Benedicte Berg Schilbred mot Tromsø

PFU-sak 027/01


SAMMENDRAG:
Avisen » Tromsø» hadde mandag 30. oktober 2000 en førstesidehenvisning over én spalte med tittelen «Mot høyhus ? bygger høyest «. Teksten i henvisningen lød:
» Forretningskvinnen Benedicte Berg Schilbred vil stoppe Hotell Melange-planene. Men selv eier hun byens høyeste bygg. »
Henvisningen var illustrert med et én-spaltet portrettfoto av den navngitte kvinnen.
På side 10 var tittelen over hele siden: » Høydehus-motstander bygger høyest «. I ingressen het det:
«Landsdelens mest formuende, Benedicte Berg Schilbred, har engasjert advokat for å stoppe Hotell Melange-planene. Hun støtter aksjonen mot høyhus til tross for at hun selv eier byens høyeste bygg.»
Og videre i artikkelen:
«Benedicte Berg Schilbred har nå tatt advokat for å forhindre byggingen av byens nye kongresshotell, planlagt i nabolaget til hennes eget Odd Berg-bygg. I sin begrunnelse for å gå imot høyhus i nabolaget, skriver Berg Schilbreds advokat blant annet følgende, «planutvalget har undervurdert skyggeleggingen av Roald Amundsens plass, kaifronten og kirkeparken»»
Senere i artikkelen:
«Benedicte Berg Schilbred har i tillegg til å ta advokat også skrevet under på oppropet mot høyhus i Tromsø. Dette forhindrer ikke henne å ha et fortrolig forhold til de høyeste byggverkene i byen.
I Odd Berg Gruppens, som Benedicte Berg Schilbred eier, egen portefølje inngår drifting av Norcem-siloen i kullkransvingen, samt drift og eierskap av melsiloen på Stakkevollveien. Disse to omfangsrike byggverkene er henholdsvis 51 og 42 meter høye. På Trofi sitt anlegg i Terjevika, som Berg Schilbred eier, planlegger en konstellasjon å bygge et søppelforbrenningsanlegg. Dette anlegget vil reise seg 65 meter opp i luften. Hotell Melange har gjennom planutvalget fått en høyde på 47,5 meter, i 12 etasjer.»
Til slutt i artikkelen het det:
«Benedicte Berg Schilbred har denne knappe kommentaren på spørsmål om hun bidrar med penger til aksjonen: – Jeg er mot høyhus, det er det jeg vil si i denne saken. Jeg vil ikke kommentere hvorvidt jeg støtter nei til høyaksjonen med penger.»
Reportasjen var illustrert med fire fotos. Et portrettbilde av Benedicte Berg Schilbred hadde følgende bildetekst: «Mot høyhus: Forretningskvinnen Benedicte Berg Schilbred er mot høyhus i Tromsø, nå har hun tatt advokat for å forhindre Hotell Melange.»
Et foto av Odd Berg-bygget hadde bildeteksten: «Odd Berg-bygget: Her har Benedicte Berg Schilbred sine kontorer. Gjennom sin advokat sier hun at det planlagte Hotell Melange vil skygge for Roald Amundsens plass.»
Et foto av en silo hadde bildeteksten: «Blir høyest: Berg Schilbreds sildemelsilo strekker seg 42 meter i vertikal retning. Det planlegges også søppelforbrenningsanlegg på området. Anlegget skal på det høyeste rage hele 65 meter.»
Ytterligere et foto av en silo hadde teksten: «Er høyest: Den rager 51 meter over havet, betongsiloen. Berg Schilbred driver betongvirksomhet, i stor skala.»
Påfølgende dag, tirsdag 31. oktober , brakte «Tromsø» en karikaturtegning av Berg Schilbred der hun sitter på et kontor og tydelig river i stykker planene for bygget av
det omtalte Hotell Melange. I tilknytning står teksten «Er man på topp så er man på topp!! » En plansje i bakgrunnen på tegningen hadde dessuten teksten: » Nord-Norges rikeste «.

KLAGEN :
Klager er den omtalte Benedicte Berg Schilbred, som ber Pressens Faglige Utvalg vurdere både artikkelen og karikaturtegningen i forhold til de pressetiske reglene.
Hun mener artikkelen er skrevet på en måte som mest mulig skal gi et negativt inntrykk av henne . Klageren bekrefter at Odd Berg Gruppen har innlevert merknader til sentrumsplanen for Tromsø, blant annet når det gjelder høyde på fremtidige bygg i sentrum. Hun bekrefter også at selskapet, sammen med andre, har skrevet til gruppelederne i de politiske partiene i kommunen og kommet med merknader til byggeplanene for Hotell Melange. Klageren presiserer imidlertid at man ikke har gjort forsøk på å stoppe prosjektet.
«I (artikkelen) gjentas det flere ganger at jeg har tatt advokat for å stoppe Melange Hotell. At det er flere gårdeiere i kvartalet som er sammen om uttalelsene, kommer overhode ikke frem .»
Videre viser klageren til de punktene i artikkelen som gjelder de omtalte siloene. Hun påpeker at dette gjelder planlagte og eksisterende bygninger i industriregulerte områder, mens den aktuelle debatten gjelder høyhus i Tromsø sentrum.
Dessuten heter det i klagen: » Artikkelen blir koblet opp mot meg som landsdelens rikeste, og jeg synes ikke dette har noe med denne saken å gjøre og er tendensiøs når jeg er blant flere naboer og 8.500 underskrivere som er imot slike høyhusprosjekter i Tromsø sentrum .»
Klageren viser også til at karikaturtegningen fokuserer på at hun er landsdelens rikeste. Hun avslutter med å si at hun synes det er uakseptabelt at en vanlig avisleser skal bli sittende igjen med en misvisende, mangelfull og til dels usaklig informasjon .
I et tillegg peker klageren på at «Tromsø» i artikkelen påstår at sementsiloen er eid av hennes selskap, på tross av at avisen var klar over at dette ikke var korrekt. Klageren tilbakeviser at virksomhet som er omtalt i artikkelen, er eid av henne alene, men understreker at det dreier seg om selskaper der hun er medeier.
Sekretariatet ba klageren opplyse hvilke spørsmål hun ble stilt i samtalen med journalisten, forut for publiseringen av artikkelen. Videre spurte sekretariatet om det i perioden mellom publisering og klage hadde vært kontakt mellom partene, med sikte på å komme til orde med klagerens versjon.
Klageren svarte tilbake at hun kun ble stilt det spørsmålet hun svarte på i artikkelen, og videre at hun ikke hadde vært i kontakt med avisen i forkant av klagen. Klageren skriver:
«Jeg vil bemerke at man over tid har registrert at ?offerets? tilsvar erfaringsmessig normalt får en ganske bortgjemt og beskjeden plass i avisen i forhold til det oppslag man refererer til, og ved avisoppslaget er jo skaden allerede skjedd.»
På bakgrunn av dette ble ordinær klagebehandling igangsatt.

TILSVARSRUNDEN:
«Tromsø» viser innledningsvis til den betydelige debatten omkring bygging av høyhus i Tromsø, og hvordan avisen har forsøkt å få et intervju med klageren om hennes engasjement i saken. Det vises til at hun på et tidspunkt var villig til å la seg intervjue, men at hun senere trakk seg. Videre skriver avisen:
» Etter en grundig vurdering og kontakt med en rekke kilder, ble det besluttet at Tromsø skulle skrive en sak om Berg Schilbreds støtte (til aksjonen; sekr. anm.).»
«Berg Schilbreds rolle i høyhusdebatten handler om å informere om at en høyhusbygger og eier deltar i aksjonen mot høyhus. Avisen oppfatter hennes avslag på å uttale seg som et forsøk på å stanse fri informasjon og åpen debatt. At hennes selskap har bygget høyhus, og er nabo til ett av de planlagte hotellene, er relevante opplysninger i den offentlige debatt. Deltagelsen i aksjonen mot høyhus i sentrum er relevant, fordi selskapet eier et av byens gamle høyhus i området hvor det foreligger planer om bygging av et stort kongresshotell.»
Avisen viser videre til at man ikke har fremhevet personlige eller private forhold. Artikkelen handler, ifølge tilsvaret, om klagerens rolle som styreleder av flere selskaper og deres byggeprosjekter. » Odd Berg Gruppen har eierinteresser i flere eiendommer som rager høyere enn de fleste andre bygg i og utenfor sentrum.» (?) » Når en næringslivsaktør deltar i en aksjon mot høyhus har avisen en plikt til å informere sine lesere om dette. Dobbeltrollen som høyhusbygger og støttespiller i høyhusaksjonen kan avdekke kritikkverdige forhold .»
» Benedicte Berg Schilbred har fått flere muligheter til å gi sin versjon av saken. (?) Da avisen bestemte seg for å kjøre saken ble Berg Schilbred kontaktet med tilbud om å kommentere saken. Hun avslo også denne gang, og avisen har ikke mottatt en eneste henvendelse fra klageren siden publiseringsdatoen 30. oktober 2000.»
Klageren anfører innledningsvis i sitt omfattende tilsvar til at hun aldri har vært villig til å stå fram og si at hun er imot høyhus, utover å delta i en form for «Fem på gaten». Videre avviser hun at hun har forsøkt å stanse fri informasjon ved ikke å uttale seg, og viser til at hun har uttalt seg i den innklagede artikkelen.
Videre avviser klageren «Tromsø»s påstand om at artikkelen ikke trekker inn personlige og private forhold, i og med at hun er omtalt som landsdelens rikeste kvinne. Dessuten kommenterer klageren påstanden om at hun er eier av de omtalte byggene, mens det i realiteten er firmaer hun leder som er eiere.
Klageren gjentar at hun i forbindelse med den innklagede artikkelen kun fikk ett eneste spørsmål, som hun svarte på: » Jeg fikk som sagt kun et spørsmål, hvilket man kan se av artikkelen, og hvordan kunne jeg kommentere en sak som ikke ble forelagt meg?»
«Tromsø» peker i sitt siste tilsvar på at klageren eier en av kommunens viktigste og største næringsvirksomheter. «Selskapet er en betydelig eiendomsbesitter. Selskapet har alltid jobbet i det stille, og det er en tradisjon at ledere og eiere i selskapet med ytterst få unntak har gitt kommentarer om virksomheten eller invitert til pressekonferanse . Å få nåværende styreleder i tale uten begrensninger i hvilke spørsmål avisen kunne stille, takket vi ja til i september. Det faktum at Odd Berg-gruppens styreleder er mot høyhus var en gylden anledning til å stille kritiske spørsmål om selskapets byggevirksomhet gjennom tidende. Etter knappe to måneder besluttet avisen å kjøre en sak med et kritisk blikk på selskapets virksomhet som eiendomsbesitter.»
Avisen gjentar i tilsvaret at man ikke trakk inn klagerens private forhold . «Tromsø» antar at klagepunktet om at artikkelen inneholder et vell av uriktige påstander, sannsynligvis kommer av at klageren kun ønsket å bekrefte at hun hadde skrevet under en liste mot bygging av høyhus, og at andre forhold ikke var relevante. Avisen mener at hennes engasjement i saken har offentlig interesse .

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i avisen «Tromsø», der søkelys ble satt på en næringsdrivende i byen. Avisen opplyste at kvinnen hadde engasjert seg som motstander av et stort hotell-prosjekt og også skrevet under på en liste mot bygging av høyhus i Tromsø sentrum. Avisen satte disse forhold opp mot at kvinnen selv er leder for selskaper som eier høye bygninger i kommunen. Kvinnen påklager at avisen har trukket private forhold inn i saken, ved blant annet å omtale henne som landsdelens mest formuende. I klagen inngår også avisens bruk av en karikaturtegning som klageren finner usaklig.
«Tromsø» avviser å ha brutt med de presseetiske reglene. Avisen legger vekt på at klageren er en person med betydelig økonomisk virksomhet i kommunen, og at hun engasjerer seg mot bygging av høyhus i en pågående debatt av stor offentlig interesse. «Tromsø» kan ikke se at den urettmessig har trukket inn klagerens private forhold, og påpeker dessuten at klageren bare motvillig har ønsket å uttale seg til pressen.
Pressens Faglige Utvalg mener «Tromsø» var i sin fulle rett til å omtale klagerens engasjement i den lokale utbyggingsdebatten. Både hennes firmas innsigelser mot byggeplanene for hotellet og hennes private underskift mot bygging av høyhus, må etter utvalgets mening betraktes som opplysninger av allmenn interesse.
Utvalget kan forstå det ubehag klageren måtte oppleve ved omtalen av hennes tilsyne-latende motstridene roller. Etter utvalgets mening kunne avisen med fordel vært mer presis i sin beskrivelse av så vel lokalisering av bygninger som av eierforhold. Klagerens økonomiske stilling, både næringsmessig og privat, må imidlertid aksepteres som relevant for en samlet saksframstilling. Slik utvalget ser det, må klageren dessuten tåle å bli gjort til gjenstand for en ironisk karikaturtegning.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at «Tromsø» ikke har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 26. april 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller