Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Veierød pva. klient mot TV3

PFU-sak 038/01


SAMMENDRAG:
TV3 sendte torsdag 9. november 2000 et lengre innslag om kosmetisk kirurgi i sitt aktualitetsprogram «Det norske hus». I programmet blir blant andre en ung kvinne og hennes mor intervjuet om et tidligere kosmetisk inngrep. Barneombudet blir også intervjuet om det mangelfulle regelverket på dette området, og det framgår at han ønsker 18-års aldersgrense på slike kosmetiske ?utbedringer?.
Videre gjøres det skjulte opptak av flere miljøer innen bransjen, der en 16 år gammel jente søker å få endret både bryst og nese. Plastisk kirurg Erik Dillerud ved Fornebuklinikken er en av de som det gjøres skjult opptak av. Dillerud konfronteres med opptaket i et oppfølgende intervju, og deltar senere i en direktesendt studiodebatt.
Sendingens innhold er vedlagt.

KLAGEN:
Klageren, Erik Dillerud representert ved advokat Kristin Veierød, reagerer på bruken av skjult kamera. «Dillerud var som det fremgår foran ikke kjent med bruken av skjult kamera eller med det forhold at den 16 år gamle jenta som hadde konsultasjon hos ham ikke var en
reell pasient og at de problemer hun ga uttrykk for var fiktiv. Han aksepterte heller ikke at opptakene ble sendt i klippet versjon . Dillerud meddelte i forkant av at programmet ble sendt TV3 at han ikke ville motsette seg at TV3 sendte opptakene foretatt med skjult kamera forutsatt at TV3 sendte hele opptaket uavbrutt . TV3 ignorerte denne premissen».
Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.10 og forarbeidene til revisjon av Vær Varsom-plakaten fra 14. desember 1994, og påpeker følgende:
«Spørsmålet om hvilke vurderinger norske kirurger, herunder Dillerud, foretar i forbindelse med at unge mennesker (under 18 år) henvender seg til dem med forespørsel om plastisk kirurgiske inngrep, kan ikke anses å være ?forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning?. Det er videre vår oppfatning at TV 3 åpenbart kunne ha ?avdekket? kirurgers holdninger og villighet til å foreta operative inngrep på unge mennesker på andre måter enn ved bruk av en konstruert konsultasjon filmet med skjult kamera».
Klageren viser også til at redigeringen av opptaket bryter med god presseskikk. Blant annet påpekes det at den unge kvinnens forklaring er klippet bort. «I tillegg har TV3 klippet bort deler av samtalen med kvinnen hvor Dillerud gir uttrykk for at han vil snakke med hennes mor. TV3 har også klippet bort vesentlige deler av Cathrine Udes (journalistens, sekr. anm.) intervju med Dillerud. I tillegg er det foretatt redigeringer av intervjuet med Dillerud som gjør at det inntrykket som skapes av ham er et annet enn om hele intervjuet hadde blitt vist i sammenheng». Klageren viser til at TV3 ikke vil utlevere råopptakene, og at dette hindrer «Dillerud å dokumentere at det er foretatt utilbørlig redigering».
Videre påpekes det at intervjuet som ble foretatt med TV3s journalist i etterkant av det skjulte opptaket, brøt med premissene for intervju. «Det ble fra TV3 s side, som redegjort for, gitt uttrykk for at intervjuet ville være av generell karakter, og ikke rettet mot Dilleruds eller Fornebuklinikkens virksomhet spesielt eller relatert til en spesiell pasient. Dette satte også Dillerud som premiss for intervjuet. TV3 aksepterte denne premissen». «TV3s fremgangsmåte innebærer etter vår oppfatning et klart brudd på denne bestemmelsen. Ved at TV3 ikke opplyste om opptaket med skjult kamera i forkant, aksepterte Dillerud et intervju på sviktende og feilaktige premisser».

TILSVARSRUNDEN:
TV3 hevder at det er en økende trend med kosmetiske inngrep på stadig yngre kvinner, og at bekymringen øker både hos barneombudet og næringen selv. På bakgrunn av det manglende regelverket på området, og bransjens egen bekymring for utviklingen, mener TV3 at temaet og den påklagede reportasjen må kunne sies å være forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. TV3 anfører at de ønsket å belyse hvordan en konsultasjon foregår. «Hvilke spørsmål blir stilt jenta? Hvilke undersøkelser blir gjort? Hva blir sagt? Hvordan behandles det økonomiske spørsmålet – flere av klinikkene driver finansiering av pasientene. Er kirurgen overhode kritisk til jentas ønske om penere nese eller større bryster? Er det noen som avviser? Som vil operere? Er det en legekonsultasjon ? eller en salgssituasjon? Hva koster konsultasjonen? Er legene i stand til å utøve selvjustis i disse viktige spørsmålene?».
TV3 viser til at det ikke finnes noen annen «gangbar journalistisk metode for å finne ut hvordan en jente uten behov for plastikkirurgi får sine rettigheter ivaretatt i møte med den kosmetiske bransje, enn å teste dette selv. Grunnlaget for å bruke skjult kamera i samsvar med VVP 3.10 synes derfor helt klart å være til stede».
TV3 viser til at jenta som skulle inn for konsultasjon, nøye ble instruert i hva hun skulle si og hvordan hun skulle oppføre seg. «Testen skulle være minst mulig provokativ og så lite misvisende som mulig. Daniell bestilte selv konsultasjonen på vanlig måte».
TV3 avviser at intervjuavtalen med Dillrud er slik han framstiller den, og viser til at redaksjonen har opptak fra intervjuforespørselen. «I denne samtalen er premisset følgende: – Ude (journalisten, sekr. anm.) henviser til den pågående debatt rundt temaet unge jenter og plastikkirurgi og ønsker en uttalelse om hvilken politikk den enkelte klinikk har når det gjelder dette spørsmålet». «Klageren stiller altså ingen krav slik det hevdes i klagen, og bruken av ordet ?generelle? forekommer aldri slik klager påstår. Klagers liste over spørsmål som klager hevder ble avtalt for intervjuet er rene faktafeil».
Det vises også til at klageren, i sin konsultasjon med den utsendte jenta, brøt med klinikkens egne retningslinjer. Videre påpekes det at klinikkens egne brosjyrer omtaler en rekke komplikasjoner som kan oppstå ved en brystforstørrelse. Ingen av disse komplikasjonene blir nevnt under konsultasjonen til Danielle. Vi står her overfor en av Norges mest profilerte kosmetiske kirurger som ved flere uttalelser i det offentlige rom har deltatt aktivt i debatten rundt temaet plastisk kirurgi. Når vi kan dokumentere at hans uttalelser i det offentlige lys ikke er i samsvar med det en mindreårig reelt opplever under en konsultasjon med han, er det vår plikt å konfrontere han med dette. Han må da også få muligheten til en samtidig imøtegåelse. Intervjuet er således ikke på noen måte et forsøk på å overrumple Dillerud. Selv om Dillerud kan føle ubehag ved at vi søker å avdekke kritikkverdige forhold, må det forventes at en stor forretningsaktør som baserer seg på sine klienters tillit kan redegjøre for den dokumentasjon som blir framlagt».
TV3 avviser at redigeringen av innslaget bryter med bestemmelser i Vær Varsom-plakaten, og påpeker at klageren er lite konkret på hva i reportasjen som framstår som et presseetisk brudd. Redaksjonen viser til at konsultasjonen varte i 11 minutter, og at meningsinnholdet gjengis «på en fullt forsvarlig måte». TV3 ønsker ikke å utlever det upubliserte materialet, og begrunner det med at det vil bidra til å uthule prinsippet i VVPs punkt 3.6.
Redaksjonen påpeker at klageren fikk muligheten til å imøtegå de framsatte påstandene som kom fram i reportasjen i den etterfølgende studiodebatten.
Klageren viser igjen til at TV 3 kunne satt «fokus på og knyttet spørsmål til kosmetiske inngrep på personer under 18 år uten å søke å ?henge ut? enkeltpersoner og uten å benytte skjult kamera». «Klager fastholder at de vurderinger som foretas av kirurger i forbindelse med spørsmålet om kosmetiske inngrep [på] personer mellom 16 og 18 ikke er et spørsmål av en slik vesentlig samfunnsmessig betydning at pressens normale spilleregler kan settes til side». Det vises til at Dillerud i løpet av sin 18-årige praksis som kirurg innenfor dette området kun har operert fire personer under 18 år, og at TV3 i programmet etterlater et inntrykk av at Dillerud er «en viktig medvirker i det press som øves mot unge kvinner når det gjelder kropp og utseende».
Når det gjelder premissene for intervjuet, hevder klageren igjen at Dillerud «ble forespeilet at intervjuet ville være generelt i formen, og at det var en uttalt forutsetning fra Dilleruds side at intervjuet ikke skulle knyttes opp til en konkret problemstilling relatert til Dilleruds eller Fornebu-klinikkens virksomhet, eller en spesiell pasient». «Dilleruds aksept av intervjuet og bruk av dette i TV3s program falt under enhver omstendighet bort da han ble gjort kjent med det skjulte opptaket. At TV3 også filmet Dilleruds reaksjon da han ble konfrontert med det skjulte opptaket og viste dette i programmet fremstår videre som et klart overtramp» .
Klageren mener også at redigeringen av innslaget bryter med pressens plikt til å gjengi meningsinnholdet i et intervju. Det vises til at jenta ga et bredere bakgrunn for sitt ønske om brystforstørrelse enn det som ble vist i programmet, blant annet at hun var ubekvem med å dusje sammen med andre. Klageren mener også at TV3 skulle lagt mer vekt på at Dilleruds spørsmål til jenta om hennes foreldres holdning til en brystoperasjon.
Klageren ber om å få utlevert råtapen, da en manglende utlevering fratar klager muligheten til å dokumentere den urettmessige redigeringen. En utlevering vil også hjelpe til «å gjenoppfriske detaljene i en konsultasjon det i ettertid kan være vanskelig å huske alle detaljer fra».
TV 3 fastholder at temaet om kosmetisk kirurgi har stor offentlig interesse, og at skjult kamera var eneste «måte å finne ut hvordan en ung jente blir møtt og ivaretatt av den kosmetiskkirurgiske virksomheten» .
Når det gjelder redigeringen av innslaget, bemerker TV3 at «hele meningsinnholdet framgår av den publiserte reportasje». «Alle motiver og begrunnelser for jentas ønske for operasjon er gjengitt fullt ut i vårt første svar. I klagers siste tilsvar hevdes det at jentas fars holdning til en eventuell brystoperasjon etterspørres av Dillerud. Dette er feilaktig. Dillerud sier tvert imot at det ikke er nødvendig å underrette eller rådføre seg med jentas far».
TV3 avviser at jenta redegjorde for at hun følte seg ubekvem med å dusje sammen med andre, og hadde det vanskelig i forhold til det andre kjønn. «Slike påstander verken antydes eller framkommer på annen måte fra den 16 år gamle jenta».
Redaksjonen ønsker ikke å utlevere råopptaket. «Vi vil her presisere vår prinsipielle holdning til dette. Det kan undergrave pressens uavhengighet hvis en på forlangende skulle utlevere sine arbeidsredskaper. Det være seg notatbøker, diktafonopptak, råtape og så videre. Pressen må ha en fri og uavhengig rolle uten forsøk på å bli redigert utenfra».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i TV3s aktualitetsprogram «Det norske hus», der temaet var kosmetisk kirurgi. I reportasjen vises det et skjult opptak fra en konsultasjon mellom en identifiserbar kirurg og en 16 år gammel jente. Klageren, den omtalte kirurgen representert ved advokat, mener TV 3 kunne ha ?avdekket? kirurgers holdninger på andre måter enn ved bruk av en konstruert konsultasjon og skjult kamera, og mener uansett at dette ikke er ?forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning?. Klageren hevder videre at redaksjonen har redigert bort sentrale deler av hans samtale med jenta, blant annet der han gir uttrykk for at han vil snakke med hennes mor. Klageren mener også at TV3 ikke gjorde premissene for intervjuet klare i det oppfølgende intervjuet, og at det her også er foretatt en utilbørlig redigering.
TV3 mener temaet og den påklagede reportasjen er forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, og viser til at både barneombudet og næringen er bekymret over utviklingen innen kosmetisk kirurgi. TV3 mener at skjult kamera var den eneste gangbare metoden for å finne ut hvordan den kosmetiske bransjen møter unge klienter uten behov for plastikkirurgi. Redaksjonen påpeker at klageren fikk muligheten til å redegjøre for sin konsultasjon med 16-åringen i et oppfølgende intervju og i en etterfølgende direktesendt studiodebatt. TV3 avviser at det er foretatt en utilbørlig redigering, og hevder at meningsinnholdet i intervjuet med klageren er beholdt i reportasjene.
Pressens Faglige Utvalg mener TV3 var i sin fulle rett til å sette søkelys på kosmetisk kirurgi og bransjens holdninger i møte med svært unge klienter. Utvalget vil imidlertid, på generelt grunnlag, understreke at skjulte opptak bare skal benyttes i unntakstilfeller, og at forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, slik det framgår av Vær Varsom-plakatens punkt 3.10.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at TV3 benyttet seg av skjult kamera for å dokumentere bransjens holdning til en normal ung jentes ønske om kosmetiske inngrep. Etter utvalgets mening vil det ikke være mulig å dokumentere hvordan bransjens aktører håndterer en slik konsultasjon uten bruk av skjulte opptak. Utvalget legger imidlertid avgjørende vekt på at klageren ble gitt anledning til å kommentere utdragene fra konsultasjonen senere i sendingen.
Utvalget kan ikke ta stilling til hvorvidt det i redigeringen ble utelatt viktige opplysninger fra møtet, og konstaterer at påstand står mot påstand om hvordan jenta begrunnet sitt ønske om større bryster. Utvalget bemerker imidlertid at det klart framkommer at jentas mor måtte bli med ved neste konsultasjon for å gi sin aksept til inngrepet. Utvalget noterer seg også at det i reportasjen redegjøres for hvordan jenta skulle presentere sine ønsker om kosmetiske forbedringer, og anser det sannsynliggjort at framgangsmåten i det vesentligste også ble fulgt i møte med klageren. Utvalget kan heller ikke se at klageren i tilsvarsrunden bestrider at han var villig til å gjennomføre inngrepet med morens samtykke.
TV3 har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 25. april 2001
Thor Woje,
Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen