Tromsø Håndballklubb v. leder Sture Flaaten mot Tromsø
Avisen «Tromsø» hadde mandag 8. januar 2001 et bærende førstesideoppslag med tittelen «Trener gikk amok «, og undertittelen «Angrep dommerne da datteren (13) ble utvist».
Henvisningsteksten lød:
«Etter at datteren ble utvist i finalekampen, svartnet det fullstendig for håndballtrener Frank Olaussen (42). Foran barn og ungdom som var samlet til den årlige Nyttårsturneringen i Tromsøhallen, skjelte han ut og truet dommerne på det groveste. ? Jeg skulle aldri ha reagert som jeg gjorde. Men dommeren tok feil. Jeg vil aldri tilgi ham, sier THK-treneren.»
Oppslaget var illustrert med et bilde av den omtalte treneren, i et svært engasjert øyeblikk.
Inne i avisen, på sidene 12 og 13, hadde reportasjen tittelen «GIKK BERSERK da datteren ble utvist». I ingressen het det:
«Tromsøhallen: Knapt fem minutter ut i finalen kokte det over for Frank Olaussen (42). Treneren for Tromsø HKs 13-årsjenter skjelte ut dommerne da både han og datteren fikk rødt kort for usportslig opptreden.»
Artikkelen inneholdt et intervju med den omtalte treneren, som beklager sin opptreden. Videre er dommeren intervjuet. Han opplyser at han vil rapportere hendelsen til håndballforbundet.
Reportasjen var illustrert med i alt fire bilder. Ett av dem viste situasjonen da trenerens datter fikk rødt kort, dvs. episoden som utløste trenerens reaksjon. Bildet, over vel en spalte, hadde teksten:
«Fikk rødt 1: Her får Maja Olaussen det røde kortet ? episoden som fikk pappa og trener Frank til å eksplodere.»
Dagen etter, tirsdag 9. januar , hadde «Tromsø» et oppslag der håndballklubbens ledelse beklager hendelsen og bekrefter at treneren som straff er stengt ute fra tre kamper. Onsdag 10. januar brakte avisen et leserbrev der «Tromsø» blir kritisert for å ha overdimensjonert saken.
KLAGEN:
Klager er Tromsø Håndballklubb ved klubbens leder. I klagen heter det bl.a.:
«Vi tar selvsagt sterk avstand fra trenerens reaksjon, men føler i denne saken at:
1 . Førstesideoppslaget, med bilde og ordvalg ikke følger de etiske normer for pressen, vedtatt av Norsk Presseforbund, punkt 4 ‑ «Publiseringsregler».
2. Uoverveide og følelsesmessige utbrudd på grunn av dommeravgjørelser under idretts- arrangementer, er ikke uvanlig. Dette kvalifiserer ikke til førstesideoppslag med krigstyper med navn og familietilhørighet.
3. Begrepene «amok» og «berserk» er fullstendig misvisende for det som skjedde. Treneren spratt ut på banen med pekefingeren dirrende og slang ukvemsord mot dommeren. Episoden varte et minutt eller så. Deretter ble han bortvist fra banen. Det kom imidlertid ikke til fysisk håndgemeng.
4. Koblingen mellom far og datter, med bilde og navn på datteren, er å henge ut et barn på en meget stygg måte. Dette har i ettertid skapt problemer for datteren, som er lett gjenkjennelig etter oppslaget i avisa.
Klageren har vedlagt kopi av et oppslag i Dagbladet, om en episode der en person gikk amok på et sykehjem med øks og pistol. Gjerningsmannen ble ikke identifisert verken med navn eller bilde. Klageren mener en slik sammenligning «taler sitt tydelige språk».
«Vi må kunne forvente at avisas ansvarlige er sitt ansvar bevisst og ikke bruker den offentlige «gapestokk» til å henge ut en idrettsleder som har gått over streken for det som kan aksepteres, men som helt klart ikke kvalifiserer for det overdimensjonerte oppslaget denne saken har fått.»
TILSVARSRUNDEN:
«Tromsø» peker i sitt tilsvar på at saken har offentlig interesse, og viser i den sammenheng til punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten, om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.
«Opptrinnet under Nyttårsturneringen i Tromsø var noe helt utenom det vanlige. Slike opptrinn har derfor offentlig interesse og fortjener offentlighetens søkelys. Debatten kom gjennom oppfølgingssaker og debattinnlegg i vår avis. Det er avisens mening at det var relevant og korrekt å omtale saken. Laglederens opptreden var så oppsiktsvekkende og uvanlig at den forsvarte sin plass på avisens førsteside.
Tromsø tok kontakt med treneren for å få hans kommentar til opptrinnet. Avisens journalist snakket med han flere ganger og gjorde det klart at avisen ville trykke en artikkel om dette opptrinnet i en av byens idrettshaller. Han ble også gjort oppmerksom på at det var relevant å forklare bakgrunnen for hans røde kort ‑ nemlig at det var dommerens avgjørelse om å utvise hans datter som utløste reaksjonen.»
Avisen avviser at oppslagets størrelse er relevant for klagen, og mener det samme gjelder sammenligningen med et «amok-oppslag» i Dagbladet.
Til slutt i tilsvaret kommer «Tromsø» likevel klageren noe i møte:
«Det er imidlertid et åpent spørsmål om avisen har vist godt nok skjønn når den trykket et bilde av laglederens 13 år gamle datter ‑ selv om også dette var diskutert med Olaussen (treneren; sekr. anm.).»
Klageren peker i sitt tilsvar på at det er oppslagets form det dreier seg om, ikke om å avdekke kritikkverdige forhold.
«1. Vi har ikke kritisert avisa for å ta opp kritikkverdige forhold. Den faktiske episoden var kritikkverdig og ga grunnlag for en streng reaksjon fra klubben. Det vi derimot har reagert på er avisas måte å presentere saken på. Saken ble presentert over det meste av førstesiden med overskriften «Trener gikk amok», med bilde og fullt navn. I tillegg er hans datter (13 år) direkte koblet til saken med bilde og navn inne i avisa. Dette skapte et utilbørlig press på hans datter og øvrige familie.
2. Når avisa «Tromsø» i sitt tilsvar viser til at vi i vår klage har vist til at avisa har benyttet «krigstyper», og mener dette ikke har relevans for saken, så er vi helt uenige. Det er nettopp presentasjonsformen vi har reagert på.»
Klageren viser til VV-punktene 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og 4.3, om å vise respekt for menneskers privatliv.
Avisen har meddelt at den ikke har ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Tromsø Håndballklubb, mener avisen «Tromsø» brøt god presseskikk med et førstesideoppslag og en reportasje som omtalte en episode under en håndballkamp. En av klubbens trenere reagerte på en utagerende måte da hans 13 år gamle datter ble utvist fra kampen. Klageren aksepterer at hendelsen fortjener omtale, men reagerer på oppslagets størrelse og form, med navnebruk og bilder av treneren og datteren.
«Tromsø» anfører at det er pressens oppgave å omtale uvanlige hendelser, og peker dessuten på at treneren selv fikk komme samtidig til orde. Avisen kan ikke se at oppslagets form er en relevant problemstilling, men medgir at det kan diskuteres om det var riktig å bringe bilde av trenerens datter.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at den aktuelle episoden fant sted under et åpent idrettsarrangement, og at den var av en karakter som kvalifiserte til medieomtale, noe klageren ikke har bestridt.
Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: » Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» Selv om treneren, datteren og klubben måtte oppleve førstesideoppslaget og reportasjen som ubehagelig, kan ikke utvalget se at avisen har presentert saken på en presseetisk uakseptabel måte. Utvalget registrerer avisens tilløp til selvkritikk når det gjelder bruken av navn og bilde på trenerens datter, men mener identifiseringen må kunne forsvares ut fra hennes rolle i saken. Dessuten legger utvalget til grunn at datteren uansett ville være identifiserbar gjennom navngivelsen av faren.
Tromsø har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. august 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Gro Holm,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth