NSB BA, v. informasjonssjef Svein Ringstad mot NRK
NRK Brennpunkt sendte 16. januar 2001 en dokumentar under tittelen «Åsta 13:12:35» . Dokumentaren tar for seg hva som skjedde da to tog kolliderte og 19 mennesker mistet livet ved Åsta stasjon 4. januar 2000. Dokumentaren ser også på hvordan oppfølgingsarbeidet overfor pårørende og overlevende har vært. I programmet intervjues flere av de overlevende og etterlatte etter ulykken, samt toglederen som var på vakt da ulykken skjedde. Videre rapporterer redningsmannskap om det som møtte dem på ulykkesstedet. Flere av de involverte retter kritikk mot NSBs håndtering av ulykken og oppfølgingen etter denne.
KLAGEN:
Klageren, NSB BA ved informasjonssjefen, mener dokumentaren gir «så skjev og feilaktig fremstilling av NSB at selskapet ikke har kunnet la dette stå uimotsagt». Klageren peker på at NRK har «unnlatt å innhente faktiske opplysninger som angår et hovedtema i programmet ? nemlig hva slags oppfølging NSB har hatt overfor de overlevende og etterlatte etter Åstaulykken. Brennpunktredaksjonen har videre kun innhentet og presentert negativ informasjon, noe som ikke kan være god kildebruk eller presseskikk».
Klageren påpeker at programmet ikke nevner at «NSBs oppfølging bygger på en uttrykkelig avtale av 16. juni 2000 med Støttegruppen for de overlevende og etterlatte (Bilag 2).».
Videre hevder NSB at en av de intervjuede, Bente Larsen, overfor redaksjonen skal ha gitt uttrykk for at hun var fornøyd med NSBs oppfølging «uten at dette ble tatt med i intervjuet av henne i programmet».
Under punkt 3, «Manglende adgang til imøtegåelse fra NSB» , anfører klageren at NSB ikke ble gitt «tilstrekkelig anledning til å korrigere og/eller supplere fremstillingen i programmet». «NSB peker på at ingen fra NSB uttaler seg i programmet. Dette fremstår som både merkelig og kritikkverdig med tanke på at programmet retter vesentlig kritikk mot NSB. Jernbaneverket er for øvrig intervjuet i programmet. Brennpunktredaksjonen har i møte med NSB opplyst at de ba om intervju med Randi Flesland og Osmund Ueland i forbindelse med programmet. På dette tidspunkt var imidlertid begge gått ut av NSB og hadde ikke lenger mulighet til å uttale seg på vegne av selskapet».
Klageren påpeker under sitt punkt 4.1 at det i programmet ikke skilles mellom Jernbaneverket og NSB. «Programmet inneholder flere intervjuer med ansatte innenfor jernbanevirksomhet. Disse er alle fra Jernbaneverket, uten at dette presiseres». «NSB peker som eksempel på uttalelsen om at det har vært gjentatte feil ved NSBs signalanlegg. Signalanleggene er imidlertid Jernbaneverkets, ikke NSBs ansvar».
Vedr. uttalelser om «prioriteringer av prestisje fremfor sikkerhet», jfr. klagers punkt 4.2 , hevder NSB at påstanden er feilaktig. «NSB kan ikke se at det er grunnlag for en slik påstand, eller at Brennpunktredaksjonen dokumenterer denne på noen måte. Innkjøpet av Signaturtogene var ledd i en nødvendig opprustning og investering av togparken, og har ikke gått på bekostning av midler satt til side for sikkerhetstiltak».
Når det gjelder kritikken mot NSBs håndtering av situasjonen umiddelbart etter ulykken (pkt. 4.4), påpekes det følgende:
«Nordgående tog i ulykken var et lokaltog, der det ikke foretas noen registrering av billettkjøpere og passasjerer. Det var dermed umulig både for NSB og andre å ha sikre opplysninger om de involverte umiddelbart etter ulykken. NSB ble videre pålagt ikke å gi ut opplysninger før disse var bekreftet av politiet, idet det var politiet som har ansvaret for opplysninger osv. etter slike ulykker».
Vedrørende gratisbillettene, anfører NSB at de ble gitt slik at overlevende som ikke ville ha profesjonelle fagpersoner med seg på toget for å takle engstelsen etter ulykken, selv kunne velge følgeperson.
TILSVARSRUNDEN:
NRK Brennpunkt avviser kritikken fra NSB i et lengre tilsvar, og påpeker at redaksjonen har innhentet informasjon fra en rekke kilder «både fra NSB, Jernbaneverket, pårørende, overlevende, redningsmannskaper etc. I tillegg har vi gjennomgått den massive pressedekningen av Åsta-ulykken, Rapporten om Åsta-ulykken fra Groth-kommisjonen, samt en rekke graderte og offentlige dokumenter. «Vi vil på det sterkeste avvise NSBs forsøk på å så tvil om vår research og våre konklusjoner»
«NSBs hovedanliggende i sin klage er vår omtale av det helse- og sosialfaglige oppfølgingsarbeidet etter Åsta-ulykken. I programmet berører dette 4 ? fire minutt av totalt 29 minutter. Vi lar noen av de pårørende og overlevende gi uttrykk for en viss kritikk av
NSBs handlemåte både når det gjelder den første tids informasjonstilbud og den helsefaglige siden av oppfølgingsarbeidet. For å ivareta tilsvarsretten kontaktet vi gjentatte ganger de NSB-ansvarlige i samband med ulykken både muntlig og skriftlig. Dette gjaldt spesielt de som hadde det operative ansvaret i jernbanesektoren før, under og etter ulykken.
Dette var NSBs konsernsjef Osmund Ueland som ledet NSB fra juni 1995 til slutten av juni 2000 ( og som også fungerte som leder for Jernbaneverket fram til første juli 1999) , NSBs visekonsernsjef Randi Flesland og Jernbaneverkets direktør Steinar Killi som tiltrådte første juli 1999. Flesland hadde hovedansvaret for oppfølgingsarbeidet fram til juni 2000. Av disse var det bare Killi som ville delta» . Flesland skal imidlertid ha gitt bakgrunnsinformasjon, ifølge redaksjonen. NRK anfører at «ettersom dette var et tilbakeskuende program var det ikke aktuelt å intervjue andre NSB-ledere». De hadde ikke tilsvarende ansvar eller innsikt som de tre nevnte. I forhold til dokumentasjonskravet mener vi også at NSB ikke har påvist vesentlige unøyaktigheter som tilsier at vi ikke har gjort nok research».
NRK avviser NSBs antydninger om at intervjuobjektene etter ulykken burde skånes for intervju fordi de er i en ?meget følelsesmessig situasjon?» . «De personene som deltar i vårt program er mennesker som i ulik grad har engasjert seg i det å få et best mulig oppfølgingsarbeid. De har også vært intervjuet en rekke ganger tidligere i andre medier og framført en del av den samme kritikken. Dette uten noen reaksjon fra NSBs side. ( Vedlegg 5).».
Videre anfører NRK at det er uomtvistelig «at ?Støttegruppa etter togulykken på Åsta? mener at den helsefaglige oppfølgingen NSB presenterte hadde så klare mangler mht profesjonalitet, struktur og fremdrift, at de så seg nødt til å gripe inn». Det vises til en undersøkelse der 47 prosent av de etterlatte og 32 prosent av de overlevende opplevde oppfølgingen som mangelfull».
NRK viser til at redaksjonen har en detaljert kjennskap til kontakten mellom NSB og Støttegruppen og en rekke pårørende/overlevende, samt avtalen mellom Støttegruppen og NSB av 16. juni 2000. NRK viser også til vedlegg 9 , der støttegruppens advokat retter en kritikk mot NSBs totale oppfølging.
Under punkt 2.3, «Svar vedrørende ?Ubalansert presentasjon gjennom intervjuet?», viser NRK til at det i dokumentaren aldri ble sagt at «det ikke har vært noe oppfølging i det hele tatt, men at en rekke pårørende og overlevende mener at den ikke har vært god nok».
Under punkt 3, «Svar vedrørende ?Manglende adgang til imøtegåelse?» , anfører kanalen at «tilsvarsmuligheten ble ivaretatt gjennom våre henvendelser til Osmund Ueland og Randi Flesland». Igjen påpekes det at Flesland «tillot en bakgrunnssamtale som ikke endret vår analyse og våre konklusjoner vesentlig». Ueland ville ikke stille til intervju. I hans svar på NRKs forespørsel, jfr. Brennpunkts vedlegg 2, viser han til at » det er den til enhver tid sittende ledelse som skal svare for det som har skjedd og ikke skjedd i virksomheten». «Mitt råd til dere, (NRK Brennpunkt, sekr, anm.) , er at dere kontakter fungerende konsernsjef i NSB og Jernbanedirektør Killi om saken».
NRK påpeker igjen at den helsefaglige oppfølgingen varer i ca. fire minutter av dokumentaren, og at det er «grenser for hvor dypt man kan gå i denne problematikken.
Brennpunkt mener derfor at vi har gitt de ansvarlige i NSB anledning til å imøtegå den kritikk som framkom i programmet».
Under punkt 4 imøtegår NRK anklagen om at redaksjonen ikke har klart å skille mellom NSB og Jernbaneverket. «Kun en gang sier vi upresist ?signalanlegget til NSB?. Det skulle
vært ?signalanleggene til Jernbaneverket?. Vi kan imidlertid ikke se at dette har noen relevans for klagen».
Under punkt 4.2, om ?Prioriteringer av prestisje fremfor sikkerhet? , anføres det at «det er Steinar Killi som må svare i programmet på om JBV har prioritert prestisje framfor sikkerhet. Killi bekrefter dette». Det påpekes at «delingen mellom NSB og JBV skjedde først i 1996/98 (i praksis ikke skilt før sommeren 1999, da Killi tiltrådte som direktør etter Ueland». (Vedlegg 15).
NRK viser også til at NSB ikke kritiseres for å ha gitt et tilbud om gratisbilletter. «Men vi lar en av de overlevende fortelle om hvordan han opplevde dette tilbudet .»
Klageren gjentar i hovedsak sine innvendinger mot programmet i sitt tilsvar, og opprett-holder påstanden om at NRK la opp til en ensidig vinkling av programmet. Klageren viser til redaksjonens prosjektbeskrivelse, der det heter:
«Pårørende forteller om informasjonssvikt og mangel på hjelp fra NSB og Jernbaneverket i månedene etterpå. Ledelsen i NSB og Jernbaneverket forklarer hvordan de mener ulykken skjedde».
Klageren påpeker at programmet introduseres med å hevde «at lederne i NSB og Jernbaneverket satte prestisje foran sikkerhet ? en lite nøktern ramme for programmet. Videre viser NRK kun intervjusekvenser med overlevende og pårørende som er meget misfornøyd med NSBs oppfølging. Dette uten å opplyse om eller ta konsekvensene av at 53 prosent av de etterlatte og 68 prosent av de overlevende ikke opplevde oppfølgingen som mangelfull. Videre er uttalelser fra et intervjuobjekt der det fremkommer støtte til NSB, klippet bort».
Videre heter det at «NSB ønsker ikke på noen måte å forsøke å sverte intervjuobjektet. Forholdet er det motsatte. NSB respekterer den opplevelsen intervjuobjektene formidler, men mener NRK har opptrådt kritikkverdig ved ikke å ta hensyn til eller formidle at et stort antall andre overlevende og pårørende har en annen opplevelse av situasjonen og at den negative kritikken som kommer fra enkelte berørte heller ikke yter rettferdighet til intervjuobjektene. Når det kun er de kritiske som slipper til orde samtidig som NRK er kjent med at disse ikke representerer flertallet, blir fremstillingen feilaktig».
Vedrørende imøtegåelsesretten anfører klageren at NRKs henvendelse til Ueland og Flesland «ikke var tilstrekkelig til å ivareta tilsvarsretten». «Osmund Ueland ble kontaktet etter å ha forlatt NSB og representerte ikke lenger på dette tidspunktet selskapet. Han ga dessuten et begrunnet avslag til redaksjonen mht. å stille opp og uttale seg om saken, og viste uttrykkelig til den sittende ledelsen». Også Randi Flesland skal ha vist til ledelsen, ifølge klager, og hun «ble ikke invitert til å gi imøtegåelse eller tilsvar». «NSB fastholder at NRK burde kontaktet sittende konsernledelse og bedriftshelsetjeneste».
Videre kritiserer NSB redaksjonen for at «Jernbaneverkets direktør Steinar Kille får uttale seg om forhold som gjelder NSB». «Som påpekt i klagen, er det problematiske ved intervjuet med Steinar Killi at det også fremstilles som om han bekrefter at NSB har prioritert prestisje fremfor sikkerhet. I tillegg til at dette er en uriktig påstand, har ikke Killi kompetanse til å uttale seg på NSBs vegne».
NSB viser til omtalen av gratis togbilletter, og anfører at » fremstillingen blir en kritikk og latterliggjøring av tilbudet når bakgrunnen ikke forklares».
NRK Brennpunkt mener at NSB i sitt siste tilsvar «ikke har pekt på noen nye momenter som endrer våre konklusjoner:
1. NRK Brennpunkt har ivaretatt tilsvarsretten ved gjentatte ganger å kontakte NSBs ansvarlige ledere, som blir navngitt i programmet som de ansvarlige i tiden før, under og etter ulykken. Dagens NSB-ledelse består av nye folk som ikke var involvert eller har noe ansvar for det som skjedde før eller etter Åsta-ulykken. Etter vårt skjønn omfattes de derfor ikke av tilsvarsretten i denne sammenhengen.
2. Programmet inneholder ikke noen feil eller forhold som rokker ved programmets dokumentasjon eller balanse.
3. NRK Brennpunkt mener derfor at programmet ?Åsta 13:12:35? er laget i henhold til god presseskikk».
Etter dette følger en 14-siders tilbakevisning av klagers anførsler, og igjen understrekes det at «tilsvarsretten vedrørende programmets introduksjon er [..] ivaretatt». «De som var ledere i NSB, Ueland og Flesland, som blir navngitt senere i programmet som de ansvarlige i samband med oppfølgingsarbeidet av de etterlatte og overlevende etter Åsa-ulykken, fikk tilbud om å svare, men benyttet seg ikke av sin rett». «Jernbaneverkets Steinar Killi benyttet seg av tilsvarsretten og bekrefter at en del prestisjeprosjekter gikk ut over sikkerhets-arbeidet».
NRK avviser, (s. 10 i tilsvaret, sekr. anm.), at Killi svarer på forhold som gjelder NSB. «Dette er feil. Han svarer kun på JBV-relaterte spørsmål».
Vedrørende NSBs kritikk av NRKs negative vikling omkring den helsefaglige oppfølgingen, påpeker redaksjonen på ny at «47 prosent representerer mange mennesker som har opplevd stor smerte. Journalistisk sett er det både oppsiktsvekkende at såpass mange er misfornøyde, og at NSB kan si seg fornøyd med det. Det gjør det bare enda viktigere for oss å fokusere oppfølgingsarbeidet etter Åsta-ulykken og NSBs rolle». NRK påpeker at redaksjonen har dokumentert at et stort antall mennesker med ?Støttegruppen etter togulykken på Åsta? (STG) i spissen, er misfornøyde med oppfølgingen fra NSB etter ulykken».
Etter NRKs mening ønsker NSB «kort og godt å fokusere og utdype andre forhold enn det vi har valgt. Dette kan ikke være å betrakte som feil, men ulike oppfatninger om vinkling og prioritering av materiale».
Når det gjelder NSBs anførsel omkring tilbudet om gratis togbilletter, viser NRK til at dokumentaren kun formidlet «Christopher Øvergaards opplevelse av å ha fått slikt tilbud». «Selv om NSB mente det annerledes, rokker ikke det ved faktum, og at Øvergaard reagerte
som han gjorde. Dette bør han få gjenfortelle uten at NSB skal filtrere og tolke hans opplevelser».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en TV-dokumentar etter Åsta-ulykken i NRK Brennpunkt, der det blant annet fokuseres på oppfølgingsarbeidet overfor pårørende og overlevende etter togulykken. Klageren, NSB, mener dokumentaren gir en skjev og feilaktig fremstilling av NSBs oppfølging overfor de overlevende og etterlatte etter katastrofen. Videre anføres det at NRK kun har innhentet og presentert negativ informasjon om NSB, og at ingen i selskapet har fått imøtegå kritikken. NSB reagerer også på at Jernbaneverket uttaler seg om NSB.
NRK Brennpunkt avviser kritikken fra NSB, og påpeker at klageren ikke har påvist vesentlige unøyaktigheter i dokumentaren. Brennpunktredaksjonen viser til at omtalen av det helsefaglige oppfølgingsarbeidet kun berører fire minutter av programmet, der noen av de pårørende og overlevende gir uttrykk for en viss kritikk av NSBs handlemåte i tiden etter ulykken. NRK mener imøtegåelsesretten er i varetatt, og anfører at de operativt ansvarlige i jernbanesektoren før og etter ulykken ble kontaktet for kommentar, men at NSBs daværende konsernsjef og visekonsernsjef ikke benyttet seg av tilbudet. NRK avviser at Jernbaneverket i sin kommentar også uttaler seg om NSB.
Pressens Faglige Utvalg mener NRK Brennpunkt var i sin fulle rett til å sette søkelyset på Åstaulykken og oppfølgingen av denne.
Etter utvalgets mening er det i offentlighetens interesse at pårørende og overlevende etter den dypt tragiske ulykken får anledning til å viderebringe sine opplevelser. Utvalget vil også påpeke at redaksjonen ikke hadde noen forpliktelse til å bringe frem eventuelle positive sider ved NSBs håndtering av ulykken for å balansere innslaget.
Når det gjelder programmets innledningsvise påstand, om at NSB og Jernbaneverket valgte prestisje framfor sikkerhet , noterer utvalget seg at Jernbaneverkets direktør for sitt vedkommende bekrefter dette. Utvalget konstaterer imidlertid at NSB ikke har fått imøtegå påstanden om nedprioriteringen av sikkerheten eller kritikken mot oppfølgingen av pårørende og overlevende. Utvalget legger også vekt på at denne kritikken rettes både mot NSBs foregående og nåværende ledelse. Etter utvalgets mening skulle redaksjonen gitt NSBs ledelse anledning til å imøtegå kritikken, da kritikken må oppfattes som rettet mot selskapet og ikke mot enkeltpersoner. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
På dette punkt har NRK Brennpunkt brutt god presseskikk.
Oslo, 28. august 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth
FOR OFFENTLIGGJØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, har behandlet en klage fra NSB på NRK Brennpunkts dokumentarprogram om Åstaulykken.
Utvalget mener at Brennpunkt-redaksjonen var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på NSBs sikkerhet og oppfølging av de etterlatte og pårørende etter togkatastrofen. PFU kan ikke se at redaksjonen hadde noen plikt på å balansere programmet ved å bringe fram eventuelle positive sider ved NSBs håndtering av hendelsen. Utvalget mener imidlertid at Brennpunkt-redaksjonen skulle ha kontaktet den nåværende NSB-ledelsen for kommentar, da den avgåtte ledelsen ikke ville uttale seg. Det er på dette punkt utvalget mener at NRK Brennpunkt brøt god presseskikk.»