Christer Tromsdal og Ole Petter Lindegaard v. advokat Birger Nilsen mot Aftenposten

SAMMENDRAG:

Aftenposten brakte lørdag 10. februar 2001 en reportasje med førstesidetittelen ”Hells Angels-kontakt skremmer finansfolk”. Henvisningsteksten var:

”Underverdenen. Det er kontakt mellom finansfolk og det norske torpedo- og MC-miljøet. Blant dem som har kjente i underverdenen, er Christer Tromsdal, eier av det fallerte finansieringsselskapet Aker Brygge Invest.

Tilfeldig? I en minnestund for den drepte pengeinnkreveren Eivind Johansen deltok Tromsdal og hans forretningsvenn Ole P. Lindegaard sammen med Hells Angels-topper. Det er ingen holdepunkter for en kobling, mener deres advokat. Men forretningsforbindelser er urolige.”

Saken var på forsiden illustrert med et foto med bildeteksten:

”Aker Brygge. Medlemmer av Hells Angels på vei til minnestund på restaurant Skomvær. Stedet er eid av Aker Brygge Invest.”

Reportasjen inne i avisen hadde overskriften ”Finansmenn med englevakt”, og her var ingressen:

”Forbindelser mellom finansfolk og torpedo- og MC-miljøet skaper frykt. Flere gründere og investorer er urolige for bånd mellom Hells Angels og Christer Tromsdal i Aker Brygge Invest.”

Oppslaget var illustrert med tre fotos. Første bildetekst var:

”Siste olje. Hells Angels-topp og trønder Leif Ivar Kristiansen (t.v.) forlater minnestunden på Skomvær sammen med Oslo-sjef Torkjel Alsaker og hans samboer Helene Høiden.”

Andre bildetekst var:

”Sist ute. Finansmennene Christer Tromsdal (t.v.) og Ole Petter Lindegaard er de siste som går fra Skomvær.”

Siste bildetekst var:

”Engletreff. Hells Angels-medlemmene møter i full uniform når de skal minne Eivind Johansen.”

Selve reportasjen gikk nærmere inn den påståtte forbindelsen mellom på den ene siden finansmennene Tromsdal og Lindegaard, og på den annen medlemmer av torpedo- og MC-miljøet.

Innledningsvis skildret avisen minnestunden etter begravelsen til pengeinnkreveren Eivind Johansen på restaurant Skomvær på Aker Brygge. Det fremgikk at både Tromsdal og Lindegaard var til stede sammen med blant andre medlemmer av Hells Angels og Tveita-gjengen. Når det gjaldt Tromsdals forhold til avdøde, skrev avisen følgende:

”Finansmannen fra Trøndelag har tidligere fortalt til Dagbladet at han traff Eivind Johansen i et idrettsmiljø for fire år siden. De er senere blitt sett sammen ute på byen flere ganger.”

Avisen beskrev deretter hvordan anonyme kilder frykter represalier av personer i miljøet rundt ABI:

”- Tromsdal satt overfor meg og skrøt en gang om at hvis han hadde behov for hjelp av noe slag, så hadde han en gammel kompis fra Trøndelag som var sjefen for Hells Angels, sier en av Tromsdals kontakter i finansmiljøet.

I likhet med flere andre i kretsen rundt ABI er han redd. Ikke fordi han har fått direkte trusler. Men Tromsdal har gjort det klart at ”han kunne gjøre det vanskelig” for dem som ikke gjør som han sier.

Mer konkret var en politianmeldelse fra i fjor vår. En investor anklaget Tromsdal og Lien for pengeutpressing. Politiet har henlagt saken for Liens vedkommende. Tromsdals rolle i den påståtte utpressingssaken etterforskes fortsatt.

De siste ukene har Aftenposten kontaktet en rekke personer i miljøet rundt ABI. Få vil snakke. Og de som drister seg utpå er redde for å si for mye. De frykter represalier.

Ingen vil påstå at noen har truet dem direkte. Likevel tar de sine forholdsregler. Flere kilder som først snakket åpent med Aftenposten, er blitt tause.

Frykten skapes av hvordan Hells Angels tidligere har behandlet andre mennesker. MC-miljøene både truer og driver med torpedovirksomhet. Truslene går på både drap og legemsbeskadigelse, og de foregår både pr. telefon og e-post.

De truslene Aftenposten kjenner best til er de som avisen selv har mottatt ved tidligere anledninger etter å ha skrevet om MC-miljøene. Ved et tilfelle mottok avisen en e-post med en filmsnutt hvor en person blir most til døde av en okse.”

Under mellomtittelen ”Rømte selskapet” skrev avisen at Tromsdal står stadig ”mer alene i forhold til fortiden”. Det vises her til at både styremedlem Sandvold og styreformann Hvinden har trukket seg ut av selskapet:

”Da det smalt i fjor høst, forsvant Hvinden raskt ut av ABI-styret. Sandvold fikk karret seg ut noen dager senere.

Men Hvinden, Sandvold og ABI eier fortsatt en sjettedel hver av selskapet Colletsgate 54.”

I et senere avsnitt gikk det frem at verken Hvinden eller Sandvold ønsket å kommentere saken.

Avisen skrev også om at investoren Lindegaards forhold til avdøde Eivind Johansen:

”Lindegaard har kjent den avdøde torpedoen siden barneårene. I ungdommen spilte de to på samme ishockey-lag. Siden har de pleiet sosial omgang.

Så sterkt var vennskapet at Lindegaard har gitt Johansen et millionlån til huskjøp.

Etter torpedodrapet tirsdag 12. desember har Lindegaard arbeidet for å få tilbake lånebeløpet. Sammen med avdødes samboer har han oppsøkt den fallerte aksjemegleren Thomas Øye.

Gjeldstyngede Øye fikk forelagt et krav på 10 millioner kroner, men avviste at han skyldte Johansen penger. Gjennom sin advokat, John Christian Elden, har Øye nå klart å legge kravet dødt.
– Det er nå akseptert at det ikke lenger finnes et slikt krav mot Øye, sier Elden til Aftenposten.

Om det betyr at Lindegaard har fått tilbake pengene sine, er uvisst.”

Avisen gikk nærmere inn på hvem som inviterte og betalte for Johansens minnestund:

”Gjennom sin advokat Birger Nilsen i advokatfirmaet Lyng & Co avviser Tromsdal at det er ham.
– Tromsdal inviterte overhodet ikke til noen minnestund, sier Nilsen.

Bak navnet Skomvær skjuler det seg likevel et par kjenninger. Spisestedet eies av Aker Brygge Utvikling AS (ABU), som er et heleiet datterselskap av ABI. Både ABU og Skomvær er nylig slått konkurs.

Advokat Nilsen hevder valget av sted for minnestunden var tilfeldig, til tross for at han innrømmer at restauranten eies av ABI.

– Stedet eies av et selskap som jeg tror heter Aker Brygge Utvikling, eller noe sånt…
– Som er eiet av ABI.
– Som er eiet av ABI, sier Nilsen.
– Hvor Tromsdal eier…
– Hvor Tromsdal har en mindre eierandel, sier Nilsen.

Christer Tromsdal og Terje Lien eier 50 prosent hver av ABI.”

Aftenposten presiserte til slutt at både Tromsdal og Lindegaard har avlyst møter med avisen i siste liten:

”Tromsdal lar sin juridiske rådgiver snakke:
– Han har ingenting å si til dere, sier advokat Nilsen, som også er informert om avlysningen av møtet med Lindegaard.
– Jeg vet jo at Lindegaard har meldt avbud til møtet, sier Nilsen.
– Hvordan vet du det?
– Fordi jeg er blitt fortalt det av Christer Tromsdal, svarer Nilsen.

Men han er ikke ferdig. Via sine kontakter har han fått vite at Aftenposten har bilder fra minnestunden, og liker ikke koblingen.
– Måten dere behandler bildene fra begravelsen på, synes jeg er direkte ufin, sier Nilsen i telefonen.

Han varsler rettslig forfølgelse av forholdet.

Noen timer senere tikker et brev inn på Aftenpostens faks. Brevet er signert Birger Nilsen, som i mellomtiden har skaffet seg en ny klient. Navnet er Ole Petter Lindegaard.
– I henhold til de opplysninger som er mottatt søker Aftenposten å etablere en forbindelse mellom mine klienter og deler av det miljø avdøde var en del av. Det finnes ingen holdepunkter for en slik kobling. Som Aftenposten bør være kjent med er det ingen grunn til å anta at samtlige tilstedeværende i en begravelse har innbyrdes kontakt selv om de hver for seg hadde kontakt med avdøde, skriver Nilsen.

Fire ganger har Nilsen truet med å saksøke Aftenposten hvis avisens journalister ikke øyeblikkelig slutter å grave i saken.”

Avisen brakte søndag 11. februar 2001 en ny reportasje om koblingen mellom finansfolk og MC-miljøet med overskriften ”Sjanseløse mot nye koblinger”. Oppslaget var illustrert med to fotos. Første bildetekst var:

”Vil mer. Førstestatsadvokat Jørn Holme i Økokrim mener politiet må øke sin innsats for å avdekke kriminelle koblinger mellom ulike miljøer.”

Andre bildetekst var:

”Støtter. Politimester Anstein Gjengedal er enig med Holm, og lover sterkere innsats for å avdekke nettverk.”

Ingressen i reportasjen var:

”Ingen spaning. Koblinger mellom finansfolk og MC-miljøet blir sjelden avdekket av politiet. Spaningsinnsatsen for å avsløre slike forbindelser er nærmest lik null.

Kan bedre. Førstestatsadvokat Jørn Holme i Økokrim mener at politiet kan bli flinkere til å kartlegge kontakter på tvers av miljøene. Men å sprenge nettverkene er umulig, innrømmer han.”

Følgende sto blant annet å lese i brødteksten:

”- Norske kriminelle gjenger har tatt et nytt steg på mafiastigen. Samarbeidet med finansfolk er tett. Kriminaliteten kan ikke lenger deles opp i båser, sier førstestatsadvokat Jørn Holme i Økokrim. […]

Han leder etterforskningen av Aker Brygge Invest, men poengterer at hans kommentarer er generelle og uten tilknytning til Aftenpostens oppslag i går om finansmenns kontakt med MC-miljøet.”

Selve reportasjen omhandlet for øvrig politiets pessimistiske holdning til nedkjempelsen av de tunge kriminelle nettverkene.

Mandag 12. februar 2001 brakte avisen en ny reportasje om saken med overskriften ”Millionkrav mot finansmann”. Ingressen var her:

”En av Aker Brygge Invests aksjeselgere i Nord-Trøndelag krever Christer Tromsdal for et millionbeløp. Samtidig har Tromsdal engasjert nye koster til å rydde opp og avvikle ABI.”

Avisen omtalte blant annet at Dagens Næringsliv høsten 2000 avdekket omfattende juks med prosjekter og bløffing med aksjekurser, og at Tromsdal og Lien deretter valgte å legge ned sin virksomhet.

Avisen skrev følgende under mellomtittelen ”Millionkrav”:

”Politiet mener ABI-duoen har medvirket til å villede en rekke småsparere i Nord-Trøndelag. Både Tromsdal og Lien er siktet av Økokrim. Også personer tilknyttet Nord-Trøndelag Assuranse som har solgt ABIs aksjer videre til småsparere er siktet i saken. […]

En av de siktede er Jan Erik Olsen. Han har tonet flagg mot ABI og krever Tromsdal for 1,6 millioner kroner i forbindelse med aksjekjøp. Pengekravet er sendt skriftlig, og er i første omgang blitt blankt avvist.

– Dette pengekravet har det vært en del diskusjon om, sier Olsens advokat Steinar Wiik Sørvik. Han vil ikke utdype innholdet i tvisten ytterligere.

Aftenposten vet også at det eksisterer minst to andre krav mot Tromsdal og ABI.”

I en undersak, med tittelen ”Brøt med Tromsdal”, skrev avisen blant annet at Sandvold og Hvinden hadde kuttet alle forretningsmessige forbindelser til ABI etter at Dagens Næringsliv avslørte kritikkverdige forhold i ABI:

”Dermed ble også det felles eierskapet i Collettsgate 54 AS avsluttet, der Hvinden, Sandvold og ABI eide en sjettedel hver.
– Vi kjøpte ut ABI for det de hadde gitt for aksjene, sier Hvinden. […]

I Brønnøysundregistrene er disse endringene ennå ikke registrert.
– Ved å basere seg på informasjonen i Brønnøysundregistrene skapte Aftenposten lørdag et galt inntrykk. Vi har nå ikke noen forretningsmessig samarbeid med ABI eller Tromsdal, sier Hvinden som trakk seg som styreleder i ABI to uker før DNs ABI-avsløring.
– De forhold som ble avslørt i DN var ukjente for meg, sier Hvinden.”

Tirsdag 13. februar 2001 brakte avisen en liten notis med overskriften ”Anmeldelse mot Tromsdal henlagt”. Teksten var følgende:

”Som opplyst i reportasjen ”Finansmenn med englevakt”, Aftenposten lørdag 10. februar, ble Christer Tromsdal og Terje Lien i fjor vår politianmeldt av en investor for pengeutpresning. Aftenposten skrev at saken mot Lien ble henlagt, mens den påståtte utpressingssaken mot Tromsdal fortsatt etterforskes. Aftenposten ønsker å presisere at også anmeldelsen mot Christer Tromsdal ble henlagt etter kort tid.”

KLAGEN:

Klageren, advokaten til Christer Tromsdal og Ole Petter Lindegaard, hevder at Aftenposten i dekningen av denne saken har brutt Vær Varsom-plakatens punktene 3.2, 4.1, 4.2, 4.13 og 4.15.

a) Klageren påstår at det foreligger konkrete feil i Aftenpostens oppslag.

Vedrørende Tromsdals forhold mener klageren for det første at avisens omtale av politianmeldelsen om pengeutpressing 10. februar 2001 er gal: ”Terje Lien, Christer Tromsdal og Aker Brygge Invest AS ble anmeldt til politiet i april 2000. Bakgrunnen for denne anmeldelsen var at Aker Brygge Invest AS tidligere hadde innlevert en anmeldelse mot det selskap/person som innleverte anmeldelsen i april 2000. Anmeldelsen mot Terje Lien, Christer Tromsdal og Aker Brygge Invest AS gjaldt ikke pengeutpressing. Politiet henla anmeldelsen mot Terje Lien, Christer Tromsdal og Aker Brygge Invest AS den 23. mai 2000 og denne henleggelsen omfattet også Christer Tromsdal`s rolle. Nevnte forhold er beriktiget i en notis i Aftenposten 13. februar 2001.”

For det andre presiserer klageren at avisens omtale av Aker Brygge Invest AS sin eierandel i Colletsgt. 54 10. februar 2001 også er uriktig: ”Aker Brygge Invest AS har ingen eierandel i Colletsgt. 54.”

For det tredje understreker klageren at avisen omtale av millionkravet mot finansmannen 12. februar 2001 er ”fullstendig galt”: ”Ut fra artikkelen fremgår det med all tydelighet at angjeldende finansmann er Christer Tromsdal. Det krav som omtales i angjeldende artikkel er et krav på NOK 1,6 mill. fra Jan Erik Olsen. Det krav som er fremmet er kun fremmet mot Aker Brygge Invest AS og ikke mot Christer Tromsdal. […] Videre er ikke kravet fremmet av en av Aker Brygge Invest AS`s aksjeselger i Nord-Trøndelag. Aker Brygge Invest AS har aldri hatt noen aksjeselgere i Nord-Trøndelag.”

Når det gjelder Lindegaards forhold, mener klageren at avisens omtale av millionlånet til Johansens huskjøp er ukorrekt: ”Ole Petter Lindegaard, eller selskap som Ole Petter Lindegaard har eierinteresse i, har ikke gitt lån til Eivind Johansen. Ole Petter Lindegaard og selskaper han har betydelige eierinteresser i eier ca. 200 boenheter i Oslo. En av disse boenhetene leies av avdøde Eivind Johansen`s samboer. Leieavtalen er inngått på alminnelige markedsmessige vilkår og det er ikke gitt noe lån til Eivind Johansen.”

b) Klageren hevder deretter at avisens påståtte tilknytning til Hells Angels er urettmessig:

”Overskriftene og artiklenes innhold formidler det budskap at min klient har kontakt med Hells Angels og benytter denne påståtte kontakten på en negativ måte. De fremsatte påstander er grunnløse.”

Vedrørende Tromsdals forhold til avdøde Eivind Johansen, bekreftes det at de traff hverandre på et helsestudio i Oslo og trente sammen. Når det gjelder Lindegaards forhold til Johansen, bekreftes det også her at de fra ungdomstiden spilte ishockey på samme lag.

Videre i klagen heter det imidlertid: ”Til stede i både begravelse og minnestund var personer med tilknytning til Hells Angels-miljøet. Det forhold at personer fra Hells Angels deltok i minnestunden for Eivind Johansen og at min klient deltok i samme minnestund gir ikke noe grunnlag for å trekke den konklusjon at det er forbindelse mellom min klient og Hells Angels. Min klient har ingen samkvem med Hells Angels eller andre personer/ organisasjoner av samme type som Hells Angels.

Den minnestund som avdødes familie arrangerte på restaurant Skomvær ble bestilt av avdødes nærmeste familie. Leie av restaurant er gjort opp på vanlig måte i henhold til alminnelige markedsbetingelser. Avdødes samboer bestilte arrangementet hos daglig leder på restaurant Skomvær og Ole Petter Lindegaard hadde intet med arrangementet å gjøre.

Det er verken ut fra deltagelse i Eivind Johansens begravelse/minnestund eller ut fra andre forhold, grunnlag for å trekke den konklusjon at min klient har forbindelse med Hells Angels. De angivelige kilder som Aftenposten tilsynelatende støtter seg til er anonyme. Aftenposten er kjent med den aktsomhet et presseorgan skal vise ved bruk av anonyme kilder. Særlig i den angjeldende sak, hvor Økokrim etterforsker et bestemt saksforhold hvor flere personer og selskaper er tilknyttet og under etterforskning er det grunnlag for å utvise en særlig varsomhet ved bruk av anonyme kilder. Slike kilder kan ha en egeninteresse i urettmessig å fremsette påstander om andre i den hensikt å undergrave andres troverdighet for å styrke sin egen eller andres posisjon i forhold til etterforskningen.

Aftenposten viser til anonyme kilder som uttrykker frykt. I den grad kildene er reelle, gir de i tilfelle uttrykk for en grunnløs frykt, da den påståtte forbindelse mellom min klient og Hells Angels ikke er reell. Frykten, i den grad de angivelige kilder har gitt uttrykk for slik frykt, er antagelig skapt på bakgrunn av at Aftenpostens journalister har tatt direkte kontakt med kilder og bedt om kommentarer om mine klienters forhold til Hells Angels. Når Aftenposten i forhold til kilder uttrykker som en sannhet at mine klienter har slik kontakt, kan det utløse frykt hos de som blir presentert for slike usannheter.”

c) Klageren mener videre at avisen skulle ha rettet og beklaget feilaktige opplysninger som hadde stått på trykk.

”Aftenposten foretok ingen retting av de opplysninger som var trykket med unntak av den artikkel som ble trykket den 13. februar 2001 hvor opplysningen om at Christer Tromsdal fortsatt er under etterforskning ble beriktiget.”

d) Til slutt trekker klageren frem at avisen har brutt de presseetiske retningslinjene om retten til tilsvar. Det vises til at advokaten tok telefonisk kontakt med Aftenposten søndag 11. februar 2001:

”Formålet med denne henvendelsen var å avtale et møte med representanter for Aftenposten for å korrigere de feilaktige påstander som fremkom i artikkelen i Aftenposten 10. februar 2001 herunder min klients påståtte forhold til Hells Angels.”

Klageren viser til at Aftenposten først tok kontakt 11. februar 2001, der det ble meddelt at avisen ikke ønsket å delta i et møte for å gjennomgå de feilaktige opplysningene. Klageren mener også dette bryter med god presseskikk.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten kan ikke se at dens arbeidsmetoder eller publisering i denne saken, som den mener er av stor allmenn interesse, er i strid med Vær Varsom-plakatens retningslinjer om god presseskikk.

a) Avisen avviser innledningsvis klagerens anførsler om at det foreligger konkrete feil i det påklagede oppslaget, og går først inn på Tromsdals forhold.

Avisen mener for det første at klagerens versjon av politianmeldelsen mot Tromsdal og Lien er feil: ”Den 27. mars 2000 anmeldte Øystein Sunde ABI for brudd på straffeloven § 266 (utpressing). Den 1. april 2000 svarte ABI med å anmelde Øystein Sunde for salg/kjøp av ufortollet vare. Den 23. mai 2000 ble anmeldelsen mot ABI trukket tilbake. Med andre ord: Advokat Nilsen har snudd saken helt på hodet. ABI ble politianmeldt først.”

For det andre tar avisen til motmæle når det gjelder klagerens anførsler om ABIs eierskap i Colletsgt. 54: ”Aftenposten baserte sine opplysninger om eierforholdet i Collettsgt. 54 på de siste tilgjengelige, offentlige opplysninger i Brønnøysundregistrene. Både forandringer i styresammensetning og eierforhold var tidligere jevnlig innrapportert. Derfor hadde vi ingen grunn til å tvile på at opplysningene i registrene ikke var oppdatert. Da Aftenposten ble gjort kjent med endringer som ikke var innrapportert eller registrert, ble dette rettet opp umiddelbart.” (Aftenposten viser her til oppslaget mandag 12. februar 2001.)

Avisen hevder for det tredje at klagerens versjon av millionkravet mot finansmannen er uriktig: ”På det tidspunkt kravet ble fremmet eide Tromsdal 50% av ABI, og han var daglig leder av selskapet. På den bakgrunn kan ikke Aftenposten se at det er urimelig å personifisere selskapet ABI med frontfigur Tromsdal. Det finnes uttallige eksempler på slik personifisering av selskaper gjennom hovedeiere/daglig ledere i næringslivsjournalistikken.”

Når det gjelder Lindegaards forhold, avviser også her avisen at dens omtale av millionlånet til Johansens huskjøp var ukorrekt: ”Aftenpostens opplysninger bygger på informasjon som tredjemann har gitt, og som til overmål er bekreftet i senere samtaler. Den angjeldende eiendom er Grevlinglia 68, for øvrig den eneste bolig Lindegaard Invest står som tinglyst eier av. Markedsleien advokat Nilsen viser til (9500 kroner pr. måned) dekker omtrent den årlige renten på kjøpesummen (1,8 millioner kroner). Johansen var på visning, og indikerte at han hadde tilknytning til Lindegaard Invest. Selgeren reagerte derfor ikke på at Lindegaard Invest betalte for huskjøpet selv om Johansen med familie skulle bo i huset. Lindegaard og avdøde Johansens samboer oppsøkte senere Øye for å få tilbake lånebeløpet.”

b) Avisen tar deretter til motmæle når det gjelder klagerens anførsler om at den påståtte tilknytningen til Hells Angels er urettmessig:

”Adv. Nilsen skriver ganske frekt at i den grad Aftenpostens kilder er reelle, gir de i tilfelle uttrykk for en grunnløs frykt, fordi den påståtte forbindelse mellom mine klienter og Hells Angels ikke er reell. Likeså avviser han at det er noen forretnings-messig forbindelse mellom klientene og Hells Angels.

Verken Tromsdal eller Lindegaard avviser sitt nære vennskap med den avdøde torpedo Eivind Johansen, som tok oppdrag fra Hells Angels. Aftenposten skriver at det er kontakt mellom miljøene, og at denne kontakten skremmer flere gründere og investorer.

Våre anonyme kilder, som f. eks. nevnte HA i tilknytning til Tromsdal, gjorde dette før våre medarbeidere tok opp temaet.

I samtaler etter publiseringen har Tromsdal selv sagt om en investor at han oppsøkte ham på kontoret før jul for å be om assistanse for å få tilbake penger han hadde utestående.

– Og han kom til meg fordi han visste at jeg hadde kontakter i Hells Angels, fortalte Tromsdal uoppfordret.

Denne uttalelse – og andre – setter adv. Nilsens påstander i et underlig lys.”

c) Når det gjelder klagerens anførsel om at avisen skulle ha rettet og beklaget feilaktige opplysninger som hadde stått på trykk, viser avisen til at den har rettet de faktiske feil som er påvist.

Den legger imidlertid til at rettelsen om rekkefølgen på anmeldelser ble feil, fordi den baserte seg på advokat Nilsens opplysninger.

d) Avisen avviser til slutt at den har brutt de presseetiske retningslinjene om retten til tilsvar i denne saken:

”Aftenposten hadde intervju-avtaler med både Tromsdal (24. januar) og Lindegaaard (29. januar).

Halvannen time før det avtalte møte med Tromsdal ringer adv. Nilsen og sier at ”det ikke blir noe av avtalen dere har med Tromsdal. Han har ingenting å si til dere,” og så blir samtalen avsluttet.

Våre medarbeidere ringer straks Tromsdal, men møter bare en mobilsvarer. Noen minutter senere ringer så adv. Nilsen til Aftenposten, og etter våre notater forløp den samtalen som følger:
– Jeg trodde jeg sa at Tromsdal ikke hadde noe å snakke med pressen om.
– Ingen i pressen? Vi ser jo at han uttaler seg i andre aviser.
– Vi velger i så fall den avisen vi mener er best for oss.
– Men vi sitter på opplysninger som sikkert vil interessere både deg og Tromsdal.
– Det er vi ikke interessert i å høre på. Vi har ingen kommentarer til noe på det nåværende tidspunkt, sier Nilsen.

To timer før det avtalte møte med Lindegaard ringer så en sekretær fra Lindegaard Invest og forteller at ”Lindegaard ikke vil kommentere noe av dette.” I stedet synes det som om Lindegaard hyrer inn Nilsen som advokat.

Før første artikkel sto på trykk 10. februar sender adv. Nilsen fire faksbrev til Aftenposten med krav om at alle undersøkelser blir stanset, og med trusler om rettslige skritt. […]

Men adv. Nilsen viser ingen interesse for å møte Aftenposten – eller la sine klienter møte Aftenposten – for å besvare spørsmål. Det skjer først i brev etter at 2. artikkel har stått på trykk. I samme påpekes det at brevet ikke er ment som leserinnlegg, og at Aftenposten ikke gis anledning til å trykke hele eller deler av denne telefax. […]

Med forløpet, som skissert overfor, så Aftenposten ingen grunn til på det tidspunkt å etterkomme anmodningen om et møte på det tidspunkt. Vi hadde arbeidet aktivt for å møte Tromsdal og Lindegaard før publisering, men adv. Nilsen motarbeidet dette aktivt, nedla forbud mot møter eller kontakt og truet med rettslige skritt.

Da blir det litt søkt å komme løpende etterpå med krav om oppklarende møter, og likeledes mene at det er kritikkverdig av Aftenposten å ikke ville møte hans klienter […].”

Klageren opprettholder klagen på alle punkter.

a) Innledningsvis hevdes det fortsatt at det foreligger konkrete feil i Aftenpostens oppslag.

Når det gjelder Tromsdals forhold, legger klageren til at Aftenpostens versjon av omtalen av politianmeldelsen om pengeutpresningen er ukorrekt. Klageren hevder at Aker Brygge Invest AS anmeldte Øystein Sunde til Økokrim pr. telefax allerede 20. mars 2000.

Vedrørende millionkravet mot Tromsdal, understreker klageren i tillegg at ABI er et aksjeselskap og som sådan en egen juridisk enhet: ”Selskapets aksjonærer hefter ikke for krav som rettes mot selskapet. Dette er et helt grunnleggende og vesentlig element ved aksjeselskapsformen.”

Når det gjelder Lindegaards forhold, påpeker klageren igjen at Lindegaard ikke har gitt avdøde Johansen et millionlån til huskjøp, og legger til: ”Det er uomtvistet at angjeldende eiendom eies av Lindegaard Invest AS. Det er videre uomtvistet at Lindegaard Invest AS har tatt opp lån for å finansiere kjøp av eiendommen Grevlinglia 68 og det er uomtvistet at verken Eivind Johansen eller Eivind Johansen`s samboer hefter for lånet. Det er således positivt uriktig at Ole Petter Lindegaard har gitt Johansen et millionlån til huskjøp. Det er videre uomtvistet at den leie som betales for angjeldende eiendom dekker forretningen av kjøpesummen.”

b) Klageren opprettholder også anførselen om at den påståtte tilknytningen til Hells Angels er urettmessig.

Han understreker i tillegg at Christer Tromsdal ikke kan erindre at han skulle ha uttalt til en investor at han hadde kontakter i Hells Angels.

c) Avslutningsvis opprettholder klageren påstanden om retten til tilsvar, og legger til:

”Dersom mine klienter hadde hatt den ringeste anelse om omfanget av gale og upresise opplysninger i de artikler som ble publisert, før publisering fant sted, ville mine klienter kunne inntatt et annet standpunkt med hensyn til å beriktige forholdene i forkant av publiseringen. På bakgrunn av artiklenes omfang, artiklenes uriktige innhold og den åpenbare belastning artiklene hadde for mine klienter er det svært kritikkverdig av Aftenposten og avslå møter med Christer Tromsdal og Ole Petter Lindegaard […].”

Aftenposten kan ikke se at klageren bringer nye saksopplysninger i tilsvarsrunden, men ønsker likevel å kommentere enkelte forhold som er tatt opp.

a) Når det gjelder klagerens påstand om konkrete feil i Aftenpostens oppslag, viser avisen til at anmeldelsen om pengeutpresning, ifølge politiets register, er datert slik avisen skrev i sitt første tilsvar.

Vedrørende klagerens anførsel om millionlånet til Johansens huskjøp, legger avisen til at Lindegaard, i påhør av adv. Nilsen og avisens medarbeidere, har uttrykt at det var dumt av ham å hjelpe Johansen med hus: ”Adv. Birger Nilsen husker selvsagt ikke at Ole Petter Lindegaard har fortalt ham i Aftenpostens nærvær at det var han (O. P. Lindegaard) som var pengeinnkrever sammen med samboer for å samle inn pengene.”

b) Aftenposten mener avisen har vært aktsom i sin bruk av anonyme kilder, og at den ikke ønsker ”å blåse” disses identitet i frykt for represalier. Avisen viser også til trusler journalister i Dagens Næringsliv og deres kilder mottok i forlengelsen av sin reportasje om ABI høsten 2000.

Avisen legger til at Tromsdals uttalelse til en investor, om at han hadde kontakter i Hells Angels-miljøet, skjedde på restauranten Beach Club i nærvær av to av avisens medarbeidere.

c) Vedrørende tilsvarsretten poengterer avisen at den ”er raus med å la angrepne personer få slippe til i avisens spalter, men i den påklagede sak er det et hovedpoeng for Aftenposten å få belyst hvor langt personer som – med eller uten aktiv advokatbistand – i forkant av publisering absolutt nekter å kommentere deretter kan kreve volumiøse ”egne” versjoner publisert. Aftenposten hadde klare ”intervju-avtaler” med Tromsdal og Lindegaard, men har en klar følelse av at advokat Nilsen var aktiv i sin agering for å hindre og deretter avlyse disse. Vi mener at tidligere vedlagt korrespondanse viser at advokatens taktikk var å avvise all kontakt på forhånd for deretter å påberope seg tilsvarsretten på vegne av sine klienter.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere reportasjer i Aftenposten, der det ble satt fokus på påståtte forbindelser mellom finansfolk og torpedo- og MC- miljøet. Avisen påsto blant annet at to navngitte finansmenn var bekjente av en avdød pengeinnkrever, og at de to finansmennene hadde kontakt med Hells Angels-medlemmer. Klageren, advokaten til de to finansmennene, bekrefter at hans klienter kjente den avdøde pengeinnkreveren, men anfører at den påståtte forbindelsen til Hells Angels-miljøet er urettmessig. Klageren mener videre at det foreligger ytterligere feil i reportasjene, og at avisen skulle ha rettet og beklaget disse. Klageren hevder dessuten at avisen i denne sak har brutt de presseetiske retningslinjene om retten til tilsvar.

Aftenposten avviser klagen på alle punkter. Avisen viser til anonyme kilder som, med frykt for represalier, kan underbygge de to finansmennenes kontakt med Hells Angels. Avisen trekker frem at den har beriktiget to feilaktige opplysninger som er påvist. Likeledes understreker avisen at den hadde intervjuavtaler med de to finansmennene før oppslagene, men at disse ble kansellert av finansmennene selv.

Pressens Faglige Utvalg registrerer at de to finansmennene selv har valgt ikke å kommentere avisens påstander, og at deres advokat har kommet samtidig til orde i dekningen av saken. Utvalget kan derfor ikke se at avisen har noen presseetisk plikt til å etterkomme krav om ytterligere tilsvarsrett.

Utvalget vil på generelt grunnlag understreke at det ved bruk av anonyme kilder, påhviler redaksjonen et ekstra ansvar for å forvisse seg om at den ikke publiserer uriktige eller misvisende opplysninger.

Selv om avisen i det påklagede tilfellet i begrenset grad dokumenterer sitt kildegrunnlag, anser utvalget at redaksjonen på en tilstrekkelig måte har sannsynliggjort påstanden om kontakten til Hells Angels og foreliggende frykt i finansmiljøet.

Utvalget konstaterer at partene er uenige når det gjelder riktigheten av den faktiske informasjonen i reportasjene. Redaksjonen kunne etter utvalgets mening med fordel bedre ha kontrollert enkeltopplysninger gjennom åpent tilgjengelig kildemateriale før publisering, men registrerer at avisen har beriktiget de uomtvistede feilene.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk.

Volda, 25. september 2001

Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth