The Arctic Challenge AS v. pressesjef Lars Antonsen mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv (DN) brakte onsdag 11. april 2001 (onsdag i påskeuken) et førstesideoppslag med tittelen » Snøbrettmillionærer ga økonomisk bakrus: Stakk fra regningen ». I henvisningsteksten het det :
«Da snowboardstjernene Terje Håkonsen (til høyre) og Daniel Franck forlot Stamsund i Lofoten i fjor, la de igjen ubetalte regninger for nesten tre millioner kroner. Siden har inkassosakene rullet. Nå har lokalsamfunnet startet kronerulling for å betale det Franck og Håkonsen skylder etter The Arctic Challenge-arrangementet. Selv asylmottaket har sett seg nødt til å delta.»
Førstesidehenvisningen er illustrert med et bilde av de to nevnte snowboardkjørerne. Den viser til en bredt anlagt artikkel over fire sider inne i avisen. Her er tittelen « Gjeld opp over pipe?n » (henspiller på snowboardkjørernes konkurransebane halfpipe; sekr. anm.). Ingressen lød:
«Mens brettgudene Terje Håkonsen og Daniel Franck blir tilbedt av ekstatiske fans i Holmenkollen og Hemsedal, er det kronerulling i det lille fiskeværet Stamsund i Lofoten. Lokalbefolkningen tar regningen på nesten tre millioner kroner som snowboardstjernene etterlot seg.»
Avisen opplyser at The Arctic Challenge (TAC) ikke gjorde opp gjelden sin innenfor normal tid og at de har hatt flere inkassokrav mot seg fra lokale næringsdrivende. Disse pengene er etter hvert oppgjort, men det gjenstår en snøkanon til en pris av rundt 2.5 mill. kroner, som TAC skulle betale som en form for leie av alpinanlegget, eid av det lokale idrettslaget, STIL.
I artikkelen inngår intervjuer med og kommentarer fra blant andre lederen av idrettslaget og flere lokale næringsdrivende. Dessuten kommenterer daglig leder i TAC, Kjell Vagle, flere påstander i artikkelen.
En uke senere, onsdag 18 . april , fulgte DN opp saken med en artikkel over fire spalter, med tittelen « Liten minus for Franck og Håkonsen ». Artikkelen er et intervju med pressesjefen i TAC. På spørsmål fra DN om hvorfor snowboardstjernene ikke gjorde opp for seg, uttalte han:
«- Daniel Franck og Terje Håkonsen stakk ikke fra regningene sine, alt er blitt betalt etter hvert som vi har fått inn penger. (?.) Vi beklager at snøkanonen ikke er kommet opp i tide. Men det er vanskelig for oss å se at man kan legge gjelden til snøkanonene oppå gjelden til lokale kreditorer. Dermed blir det feil å si at vi har hatt gjeld på tre millioner til lokalsamfunnet, sier Antonsen.»
KLAGEN:
Klager er The Arctic Challenge (TAC) ved pressesjefen, som innledningsvis skriver:
«Ved å ta i bruk førstesiden samt tre og en halv side på redaksjonell plass fastslår Dagens Næringsliv i sin påskeutgave 11. april, at Terje Håkonsen og Daniel Franck gjennom sitt selskap The Arctic Challenge (TAC) har stukket fra regninger i Lofoten og skylder tre millioner kroner til lokalsamfunnet.
Avisen omtaler situasjonen som om TAC har milliongjeld i Lofoten. Dette er beviselig feil. Alle regninger ble betalt høsten 2000 og siste rest senest i januar 2001. Regningen har aldri vært 3 millioner, men 600.000,‑ pluss snøkanonen som er en forpliktelse, ikke gjeld til lokalsamfunnet. Her blander avisen kortene og inkluderer snøkanonen i TACs totale kortsiktige gjeld. Investeringen snøkanon er forskuddsleie for alpinanlegget i ytterligere tre år f.o.m. 2002.
I artikkelen fremkommer det ikke på noe sted at regningene til det lokale næringsliv er betalt. Avisen gir leseren inntrykk av at TAC, Terje og Daniel skylder 3 millioner til lokalsamfunnet i Lofoten.»
Klageren mener her at DN har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter at overskrifter, henvisninger og ingresser ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet.
Videre peker klageren på at daglig leder i TAC fikk komme minimalt til orde og at han ikke ble sitert på uttalelser som tilbakeviser de mest alvorlige anklagene i artikkelen. Det heter i klagen:
«Vagle siteres på uvesentligheter som ? hvorfor kronerulling? , ? SSM Freesports forpliktelser til TAW? og ? At det er uvesentlig hva Terje og Daniel tjener? . I løpet av en times telefonsamtale poengterer Vagle at alle regninger er betalt og at regnskapet går i balanse med aksjekapitalen i behold. Dette unnlater DN å sitere. Her bryter DN plakatens 3.7, der det heter at ? Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser .?»
Klageren mener også at TAC ikke fikk komme til orde med samtidig imøtegåelse av påstander i artikkelen (Vær Varsom-plakatens punkt 4.14), og at dette var særlig alvorlig fordi det var seks avisfrie dager til neste utgivelse (påske).
Videre mener klageren at avisen brøt med Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, fordi den ikke dementerte og/eller beklaget feil, som avisen ble gjort oppmerksom på av klageren.
Klagen avsluttes slik:
«TAC innser at Terje Håkonsen og Daniel Franck er ?offentlige? personer (sett fra et mediesynspunkt) som må tåle kritisk søkelys, men dette betyr selvsagt ikke at personer i dette sjikt er fritt vilt for uriktige presseoppslag. Avisen har skapt et utvilsomt inntrykk av at TAC skylder 3 millioner kroner lokalt og brutt loven, noe som beviselig er feil ‑ og uten at avisen har dementert dette. Dette er vårt sterkeste moment i klagen til PFU. Ut fra de reaksjoner vi har fått fra publikum, samarbeidspartnere og forhandlingspartnere (fremtidige sponsorer) har artikkelen i DN skapt et inntrykk av at TAC er en svært lite troverdig samarbeidspartner.»
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv avviser påstandene om brudd på god presseskikk, og tar deretter for seg klagens enkeltpunkter:
« Klager skriver i sin redegjørelse at det ikke på noe sted i artikkelen i Dagens Næringsliv fremkommer at regningene til det lokale næringslivet er betalt. Dette er ikke korrekt . På flere steder i artikkelen fremkommer det at regningene ble betalt, dog etter svært lang tid . På side 38 i DN 11.april (skal være 15. april; sekr. anm.) blir to næringsdrivende i Lofoten intervjuet om TACs utsettelser med betalingen. Geir Riise i den lokale fotobutikken uttaler følgende: «Jeg synes det er merkelig at jeg må bruke åtte måneder på å få pengene TAC skylder meg.» Her kommer det klart frem at Riise har fått pengene sine . TAC har med andre ord betalt, men først etter åtte måneder.»
«Et annet eksempel er den lokale El‑installatøren Fritz Eines. Han måtte også vente lenge. I artikkelen på samme side står det følgende: «Det er gått ett år siden Eines begynte å levere varer til Franck og Håkonsens firma. Det skulle gå nesten like lang tid før han fikk penger.» Igjen kommer det tydelig frem at regningene er betalt etter lang tid, faktisk nesten ett år.»
Avisen viser også til at TACs pressetalsmann (klageren) ble sitert på dette i oppfølgingsartikkelen 18. april.
DN avviser at det i reportasjen ikke skulle være dekning for påstandene i titler og ingresser, og viser blant annet til at de har dokumentasjon for at TAC skyldte idrettslaget for den omtalte snøkanonen.
Om «samtidig tilsvar» skriver DN:
«Kjell Vagle er daglig leder i TAC og den som har svart på spørsmål vedrørende selskapet som i sin helhet er eid av Franck og Håkonsen. Klager mener at Vagle ikke kommer nok til orde i vår artikkel og mener at det burde være samsvar mellom lengden på et intervjuet med ham og antall sitater i artikkelen. Det er ikke vår oppfatning. DN forbeholder seg retten til å bruke de sitatene som er journalistisk interessante og som samtidig ivaretar tilsvarsretten. Kjell Vagle er konfrontert med og har fått svare på de vesentlige anklagene mot TAC som fremkommer i artikkelen.»
Avisen avviser likeledes at den ikke har villet rette opp feilaktige opplysninger, idet det vises til intervjuet med pressetalsmannen 18. april. DNs tilsvar avsluttes slik:
«Dagens Næringsliv har i sin dekning av The Arctic Challenge bestrebet seg på å bruke et stort antall kilder for å dokumentere at selskapet har vist en forretningsførsel som ikke bare har vært til glede for lokalsamfunnet i Stamsund. Blant disse kildene er det et bredt utvalg av skriftlig materiale, så som kjøpe‑ og leiekontrakter, interne dokumenter, styrereferater, korrespondanse per brev og e‑post, kommunale sakspapirer, regnskaper og kredittvurderinger. I tillegg har vi brukt et stort utvalg muntlige kilder. Resultatet er en artikkel som ivaretar intensjonene i VVP 1.4 og 1.5. Det er vår oppfatning at et selskap som bevisst markedsfører seg ved ekstern medieeksponering, også må akseptere de samme medienes kritiske søkelys.»
Klageren kan ikke se at DNs tilsvar rokker ved fakta i saken, og svarer deretter punktvis på avisens tilsvar.
«Er regningene betalt? DN hevder vi skylder til sammen tre millioner kroner til lokalsamfunnet. At Geir Riise (lokal næringsdrivende; sekr. anm.) hevder han har brukt åtte måneder på å få inn hele beløpet (kr. 4000,‑) betyr ikke at avisen slår fast at alle regninger faktisk var betalt. Hadde DN‑journalistene tatt det bryet verd å sjekke gjelden til Fritz Eines, ville de funnet ut at det er Stamsund IL som skylder Leknes Installasjon penger, ikke TAC. Både for Eines og andre er det et problem å skille mellom TAC og idrettslaget i Stamsund. Det påhviler DN et ansvar å sjekke dette ut. Følger man DNs prinsipp om å slå fast at gjelden er betalt, måtte man ha sitert samtlige kreditorer på at den enkeltes utestående fordring var oppgjort.»
Når det gjelder titler/ingresser og innholdet i teksten, gjentar klageren sitt poeng om at snøkanonen var et forskudd på leie av alpinanlegget i flere år fremover og ikke en gjeld til lokalsamfunnet. Klageren mener derfor at påstanden om en gjeld på tre millioner er feil .
Til klagepunktet angående retten til samtidig imøtegåelse, skriver klageren:
«I klagen poengterer vi at det bør være et visst samsvar mellom lengden på artikkelen, som inneholder svært mange alvorlige påstander, og tilsvaret. Vi redigerer ikke DN, men
det er et klart misforhold her ut fra normale redaksjonelle prinsipper. Jeg vil anta at DN betraktet Vagles (daglig leder; sekr. anm.) viktigste uttalelser som journalistisk uinteressante fordi de da ville ødelagt hele det journalistiske poenget i artikkelen. Eksempel: Hvorfor ble ikke Vagle sitert på sin uttalelse om at all gjeld ble betalt høsten 2000 og senest januar 2001?»
Dagens Næringsliv fastholder at de har gjort det klart at TACs regninger til lokalsamfunnet, bortsett fra snøkanonen, var betalt. Og videre:
« Klager gjør nå et poeng av at kreditorene ikke vet forskjell på TAC og Stamsund idrettslag, og at de derfor ikke vet hvem som skylder dem penger. Det henvises i den sammenheng til den lokale næringsdrivende Fritz Eines. Dagens Næringsliv var oppmerksom på nettopp denne problemstillingen da Eines ble intervjuet . Vi konfronterte ham med at det muligens var idrettslaget, og ikke TAC, som skyldte ham penger. Dette ble avvist av Eines som grundig gjorde rede for hvilke varer og tjenester han hadde solgt til TAC og til hvilke beløp.»
« Daglig leder i TAC Kjell Vagle ble for ordens skyld kontaktet senere i prosessen og forelagt disse opplysningene. Han kunne da ikke tilbakevise Eines’ opplysninger . Vårt hovedpoeng i artikkelen står imidlertid fast: TAC gjorde ikke opp for seg innenfor normal tid og skapte dermed stor irritasjon i det lokale næringslivet. Alt dette er selskapets daglige leder konfrontert med og har fatt svare på i saken . Vi registrerer at klager kaller dette for løsrevne og vage sitater. Som det er normalt i en dokumentar, er Vagles svar plassert der hvor problemstillingen omtales.»
«Dagens Næringsliv mener i tillegg at klager ikke kan påvise ?redaksjonelle feil?, og at problemstillingen følgelig er feil formulert. Vi kan ikke se at Dagens Næringsliv i denne saken burde ha formulert en ?beklagelse?. Dagens Næringsliv mener derimot at tilsvarsretten, slik den er formulert i VVP 4.14 og 4.15, er ivaretatt på normal måte .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klager er selskapet The Arctic Challenge (TAC), som mener Dagens Næringsliv brøt flere punkter i Vær Varsom-plakaten i en bredt anlagt reportasje om økonomien knyttet til selskapets snøbrettaktiviteter i Stamsund. Avisen hevdet blant annet at selskapets to navngitte eiere hadde stukket fra flere millioner i gjeld til lokalsamfunnet. Klageren mener også at avisen ikke har vært villig til å korrigere eller beklage sine feil i etterkant, og at avisen heller ikke gjenga selskapets daglige leder på en god nok måte i den innklagede reportasjen.
Dagens Næringsliv avviser påstandene om presseetiske overtramp , og mener å ha full dekning for opplysningene som framkommer i artikkelen. Videre anser avisen at så lenge framstillingen var korrekt, var det ingen grunn til korrigeringer i etterkant. DN viser også til at klageren fikk komme til orde på ny i en oppfølgende artikkel.
Pressens Faglige Utvalgs mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på TACs virksomhet i Stamsund. Utvalget vil samtidig understreke de strenge journalistiske krav som må stilles når pressen skal beskrive uregelmessige forhold av økonomisk art, herunder viktigheten av at grunnlaget for påstander dokumenteres.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at partene er uenige om hvordan formuleringer i reportasjen skal forstås. Utvalget mener avisen med fordel kunne vært mer presis i sin beskrivelse av hvordan gjeldssituasjonen for klagerens selskap i realiteten var. Likevel kan ikke utvalget se at saken blir framstilt på en måte som bryter med presseetiske normer. Utvalget finner heller ikke at avisen har gått uakseptabelt langt i bruken av titler og ingresser.
For øvrig mener utvalget at klageren er gitt tilstrekkelig mulighet til såvel samtidig som senere imøtegåelse av faktiske opplysninger.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. august 2001
Catharina Jacobsen,
John Olav Egeland, Gro Holm,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth