Good Shape Trading AS (GST), v. dir. Gudveig Dalbakk mot Forbruker-rapporten
Forbruker-rapporten hadde i nr. 1/2001 en større reportasje med hovedtittelen « Aloe Vera-juks » . I ingressen het det:
« Noen jukser med helsekostproduktene til Aloe Vera. Det blir solgt langt mer enn det som blir produsert. En undersøkelse utført av SINTEF, avslører at flere produkter inneholder lite av de stoffene som finnes på etiketten. »
I hovedartikkelen opplyser bladet at undersøkelsen av Aloe Vera-drikker skjedde på oppdrag fra Næringsmiddelkontrollen i Namdal. «Rapporten avslører at flere produkter mangler eller har feil merking i forhold til lovgivningen. Enda mer alvorlig er det at flere av drikkene som selges, kan representere en helserisiko fordi de inneholder tilsetningsstoffer som ikke er avmerket i innholdsfortegnelsen.»
Under mellomtittelen «Strid om testmetodene » er norske leverandører av Aloe Vera-produkter intervjuet, deriblant lederen av selskapet Good Shape Trading, Gudveig Dalbakk. Ifølge bladet sier hun at «hun får en lang rekke positive tilbakemeldinger fra folk om at hennes juice virker, og Dalbakk mener at denne testen har liten verdi når det gjelder å måle virkningen av deres produkt.»
Dessuten uttaler Gudveig Dalbakk i hovedartikkelen:
« – Jeg vet at en lokal importør i Nord-Trøndelag har tatt initiativet til undersøkelsen. Ut fra det jeg har lest i lokalavisen føler jeg at Næringsmiddelkontrollen i Namdal stiller seg bak denne leverandøren. Det misliker jeg sterkt. Jeg blir heller med og betaler for en test som inkluderer alle leverandørene, og som utføres av en nøytral instans. »
I reportasjen inngår også en artikkel med tittelen « Ufine metoder » og undertittelen «En tidligere fylkesleder i firmaet Good Shape Trading (GST) føler seg lurt av selskapets leder. »
Her uttaler «den tidligere fylkeslederen» seg anonymt om GST-lederen:
« – Hun sa til meg at våre produkter kom helt fint ut i SINTEF-undersøkelsen. Jeg fikk forståelsen av at rapporten var et kvalitetsstempel for våre produkter. Men virkeligheten viser seg å være motsatt. »
Og videre i artikkelen:
« Da den tidligere fylkeslederen leste om at SINTEF hadde gjort en undersøkelse på Aloe Vera-produkter, ringte hun til lederen for selskapet. Fylkeslederen fikk beskjed om at hun skulle ringe rundt til sine selgere og fortelle det de trodde var en gledelig nyhet.
– Men da jeg fikk tak i testrapporten, så jeg jo at resultatene ikke var bra. »
«GSTs leder heter Gudveig Dalbakk. Hun bor i Ringebu i Oppland. Herfra styrer hun sine firmaer. Salgsapparatet, omtrent 750 forhandlere, er organisert i selskapet Good Shape Trading. Da selskapet ble dannet for to år siden, fikk en rekke av dem som var engasjert med distribusjonen av Good Shape Tradings produkter, tilbud om å kjøpe aksjer for 2000 kroner stykket. Aksjenes pålydende var 100 kroner. Slutter man i GST, må aksjen selges tilbake for 100 kroner.»
« Aksjonærene ble forespeilet utbytte. Men til nå har ingen fått så mye som en krone. Og det er kanskje ikke så rart. Omtrent samtidig med at Good Shape Trading AS ble dannet, opprettet Dalbakk et privat aksjeselskap: Number One AS. Dette selskapet fikk retten til å importere Aloe Vera-produkter til Norge, Sverige og Danmark. Og mens aksjonærene i GST ikke har tjent mye, går Number One, med eneeier, styreformann og daglig leder Gudveig Dalbakk i spissen, så det suser. »
« – Jeg kjøpte aksjer i GST for 10 000 kroner i 1998. Det ble ikke sagt et ord om at driften faktisk var delt i to selskaper, sier den tidligere fylkeslederen til Forbruker-rapporten .»
Til slutt opplyses det at «etter at Forbruker-rapporten tok opp denne saken, har kvinnen kommet til enighet med GST. Kvinnen har fått tilbake pengene hun betalte for aksjene av GST, og føler nå at hun er fullstendig ferdig med dette firmaet.»
KLAGEN:
Klager er GST-leder Gudveig Dalbakk, som mener Forbruker-rapporten har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, 4.4 og 4.14.
«Jeg fikk anledning til å kommentere både testen og selve testresultatet, og fikk gitt uttrykk for mitt syn på selve testen. Jeg fikk også opplest og korrigert det jeg ble sitert på i hovedartikkelen i selve reportasjen, og har heller intet å innvende mot måten jeg er sitert på og får kommentere testen?».
« Måten undertegnede og mine selskaper Good Shape Trading AS (GST) og Number One AS blir omtalt på i tilleggsartikkelen med tittelen Ufine metoder mener jeg imidlertid representerer flere brudd på god presseskikk. »
« En tidligere fylkesleder i GST framstår anonymt med sterk kritikk og en rekke påstander mot meg som navngitt person, uten at jeg får komme til orde i artikkelen. Riktignok ble jeg telefonisk også konfrontert med disse påstandene, og jeg mener jeg svarte greit. Ingen av mine svar er imidlertid tatt med i artikkelen, hvilket gjør at påstandene får stå helt uimotsagt.»
«Det at det avslutningsvis står at den tidligere fylkeslederen har kommet til enighet med GST og fått tilbake pengene sine, er etter min oppfatning ingen imøtegåelse av hennes påstander. Det representerer snarere en bekreftelse på at jeg går god for hennes påstander. »
«Som nevnt er jeg fornøyd å ha fått komme til orde med noen synspunkter på testen i hovedreportasjen. Men i forhold til påstandene i artikkelen med tittel Ufine metoder der det hevdes at jeg nærmest skal ha løyet om testresultatene, burde journalisten ha latt meg forklare hvorfor jeg vurderer resultatene som jeg gjør, noe som altså er fjernt fra løgn. »
Klageren hevder at hun «heller aldri [har] lagt skjul på – verken overfor våre forhandlere eller andre – at virksomheten vår består av to selskaper, og at tilbudet om aksjekjøp kun gjaldt det ene selskapet, altså GST som forhandlerne er tilknyttet. Dette ble opplyst til Forbruker-rapportens journalist, men er altså heller ikke kommet med. »
« Jeg mener også at tittelen Ufine metoder går vesentlig lenger enn det er dekning for i stoffet. I artikkelen er det referert en hel del påstander fra en enkelt, anonym kilde. Om man tar påstandene for god fisk kan de kanskje oppsummeres som ufine metoder. Men siden det dreier seg om påstander, og jeg heller ikke får komme til orde med samtidig imøtegåelse av påstandene, er det likevel temmelig drøyt av Forbrukerrapporten å fastslå at våre metoder er ufine, slik det gjøres når tittelen ikke engang er utstyrt med sitatstrek eller anførseltegn. »
«Inntrykket av at spesielt vårt firma driver med juks og fanteri, forsterkes av at det også i tittelen på hovedartikkelen Aloe Vera-juks slås fast fra redaksjonen at det jukses i denne bransjen, mens mange vel oppfatter testresultatene som såpass spinkle at de i beste fall også han kalles påstander.»
Om den påklagede underartikkelen skriver klageren dessuten:
« Endelig vil vi stille spørsmål ved om ikke artikkelen også strider mot kravet til kildekritikk og varsomhet ved bruken av anonyme kilder. Slik jeg har forstått det bør kravet til kildekritikk være strengere når kildene framstår som anonyme, og særlig når de angriper navngitte personer. (?) Dette burde både journalisten og redaksjonen etter min oppfatning ha forstått.»
TILSVARSRUNDEN:
Forbruker-rapporten anfører at bladet «satte søkelyset mot produsenter av Aloe Vera-drikker fordi dette representerer et relativt nytt marked der seriøse og useriøse aktører opererer side om side». «Det hagler med beskyldninger om juks.»
Angående den påklagede underartikkelen heter det i bladets tilsvar:
«Fra vår side vil vi hevde at det faktiske innholdet i artikkelen er korrekt, og at det er blitt gjort et solid journalistisk arbeid for å avdekke dette. Vår journalist? har vært i kontakt med en rekke kilder om saken, og har dermed bra bakgrunn til å konkludere slik hun gjør i artikkelen. Hun intervjuet også Dalbakk i sakens anledning. Dessverre har Dalbakks kommentar falt ut i redigeringsprosessen, noe som vi beklager sterkt. Kommentaren i originalmanus var slik:
? – Det var meningen at det skulle bli utbytte for aksjonærene, de kommer nok også. Men de har allerede fått noe utbytte.På julebord og ved jubileer får de 100 kroner avslag per aksje på prisen. Hvis for eksempel noen har 20 aksjer, og arrangementet koster 2000 kroner, blir det gratis, sier Gudveig Dalbakk. ?»
« Vi mener ikke at Dalbakks kommentar endrer artikkelens karakter på noen måte, men erkjenner selvfølgelig prinsippet om adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
«Da vi oppdaget glippet, har vi tilbudt Dalbakk om å trykke et innlegg fra henne i førstkommende nummer av Forbruker-rapporten. Ved innlegget skal det stå en redaksjonell hale der vi beklager at avsnittet med hennes kommentar har falt ut. Dalbakk har akseptert dette tilbudet, og vi føler derfor at vi har gjort det vi kunne for å rette opp et ikke tilsiktet glipp. »
«For øvrig er vi helt uenige i Dalbakks fremstilling av forholdene omkring selskapene Number One AS og GST. Vi fikk fra flere kilder bekreftet den anonyme fylkeslederens versjon, slik den er fremstilt i saken. Dette gjelder både fylkeslederens ringerunde til sine selgere, og det faktum at fylkeslederen og flere andre selgere som ble tilbudt å kjøpe aksjer i GST følte seg lurt?».
« Dette er en verden der alle kjenner alle, og det ville trolig få personlige konsekvenser for den enkelte å stå fram med navn i sin kritikk mot Dalbakk. Hensynet til disse kildene har gjort at vi har valgt å ikke navngi disse kildene, men de faktiske opplysningene er kryssjekket og vi føler oss derfor trygg på at opplysningene er riktige. Vi mener derfor i høyeste grad at vi har utøvd tilstrekkelig kildekritikk i saken. »
«Når det gjelder tittelen ? Ufine metoder ? mener vi at vi sitter inne med tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne hevde at mange selgere og aksjonærer i GST har god grunn til å føle seg lurt.» «? Ufine metoder ? indikerer at det i og for seg ikke handler om et ulovlig forhold, men at det ikke var som det burde.»
Klageren kan ikke se at tilbudet om å få et tilsvar på trykk «i seg selv rettferdiggjør det jeg fortsatt mener er flere brudd på god presseskikk, særlig for et blad som kommer ut såpass sjelden, og hvor artikkelen således blir stående uimotsagt i lang tid før tilsvaret kommer på trykk ».
«Kommentaren som angivelig skal være falt ut ved en ? glipp ? er heller ikke fullstendig i forhold til det jeg korrigerte på telefonen med journalisten etter at jeg hadde fått anledning til å se hva jeg ble sitert på. Jeg mener derfor at jeg selv med avsnittet som skal være falt ut, heller ikke hadde fått fullstendig anledning til samtidig imøtegåelse av alle påstandene i artikkelen. » «Om ikke Forbrukerrapporten hadde tilbud meg plass til innlegget, ville de vel brudt enda en paragraf i Vær Varsom-plakaten?»
«Forbrukerrapportens forsøk på å rettferdiggjøre bruk av anonyme kilder mener jeg heller ikke er holdbar. Nettopp fordi det er et lite miljø vet jo alle hvem kildene er . Det er bare to fylkesledere som har forlatt GST. Den ene ble oppsagt, og han hadde ingen aksjer. Den andre sa opp selv, og hun hadde aksjer. (?) Jeg kan derfor ikke se hva slags personlige konsekvenser det skulle få for vedkommende å stå åpent frem med kritikken, slik at leserne selv kunne bedømme troverdigheten av argumentasjonen.»
«Ut fra en total vurdering mener jeg Forbrukerrapporten har gjort seg til redskap for en ren hevnaksjon fra denne personens side. Det burde et slikt blad holde seg for god til, særlig når det i tillegg gjøres på en slik måte at jeg ikke får muligheten til å forsvare meg før lenge etterpå. For meg er det uinteressant hva årsaken til dette er. »
Forbruker-rapporten mener bladet med sitt tilbud til klageren, om plass til et tilsvar, «har gjort det vi kunne for å rette opp det eneste elementet som vi har å beklage». «Det som er kjernen i ? Ufine metoder ? står å lese i fylkesleders kommentar: Aksjeeierne visste ikke at import-retten kom til å bli overført til et annet firma enn det de kjøpte aksjer i.» «Når det gjelder bruken av anonym kilde, ville ikke denne kilden stå fram med navn, av flere hensyn. Men kravene til særskilt kildekritikk ved bruk av anonyme kilder ble utvist.»
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, tilbakevist bladets påstand om at flere kilder (aksjeeiere) hevder de ikke visste at importretten tilhørte et annet firma. «GST har mange aksjeeiere som åpent vil hevde det motsatte, nemlig at det aldri ble lagt skjul på at et eget importfirma var under etablering. Hadde Forbrukerrapporten tatt bryderiet med å sjekke flere kilder, ville de selv oppdaget at de ikke hadde dekning for sin tittel ? Ufine metoder ?.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Forbruker-rapporten, der bladet innledningsvis presenterte resultatet av en SINTEF-undersøkelse av Aloe Vera-produkter. I reportasjen inngikk en underartikkel som satte søkelys på en navngitt norsk Aloe Vera-leverandør. Under tittelen «Ufine metoder» framkom sterk kritikk av firmaets leder og hennes forretningsvirksomhet. Sistnevnte påklager bladets konstaterende tittel, ukritisk bruk av en anonym kilde og at hun ikke fikk komme samtidig til orde med tilbakevisning av påstandene.
Forbruker-rapporten beklager at klagerens kommentar falt ut i redigeringsprosessen. Bladet mener imidlertid at det faktiske innholdet i artikkelen er korrekt og gir dekning for tittelen.
Ifølge bladet har journalisten basert seg på kontakt med en rekke kilder.
Pressens Faglige Utvalg mener Forbruker-rapporten var i sin fulle rett til å sette søkelys på klagerens forretningsvirksomhet.
Utvalget viser imidlertid til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.» Utvalget viser også til punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»
I det påklagede tilfellet kan ikke utvalget se at bladet har synliggjort kontakt med andre kilder enn den anonyme som uttaler seg i artikkelen. Etter utvalgets mening går bladet for langt i sin konstaterende tittelbruk, sett på bakgrunn av den anonyme kildens egeninteresse i å kritisere klageren.
I tillegg finner utvalget det uakseptabelt at påstandene i artikkelen ble publisert uten at de innhentede kommentarene fra klageren samtidig kom på trykk. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Forbruker-rapporten har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mars 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Grethe Faremo, Marvin Wiseth