Roar Skolmen mot Aftenposten
Aftenposten brakte fredag 20. oktober 2000 en større nyhetsartikkel med tittelen «Mener Heyerdahl snyter sine lesere» . I ingressen står det:
«-Thor Heyerdahl manipulerer sine lesere og snyter dem for intellektuelle utfordringer, sier Roar Skolmen, som har kalt sin nye bok ?I skyggen av Kon Tiki?».
I brødteksten går det blant annet fram at «-Heyerdahl skaper i boken inntrykk av at ingen før ham har tenkt på å bringe Amerikas kjente og ukjente indianerkulturer med i betraktningen av hvordan folk hadde forflyttet seg over havet. Men allerede i 1912 ble det funnet spesielle potteskår i Tonga i Vest-Polynesia, beskrevet av Will McKern 1929. Dette skriver ikke Heyerdahl, noe jeg synes er ?faglig kriminelt?, sier Skolmen».
Torsdag 26. oktober 2000 svarer Heyerdahl på kritikken på Aftenpostens kultursider, under tittelen «Mannen i skyggen». I ingressen står det:
«Roar Skolmen er visstnok ikke vitenskapsmann, men han sier han har brukt fem år på å gjennomgå alt jeg har skrevet de siste 60 år. Men har han det?».
Heyerdahl skriver at han fikk «Aftenpostens intervju med mannen i skyggen tilsendt pr. fax». «I intervjuet begynner han med å hevde at jeg manipulerer leserne med å fortie kaptein Cooks beskrivelse av hvordan de svære statuene på Påskeøya ble reist». Heyerdahl avviser dette, og viser til sin bok, ?Påskeøya. En gåte blir løst?. «Der vier jeg sidene 35-48 til alt Cook skrev om Påskeøyas befolkning og statuer, inkludert hans kommentarer om at støtten enten var reist ved underbygning eller at de var satt sammen på stedet av kunststein».
Heyerdahl viser til Skolmens påpekning av at McKerns pottefunn ikke er omtalt av ham. «Her legger Aftenposten til at Skolmen ikke er vitenskapsmann. Hadde han vært vitenskapsmann, hadde han kanskje pløyd seg gjennom mine vitenskapelige verker. Under overskriften ?The tongan pottery fragment? i min bok ?American Indians in the Pacific? vier jeg en hel side til McKerns potteskår på Tonga, som verken han eller noen annen før Skolmen har assosiert med Amerikas urbefolkning. Så her er Skolmen forvirret i min favør. Men kanskje har han for én gangs skyld rett?».
KLAGEN:
Klageren, Roar Skolmen, reagerer på at han ble nektet av Aftenposten «å formidle et partsinnlegg» etter Heyerdahls innlegg. Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, «hvor det bl.a. står at direkte sitat skal gjengis presist, noe som ved et uhell ikke ble gjort fra Aftenpostens side i et intervju med klageren fredag den 20. oktober på nyhetssidene (jfr. neste avsnitt, sekr. anm.). Klageren fikk heller ikke anledning til å rette dette opp igjen i sitt senere refuserte partsinnlegg. Dette på tross av at nettopp denne feilen ble brukt mot klageren i det nevnte innlegget (Heyerdahls innlegg, sekr. anm.) under vignetten «Kulturdebatt» den 26/10″.
Klagen er ytterligere utdypet i vedlegg 0, et brev til ansvarlig redaktør Einar Hanseid i Aftenposten. Klageren viser der (s. 2, punkt 3) til at det opprinnelige oppslaget hadde vært «et maksimalt godt oppslag for min del, om ikke desken i Aftenposten hadde klippet i stykker det mest bærende og faglig tyngste argumentet jeg hadde i min kritikk av Thor Heyerdahl. I intervjuet skal jeg ha sagt følgende: «-Heyerdahl skaper i boken inntrykk av at ingen før ham har tenkt på å bringe Amerikas kjente og ukjente indianerkulturer med i betraktningen av hvordan folk hadde forflyttet seg over havet». Denne formuleringen er grei nok, selv om den ikke er min direkte. Men så kommer den store brøleren fra Aftenpostens desk, for plutselig blir det klippet inn et navn (Will McKern) som ikke har noe med Amerika og amerikanske indianere å gjøre, men som tilhører argumentasjonen i en helt annen sak, nemlig om funn av potteskår i det vestlige Polynesia. For meg ble dermed bokens kanskje mest vesentlige og faglig mest alvorlige argument pulverisert, og dertil gjort helt meningsløst for saksorienterte lesere». Klageren påpeker (vedlegg 0, s. 4 tredje avsnitt) at «Heyerdahl imøtegikk meg kraftig på nettopp det punktet».
Klageren anfører at han tok kontakt med Aftenposten. «Imidlertid skrev jeg ikke noe rettelsesbrev til redaksjonen, i håp om at jeg sikkert kunne svare hvis den konkrete saken skulle bli tatt opp på en mer faglig basis senere».
Klageren viser til en «temperert» debatt i NRK mellom ham og Heyerdahl. Etter dette skrev klageren et åpent brev til Heyerdahl med adresse Aftenposten, «hvor jeg uten reservasjoner ber om unnskyldning for at jeg ikke klarte å kontrollere mitt temperament i radioen. En liten notis fra dette brevet blir trykket den 25/10, på kultursidene».
Dagen etter, 26.10, kommer Heyerdahls innlegg på trykk under tittelen «Heyerdahl slår tilbake». «Dette som et svar på mine påstander i samme avis en snau uke tidligere. Men i forhold til intervjuet med meg hvor jeg ikke fikk forme ordene selv, delvis ble upresist sitert, og absolutt fikk ødelagt mitt mest vesentlige argument av desken, får Heyerdahl slippe til med et eget selvstendig innlegg». Klageren reagerer også på at Heyerdahls innlegg er «mye lengre og mer omstendelig verbalt sett, og blir i tillegg plassert med tung prestisje på kultursidene, under vignetten ?Kulturdebatt?. I sitt innlegg nøyer ikke Heyerdahl seg med å kommentere det som kom frem i intervjuet med meg. Han går utenfor rammene av intervjuet, og i tillegg gjentar påstanden fra radio om at jeg har benyttet meg av uautoriserte bilder både på omslaget og inne i boken».
Klageren viser til at både hans tilsvarsbrev, og senere forsøk på å få inn en replikk etter Heyerdahls innlegg, blir avvist av aftenposten. Klageren bemerker at han i sitt tilsvar og replikk lar Heyerdahls «påstander om uautorisert billedbruk ligge», men at redigeringsfeilen i nyhetsartikkelen påpekes.
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten viser til at redaksjonen prøvde å nå Heyerdahl for reaksjon, men at avisen, da de ikke fikk tak i ham, trykte «en omtale av radiodiskusjonen mellom Skolmen og Heyerdahl 21. oktober. Den 26. oktober publiserte vi Heyerdahls kommentarer til noen av Skolmens synspunkter i nyhetsartikkelen av 20. oktober. Heyerdahl har da åpenbart lest faxen fra Aftenposten, som han nevner i sitt innlegg».
Avisen bemerker at det først og fremst var Heyerdahl som hadde tilsvarsrett til nyhetsartikkelen. «Klageren mener at meningsinnholdet i nyhetsartikkelen ble ødelagt pga. av redigering i Aftenposten. Skolmen ba ikke om å få sine uttalelser opplest eller kontrollert. Vi fikk heller ingen reaksjon i lignende retning fra Skolmen før Heyerdahls motinnlegg stod på trykk».
Aftenposten mener at hovedinnholdet er «bibeholdt til tross for redigering, og avviser at Skolmens påstand om at Heyerdahls motinnlegg ble skrevet ut fra feilaktig grunnlag. Vi vedlegger kopi av det opprinnelige manus, som ble sendt Heyerdahl, med det omtvistede avsnitt. Vi vet ikke om Heyerdahl svarte på grunnlag av den publiserte artikkelen eller på grunnlag av det opprinnelige manus faxet ham. Uansett blir det galt når Skolmen hevder at premissene for Heyerdahls kommentar (potteskårene i Tonga i Vest-Polynesia beskrevet av Will McKern i 1929) ble fullstendig misvisende pga. av redigeringen. Dessuten avviser vi at dette moment ble noe hovedpoeng i Heyerdahls innlegg. Kommentarene og innleggene vi deretter mottok fra Skolmen, var av en slik karakter at vi fant det vanskelig å føre en oppklarende debatt i våre spalter for bredere lesergrupper. Derfor refuserte vi Skolmens innlegg, og henviste debatten til andre fora».
Aftenposten konkluderer avslutningsvis med at «Skolmen fikk angripe i intervjuet. Heyerdahl fikk ta til motmæle. Da må det være opp til redaksjonsledelsen å bestemme om spaltene skal åpnes for viere debatt».
Klageren viser til Heyerdahls påstand om at klagerens bok er publisert «med ?uautoriserte fotografier?. Klageren anfører at han i brevs form fra forlaget er blitt opplyst om at disse fotografiene er kjøpt på vanlig måte hos Scanpix. Med andre ord en løgn på min bekostning, distribuert gjennom Aftenposten».
Dessuten peker klageren på Aftenpostens anførsel om at avisen ikke anser feilen om potteskårene på Tonga som vesentlige. Klageren kan ikke se at Aftenposten har forutsetninger for å bedømme dette. «Han (Granaasen i Aftenposten, sekr. anm.) peker videre på at Heyerdahl uansett fikk lese det opprinnelige manuskriptet. Det er mulig, men det gjorde ikke interesserte lesere og potensielle bokkjøpere. De ble kun forvirret ? en forvirring jeg og boken min nødvendigvis ble tildelt skylden for via Aftenposten».
Aftenposten har ingen ytterligere kommentar.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innlegg i Aftenposten, der Thor Heyerdahl svarer på kritikken som reises mot ham etter et intervju med en forfatter som har gitt ut en bok om Heyerdahls arbeid. Klageren, forfatteren av boken, reagerer på at han ikke får imøtegå Heyerdahls innlegg. Klageren viser til at Aftenpostens desk feilaktig har ?klippet inn et navn? i hans argumentasjon, og at hans vesentligste og faglig mest alvorlige argument dermed ble ?pulverisert?. Klageren viser også til at Heyerdahl imøtegår ham kraftig på dette punktet.
Aftenposten kan ikke se at meningsinnholdet i artikkelen ble ødelagt av redigeringen, og anfører at klageren ikke ba om å få sine uttalelser opplest eller kontrollert før publisering, eller korrigert etter publiseringen før Heyerdahls motinnlegg sto på trykk. Avisen påpeker at det var Heyerdahl som hadde tilsvarsretten etter nyhetsartikkelen, og at han også fikk oversendt kopi av det opprinnelige manus. Aftenposten avviser at redigeringsfeilen ble gjort til noe hovedpoeng i Heyerdahls innlegg, og viser til redaksjonens rett til å avslutte debatter.
Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling».
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at klageren i en nyhetsartikkel, i forbindelse med sin boklansering, kommer med kraftig kritikk av Heyerdahls vitenskapelige arbeid, og at Heyerdahl senere imøtegår kritikken i et leserbrev. Utvalget noterer seg at Aftenposten feilaktig kobler et navn til et av klagerens argumenter i nyhetsartikkelen, men bemerker at klageren, da han kontaktet Aftenposten etter publiseringen, ikke anså det som nødvendig å få forholdet korrigert.
Selv om Aftenposten med fordel kunne rettet opp feilen da redaksjonen ble gjort oppmerksom på den, kan ikke utvalget se at redigeringsfeilen skaper et misvisende bilde av klagerens angrep på Heyerdahls arbeid. Utvalget kan heller ikke se at Heyerdahls tilsvar hviler på Aftenpostens redigeringsfeil i slik grad at klageren dermed hadde krav på adgang til spaltene med et motinnlegg.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.
Bodø, 27. februar 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller