Adv. Trine Birgit Rysst (p.v.a. klient) mot TV 2
TV 2 sendte lørdag 18. november 2000 en dokumentarprogram med tittelen «Med himmelen som arbeidsplass», der TV-teamet blant annet fulgte et legehelikopter fra Norsk Luftambulanse under utrykning.
I en sekvens får helikoptermannskapet i oppdrag å dra til Askøy utenfor Bergen, der en mann angivelig skal ha forsøkt å ta livet av seg i egen bil. Noen nærmere stedangivelse gis ikke. Etter at helikopteret har landet, viser sekvensen på avstand at lege og andre hjelpemannskaper tar hånd om mannen på utsiden av bilen hans, får ham på båre og bringer ham ombord i helikopteret. I et kutt vises også hvordan legen tar seg av mannen under helikoptertransporten til trykktank, uten at mannens ansikt kommer til syne.
KLAGEN:
Klager er den omtalte mannen, via advokat Trine Birgit Rysst. Advokaten mener TV 2 med den aktuelle sekvensen har «foretatt en utilbørlig handling» og «krenket privatlivets fred».
«I programmet ble det vist at klager lå på en båre og ble hentet av Norsk Luftambulanse fordi han hadde gjort et selvmordsforsøk ved eksosforgiftning.» Ifølge advokaten skal episoden ha funnet sted høsten 1998. «Programmet ble vist i beste sendetid på kvelden lørdag 18. november 2000. Både stedet hvor hendelsen fant sted og bilen som tilhørte klager var lett gjenkjennelig. »
Ifølge advokaten er det «mange som har forstått» at det var klageren som lå på båren. Også klageren selv så innslaget og «reagerte meget sterkt». «Han forsto med en gang at det var ham som ble vist selv om ansiktet hans var sladdet. Det ble opplyst i programmet at det gjaldt selvmord, men at han ble reddet.»
«I ettertid har klager hatt sterke reaksjoner, og han har hatt flere selvmordsforsøk, og det er åpenbart at sendingen har hatt et meget sterkt negativt inntrykk på ham. Han har også fått tilbakemeldinger av andre personer om at han er blitt gjenkjent i programmet. Programmet er således ikke tilstrekkelig anonymisert av et slikt ømtålig emne.» «Klager var ikke informert om at episoden var filmet, og han har heller aldri blitt informert om at den ville bli vist i programmet på TV2.»
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
TV 2 opplyste – etter å ha mottatt klagen – at klagerens advokat samtidig hadde sendt redaksjonen et brev der «det tas forbehold om å avkreve erstatning i form av oppreisning for de belastninger som klager er blitt påført som følge av sendingen og det vil også bli krevd saksomkostninger».
Klagerens advokat meddelte kort tid etter: «Det bekreftes herved at det på det nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å anmelde eller gå til rettslige skritt mot TV 2. Det er heller ikke tatt stilling til om hvorvidt rettslige skritt vil bli igangsatt.»
TV 2 sendte klagerens advokat et brev, der det beklages «at dokumentarfilmen har medført belastninger eller uleiligheter for Deres klient. Dette var selvsagt ikke på noe vis TV 2s hensikt med utsendelsen.» «TV 2 beklager selvsagt at Deres klient føler situasjonen slik De beskriver, men vi må kunne legge til grunn at det ikke er TV 2s utsendelse som har ført til at hendelsen og tilknytningen til Deres klient, ble gjort kjent i lokalmiljøet.»
Det framgår for øvrig av TV 2s brev at man har «sperret den aktuelle filmen for ytterligere utsendelse. Hvis reprise på TV 2 skulle bli aktuelt vil den aktuelle delen bli bearbeidet slik at Deres klients innsigelser imøtekommes. Vi håper de ovenstående opplysninger og vår beklagelse medfører at saken kan trekkes fra Pressens Faglige Utvalg.»
Klageren s advokat meddelte pr. telefon at klagen ble opprettholdt.
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 opplyser i sitt tilsvar at redaksjonens syn på saken bygger på «en gjennomgang av produksjonen med produksjonsselskapet og filmens regissør. Videre har det vært forutgående kontakt mellom partene og vi bygger også på opplysninger fra de samtaler klageren og en sykepleier som representerte ham, hadde med vår prosjektleder og senere med filmens regissør (…)».
Når det gjelder påstanden om identifisering, siterer TV 2 fra sitt tidligere brev til klagerens advokat:
«For det første vil vi bemerke at man ikke viste ansiktet på Deres klient og heller ikke hadde «sladdet» dette, man viste kun en tildekket båre. Hva gjelder stedsangivelsen ble det riktignok i en innledende sekvens sagt fra en av de avfotograferte at meldingen kom fra Askøy, men stedet for hendelsen – XXX – ble ikke nevnt. Vi bemerker også at den aktuelle bilen var av en relativt vanlig modell og at hekken med nummerplate var «sladdet». Vi kan vanskelig se at bilen, etter dette, skulle kunne medføre at Deres klient ble identifisert.»
TV 2 tilføyer at helikopterets innflyging ble billedlagt med opptak fra andre områder, «for ikke å vise stedet på en gjenkjennelig måte. Dette medvirket til å anonymisere både hendelsen og hendelsesstedet.» Dessuten påpeker TV 2 at filmen ble sendt «over to år etter den aktuelle hendelsen, noe som påvirker publikums mulighet for å knytte Deres klient – og eventuelt hans bil – til innslaget.»
«Det er således TV 2s oppfatning at klageren ikke kan ha blitt identifisert. I den grad han skulle bli knyttet til det utsendte må det forutsettes at seeren har god forhåndskjennskap til hendelsen. For nye seere uten slik kjennskap, vil det etter TV 2s oppfatning være umulig å knytte klagerens person til det publiserte .»
TV 2 nevner for øvrig at produksjonsteamet i etterkant forsøkte å bringe på det rene hvem klageren var. «Hensikten var å informere ham om filmingen og eventuelt å innhente kommentarer eller samtykke hvis dette under redigeringen ble ansett å være nødvendig for utsendelsen. Man støtte imidlertid gjennomgående på helsepersonellets henvisning til lovfestet taushetsplikt. (…) Klageren forble således ukjent for teamet frem til en telefon-henvendelse som kom fra en person som presenterte seg som hans sykepleier.»
«Teamet var selvsagt meget bevisst sakens karakter ved redigeringen. Man la… vesentlig vekt på å anonymisere innslaget, ikke opplyse noe om tidspunktet for hendelsen, gi innslaget en så udramatisk form som mulig, fokusere på flygeren og ellers vise den respekt som situasjonen kalte på. Den lavmælte form innslaget er gitt er også et resultat av dette.»
Når det gjelder den etterfølgende kontakt med klageren via sykepleieren, opplyser TV 2 at et avtalt møte med filmens regissør ble utsatt etter ønske fra klageren. «Han tok imidlertid ikke kontakt igjen etter dette, på tross av stående tilbud om det.»
Klagerens advokat viser i sitt tilsvar til Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, om at selvmord og selvmordsforsøk som hovedregel ikke skal omtales. «Dette innebærer at slike tilfeller har krav på et spesielt sterkt personvern. Slike episoder bør i alle fall ikke filmes uten at vedkommende er informert og har samtykket på forhånd. »
Ifølge advokaten fastholder klageren «at stedet for hendelsen var lett identifiserbart for de som er kjent på Askøy. Dessuten var bilens karakteristiske farge også lett identifiserbar fordi det bare finnes en slik bil på Askøy .»
TV 2 er enig i at «personer som begår selvmord har krav på et særlig vern etter Vær Varsom-plakatens pkt. 4.9», men «dette kan ikke medføre at man er totalt avskåret fra å berøre selvmordssituasjoner og selvmordsforsøk som en del av reportasjer om andre emner.» «Bestemmelsen retter seg også uttrykkelig mot offentlig omtale, og kan ikke, slik klageren hevder, ramme selve fotograferingen . (…) Situasjoner som den foreliggende må såfremt det foregår på tilbørlig vis, kunne filmes uten at vedkommende er informert og har samtykket på forhånd.»
Når det gjelder klagerens påstand om bilens spesielle farge, finner TV 2 det vanskelig å akseptere at denne skal tillegges vesentlig vekt uten å være nærmere dokumentert. TV 2 viser her til at den aktuelle kommunen har ca. 30 000 innbyggere og et oppland på ca. 250 000.
Klagerens advokat har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med ytterligere et brev til PFU. Her understrekes det at produsenten hadde god tid til å få kontakt med klageren innen programmet ble sendt. «Når TV 2 opplyser at de hadde vanskeligheter med å identifisere personen, burde de i stedet ha vist en annen ulykke hvor det var mulig å identifisere personen og derved innhente et eventuelt samtykke.»
Angående klagerens bil opplyser advokaten for øvrig «at det finnes kun to biler på Askøy som har tilsvarende farge».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et dokumentarprogram i TV 2, med tittelen «Med himmelen som arbeidsplass». Blant annet inngikk en sekvens der TV-teamet følger et legehelikopter under utrykning til en navngitt øy, der en mann har forsøkt å ta livet av seg i egen bil. Mannen klager via advokat over identifiserende stedsopplysninger og bildebruk, og mener han på forhånd burde vært kontaktet for eventuelt å gi sitt samtykke. Klageren anfører at han i etterkant har hatt sterke negative reaksjoner på innslaget.
TV 2 beklager det, hvis de aktuelle opptakene har vært til belastning for klageren, noe som ikke var hensikten med reportasjen. Redaksjonen opplyser at dokumentaren senere er blitt sperret for ytterligere utsendelse. TV 2 anser likevel at innslaget var tilstrekkelig anonymisert i forhold til seere som ikke måtte ha kjennskap til saken fra før. Etter TV 2s mening kan ikke redaksjonen være totalt avskåret fra å berøre selvmordsforsøk som del av reportasjer om andre emner.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» Likeledes viser utvalget generelt til punkt 4.9, der det heter: «Selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales.»
Utvalget vil sterkt understreke viktigheten av at mediene unngår å påføre mennesker som allerede befinner seg i en vanskelig livssituasjon, unødige lidelser. Slik utvalget ser det, tilhører selvmord og selvmordsforsøk privatlivets innerste rom, hvilket ligger til grunn for Vær Varsom-plakatens hovedregel i punkt 4.9.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at det aktuelle innslaget utgjør en mindre sekvens i et større dokumentarprogam med et helt annet hovedemne. I utgangspunktet kan ikke utvalget se at det i en sammenheng som denne skulle være påkrevet å innhente samtykke fra den direkte berørte, også sett på bakgrunn av at hendelsen ligger tilbake i tid.
Utvalget registrerer imidlertid at navnet på et geografisk område nevnes, og at opptakene viser en mulig identifiserbar bil, selv om nummerskiltet er sladdet. Etter utvalgets mening burde TV 2 ha anstrengt seg ytterligere for å unngå identifiserende kjennetegn i reportasjen.
TV 2 har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 22. mai 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth
FOR OFFENTLIGGJØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, gir TV 2 kritikk for en sekvens i dokumentarprogrammet «Med himmelen som arbeidsplass», sendt i november 2000. I programmet inngikk en utrykning med Norsk Luftambulanse som følge av et selvmordsforsøk. Mannen det gjaldt mente seg identifisert, blant annet ved at bilen hans var synlig i innslaget. PFU minner generelt om varsomhetskravene knyttet til selvmord og selvmordsforsøk, men legger hovedvekten i sin kritikk på at TV 2 burde ha anstrengt seg ytterligere for å unngå identifiserende kjennetegn i reportasjen.»