St. Olav videregående skole v/ rektor Rigmor Haave mot Rogalands Avis

Rogalands Avis brakte onsdag 28. mars 2001 en reportasje med førstesidetittelen » Ulovlig ransaking: Lærer lekte politi «. Henvisningsteksten på førstesiden var:
» 49 elever i en klasse ved St. Olav videregående skole ble ulovlig ransaket av gymlæreren etter mistanker om tyveri. Skoleledelsen visste at det de gjorde var ulovlig, men brydde seg ikke. Nå vurderer elev Silje Dubland å anmelde forholdet til politiet. »
Saken var på forsiden illustrert med et lite bilde av den omtalte jenta.
Reportasjen inne i avisen hadde overskriften » Lærer ransakte elever ulovlig. Lekte politi i klasserommet «, og her var ingressen:
» Etter gymtimen ble alle 49 elevene ved grunnkurs helse- og sosialfag på St. Olav videregående skole ulovlig ransaket av gymlæreren. Årsaken var at en av elevenes mobiltelefon var forsvunnet fra garderoben. – Det var svært ubehagelig, sier elev Silje Dubland. »
Reportasjen var illustrert med et større bilde av jenta.
Selve oppslaget inneholdt en beskrivelse av hvordan jenta opplevde ransakingen, og det ble opplyst at hun vurderte å anmelde forholdet til politiet. Avisen trakk også frem uttalelser fra en navngitt politiinspektør om ransaking generelt, der han bl.a. uttalte: » ? det er helt klart at bare politiet kan gjennomføre en ransaking, og da kun hvis det er skjellig grunn til mistanke. » Den navngitte rektorens holdning til den konkrete ransakingen som hadde funnet sted på hennes skole, kom også frem: » – Der og da syntes jeg en ransaking var den beste løsningen, selv om det var ulovlig. » Avisen hadde laget en liten faktaramme kalt » Dette sier loven om ransaking «, og likeledes hadde den intervjuet » Fem i gangen » om » Hva synes du om ransakingen på mandag? » Hovedinntrykket fra disse intervjuene var at elevene ikke var kritiske til ransakingen.
Avisen fulgte opp saken torsdag 29. mars 2001 med en nyhetsartikkel med overskriften » Anmeldte skolen sin «. Ingressen var:
» Silje Dubland anmeldte i går St. Olav videregående skole til politiet etter at en lærer foretok en ulovlig ransaking av 49 elever mandag. Ledelsen ved skolen visste at ransakingen var ulovlig. »
Artikkelen var illustrert med en faksimile av førstesideoppslaget dagen før.
Oppslaget innholdt stort sett en gjentakelse av hvordan ransakingen hadde funnet sted, og at anmeldelsen i løpet av dagen ville bli tildelt en etterforsker. Avslutningsvis kom det frem at rektoren på skolen ikke ønsket å kommentere saken overfor avisen.
Lederartikkelen for fredag 30. mars 2001 hadde overskriften » Når gymlæreren leker politi «, og ingressen lød:
» Sak: Ulovlig ransaking av elever ved St. Olav videregående skole.
Vi mener: Det er trist at det er det offentlige som gjennomfører en slik streng ulovlig kommandoaksjon. »
I lederartikkelen sto dessuten bl.a. følgende å lese:
» Tirsdagens ransaking av 49 elever ved St. Olav videregående skole i Stavanger er torpedovirksomhet i verste stil. Det er trist at det er det offentlige som gjennomfører en slik strengt ulovlig kommandoaksjon. Det er alvorlig for Rogaland fylkeskommune, som bør prioritere helt andre satsingsområder i forhold til sine brukere. Og det er sensasjonelt at skolen selv ikke er i stand til å ta noen form for selvkritikk på denne grove integritetskrenkelsen. »
Tirsdag 3. april 2001 inntok avisen et leserinnlegg av navngitt tillitsvalgt for elevene i klasse 1 HSA ved St. Olav videregående skole, med overskriften » Ransaking av elever «, der det i teksten bl.a. het:
» De siste dagene har vår klasse og vår skole opplevd å bli omtalt i Rogalands Avis, 28. og 29. mars, med store bokstaver.
Framstillingen som gis har provosert oss sterk, og vi vil derfor presentere vår opplevelse av det som foregikk. [?]
Vi ble informert om hvorfor vi skulle ransakes, ingen protesterte og det var heller ingen som ble kroppsvisitert. Som elever syntes vi at dette var svært positivt, spesielt for å skremme tyvaktige personer fra å gjøre noe slikt igjen.
Derfor er vi målløse når skolen nå blir politianmeldt for endelig å ha aksjonert.
Vi ønsker med dette å gi skolen vår fulle støtte, og si klart fra om at vi tar full
avstand fra anmeldelsen. »
Likelydende leserbrev sto trykt i Stavanger Aftenblad mandag 2. april 2001 .

KLAGEN:
Klageren , St. Olav videregående skole ved rektor Rigmor Haave, mener Rogalands Avis i denne saken har opptrådt » klanderverdig i avisens behandling av denne saken, både når det gjelder språkbruk og omgang med kilder. » Hun viser til at både lærere og elever har reagert kraftig på oppslagene i avisen, og at tilliten og troverdigheten til Rogalands Avis er sterkt svekket.
For det første reagerer klageren på at journalisten gikk inn i en 1. klasse uten tillatelse fra skolens ledelse.
For det andre trekker hun frem at avisen ikke var tilstrekkelig varsom med hvordan elevene ble omtalt i oppslagene. Hun viser til at hun tok kontakt med sjefredaktøren i avisen på forhånd og understreket at » [e]n rekke opplysninger, som vi mener vil stille saken i et annet lys, er underlagt taushetsplikt hos oss. »
For det tredje mener klageren at begrepsbruken ikke står i forhold til hendelsen. «Begrepet ransaking betyr ifølge straffeprosessloven ?» et tvangsmiddel i kriminalsaker hvor mistenkte ikke samarbeider om oppklaring av en forbrytelse?» Dersom noen frivillig lar sine skolevesker undersøke for å komme fri for mistanke, og ingen motsetter seg dette, er det ikke ransaking i straffeprosesslovens forstand. Det er vel heller ikke dekning for å bruke «ransaking» etter mer folkelig forståelse ettersom ordet innebærer elementer av ufrivillighet. »
Når det gjelder lederartikkelen, mener klageren at begrepsbruken » minner mer om en omtale av situasjonen i Makedonia, enn en frivillig undersøkelse av elevers sportsbager. »
Når det gjelder leserinnlegget, viser klageren til at dette ikke kom på trykk før dagen etter at det hadde stått i Stavanger Aftenblad. » Da elevene ringte RA mandag 02.03.01, for å etterlyse leserbrevet de skrev for å presentere sitt syn, ble røret lagt på uten at samtalen fikk noen god slutt. »

TILSVARSRUNDEN:
Rogalands Avis avviser klagen på alle punkter, og mener det er skolen som her har » utvist dårlig moral, sviktende etikk, misbruk av makt og feilvurdert sitt samfunnsansvar. »
Når det gjelder klagerens innsigelse mot at journalisten gikk inn i et klasserom uten tillatelse, mener avisen at klagerens problem «ikke er hvor intervjuet fant sted, men at det i det hele tatt fant sted. » Avisen forteller hvordan intervjuene med elevene hadde foregått:
» Rogalands Avis´ reporter møtte en av elevene som var kritisk til skoleledelsens aksjon ved skolen. Eleven fulgte avisens representant inn i bygningen for at denne skulle få snakke med flere av elevene som ble ransaket. Dette for å kunne danne seg et best mulig bilde av saken basert på flest mulig kilder. Journalisten fikk først beskjed om at det foregikk undervisning inne i det aktuelle klasserommet, og satte seg derfor utenfor for å vente. Senere viste det seg at elevene ikke hadde undervisning der inne, og at det ikke var noen lærer tilstede. Vedkommende ble invitert inn, og gjorde dermed sine intervjuer uten at noen ble forstyrret. Rogalands Avis kan ikke se at utfallet av artikkelen hadde vært annerledes dersom intervjuobjektene hadde blitt intervjuet i skolegården. »
Vedrørende klagerens henvisning til samtalen med sjefredaktøren på forhånd, svarer avisen følgende: » Sannheten er at rektor ved skolen forsøkte å stoppe artikkelen på forhånd. De såkalte taushetsbelagte opplysningene gjaldt et enkelt elevforhold, og hadde overhodet ingenting med sakens fokus å gjøre. Rektor forsøkte å flytte oppmerksomheten vekk i fra artikkelens hovedpoeng, nemlig den klart ulovlige aksjonen man utsatte elevene for. »
Når det gjelder lederartikkelen, viser avisen til at den er » i sin fulle rett til å ytre seg om det man mener er et særdeles kritikkverdig forhold. »
Avisen tar også til motmæle når det gjelder klagerens kritikk av kildebruken: » Sannheten er at denne saken er et skoleeksempel på at alle involverte parter har fått uttale seg. »
Vedrørende bruken av begrepet «ransaking», mener avisen dette er et dekkende uttrykk for denne type handlinger, og viser til at klageren selv brukte det da hun ble intervjuet av avisen. » Rektors versjon harmonerer ellers dårlig med flere elevers gjengivelse. De oppfattet overfor Rogalands Avis ikke ransakingen som frivillig. Sett i dette lyset kan vi også forstå at eleven som valgte å politianmelde ledelsen, har trukket anmeldelsen tilbake. Vi får håpe at hun ikke har blitt utsatt for det samme presset en gang til. »
Når det gjelder den omtalte telefonsamtalen vedrørende leserinnlegget, mener avisen det er » usant » at røret ble lagt på.
Klageren har ytterligere to kommentarer i tilsvarsrunden: For det første vises det til at rektoren » verken kan eller vil hindre avisens fremstilling av saken. » For det andre at » [a]visen insinuerer på en grov måte at skolen har presset eleven til å trekke tilbake anmeldelsen. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle. Det var helt andre personer involvert som av taushetshensyn ikke kan nevnes. »
Avisen har ingen ytterligere kommentarer i tilsvarsrunden.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere nyhetsoppslag i Rogalands Avis, om en påstått ulovlig elevransaking gjennomført av en lærer. Klageren, rektoren på skolen, mener avisen har opptrådt klanderverdig i sin behandling av saken, både når det gjelder språkbruk og omgang med kilder.
Rogalands Avis tilbakeviser klagen på alle punkter, og viser til pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet. Avisen understreker også at alle involverte parter har fått uttale seg i saken.
Pressens Faglige Utvalg mener Rogalands Avis var i sin fulle rett til å sette søkelys på den påståtte ransakingen og elevenes reaksjon på denne, uavhengig av om de ansatte på skolen skulle ha taushetsplikt om forhold som berører saken.
Utvalget konstaterer at de faktiske forholdene ikke er bestridt. Selv om det er uenighet om begrepet «ransaking», kan ikke utvalget se at avisen har gått lengre enn det er dekning for.
På generelt grunnlag viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget mener avisens kildebruk og journalistiske arbeidsmetode ikke kan kritiseres. Utvalget legger her vekt på at klageren samtidig fikk kommentere den påståtte ransakingen, og at et leserbrev fra en tillitsvalgt elev ble publisert innen akseptabel tid.
Utvalget registrerer at avisen har benyttet enkelte tilspissede formuleringer i sin lederartikkel om saken, men mener disse er innenfor de vide rammer den offentlige debatt må ha.

Rogalands Avis har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Trygve Wyller