Håkon Stang mot Halden Arbeiderblad
Halden Arbeiderblad brakte torsdag 8. februar 2001 en nyhetsreportasje med tittelen «Selges for en krone. Kornsjø stasjon ?gis bort? ? trenger omfattende restaurering». Oppslaget er illustrert med et bilde av bygningen. I ingressen står det:
«I løpet av februar vil Kornsjø stasjon komme på salg for den symbolske sum av én krone. ?Stasjonsbygningen er i dårlig forfatning, og vi vil gi den bort mot at noen garanterer å sette den i stand, sier markedssjef Jon Heien i NSB Eiendom».
I teksten går det fram at takstfolk har kommet til at bygningen har en negativ verdi. NSB «vil kreve en skikkelig vedlikeholdsplan, med garanti for at den blir gjennomført. Den som har den beste planen får tilslaget, opplyser Heien som ønsker en kulturinstitusjon som kjøper».
Videre framgår det at Utviklingsstiftelsen Grønne Norden ved Håkon Stang er formell leietaker av stasjonsbygningen og godshuset, og dermed har forkjøpsretten. «Håkon Stang ønsker ikke å kommentere verken kjøp, forkjøpsrett eller eventuell bruk av stasjonsbygningen i Halden Arbeiderblad».
I en undersak med tittelen «Ønsker å danne stiftelse» , går det fram at Kornsjø Kunstforening Helt På Grensen er interessert i stasjonsbygningen. Lederen for foreningen, Roald Danielsen, ønsker å trekke inn lokale krefter i en slik stiftelse, «og har allerede navnet på lager: Kornsjø Kunst- og kultursenter».
«Denne interessen for stasjonsbygningen har imidlertid ført til store konflikter på Kornsjø: Utviklingsstiftelsen Grønne Norden ved Håkon Stang ønsket i 1999 å leie ut både denne og Godsbygningen til Roald Danielsen for 130.000 kroner årlig. Stang selv skal ifølge kontrakten betale 44.000 kroner til NSB. Dette var i forkant av, men med sikte på å etablere en kunstforening på Kornsjø. Forhandlinger om leie av kun Godshuset ble også ført etter at foreningen ble stiftet, men også disse forsøkene har strandet. Ifølge en omfattende korrespondanse mellom partene hevder Stang at kunstforeningen har begått avtalebrudd, mens foreningen mener det ikke har foreligget noen godkjent avtale. Dermed har anmeldelser og erstatningskrav gått fram og tilbake mellom de to partene ? i høst ble endog en ny kunstforening med nesten samme navn stiftet. Det eksisterer derfor to kunstforeninger på Kornsjø, og forholdet mellom de to kan neppe kalles varmt».
KLAGEN:
Klageren, Håkon Stang, viser til at han ikke ønsket å gi noe intervju til avisen, men at han ba journalisten «lese opp det HA uansett aktet å skrive med referanse til min person og til Utviklingsstiftelsen Grønne Norden, der jeg er styreformann. Journalisten leste bl.a opp at jeg hadde tilbudt Kornsjø Kunstforening ved formann Roald Danielsen å leie lokaler på Kornsjø for kr. 130.000 når jeg selv bare betalte kr 44.000 for de samme lokalene til NSB. Jeg svarte at jeg selvsagt ikke hadde mitt brev for hånden, men at dette ganske sikkert var feil».
Videre påpeker Stang at journalisten nektet å fakse ham dokumentasjonen han satt på. «For å sikre at omtalen ble korrekt, sendte jeg neste dag en faks til HA og ba igjen om å få mitt eget brev fakset til meg, slik at feil kunne forebygges. Intet svar kom fra HA». Stang viser til at han selv fant fram brevene, og at det der framgår at saken var feil framstilt. Stang skal ha sendt et leserbrev til avisen, men dette ble nektet inntatt av redaktøren «fordi du anklager oss for å drive forfalskninger». I en telefonsamtale med klageren skal imidlertid redaktøren ha innrømmet at «HA har gjort en feil, m h t tall som ikke er sammenliknbare, men at dette ikke var forfalskning. Jeg svarer at jeg jo har gjort alt jeg kunne for å hindre denne feilen, men at journalisten ikke ville høre ? og at jeg både av den grunn og p g a samme slags opplevelser mange ganger før må konkludere at dette er bevisst falskneri».
Klageren mener «det er feil at en person avskjærer seg fra retten til å få korrigere faktiske feil i en reportasje ved å nekte å stille til intervju», og påpeker at redaktøren har plikt til rette opp faktiske feil. «Korrekt og relevant informasjon ville vært at stiftelsen vår tilbød Kornsjø Kunstforening å leie 300 m2 for kr. 2.000 i måneden. Dette påpekte jeg for journalisten. Likevel insisterte avisen på å fortie dette og heller presentere tall jeg uttrykkelig advarte mot som feilaktige».
TILSVARSRUNDEN:
Halden Arbeiderblad anfører at «Håkon Stang nektet å gi noen kommentarer på salget av Kornsjø Stasjon, hvorvidt han og Utviklingsstiftelsen Grønne Norden var interessert i å kjøpe og hva stasjonen eventuelt skal brukes til.» Avisen påpeker at det var journalisten som tilbød seg å lese opp undersaken ?Ønsker å danne stiftelse?. Under gjennomgangen ble det ifølge redaksjonen gjort flere endringer i tråd med Stangs ønsker og påpekninger.
Avisen ønsket ikke å utlevere brevet med tilbud om leie da «dette dokumentet inneholder også Danielsens små notater. HA kan ikke se seg ha noen plikt til å utlevere slike dokumenter vi har fått i hende».
«Når Stang hevder at ?det korrekte? ville vært å bringe tilbudet om leie av 300 m2 til en pris på 2000 kroner i måneden, anfører HA at det i denne saken har vært mange tilbud om leie ? og avslag av det samme. Det bør ikke være opp til Stang å diktere hvilke tilbud som skal omtales, ei heller endrer dette innhold eller betydning i saken. HA har valgt å omtale tilbudet som startet det hele, og Stang har avstått fra å kommentere dette tilbudet».
HA avviser at de har hengt ut Stang, og viser til at redaksjonen unnlot å omtale «hans manglende betaling av leie for stasjonen siden han overtok den, og NSB sin fortvilelse for dette. Denne manglende husleie var blant forholdene som avgjorde at stasjonen ble bestemt solgt». HA påpeker at den aldri omtalte «at Stang uten NSBs godkjenning eller vitende tilbød framleie av stasjonen».
Redaktøren anfører også at han under sin «telefonsamtale med Håkon Stang redegjorde for hva jeg mente å kunne bevise var feil i hans innlegg, og at jeg som redaktør ikke kan trykke ting jeg mener å kunne dokumentere er feil». «Som eksempel vil jeg hevde at Håkon Stang ikke på noen som helst måte kan dokumentere at HA driver med forfalskning ? slik han påstår».
HA vedlegger kopier av de ulike avtalene.
Klageren påpeker igjen det «oppsiktsvekkende at man ikke skal ha rett til å få korrigert faktiske feil dersom man nekter å stille til intervju».
Vedrørende leieforholdet bemerker Stang følgende: «Leie til 130.000 gjaldt noe langt mer enn leie til kr 44.000, tallene er ikke sammenlignbare ? unntatt om en vil henge noen ut. Høsten 1998 krevde NSB v/driftssjef Siri Stranger Johansen at 2. etasje i stasjonsbygget måtte rustes opp for kr 360.000 før vi fikk leie det ut videre. Selvsagt er det fusk av HA å sette utleie av 1. og 2. etasje = utleie av kun 1. etasje, når de er uttrykkelig advart mot dette av meg på forhånd. Min klage gjelder denne bevisste feilen, og i tillegg at avisen nekter meg å komme til orde per leserinnlegg for å kommentere denne feilen».
Senere i sitt tilsvar, under punkt 3, viser klageren til at stiftelsens offisielle tilbud overfor ?foreningen? var 2000 kr. mnd, «mens brevet 10/5-99 (der leiesummen på 130.000 kroner framkommer, sekr. anm.) kun var en ?prisantydning? overfor en person «.
Klageren avviser at HAs påstander om manglende innbetalinger til NSB er korrekte, og anfører at hans stiftelse aldri har leid stasjonsbygningen, «men derimot nabobygningen ?Godset?, som ikke skal selges».
Halden Arbeiderblad har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Halden Arbeiderblad, der et forestående salg av en stasjonsbygning omtales. Det framgår at leietakeren, Utviklingsstiftelsen Grønne Norden, har forkjøpsretten til bygningen, og at stiftelsen ville ha 130.000 kroner for å leie ut bygningene, mens den selv betaler 44.000 kroner. Klageren, styreleder i stiftelsen, hevder at sammenligningen av leieavtalene blir feil, og videre at det er en annen leieavtale som er relevant. Klageren påpeker at avisen ble gjort oppmerksom på dette da han ble kontaktet for kommentar, og reagerer på at han ikke har fått imøtegå de feilaktige påstandene i etterkant.
Halden Arbeiderblad anfører at klageren nektet å gi noen kommentarer til avisen, og at redaksjonen ikke har villet publisere hans leserbrev på grunn av klagerens grove påstander mot avisen. Halden Arbeiderblad påpeker at det i denne saken har vært mange tilbud om leie, men at redaksjonen valgte å omtale tilbudet som startet det hele, et tilbud klageren avsto fra å kommentere.
Pressens Faglige Utvalg mener Halden Arbeiderblad var i sin fulle rett til å sette søkelys på interessen rundt NSBs stasjonsbygning, både når det gjaldt det forestående salget og tidligere leieavtaler.
Utvalget konstaterer at klageren ikke ønsket å la seg intervjue i sakens anledning, men at han etter oppslaget krevde å få komme til orde med et tilsvar. Selv om redaksjonen kunne latt klageren få komme til orde med en presisering av det påklagede forholdet, anser utvalget at klageren, ved å avstå fra å kommentere saken, selv må bære en del av ansvaret for at forholdene rundt de omtalte leieavtalene ikke ble ytterligere nyansert.
Ut fra den foreliggende dokumentasjonen kan ikke utvalget se at omtalen av leieavtalene i seg selv er feilaktig, men noterer seg at avtalene ikke lar seg sammenligne, idet klagerens leietilbud også gjaldt andreetasjen på stasjonen. Utvalget legger imidlertid vekt på at sammenligningen ikke er gjort til et poeng i oppslaget, og at omtalen av det påklagede forholdet er holdt i en nøktern form og har en beskjeden plass i artikkelen. Utvalget bemerker også at det klart framgår at det ikke ble noe av avtaleforslaget.
Halden Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 26. april 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller