NN mot Tromsø
SAMMENDRAG:
Avisen Tromsø hadde onsdag 18. oktober 2000 et helsides oppslag på side 4 med tittelen » Tok haglemann «. Artikkelen omhandler politiets pågripelse av en mann , etter det som beskrives som et skytedrama et annet sted i distriktet tidligere samme kveld. Artikkelen nevner også bydelen der pågripelsen fant sted. I tillegg er det et bilde av inngangspartiet på huset der det ble gjennomført en ransakelse i forbindelse med pågripelsen.
En undersak over to spalter hadde tittelen » Terroriserte nabolaget «. Denne artikkelen hadde følgende ordlyd:
«Mannen som ble pågrepet nord for (bydelens navn) tirsdag, har i flere år sjikanert folk i nabolaget.
Flere av naboene «Tromsø» har snakket med forteller om særdeles utrivelige forhold i området. Mannen som nå er mistenkt for å ha vært involvert i skytedramaet på Håpet, har blant annet vært i slåsskamp med naboer, og har også anmeldt enkelte av dem.
Den pågrepne mannen har forulempet nabolaget med truende og aggressiv oppførsel, sjikanøse tilrop og grov kjefting selv mot små barn. Siden mannen flyttet til området rundt jul 1997, har han gjort nærområdet utrivelig. For om lag to år siden var det blitt så ille at naboene innkalte til et felles møte, der problemet ble drøftet. De kunne imidlertid ikke gjøre noe for å få mannen fjernet fra nabolaget,
KLAGEN :
Klageren er identisk med mannen som er omtalt i artikkelen. Han understreker at det primært er underartikkelen » Terroriserte nabolag » han klager på. Mannen skriver:
«Mitt navn fremkommer ikke i avisartikkelen. Det jeg imidlertid reagerer sterkt på er følgende:
1. Avisas manglende kildekontroll og manglende dobbeltsjekking av den frembrakte informasjonen fra min eller noen av mine nærmestes side.
2. Avisas «sammenblanding» av saken vedrørende avfyring av hagleskudd og mitt naboforhold .»
Og klageren fortsetter:
«Artikkelen er i høyeste grad subjektiv ? basert på uttalelser og udokumenterte påstander fra naboer (evt. andre i nærhet). Kan man skrive hva som helst i avisa og om hvem som helst ? og det uten at vedkommende får noen som helst mulighet til å komme med sin egen versjon av saken?? (?.) Jeg stiller spørsmålstegn ved om det ikke er vanlig skikk å la begge parter i en privatsak (?) som omtales i avisa få anledning til komme med sin uttalelse eller sin kommentar?? (?.) Verken jeg eller noen av mine nærmeste fikk altså noen som helst anledning til å imøtegå de uriktige og løgnaktige påstandene i avisartikkelen! Avisa har heller ikke tatt forbehold om at deres opplysninger var korrekte eller presisert at artikkelen var baserte på ensidig informasjon fra utenforstående.»
Videre peker klageren på at artikkelen ikke hadde noe med hovedartikkelen om avfyring av hagleskudd å gjøre. Dette skjedde et annet sted i distriktet og ingen i nabolaget var involvert i episoden. » Hva naboene måtte synes om min person og deres ønske om å sverte meg er fullstendig uten relevans til hendelsen .»
TILSVARSRUNDEN:
Tromsø skriver i sitt tilsvar, med utgangspunkt i den omtalte politiaksjonen der klageren ble pågrepet:
«Mens politiaksjonen pågikk ble avisens utsendte kontaktet av beboere i nabolaget. De fortalte at de lenge fryktet den mistenkte, og at saken er tatt opp tidligere. (?..) I løpet av dagen forsøkte avisen gjentatte ganger å komme i kontakt med den mistenkte, eller noen på hans bopel. Journalisten dro til (bydelen) og ringte på, etter at ingen tok telefonen. Politiet bekreftet at (klageren) var satt i fengsel og at det ikke var oppnevnt advokat.»
Avisen viser videre til at saken har stor offentlig interesse og at det er høyst relevant å bringe opplysninger i notisform om at naboer mener de blir terrorisert. I tillegg mener Tromsø at avisen har gjort det den kunne for å få klageren eller stedfortredere i tale , og at avisen dermed har oppfylt kravet i VV-plakatens punkt 4.14. Det vises ellers til at klageren på eget initiativ ikke har gjort forsøk på å komme i kontakt med redaksjon eller redaktør.
I tilsvaret peker Tromsø på at man har lagt vekt på saklighet og omtanke ved å presisere klagerens status (mistenkt) og ved å klargjøre at det er naboene som føler seg terrorisert. Det pekes også på at det ikke var aktuelt å identifisere klageren.
Videre viser avisen til VV-punkt 1.4 , der det heter: » Det er pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold «. Avisen mener den omtalte skyteepisoden er et kritikkverdig forhold som utløser informasjonsplikten.
Til slutt i tilsvaret anfører Tromsø at klageren fortsatt har anledning til å slippe til med sin versjon av saken i avisens spalter.
Klageren tviler i sitt tilsvar på at avisen har gjort noen stor innsats for å komme i kontakt med ham eller andre på hans bopel. Han er videre uenig med avisen i at saken dreier seg om forhold knyttet til punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten. Når det gjelder Tromsøs henvisning til av VV-punkt 4.14, mener klageren det kan se ut som om avisen prøver å få det til å se ut som om han ikke var villig til å kommentere saken, noe ha benekter.
Tromsø skriver i sitt siste tilsvar: » Klageren hevder fortsatt at avisen ikke gjorde nok for å innhente samtidig kommentar, noe avisen bestrider .» Ut over dette har ikke Tromsø flere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en privatperson , mener avisen «Tromsø» brøt god presseskikk da den i tilknytning til en reportasje som omhandlet politiets pågripelse av ham etter en skyteepisode, gjenga en rekke beskyldinger og påstander om ham fra anonyme naboer. Klageren, som ikke ble identifisert med navn eller bilde, mener han burde fått komme samtidig til orde med kommentarer.
«Tromsø» avviser at avisen har brutt presseetiske regler, og viser til at klageren ikke ble identifisert, at saken hadde stor allmenn interesse og at redaksjonen dessuten gjorde en betydelig innsats for å komme i kontakt med klageren.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at pressen må være varsom med å gjengi ensidige påstander og beskyldninger av privat karakter når disse framsettes av kilder som kan ha subjektive motiver for å komme med sine utsagn. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysningene som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»
I det påklagede tilfellet anser utvalget at beskyldningene og påstandene fra naboene var av så grov karakter at disse, selv om de skulle være relevante i forhold til den omtalte skyteepisoden, ikke kunne stå uimotsagt på trykk. Utvalget mener dette må gjelde selv om klageren ikke ble klart identifisert med navn og bilde. Siden det ikke var mulig å oppnå kontakt med klageren for å få hans versjon, mener utvalget at avisen skulle ha unnlatt å viderebringe beskyldningene mot ham.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter:
«De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
«Tromsø» har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mars 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Grethe Faremo, Marvin Wiseth
Avisen Tromsø hadde onsdag 18. oktober 2000 et helsides oppslag på side 4 med tittelen » Tok haglemann «. Artikkelen omhandler politiets pågripelse av en mann , etter det som beskrives som et skytedrama et annet sted i distriktet tidligere samme kveld. Artikkelen nevner også bydelen der pågripelsen fant sted. I tillegg er det et bilde av inngangspartiet på huset der det ble gjennomført en ransakelse i forbindelse med pågripelsen.
En undersak over to spalter hadde tittelen » Terroriserte nabolaget «. Denne artikkelen hadde følgende ordlyd:
«Mannen som ble pågrepet nord for (bydelens navn) tirsdag, har i flere år sjikanert folk i nabolaget.
Flere av naboene «Tromsø» har snakket med forteller om særdeles utrivelige forhold i området. Mannen som nå er mistenkt for å ha vært involvert i skytedramaet på Håpet, har blant annet vært i slåsskamp med naboer, og har også anmeldt enkelte av dem.
Den pågrepne mannen har forulempet nabolaget med truende og aggressiv oppførsel, sjikanøse tilrop og grov kjefting selv mot små barn. Siden mannen flyttet til området rundt jul 1997, har han gjort nærområdet utrivelig. For om lag to år siden var det blitt så ille at naboene innkalte til et felles møte, der problemet ble drøftet. De kunne imidlertid ikke gjøre noe for å få mannen fjernet fra nabolaget,
KLAGEN :
Klageren er identisk med mannen som er omtalt i artikkelen. Han understreker at det primært er underartikkelen » Terroriserte nabolag » han klager på. Mannen skriver:
«Mitt navn fremkommer ikke i avisartikkelen. Det jeg imidlertid reagerer sterkt på er følgende:
1. Avisas manglende kildekontroll og manglende dobbeltsjekking av den frembrakte informasjonen fra min eller noen av mine nærmestes side.
2. Avisas «sammenblanding» av saken vedrørende avfyring av hagleskudd og mitt naboforhold .»
Og klageren fortsetter:
«Artikkelen er i høyeste grad subjektiv ? basert på uttalelser og udokumenterte påstander fra naboer (evt. andre i nærhet). Kan man skrive hva som helst i avisa og om hvem som helst ? og det uten at vedkommende får noen som helst mulighet til å komme med sin egen versjon av saken?? (?.) Jeg stiller spørsmålstegn ved om det ikke er vanlig skikk å la begge parter i en privatsak (?) som omtales i avisa få anledning til komme med sin uttalelse eller sin kommentar?? (?.) Verken jeg eller noen av mine nærmeste fikk altså noen som helst anledning til å imøtegå de uriktige og løgnaktige påstandene i avisartikkelen! Avisa har heller ikke tatt forbehold om at deres opplysninger var korrekte eller presisert at artikkelen var baserte på ensidig informasjon fra utenforstående.»
Videre peker klageren på at artikkelen ikke hadde noe med hovedartikkelen om avfyring av hagleskudd å gjøre. Dette skjedde et annet sted i distriktet og ingen i nabolaget var involvert i episoden. » Hva naboene måtte synes om min person og deres ønske om å sverte meg er fullstendig uten relevans til hendelsen .»
TILSVARSRUNDEN:
Tromsø skriver i sitt tilsvar, med utgangspunkt i den omtalte politiaksjonen der klageren ble pågrepet:
«Mens politiaksjonen pågikk ble avisens utsendte kontaktet av beboere i nabolaget. De fortalte at de lenge fryktet den mistenkte, og at saken er tatt opp tidligere. (?..) I løpet av dagen forsøkte avisen gjentatte ganger å komme i kontakt med den mistenkte, eller noen på hans bopel. Journalisten dro til (bydelen) og ringte på, etter at ingen tok telefonen. Politiet bekreftet at (klageren) var satt i fengsel og at det ikke var oppnevnt advokat.»
Avisen viser videre til at saken har stor offentlig interesse og at det er høyst relevant å bringe opplysninger i notisform om at naboer mener de blir terrorisert. I tillegg mener Tromsø at avisen har gjort det den kunne for å få klageren eller stedfortredere i tale , og at avisen dermed har oppfylt kravet i VV-plakatens punkt 4.14. Det vises ellers til at klageren på eget initiativ ikke har gjort forsøk på å komme i kontakt med redaksjon eller redaktør.
I tilsvaret peker Tromsø på at man har lagt vekt på saklighet og omtanke ved å presisere klagerens status (mistenkt) og ved å klargjøre at det er naboene som føler seg terrorisert. Det pekes også på at det ikke var aktuelt å identifisere klageren.
Videre viser avisen til VV-punkt 1.4 , der det heter: » Det er pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold «. Avisen mener den omtalte skyteepisoden er et kritikkverdig forhold som utløser informasjonsplikten.
Til slutt i tilsvaret anfører Tromsø at klageren fortsatt har anledning til å slippe til med sin versjon av saken i avisens spalter.
Klageren tviler i sitt tilsvar på at avisen har gjort noen stor innsats for å komme i kontakt med ham eller andre på hans bopel. Han er videre uenig med avisen i at saken dreier seg om forhold knyttet til punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten. Når det gjelder Tromsøs henvisning til av VV-punkt 4.14, mener klageren det kan se ut som om avisen prøver å få det til å se ut som om han ikke var villig til å kommentere saken, noe ha benekter.
Tromsø skriver i sitt siste tilsvar: » Klageren hevder fortsatt at avisen ikke gjorde nok for å innhente samtidig kommentar, noe avisen bestrider .» Ut over dette har ikke Tromsø flere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, en privatperson , mener avisen «Tromsø» brøt god presseskikk da den i tilknytning til en reportasje som omhandlet politiets pågripelse av ham etter en skyteepisode, gjenga en rekke beskyldinger og påstander om ham fra anonyme naboer. Klageren, som ikke ble identifisert med navn eller bilde, mener han burde fått komme samtidig til orde med kommentarer.
«Tromsø» avviser at avisen har brutt presseetiske regler, og viser til at klageren ikke ble identifisert, at saken hadde stor allmenn interesse og at redaksjonen dessuten gjorde en betydelig innsats for å komme i kontakt med klageren.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at pressen må være varsom med å gjengi ensidige påstander og beskyldninger av privat karakter når disse framsettes av kilder som kan ha subjektive motiver for å komme med sine utsagn. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysningene som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»
I det påklagede tilfellet anser utvalget at beskyldningene og påstandene fra naboene var av så grov karakter at disse, selv om de skulle være relevante i forhold til den omtalte skyteepisoden, ikke kunne stå uimotsagt på trykk. Utvalget mener dette må gjelde selv om klageren ikke ble klart identifisert med navn og bilde. Siden det ikke var mulig å oppnå kontakt med klageren for å få hans versjon, mener utvalget at avisen skulle ha unnlatt å viderebringe beskyldningene mot ham.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter:
«De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
«Tromsø» har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mars 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Grethe Faremo, Marvin Wiseth