Grimstad SV, v. Inger Sofie Jahr (m. fl.) mot Agderposten

SAMMENDRAG:

Agderposten hadde onsdag 10. januar 2001 som hovedoppslag på førstesiden: « Muslim krever slutt på salme i kommunestyret ». Henvisningsteksten lød:
« FEDRELANDSSALMEN: Grimstad kommunestyre har i alle år åpnet kommune-styret med å synge fedrelandssalmen ?Gud signe vårt dyre fedreland?. Det vil SV-representant og muslim Issifou Koanda ha en slutt på. Nå krever han at andre respekterer hans tro, og at salmesyngingen kuttes.
EN BELASTNING: – Jeg synes jeg har vist stor toleranse ved å være tilstede under salmesangen i over ett år etter at jeg ble valgt inn i kommunestyret, sier Issifou Koanda. Han hevder det har vært svært vanskelig for ham som muslim å stå sammen med de andre representantene når salmen synges. »
Koanda var avbildet i kommunestyresalen, og det het i bildeteksten:
« NEKTER: Muslimen og kommunestyrerepresentanten Issifou Koanda (SV) sier han ikke lenger kan akseptere kristen salmesang ved åpningen av Grimstad kommune-styre. »
Inne i avisen hadde saken tittelen « – Jeg har vist stor toleranse » og undertittelen « Muslim vil ikke lenger synge fedrelandssalmen ». Artikkelen framsto i sin helhet som et lengre intervju med Koanda. Avisen opplyste for øvrig at «SVs kommunestyregruppe består av ekteparet Gro Beate A. Koanda og Issifou Koanda. Han er muslim, og hun er humanetiker.» I senere avsnitt uttaler intervjuobjektet:
« – Andre kan synes at dette er en bagatell. Men for meg som muslim er det alvorlig at jeg skal være nødt til å høre på en kristen salme i forkant av hvert kommunestyre-møte, sier han. »
« – Jeg skulle gjerne vært med på å synge ?Ja, vi elsker?. Noen vil sikkert si at dette er en liten bagatell. For meg som muslim er det en stor sak, sier Issifou Koanda. »
I en undersak på samme side, med tittelen « – Pyton å synge salme », opplyses det at lederen i Grimstad SV, Inger Sofie Jahr, etter en intern drøfting i partigruppen, har bedt ordføreren finne en alternativ måte å åpne kommunestyremøtene på. Overfor avisen påpeker Jahr at SVs to representanter er «ikke-troende i kristen sammenheng», og tilføyer senere:
« – Når vi lever i et flerkulturelt samfunn, er det naturlig at andre trosretninger og religioner blir representert. Derfor er det like godt å avslutte et slikt ritual før det blir virkelige konflikter av det. »
I ytterligere en undersak, under tittelen « – Dette er en gammel tradisjon », gir ordfører Per Svenningsen «en umiddelbar reaksjon på innspillet fra SV».
Lørdag 13. januar brakte Agderposten en kommentarartikkel om «salmesaken», skrevet av avisens sjefredaktør under tittelen « Selvfølgelig ikke rasister ». Kommentaren var illustrert med en karikaturtegning som viste demonstrerende innvandrere foran en stortingsbygning med moskétak, og pekende på en 17. mai-pyntet norsk familie.

KLAGEN:
Klagere er den lokale SV-lederen Inger Sofie Jahr og ekteparet Koanda. De skriver bl.a.:
« I intervjuet konstaterer Agderposten privatpersonens religiøse ståsted og benyttet denne i overskriftene. Videre vinklet Agderposten saken feilaktig da de valgte å bruke ord som ? nekte ? i overskriften som er direkte feil i forhold til sakens innhold – at Grimstad SV ønsker en løsning. Agderpostens vinkling endret fokus fra politisk sak til privatperson. Senere håndtering av saken i media. »
Som vedlegg følger kopi av brevet Jahr sendte ordføreren, med anmodning om å få en alternativ start på kommunestyremøtene vurdert.
«Agderpostens journalistikk og valg av overskrifter har hatt en svært negativ effekt både på privatperson Issifou Koanda og hans familie og bidratt til økt skepsis til muslimer generelt . Leserinnlegg etter ?salg av saken? til andre medier, har resultert i diskriminerende og til dels rasistiske brev, telefoner og leserinnlegg direkte til privatperson Issifou Koanda og hans øvrige familie og vært til stor belastning også for hans barn…».
Klagerne har vedlagt eksempler på sjikanerende brev familien Koanda har mottatt.
« Hva som også gjør denne håndteringen alvorlig, er at vanlig borger ikke vet at media selv lager overskrifter som ikke nødvendigvis står i forhold til innholdet, eller at personen som er intervjuet ikke står inne for det som står i overskriften .»
Vedlagt klagen følger kopier av lokalavisenes oppfølgning av «salmesaken», herunder leserinnlegg. Klagerne har også vedlagt utdrag av stortingsmelding «Om innvandring og det flerkulturelle Norge».

TILSVARSRUNDEN:
Agderposten s redaktør mener det var naturlig og «meget relevant» å vinkle saken på de to SV-representantene i Grimstad kommunestyre, « fordi det er disse to som faktisk står overfor den tradisjonen partiet ønsker å fjerne ». «Dessuten mener Agderposten det er relevant hvilken religiøs overbevisning de to representantene har… » «
«Dette forsterkes av at Grimstad SVs leder Inger Sofie Jahr – da hun først ble intervjuet av Agderposten om henvendelsen til kommunen – villig ga uttalelser som ble gjengitt i en undersak til hovedartikkelen. Hun syntes det absolutt var en god og relevant idé at avisen vinklet saken på partiets to kommunestyrerepresentanter. Issifou Koanda stilte også meget velvillig opp til intervju, og senere til fotografering i kommunestyresalen. Mellom intervjuet og fotograferingen hadde han sjansen til eventuelt å moderere sine uttalelser. Snarere forsterket han dem. »
«Såvidt jeg kan se har ikke Agderposten i noen av artiklene brukt ordet ? nekte ?, slik klageren skriver. I førstesideoppslaget skriver vi riktig nok at man ? krever ? slutt på tradisjonen. Når SV i Grimstad foreslår en annen løsning fordi salmesangen oppleves som ? svært ubehagelig og unødvendig ?, mener vi det er dekning for et slikt uttrykk. Jeg vil samtidig påpeke at overskriften på hovedartikkelen inne i avisen første dag fremhever Koandas toleranse.»
«Jeg kan forsikre at Agderposten ble meget overrasket over hvilke reaksjoner saken vakte. Da vi så karakteren i de debattinnlegg som strømmet inn i avisen, skjønte vi at det eksisterte mye grums og intoleranse. Jeg mener likevel at det hadde vært mer skadelig om vi ikke hadde publisert innleggene enn at vi faktisk gjorde det. (…) Tross alt var det… også innlegg til fordel for klagerne. Agderposten støttet også på lederplass opp under det synspunkt at tiden har løpt fra tradisjonen med salmesang på kommunestyremøtene. »
For øvrig anfører avisen at den «fullt og helt har behandlet dette som en sak av almen politisk interesse, og således ikke har ? endret fokus ? fra politisk sak til privatperson…».

Klagerne beklaget i sitt tilsvar at det i klagen har kommet inn en feil når det vises til tittelordet « nekte » i stedet for « krever ».
Videre tilbakeviser klagerne «på det sterkeste» redaktørens påståtte « villighet » fra Jahrs og Koandas side, og at sistnevnte « snarere forsterket » sine uttalelser under intervjuet. Likeledes tilbakeviser klagerne avisens anførsel om at det i Koandas utsagn var dekning for å bruke ord som « krever ». Heller ikke Grimstad SVs henvendelse til ordføreren kan klagerne se at det er dekning for ordet « krever ».
Det understrekes imidlertid at « klagen fra Grimstad SV går på at Agderposten selv konstaterte SV-representantenes religiøse ståsted i intervjuet. Religiøst ståsted/ tilknytning er en privatsak! Saken var tatt opp ut fra SV-representantenes tillitsverv i kommunestyret og var i tilknytning til rollen på den politiske arena. »
«Når det gjelder vår klage på den senere håndtering gjelder dette særlig Agderpostens valg av å bruke tegning som viser muslimer/svarte som bærer paroler med rasisme på samtidig som de viser en sjikanerende/intolerant holdning mot [en] unnselig, norsk familie i bunads-klær bærende norsk flagg foran Stortinget. Tegningen igangsetter de samme nasjona-listiske følelser som Agderpostens valg av førsteside-overskriften 10.01.01. gjør… ».
Klagerne mener også det har vært en « sterk ubalanse i innlegg for fortsatt salmesang i kommunestyret i forhold til imot, også en kritikkverdig håndtering av saken, særlig når leserinnlegg til støtte for SVs syn ikke ble gitt plass.» Som vedlegg følger et eksempel på et refusert innlegg.

Agderposten s redaktør fastholder sin beskrivelse av kontakten med Jahr og Koanda forut for det påklagede oppslaget. «Det ligger dessverre nær å anta at Grimstad SV fremstiller saken i et slags etterpåklokskapens lys.»
«At det er mulig å finne ett enkelt leserinnlegg som er positivt til Grimstad SVs forslag i salmesang-saken som ikke er trykt i Agderposten, veies opp av den store mengden kritiske innlegg som ble refusert. Debatten, slik den ble gjengitt i Agderposten, speiler på en ganske god måte hvordan den i virkeligheten artet seg. »
«Tegningen som ledsaget min kommentar – som klager mener forsterket de intolerante holdningene blant våre lesere – var selvfølgelig ment som, og virket i høy grad som, politisk satire. Det må være tillatt å benytte slike virkemidler i tilknytning til en kommentar-artikkel om emnet, uten at man skal bli anklaget for å fremme rasistiske holdninger. »
«Jeg er lei for at familien Koanda har følt dekningen som en personlig belastning. Vi har da også forsøkt å få Koanda i tale for at han skulle kunne oppsummere debatten som Grimstad SVs forslag medførte. Vi har imidlertid erfart at lokalpartiets ledelse har overtatt saken og forsøkt å ligge lavt i den videre pressedekning. Her har partiet skuslet bort en mulighet for å komme på offensiven igjen, samtidig som dets ledelse har avskåret oss fra muligheten for å gjenskape en balanse Grimstad SV i prinsippet etterlyser. »

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en intervjuartikkel i Agderposten, etter at SV i Grimstad hadde bedt byens ordfører om å finne alternativ til at kommunestyret åpnet sine møter med å synge fedrelandssalmen. Under førstesidetittelen «Muslim krever slutt på salme i kommunestyret» ble begrunnelsen fra SV utdypet av den ene av partiets to kommunestyrerepresentanter, og gjentatt i et lengre intervju inne i avisen.
Grimstad SV påklager oppslaget, som man mener er vinklet bort fra det politiske og over på en privatpersons religiøse ståsted. Klagerne reagerer også på bruken av tittelordet «krever», siden det aldri har vært snakk om noe krav. For øvrig har klagerne også kritiske synspunkter på avisens senere oppfølging av saken, spesielt i form av en karikaturtegning som de mener igangsetter nasjonalistiske følelser
Agderposten finner det meget relevant at saken ble vinklet på de to kommunestyre-representantene, og på hvilken religiøs overbevisning de har. Dessuten påpeker avisen at den ene representanten velvillig stilte opp til intervju, og under samtalen med journalisten hadde gode muligheter til eventuelt å moderere sine uttalelser. Når det gjelder tittelordet «krever», mener avisen det var dekning i klagernes begrunnelse for å finne en annen løsning enn salmesang i kommunestyret.
Angående den påklagede karikaturtegningen, mener avisen at den må kunne benytte slike virkemidler i tilknytning til en kommentarartikkel, uten å bli anklaget for å fremme rasistiske holdninger.
Pressens Faglige Utvalg mener Agderposten var i sin fulle rett til å omtale SVs utspill og representantenes syn på saken, slik som det ble gjort. Utvalget finner det godtgjort at den intervjuede SV-representanten fullt ut har vært klar over hva intervjuet ville innebære, og konstaterer at han selv flere ganger refererer til sin bakgrunn som muslim.
Etter utvalgets mening må et berettiget informasjonskrav under alle omstendigheter kunne knyttes til begrunnelsen for et politisk utspill, selv om det skulle ha med individuell religiøsitet å gjøre. Utvalget har flere ganger påpekt at også lokalpolitikere må betraktes som offentlige personer, som ikke uten videre kan påberope seg privatlivets fred når det gjelder forhold som berører deres politikerrolle.
I den politiske reportasjen må det også være større takhøyde enn ellers når det gjelder valg av ord og uttrykk. Utvalget kan derfor ikke se at bruken av ordet «krever» skulle være en presseetisk uakseptabel omskrivning av SVs anmodning. Også når det gjelder satire ? i dette tilfellet i form av en karikaturtegning – må pressen som en del av ytringsfriheten, ha særlig vide rammer.

Agderposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Trygve Wyller