NN mot Tromsø
Avisen « Tromsø » brakte onsdag 24. januar 2001 en nyhetsartikkel med hovedtittelen « Lærer etterforskes for å ha hatt sex med skoleelev » og undertittelen « Suspendert fra stillingen ». I ingressen het det:
« En tromsølærer er suspendert fra stillingen. Mandag ble mannen politianmeldt – for å ha hatt seksuell omgang med minst en jente på skolen. I dag blir han begjært varetektsfengslet. »
I artikkelen opplyser kriminalavdelingssjef Einar Pedersen at det er «lagt fullstendig lokk» på saken. «Både etterforskerne og jurist har fått munnkurv.» «Etter det ?Tromsø? får opplyst, har læreren hatt et nært forhold til flere elever (jenter) på den aktuelle skolen. Det skal ha foregått over flere år. Tromsømannen er gift og har barn.»
Under mellomtittelen « Far kontaktet politiet » lød det:
« Politiet ble kjent med saken mandag ettermiddag da faren til tenåringsjenta leverte sin anmeldelse. Det skjedde etter at datteren brøt sammen i helgen og fortalte hva hun var blitt utsatt for. Faren sier han i utgangspunktet ønsket full offentlighet om saken.
– Men politiet har bedt meg om å få en sjanse til å oppklare overgrepene som vår datter er utsatt for – og de øvrige påståtte forholdene som skal ha funnet sted. Jeg har etterkommet anmodningen – fordi det høres mest fornuftig ut.
– Men jeg har også gitt politiledelsen beskjed om at dersom de svikter meg og familien, vil jeg iverksette nødvendige tiltak.
– Foreløpig har jeg imidlertid ingen grunn til å tro at ikke politiet tar dette seriøst. Mer vil jeg ikke si – oppi all elendigheten, sier faren. »
Det nest siste sitatet av farens uttalelser var for øvrig trukket ut og presentert med tittelskrift.
Som illustrasjon brukte avisen faksimile at et brev skolesjefen dagen før hadde send til skolens elever og foresatte, som «orientering om en politisak».
KLAGEN:
Klager er den omtalte faren, som skriver:
«Noen minutter før klokken 12 tirsdag den 23. januar i år ble jeg oppringt av avisen Tromsø, og følgende samtale fant sted, tilnærmet ordrett nednotert umiddelbart etter:
«Tromsø: – Vi har fått tips om en alvorlig sedelighetssak på xxx skole og at du har anmeldt saken. Kan du bekrefte det?
Undertegnede: – Det vil jeg ikke si noe om. Politiet har bedt om arbeidsro, og det har jeg tenkt å respektere. Systemet må få sin sjanse. Skulle det mot formodning svikte, skal du få din. Adjø. »
Klageren karakteriserer derfor uttalelsene gjengitt i artikkelen som « sludder ». Og han forklarer: «Politiet ble kjent med saken søndag ettermiddag da skolens rektor kontaktet politiet. Far forstod at et eller annet var galt da politiet mandag ettermiddag ringte og spurte om datteren kunne møte til avhør sammen med en foresatt. Far har så langt ikke anmeldt noe som helst av den enkle grunn at han ikke vet stort mer enn det han har lest i avisene . Piken forholder seg etter eget ønske foreløpig kun til sin bistandsadvokat og politiet.»
Videre viser klageren til setningen « Det skjedde etter at datteren brøt sammen i helgen og fortalte hva hun var blitt utsatt for. » « Denne setningen har såret min datter sterkt. Noe av det som holder henne oppe, er nettopp stoltheten over at hun ikke brøt sammen, men etter lang tids overveielse gikk til sin avholdte klasseforstander som gikk til rektor som gikk til politiet . »
« Jeg har aldri gitt politiledelsen beskjed om noe som helst, og det vet politiledelsen. Tromsø burde forstå at de ved å tillegge meg slike utsagn stiller meg i et underlig lys som også kan skade min datter. Jeg er en mild, sindig og normalt begavet person; jeg vil ha meg frabedt å bli fremstilt som en bablende, klynkende og truende hissigpropp. »
«Til Tromsø sa jeg at jeg ikke ville snakke med dem, og av høflighet gav jeg dem en begrunnelse for det. Dermed fikk de bekreftet at det eksisterte en sak, og det burde de ha vært fornøyd med. Det bør finnes en grense for hvor mye man kan tyne ut av et par tre setninger, hvor mye man kan overfortolke og fordreie, især i en så følsom sak .»
TILSVARSRUNDEN:
«Tromsø» s redaktør tilskrev klageren, med henblikk på finne en minnelig løsning. «Slik jeg vurderer saken kan klagen bero på en misforståelse, og slike forhold vil avisen bidra til å få ryddet opp i.»
Det framgikk av redaktørens brev at klageren hadde ringt journalisten samme dag som artikkelen sto på trykk. «Det er en trist og lei sak, og journalisten sa at avisen kunne lage en ny sak hvor dine syn kom klart fram. Svaret var at du skulle komme tilbake til saken. Jeg synes det er litt skuffende at du kommer tilbake til saken gjennom en klage til PFU, og jeg vil understreke at tilbudet om å slippe til i avisens spalter fortsatt står ved lag .»
Klageren tilbakeviser i svarbrev til avisen at det i samtale med journalisten var snakk om «å komme tilbake til saken». « På bakgrunn av det som har skjedd har jeg ingen tro på avisens evne eller vilje til å yte meg noen form for rettferdighet. » Ut fra dette takker klageren nei til avisens tilbud om spalteplass, samtidig som klagen opprettholdes. «Jeg klaget til Pressens Faglige Utvalg fordi jeg oppfatter det som den mest redelige reaksjons-måten. Alternativet ville ha vært å la seg intervjue av konkurrerende organer, men det er ikke min stil.»
«Tromsø» avga etter dette ordinært tilsvar. Avisen påpeker innledningsvis at saken måtte betraktes som meget alvorlig, men redaksjonen valgte likevel «ikke å bruke navn på skolen, på rektor eller andre som uttalte seg i sakens anledning.»
Avisen står fast på at klageren uttalte seg til journalisten slik han er gjengitt i artikkelen, og har vedlagt kopi av journalistens notater. Når det gjelder første avsnitt under mellomtittelen « Far kontaktet politiet » heter det i tilsvaret: «I denne saken var ?Tromsø? i kontakt med en rekke kilder, blant annet politiet. Gjennom å lese artikkelen går det klart frem at faren til jenta ikke er avisens kilde. Det går klart frem av artikkelen hva som er hans uttalelser og hva som ikke er det. »
Angående det framhevede sitatet på klageren, hevder avisen at « meningen til klageren er korrekt behandlet ». «Uttalelsen går tilbake på utsagnet om at NN (klageren) i utgangs-punktet ønsket full offentlighet om saken, men han ville avvente et utspill inntil han hadde sett resultatet av politiets arbeid. Da NN kontaktet avisen fikk han tilbud om å slippe til med korrigeringer, noe han avslo.»
Som vedlegg følger en kort redegjørelse fra journalisten.
For øvrig opplyser avisen at klageren har latt seg intervjue av TV Tromsø i samme sak . I tilsvaret gjengis en nyhetsmelding TV-stasjonen skal ha brakt «hvor klager er oppgitt som kilde»:
« Faren til den påstått sexmisbrukte 15-åringen har skrevet et brev til politiet der han vil gjenopprette tilliten. I et oppslag i Bladet Tromsø sto det nemlig at han ville iverksette tiltak hvis politiet sviktet familien, men i følge han selv har han aldri sagt det. Sitatet får meg til å fremstå som en idiot som truer politiet, sier faren til TV Tromsø. Derimot sa han til avisa at han hadde full tillit til politiet og deres arbeid. Han vil ikke kommentere saken i media, nettopp fordi han ville gi politiet arbeidsro. »
Og avisen fortsetter: «I utgangspunktet er det helt i orden at NN lar seg intervjue av de presseorganer han selv velger. Påstanden om at det ikke er hans stil å la seg intervjue av konkurrerende organer, stemmer ikke.»
Klageren går i rette med avisens framstilling av samtalen med journalisten på bakgrunn av artikkelen, og gjengir enda en gang hva han hevder «omtrent» var samtalen. Journalisten skal ha sagt: «- Du kan jo si hva du er misfornøyd med, så skal jeg bearbeide det.» Og klageren skal ha svart: «- Nå har jeg jo nettopp fått mine sparsomme uttalelser bearbeidet av deg, og jeg kan ikke si at jeg har lyst på mer av samme sorten.» Etter dette skal journalisten ha sagt: «- Du kan jo skrive et leserbrev.»
Og klageren avslutter slik:
« Hvis dette er et tilbud i tråd med avisens praksis og retningslinjer, har jeg ikke annet å si enn et rungende fy faen; og det bør ikke forbause redaktøren at jeg ikke vil ha mer muntlig kontakt med hans avis .»
«Tromsø» konstaterer at klagerens og avisens versjon av den siste kontakten mellom partene er sammenfallende. «Han klaget på måten han var sitert på i avisen og fikk tilbud om å slippe til med nye uttalelser/eget leserbrev. Begge tilbud ble avslått. Etter å ha lest tilsvaret er det ingen grunn til å gi ytterligere kommentarer.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i avisen «Tromsø» på bakgrunn av at en lærer var anmeldt for seksuell omgang med minst én elev ved en ikke navngitt skole. Klageren er far til tenårings-jenta som først innleverte politianmeldelse. Faren reagerer sterkt på at avisen har tillagt ham uttalelser han selv hevder ikke å ha kommet med. Klageren mener det må være grenser for hvordan en avis kan overfortolke og fordreie, især i en så følsom sak.
«Tromsø» hevder å ha gjengitt meningsinnholdet i klagerens uttalelser, men har tilbudt ham å komme til orde igjen med korrigeringer, noe han har avslått. Avisen mener for øvrig at det klart framgår hva som er klagerens uttalelser og hva som stammer fra andre kilder. Videre anfører avisen at den ikke har brukt navn, hverken på skolen eller klageren, nettopp for å skåne de berørte.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at påstand står mot påstand om hva som ble sagt i samtalen mellom klageren og avisens journalist. Utvalget finner imidlertid at avisen på en korrekt måte har gitt klageren mulighet til å rette opp eventuelle misforståelser knyttet til hans uttalelser, uten at han har villet benytte seg av denne. For øvrig legger utvalget vekt på at avisen fullt ut har foretatt anonymisering i reportasjen.
«Tromsø» har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 25. april 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen