Trygve Berge mot Bergensavisen

PFU-sak 070/01


SAMMENDRAG:
Bergensavisen (BA) brakte onsdag 7. mars 2001 en reportasje etter en dødsbrann i Bergen sentrum dagen før. Saken fylte førstesiden, og overskriften var: » BLODIG dødsoffer «. Ingressen var: » Politiet utelukker ikke at bergenseren som ble funnet død etter brannen i Møllerdalsveien i går, har vært utsatt for noe kriminelt. Offeret var blodig da han ble funnet. » Saken er illustrert med et bilde av to menn som bærer ut den tildekkede omkomne.
Selve saken ble dekket over side 8, 9 og 10 i avisen. Over de to første sidene var overskriften » Brannofferet var blodig «, og her var reportasjen illustrert med tre bilder. Det første viste igjen de samme to mennene som bærer ut den omkomne, og her var underteksten: » FRAKTET BORT: I går ettermiddag ble den omkomne bergenseren fraktet til Gades Institutt for obduksjon. Brannofferet skal ha vært blodig da han ble funnet. » Det andre bildet var av et brent TV-apparat, og underteksten var: » BRÅK: Det skal ha vært bråk i leiligheten i tidsrommet før brannen startet. Dette fjernsynet ble kastet ut. » Det siste bildet viste den utbrente leiligheten fra utsiden, og teksten under var følgende: » UTBRENT: Leiligheten i Møllendalsveien 63 ble totalskadet i brannen i går morges. »
Ingressen til reportasjen på side 8 og 9 var:
» < Naboer klaget over bråk
< TV ble knust og kastet ut
Mannen som døde i brannen i Møllendalsveien 63, var blodig da han ble funnet. Politiet kan derfor ikke utelukke at mannen er utsatt for en kriminell handling. Politiet la i går fullstendig lokk på saken.»
I selve reportasjen kom det frem at politiet ikke ønsket å identifisere den omkomne, men at » en sentral kilde » hadde opplyst at » den døde mannen skal ha vært blodig da han ble funnet. » I forlengelse av dette skrev avisen:
» Politiet står overfor to sannsynlige teorier. Mannen kan ha skadet seg i forbindelse med at brannen brøt ut, eller så har en eller flere personer antent brannen etter å ha utsatt offeret for en kriminell handling » (uthevet skrift).
I et senere avsnitt skrev avisen følgende:
» Det som imidlertid er brakt på det rene, er at det skal ha vært høylytt festing og bråk i den aktuelle leiligheten natt til i går. Det bekrefter flere beboere og representantene for huseieren overfor BA » (uthevet skrift).
Det siste avsnittet på side 9 hadde mellomtittel » -FJERNSYN BLE KNUST «, og her kom uttalelser fra tre naboer frem:
» Det neste de tre hørte fra festdeltakerne, var at et fjernsyn ble knust. Dette skjedde lenge før brannen brøt ut.
I går lå tv-apparatet smadret på bakken rett under vinduet hvor brannen startet» (uthevet skrift).
«Dødsofferet var på besøk i hybelen som brant. Han skal ha vært en bekjent av mannen som leide hybelen, en iraker i 40-årene.
Irakeren flyttet inn i leiligheten for bare en måned siden. Av utleieren beskrives han som en rolig mann. »
Reportasjen på side 10 omhandlet i store trekk de andre leieboernes opplevelse av brannen, med fokus på at ingen av dem hørte brannalarmen.

Onsdag 7. mars 2001 ble navnet til den omkomne frigitt av politiet, og BA offentliggjorde dette på sin nettside samme dag.
Torsdag 8. mars 2001 hadde BA en ny reportasje om dødsbrannen, og i denne sammenheng sto følgende innrammede notis nederst på siden:
» BA presiserer
I gårsdagens reportasje om brannen i Møllendalsveien skrev BA at den omkomne ble funnet i leiligheten hvor brannen startet. Det er ikke riktig.
Han ble funnet i gangen utenfor. Ut fra saken kunne det virke som om den omkomne var deltaker på festen som var i den aktuelle leiligheten tidligere på kvelden. Dette er heller ikke riktig, og den omkomne hadde ingen forbindelse til personene som var i leiligheten som brant. BA beklager. »

KLAGEN:
Klageren , faren til den omkomne mannen, mener nyhetsreportasjen bryter med god pressekikk. For det første anfører han at BA konstruerte en » story som inneholdt salgsfremmede momenter som fyll, mord og brannstiftelse. Iflg. BA skulle altså min sønn ha vært på en særdeles vill fest med noen kurdere. Det har så utviklet seg til en krangel som har endt med at [han] ble slått i hjel, hvorpå kurderne har satt fyr på leiligheten for å dekke over gjerningen. » Klager presiserer at det forelå en generell beskrivelse av sannsynlig hendelsesforløp nærmere ett halvt døgn før deadline, så det var ikke grunn for noe tidspress med hensyn til sjekking av informasjon. Han legger ved en reportasje fra Bergens Tidende (BT), som han finner i tråd med det faktiske hendelsesforløp.
For det andre hevder klager at den påklagede reportasjen var presentert på en krenkende måte: » I en tid hvor sjokk og sorg preget vår tilværelse, skulle vi altså i tillegg oppleve at navnet og omdømmet til en kjær sønn skulle trakkes på til de grader. [?] BA`s valg av forsideoppslag og billedbruk [?] må kun anses som grotesk, i hvert fall oppleves det slik av pårørende og venner. »
For det tredje kan ikke klager finne noen » forklaring på hvordan dette oppslaget kunne få den form og det innhold den fikk. Ut fra opplysninger som er gitt av hjelpemannskaper, beboere, politi og andre som var på ulykkesstedet, er det hele uforståelig. Ingen kjenner til at teoriene som kommer fram i avisen er gitt av noen utenforstående. Tvert imot er det ikke noe som skulle tilsi at slike slutninger ble trukket. [?] Politiet og redningspersonell har selvsagt ikke gitt slike opplysninger til pressen. »

TILSVARSRUNDEN:
BA presiserer at det er » lett å forstå at klageren føler sjokk og sinne, savn og fortvilelse over å ha mistet sin sønn. Men BA har ikke laget noen «konstruert story», eller satt frem «oppdiktede påstander» [?] Det er en grovt uriktig og udokumentert påstand fra klagerens side.
«Vi har ikke skrevet om fyll. Vi har ikke skrevet at klagerens sønn har deltatt på en «særdeles vill fest med noen kurdere.» [?] Vi har ikke beskrevet eller karakterisert avdøde som person. Vi har heller ikke oppgitt navn eller identifisert ham på annen måte enn å oppgi adressen for hybelhuset der brannen fant sted. Vi har ikke skrevet at han ble slått i hjel, eller at kurderne satte fyr på leiligheten. [?] Verken sønnen eller familiens navn er nevnt i BAs artikkel. Han er heller ikke i anonymisert form omtalt eller karakterisert på annen måte enn at han er omkommet i en brann, kan ha vært utsatt for noe kriminelt og var på besøk i hybelen som brant. »
«Vi har beskrevet hva som faktisk skjedde og hvilke hypoteser politiet arbeidet etter, på bakgrunn av vitneutsagn og funn på brannstedet. Da er det en relevant opplysning, bekreftet av flere kilder, at det var høylytt festing og bråk i hybelen der brannen trolig startet. Det er en relevant opplysning at den døde var blodig, og at politiet ikke ville avvise at han kunne ha vært utsatt for noe kriminelt. »
Avisen innrømmer imidlertid at den dessverre brakte to uriktige opplysninger i den påklagede reportasjen: » Begge hadde betydning for forståelsen av hva som skjedde. [?] Begge opplysningene ble korrigert og beklaget i neste dags avis. »

Klager opprettholder klagen på alle punkter, og presiserer at brannen skjedde flere timer før avisen gikk i trykken, så det skulle for BA som for BT være svært god tid til å sjekke opplysningene. «De kunne for eksempel ringt til meg og spurt.»
Han kan ikke fatte at BA kan bortforklare de hypoteser som sto på trykk i reportasjen og samtidig påberope seg at de kun har beskrevet det som faktisk skjedde. «At avisen ikke nevnte navn i reportasjen er for meg underordnet, all den tid alle visste hvem den omkomne var og at navnet før eller siden ville bli offentliggjort. Hele konseptet ? billedbruk og hypoteser om hendelsesforløp ? er ikke bare for meg grotesk. Det har kommet mange reaksjoner fra venner og kjente som beklager avisoppslaget i BA. Tidlig om morgenen den 7.3. fikk jeg flere telefoner, bl.a. fra personaldirektøren ved Haukeland sykehus, som innstendig ba meg om å sørge for at familien ikke måtte se nevnte avis. Det samme gjorde ansvarshavende i politiet og de bedyret samtidig på det sterkeste at politiet ikke hadde gitt opplysninger utover det som ble gitt til meg.»

Avisen tar til etterretning at klageren ville ha gitt opplysninger om saken til BA, dersom den hadde ringt ham. «Hadde vi visst at han stilte seg åpen for å bli kontaktet, ville vi selvsagt ha ringt. Men normalt vil vi ikke ta slik kontakt uoppfordret så tett innpå en dødsulykke.»
Avisen går punktvis gjennom de faktiske opplysningene i klagerens tilsvar:
«1) Politiet opplyste aldri offisielt hvor den omkomne ble funnet.
2) Politiet oppga aldri offisielt at den omkomne blødde fra et skrubbsår i hodet. Den informasjonen vi fikk, var at den omkomne var blodig. Det er senere bekreftet.
3) Sannsynlig dødsårsak ble ikke oppgitt til oss fra politiet. Det de sa, var at de ikke kunne avkrefte at det hadde tilstøtt offeret noe kriminelt.
4) Det er ikke riktig at navnet på omkomne ble frigitt samme ettermiddag kl 1500. Hadde navnet blitt frigitt da, ville vi oppgitt det i avisen. Navnet ble frigitt neste dag og ble da offentliggjort i BAs nettavis BA.no.
BA hadde kontakt med politiet flere ganger i løpet av dagen og kvelden tirsdag 6 mars, og artiklene var ajourført i forhold til det vi visste da avisen gikk i trykken sent tirsdag kveld.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Bergensavisen etter en dødsbrann i Bergen sentrum. Klageren, faren til den omkomne, mener oppslaget var grotesk og bryter med god presseskikk. Han anser at BA konstruerte et hendelsesforløp som inneholdt salgsfremmende momenter. Likeledes synes han reportasjen var presentert på en krenkende måte.
BA viser til at avisen beskrev faktum på bakgrunn av vitneutsagn og funn på brannstedet, og at presentasjonen var saklig og nøktern. Avisen innrømmer imidlertid at den dessverre brakte to uriktige opplysninger i den påklagede reportasjen, men viser til at disse ble korrigert og beklaget i avisen dagen etter.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt understreke at pressen har et særlig ansvar ved omtale av ulykker, og at det i slike saker er spesielt viktig at man kontrollerer ulike påstandene før de presenteres for offentligheten.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakaten punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen ikke har utvist tilstrekkelig varsomhet ved dekningen av saken. Etter utvalgets mening har avisen gått for langt i å bringe spekulative og støtende detaljopplysninger om et uklart hendelsesforløp.
Utvalget registrerer at avisen har korrigert og beklaget enkelte uriktige opplysninger i oppslaget, men mener dette ikke er tilstrekkelig til å oppveie det opprinnelige presseetiske overtrampet.
Bergensavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. mai 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth