Sandviken tannlegesenter v. advokatfirmaet Harris mot Studvest
SAMMENDRAG:
Studentavisen Studvest i Bergen brakte onsdag 11. oktober 2000 en artikkel med tittelen
«- Ikke la deg lure «. Artikkelen hadde følgende ordlyd:
«Ingrid Orres tannlege påsto at tanngarden hennes måtte reddes umiddelbart. Prisoverslaget han ga henne var på mellom 15.000 og 20.000 kroner. Hun oppsøkte en ny tannlege som behandlet hennes for halve prisen.
I mai oppsøkte Ingrid Orre et tannlegesenter i Sandviken. Embetsfagstudenten i psykologi ble skremt av beskjeden hun fikk.
- Tannlegen fortalte meg at dersom jeg hadde kommet et halvt år senere, var det ikke sikkert han kunne redde tennene mine. Deretter fremmet han en plan for tannbehandling og et kostnadsoverslag på mellom 15 og 20.000 kroner, sier Orre.
Orre ble først imponert over de fine lokalene og det tilsynelatende meget profesjonelle opplegget. Men tannlegen hennes rev raskt ned det flotte førsteinntrykket.
– Jeg har tidliger(e) nesten ikke hatt feil på tennene, men nå hadde jeg plutselig fått veldig mange hull. Tannlegen påsto at den eneste forklaringen på min dårlige tannhelse måtte være at jeg hadde bulimi. Det har jeg aldri hatt. Men alle motargumenter falt i dårlig jord.
Ny vurdering (mellomtittel)
Orre var først innstilt på å ta imot tilbudet, men så oppsøkte hun en annen tannlege og ba om en ny vurdering.
– Min nye tannlege mente det kunne være mange ting som forklarte hvorfor jeg hadde fått dårligere tannhelse. Hun sa ingenting om at tanngarden min var i ferd med å bli ødelagt. Hun fant bare hull, og ikke var jeg nødt til å ha kroner og porselen, slik den første tannlegen påsto, sier hun.
Nå har Orre avsluttet behandlingen. Den samlede regningen kom på 8.000 kroner.
– Det har vært utrolig vanskelig å skaffe alle disse pengene på så kort tid, forteller Orre, som nå skal søke SiB om å få refundert noe av beløpet.
Dersom SiB anser henne som støtteberettiget får hun tilbake 40 prosent av utgiftene.
– Ikke la deg skremme (mellomtittel)
– Tannlegene bestemmer sin egen pris. Min erfaring er at noen tenker mest på penger, og foreslår dyrere behandling enn kunden må ha. Derfor er det viktig å velge en tannlege du stoler på, oppfordrer Ingrid Orre. »
Artikkelen var illustrert med et foto over to spalter som viser en tannlege i arbeid med en pasient. Bildeteksten lød: » FORNØYD: – Velg en tannlege du stoler på, sier Ingrid Orre. Her sammen med tannlege Merete Strømme »
I tillegg brakte studentavisen to mindre undersaker på samme side, den ene med tittelen » Svindyr kamp mot Karius «. Artikkelen handler om hvilke refusjonsordninger som gjelder for studenter som har vært til tannbehandling.
Den andre artikkelen hadde tittelen » Godteri spiser vi bare til fest «, og er noen gode råd om tannhelse. I tillegg finnes det på samme side en «guide» i forhold til refusjon for tannbehandling.
KLAGEN:
Klager er Sandviken tannlegesenter ved tannlege Edgar Hundsnes, via advokat. Sandviken tannlegesenter er identisk med det senteret som det siktes til i artikkelen. Som begrunnelse for klagen heter det:
«Klager er inneforstått med at priser på tannlegetjenester kan tiltrekke seg medias oppmerksomhet og bli gjenstand for kritisk omtale der.
Det er Studvests ukritiske bruk av kilder og manglende kontroll av opplysninger, samt manglende mulighet for Klager til å ta til motmæle som anses klanderverdig, og representerer et brudd på grunnleggende presseetiske saklighetsnormer, i dette tilfellet. Dette i særdeleshet hensett til at artikkelen gjør det svært enkelt å identifisere Klager.»
Klageren tar for seg de enkelte klagepunktene, her referert i kortform:
1. Artikkelen er egnet til å identifisere Sandviken Tannlegesenter fordi det bare finnes ett tannlegesenter i bydelen Sandviken .
2. Artikkelen inneholder uriktige opplysninger som kan få leseren til å tro at tannlege-senteret driver med lureri og opererer med priser som er dobbelt så høye som hos andre tannleger. Dessuten trekkes klagerens kvalifikasjoner og vurderingsevne i tvil.
3. Studvest har ikke kontrollert at opplysningene er riktige , selv om dette enkelt hadde latt seg gjøre.
4. Det som er uriktig er gjort til blikkfang og hovedvinkling . Det vises til tittelen «? Ikke la deg lure «.
5. Klager fikk aldri anledning til å uttale seg om saken, verken før eller etter at den sto på trykk .
TILSVARSRUNDEN:
Studvest opplyser at det har vært kontakt mellom partene etter at klagen ble sendt til PFU, men at partene, på tross av tre utkast, ikke har kommet til enighet om utformingen av en beklagelse.
Studentavisen skriver i sitt tilsvar at bakgrunnen for artikkelen var flere henvendelser fra studenter om hvor dyrt det er å gå til tannlege, og dessuten for å skrive om refusjons-ordninger for tannbehandling fra Studentsamskipnaden (SiB).
Til de enkelte klagepunktene skriver Studvest:
1 . Studvest mener å ha anonymisert klageren . Dette ble gjort fordi man ikke kom i kontakt med Sandviken Tannlegesenter før avisen gikk i trykken. Det finnes dessuten et tannlege-senter til i bydelen, nemlig den offentlige Sandviken tannklinikk.
2. Avisen avviser at den har brakt feilaktige opplysninger om pris på behandling, fordi det ikke var samme behandling det dreide seg om.
3. Avisen hevder å ha kontrollert opplysningene i og med at man har fått tilsvarende opplysninger fra annet hold. Man regnet derfor med at det ikke dreide seg om kontroversielle opplysninger.
4. Om oppslagets tittel skriver avisen at det var nettopp dette det dreide seg om , nemlig at man i forbindelse med tannbehandling bør undersøke prisen flere steder.
5. Om imøtegåelsesretten skriver avisen, at ettersom man mente å ha anonymisert Sandviken tannlegesenter, så man ikke noen grunn til å gi anledning til samtidig kommentar. I og med at avisen heller ikke etter at artikkelen sto på trykk mottok noen henvendelser, hadde man i redaksjonen ikke grunn til å tro at klageren mente seg identifisert.
Avisen ber utvalget ta hensyn til alle artiklene i tilknytning til temaet.
Klageren gjør i sitt tilsvar en oppsummering:
Det er bare ett tannlegesenter i Sandviken, det andre er en offentlig tannklinikk. Klageren mener det ikke kan være noe tvil om at tannlegesenteret er identifisert. Det refereres videre til punkter i den innklagede artikkelen som man mener er egnet til å skade senteret.
Videre i tilsvaret reises det tvil om avisen i det hele tatt gjorde noe forsøk på å få klageren i tale før artikkelen sto på trykk. Med hensyn til punktet om kontroll av opplysninger, peker klageren på at det er uvesentlig om avisen sitter inne med opplysninger fra andre, så lenge disse ikke blir gjengitt i artikkelen. Den bygger bare på intervjuet med Ingrid Orre.
Til slutt i tilsvaret skriver klageren:
«Det er kombinasjonen av identifikasjon av Sandviken tannlegesenter, en rekke grove, udokumenterte og uriktige påstander (som er egnet til å skade Sandviken tannlege-senter), samt manglende mulighet for Sandviken tannlegesenter til å uttale seg før artikkelen gikk i trykken, som anses klanderverdig fra Studvests side, og som representerer et brudd på grunnleggende presseetiske saklighetsnormer.»
Studvest peker i sine siste kommentarer på at redaksjonen ikke har hatt noe ønske verken om å skade eller å identifisere klageren, men å sette fokus på at det er dyrt å gå til tannlege og at refusjonsordningene er dårlige. Videre er avisen ikke kjent med at noen studenter eller andre lesere har identifisert klageren, og ingen i redaksjonen har hørt reaksjoner i ettertid.
Avisen hevder at man på et angitt tidspunkt gjorde et forsøk på å komme i kontakt med tannlegesenteret før avisen gikk i trykken, uten å lykkes. » Da hensikten med saken var av mer generell karakter, enn å belyse behandlingstilbudet hos Sandviken tannlegesenter, ble det imidlertid ikke gjort mer enn ett forsøk på å få tak i rette vedkommende. Tirsdager er hektiske i Studvest, og vi så det ikke som nødvendig å bruke mer tid på denne saken .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, et privat tannlegesenter i Sandviken i Bergen, mener studentavisen Studvest brøt god presseskikk da den brakte en artikkel der en student hevdet at hun var forsøkt lurt. Klageren mener tannlegesenteret er identifisert av avisen, selv om senteret ikke ble nevnt ved navn, og at artikkelen inneholdt flere uriktige opplysninger. Det klages også over at tannlegesenteret ikke på forhånd ble kontaktet og gitt anledning til å imøtegå påstandene i artikkelen.
Studvest anfører at man ikke betraktet tannlegesenteret som identifisert, og at redaksjonen derfor ikke fant det nødvendig å kontakte klageren for samtidig kommentar. Avisen opplyser dessuten at det også er en offentlig tannklinikk i Sandviken. Studvest avviser å ha brakt uriktige opplysninger, idet avisen mener det var dekning for påstandene i artikkelen.
Pressens Faglige Utvalg mener Studvest var i sin fulle rett til å sette søkelys på studenters vilkår ved tannbehandling, og at det i den sammenheng var naturlig å bringe eksempler på at slik behandling kan være kostbar og vurderes ulikt av fagfolk.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget imidlertid at artikkelen i sin helhet er basert på en enkelt students opplysninger og påstander, uten at noen ytterligere form for dokumentasjon synliggjøres for leserne. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
Etter utvalgets mening er det gjennom klagen tilstrekkelig sannsynliggjort at det omtalte tannlegesenteret identifiseres i artikkelen. Sett på bakgrunn av den sterke kritikken som ensidig framkommer, mener utvalget at redaksjonen hadde en klar presseetisk forpliktelse til å innhente samtidige kommentarer fra klageren. I det aktuelle tilfellet anser utvalget at dette kravet snarere forsterkes enn svekkes gjennom muligheten for forveksling med en annen tannklinikk i den navngitte bydelen.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «Den som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Studvest har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mars 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Grethe Faremo, Marvin Wiseth
Studentavisen Studvest i Bergen brakte onsdag 11. oktober 2000 en artikkel med tittelen
«- Ikke la deg lure «. Artikkelen hadde følgende ordlyd:
«Ingrid Orres tannlege påsto at tanngarden hennes måtte reddes umiddelbart. Prisoverslaget han ga henne var på mellom 15.000 og 20.000 kroner. Hun oppsøkte en ny tannlege som behandlet hennes for halve prisen.
I mai oppsøkte Ingrid Orre et tannlegesenter i Sandviken. Embetsfagstudenten i psykologi ble skremt av beskjeden hun fikk.
- Tannlegen fortalte meg at dersom jeg hadde kommet et halvt år senere, var det ikke sikkert han kunne redde tennene mine. Deretter fremmet han en plan for tannbehandling og et kostnadsoverslag på mellom 15 og 20.000 kroner, sier Orre.
Orre ble først imponert over de fine lokalene og det tilsynelatende meget profesjonelle opplegget. Men tannlegen hennes rev raskt ned det flotte førsteinntrykket.
– Jeg har tidliger(e) nesten ikke hatt feil på tennene, men nå hadde jeg plutselig fått veldig mange hull. Tannlegen påsto at den eneste forklaringen på min dårlige tannhelse måtte være at jeg hadde bulimi. Det har jeg aldri hatt. Men alle motargumenter falt i dårlig jord.
Ny vurdering (mellomtittel)
Orre var først innstilt på å ta imot tilbudet, men så oppsøkte hun en annen tannlege og ba om en ny vurdering.
– Min nye tannlege mente det kunne være mange ting som forklarte hvorfor jeg hadde fått dårligere tannhelse. Hun sa ingenting om at tanngarden min var i ferd med å bli ødelagt. Hun fant bare hull, og ikke var jeg nødt til å ha kroner og porselen, slik den første tannlegen påsto, sier hun.
Nå har Orre avsluttet behandlingen. Den samlede regningen kom på 8.000 kroner.
– Det har vært utrolig vanskelig å skaffe alle disse pengene på så kort tid, forteller Orre, som nå skal søke SiB om å få refundert noe av beløpet.
Dersom SiB anser henne som støtteberettiget får hun tilbake 40 prosent av utgiftene.
– Ikke la deg skremme (mellomtittel)
– Tannlegene bestemmer sin egen pris. Min erfaring er at noen tenker mest på penger, og foreslår dyrere behandling enn kunden må ha. Derfor er det viktig å velge en tannlege du stoler på, oppfordrer Ingrid Orre. »
Artikkelen var illustrert med et foto over to spalter som viser en tannlege i arbeid med en pasient. Bildeteksten lød: » FORNØYD: – Velg en tannlege du stoler på, sier Ingrid Orre. Her sammen med tannlege Merete Strømme »
I tillegg brakte studentavisen to mindre undersaker på samme side, den ene med tittelen » Svindyr kamp mot Karius «. Artikkelen handler om hvilke refusjonsordninger som gjelder for studenter som har vært til tannbehandling.
Den andre artikkelen hadde tittelen » Godteri spiser vi bare til fest «, og er noen gode råd om tannhelse. I tillegg finnes det på samme side en «guide» i forhold til refusjon for tannbehandling.
KLAGEN:
Klager er Sandviken tannlegesenter ved tannlege Edgar Hundsnes, via advokat. Sandviken tannlegesenter er identisk med det senteret som det siktes til i artikkelen. Som begrunnelse for klagen heter det:
«Klager er inneforstått med at priser på tannlegetjenester kan tiltrekke seg medias oppmerksomhet og bli gjenstand for kritisk omtale der.
Det er Studvests ukritiske bruk av kilder og manglende kontroll av opplysninger, samt manglende mulighet for Klager til å ta til motmæle som anses klanderverdig, og representerer et brudd på grunnleggende presseetiske saklighetsnormer, i dette tilfellet. Dette i særdeleshet hensett til at artikkelen gjør det svært enkelt å identifisere Klager.»
Klageren tar for seg de enkelte klagepunktene, her referert i kortform:
1. Artikkelen er egnet til å identifisere Sandviken Tannlegesenter fordi det bare finnes ett tannlegesenter i bydelen Sandviken .
2. Artikkelen inneholder uriktige opplysninger som kan få leseren til å tro at tannlege-senteret driver med lureri og opererer med priser som er dobbelt så høye som hos andre tannleger. Dessuten trekkes klagerens kvalifikasjoner og vurderingsevne i tvil.
3. Studvest har ikke kontrollert at opplysningene er riktige , selv om dette enkelt hadde latt seg gjøre.
4. Det som er uriktig er gjort til blikkfang og hovedvinkling . Det vises til tittelen «? Ikke la deg lure «.
5. Klager fikk aldri anledning til å uttale seg om saken, verken før eller etter at den sto på trykk .
TILSVARSRUNDEN:
Studvest opplyser at det har vært kontakt mellom partene etter at klagen ble sendt til PFU, men at partene, på tross av tre utkast, ikke har kommet til enighet om utformingen av en beklagelse.
Studentavisen skriver i sitt tilsvar at bakgrunnen for artikkelen var flere henvendelser fra studenter om hvor dyrt det er å gå til tannlege, og dessuten for å skrive om refusjons-ordninger for tannbehandling fra Studentsamskipnaden (SiB).
Til de enkelte klagepunktene skriver Studvest:
1 . Studvest mener å ha anonymisert klageren . Dette ble gjort fordi man ikke kom i kontakt med Sandviken Tannlegesenter før avisen gikk i trykken. Det finnes dessuten et tannlege-senter til i bydelen, nemlig den offentlige Sandviken tannklinikk.
2. Avisen avviser at den har brakt feilaktige opplysninger om pris på behandling, fordi det ikke var samme behandling det dreide seg om.
3. Avisen hevder å ha kontrollert opplysningene i og med at man har fått tilsvarende opplysninger fra annet hold. Man regnet derfor med at det ikke dreide seg om kontroversielle opplysninger.
4. Om oppslagets tittel skriver avisen at det var nettopp dette det dreide seg om , nemlig at man i forbindelse med tannbehandling bør undersøke prisen flere steder.
5. Om imøtegåelsesretten skriver avisen, at ettersom man mente å ha anonymisert Sandviken tannlegesenter, så man ikke noen grunn til å gi anledning til samtidig kommentar. I og med at avisen heller ikke etter at artikkelen sto på trykk mottok noen henvendelser, hadde man i redaksjonen ikke grunn til å tro at klageren mente seg identifisert.
Avisen ber utvalget ta hensyn til alle artiklene i tilknytning til temaet.
Klageren gjør i sitt tilsvar en oppsummering:
Det er bare ett tannlegesenter i Sandviken, det andre er en offentlig tannklinikk. Klageren mener det ikke kan være noe tvil om at tannlegesenteret er identifisert. Det refereres videre til punkter i den innklagede artikkelen som man mener er egnet til å skade senteret.
Videre i tilsvaret reises det tvil om avisen i det hele tatt gjorde noe forsøk på å få klageren i tale før artikkelen sto på trykk. Med hensyn til punktet om kontroll av opplysninger, peker klageren på at det er uvesentlig om avisen sitter inne med opplysninger fra andre, så lenge disse ikke blir gjengitt i artikkelen. Den bygger bare på intervjuet med Ingrid Orre.
Til slutt i tilsvaret skriver klageren:
«Det er kombinasjonen av identifikasjon av Sandviken tannlegesenter, en rekke grove, udokumenterte og uriktige påstander (som er egnet til å skade Sandviken tannlege-senter), samt manglende mulighet for Sandviken tannlegesenter til å uttale seg før artikkelen gikk i trykken, som anses klanderverdig fra Studvests side, og som representerer et brudd på grunnleggende presseetiske saklighetsnormer.»
Studvest peker i sine siste kommentarer på at redaksjonen ikke har hatt noe ønske verken om å skade eller å identifisere klageren, men å sette fokus på at det er dyrt å gå til tannlege og at refusjonsordningene er dårlige. Videre er avisen ikke kjent med at noen studenter eller andre lesere har identifisert klageren, og ingen i redaksjonen har hørt reaksjoner i ettertid.
Avisen hevder at man på et angitt tidspunkt gjorde et forsøk på å komme i kontakt med tannlegesenteret før avisen gikk i trykken, uten å lykkes. » Da hensikten med saken var av mer generell karakter, enn å belyse behandlingstilbudet hos Sandviken tannlegesenter, ble det imidlertid ikke gjort mer enn ett forsøk på å få tak i rette vedkommende. Tirsdager er hektiske i Studvest, og vi så det ikke som nødvendig å bruke mer tid på denne saken .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, et privat tannlegesenter i Sandviken i Bergen, mener studentavisen Studvest brøt god presseskikk da den brakte en artikkel der en student hevdet at hun var forsøkt lurt. Klageren mener tannlegesenteret er identifisert av avisen, selv om senteret ikke ble nevnt ved navn, og at artikkelen inneholdt flere uriktige opplysninger. Det klages også over at tannlegesenteret ikke på forhånd ble kontaktet og gitt anledning til å imøtegå påstandene i artikkelen.
Studvest anfører at man ikke betraktet tannlegesenteret som identifisert, og at redaksjonen derfor ikke fant det nødvendig å kontakte klageren for samtidig kommentar. Avisen opplyser dessuten at det også er en offentlig tannklinikk i Sandviken. Studvest avviser å ha brakt uriktige opplysninger, idet avisen mener det var dekning for påstandene i artikkelen.
Pressens Faglige Utvalg mener Studvest var i sin fulle rett til å sette søkelys på studenters vilkår ved tannbehandling, og at det i den sammenheng var naturlig å bringe eksempler på at slik behandling kan være kostbar og vurderes ulikt av fagfolk.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget imidlertid at artikkelen i sin helhet er basert på en enkelt students opplysninger og påstander, uten at noen ytterligere form for dokumentasjon synliggjøres for leserne. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
Etter utvalgets mening er det gjennom klagen tilstrekkelig sannsynliggjort at det omtalte tannlegesenteret identifiseres i artikkelen. Sett på bakgrunn av den sterke kritikken som ensidig framkommer, mener utvalget at redaksjonen hadde en klar presseetisk forpliktelse til å innhente samtidige kommentarer fra klageren. I det aktuelle tilfellet anser utvalget at dette kravet snarere forsterkes enn svekkes gjennom muligheten for forveksling med en annen tannklinikk i den navngitte bydelen.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «Den som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Studvest har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mars 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Grethe Faremo, Marvin Wiseth