Stig Bjørnar Karlsen mot Nordlands Framtid

PFU-sak 189/00


SAMMENDRAG:

Nordlands Framtid brakte 27. november 2000 et leserinnlegg med tittelen « Flere gikk på limpinnen ». Innlegget, som var undertegnet av Harald T. Svingerud, Straumen, lød i sin helhet:

« Det er ganske grotesk at Stig Bjørnar Karlsen i annonseavisen Saltenposten harselerer over at journalisten i Nordland Framtid har oppfattet feil om dette med timeprisen for hjemmehjelp i Fauske.
Dette sier jeg fordi han selv aldri har sjekket gyldigheten av det han har skrevet om, og har opp gjennom årene måttet bite i det sure eplet på grunn av det samme flere ganger. Når det gjelder å gå på limpinnen er han en av de beste.
På seg selv kjenner man andre, heter det. »

Artikkelen leserbrevskribenten sikter til, sto i Saltenposten 22. november, og hadde også tittelen « Flere gikk på limpinnen ». I artikkelen, skrevet av Stig Bjørnar Karlsen, het det i ingressen:

« Fauske: NRK Nordland var blant de som gikk på limpinnen etter Nordlands Framtids oppslag i dag der de meldte om en stor økning i timeprisen for hjemmehjelp på Fauske. Det viste seg å være månedsøkningen de refererte som timepris-økning. »

Og videre: «Nå viser det seg at hele artikkelen baserer seg på feil. Økningen er fra 50 til 150 kroner måneden, og er i tråd med opplegget i statsbudsjettet. Rådmannen Birger Schjølberg, som angivelig skal ha foreslått denne ruinen av Fauskes minstepensjonister, kaller oppslaget i Nordlands Framtid helt hinsides.»

KLAGEN:

Klager er journalist Stig Bjørnar Karlsen i Saltenposten. Han skriver:

«Før jeg kommer til min reaksjon vil jeg understreke at jeg som journalist må tåle mer enn andre når det gjelder reaksjoner og kommentarer fra lesere. Men dette leserbrevet inneholder påstander som går over streken, og det er etter min mening brudd på god presseskikk .»

«Leserbrevet er et angrep på meg, og jeg siterer følgende formulering om meg: ? Dette sier jeg fordi han aldri har sjekket gyldigheten av det han har skrevet om, og har opp gjennom årene måttet bite i det sure eplet flere ganger ?. Det er ikke nevnt eksempler. Første delen av påstanden er etter min mening gal, udokumentert og injurierende. Som yrkesutøver kan jeg ikke godta å ha en påstand om at jeg aldri sjekker gyldigheten av det jeg skriver hengende på meg.»

Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og til punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.
«PFU bør også vurdere om ikke Nordlands Framtid har brutt punkt 3.9 ved å slippe til
Harald Svingerud på denne måten.»

Sekretariatet ba i første omgang Nordlands Framtid vurdere om avisen kunne se seg tjent med å kontakte klageren for å drøfte en mulig minnelig løsning.

Nordlands Framtid skrev i svarbrev: «Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har mottatt noen reaksjon fra Karlsen på leserinnlegget før klagen til PFU mottas. Vi har vært i kontakt med klageren og diskutert ulike former for ?minnelig løsning? i en slik sak. Klageren ønsker ikke å bruke våre spalter til noe motsvar og er også avvisende til en redaksjonell håndtering av saken fra vår side.»

TILSVARSRUNDEN:

Nordlands Framtid s redaktør, Thor Woje, viser til klagerens egen påpekning av at han « som journalist må tåle mer enn andre når det gjelder reaksjoner og kommentarer fra lesere .» «Det er nettopp det utgangspunktet vi følger når lesere kommer med ulike reaksjoner på det journalister og redaktører foretar seg og som kommer på trykk. Takhøyden for reaksjoner fra den vanlige leser skal være meget høy – også så høy at den kan inkludere usakligheter og overdrivelser. (?) Det tilsier at hårsårhet legges til side, og at tilsvarsretten benyttes dersom noen føler de går for langt.»

«Påstanden i leserinnlegget mot Karlsen om at han ? aldri sjekket gyldigheten av det han har skrevet om ?, er selvsagt drøy. Når så sterke påstander framsettes mot enkeltpersoner, forutsetter vi at avsenderen står fram med fullt navn, noe som da her også er tilfelle. Også bostedsadresse er oppgitt.»

« Vi mener en så drøy påstand også må kunne tåles av en profesjonell journalist . Stig Bjørnar Karlsen har lang fartstid – som journalist i Nordlands Framtid gjennom mange år, senere i TvNordland og nå i Saltenposten. Vi som kjenner Karlsens journalistiske virksomhet, vil dessuten ikke lese påstanden som troverdig. Det tror vi neppe de fleste andre i lokalmiljøet heller vil gjøre.»

«Skal så en urimelighet kunne settes på trykk? I dette tilfellet mener vi ja – som et uttrykk for en form for agg innsenderen synes å ha overfor Saltenposten, og muligens også Karlsen personlig. Siden Nordlands Framtids artikkel som inneholdt en meget beklagelig feil, er utgangspunktet for innlegget, har vi åpnet våre spalter for denne reaksjonen.»

«Ulike aviser kan ha ulik praksis med hensyn til hvilken takhøyde for leserreaksjoner som praktiseres. Vi mener det må være rom også for den takhøyde vi her har praktisert og kan derfor ikke se at dette bryter med kravet til saklighet og omtanke i Vær Varsom-plakatens punkt 4.1. Vi kan heller ikke se at punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse gjelder for et ordinært leserinnlegg av denne type. Derimot gjelder punkt 4.15, om tilsvarsretten . Men denne har Karlsen unnlatt å benytte seg av, både rett etter innlegget sto på trykk, og senere i vårt forsøk på å løse klagen gjennom en minnelig ordning.»

Klageren synes Nordlands Framtid bruker «tynne argumenter» i sitt tilsvar. «Etter min mening skulle påstanden (at jeg aldri sjekker?osv.) ikke ha vært på trykk selv om den, som Woje beskriver, faller på sin egen urimelighet. Dette «urimelighets-argumentet» synes jeg faller på sin egen urimelighet. Man kan jo ikke unnskylde en feilaktig og eventuelt injurierende påstand med at den falt på sin egen urimelighet . Legger man en slik argumentasjon til grunn i PFU, har man jo i praksis åpnet for å skrive nesten hva som helst. »

«Thor Woje legger veldig stor vekt på? at jeg ikke har benyttet tilsvarsretten. Jeg mener denne påstanden (at jeg aldri har sjekket gyldigheten av det jeg har skrevet om) er en type påstand som man ikke går inn i en offentlig debatt om. For meg blir det i hvert fall unaturlig. Hva skulle jeg skrive i et tilsvar?»

Nordlands Framtid anfører i sitt siste tilsvar: «Dersom han (klageren) hadde henvendt seg til oss, skulle vi gjerne ha bidratt med forslag til et passende tilsvar.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et kort leserinnlegg i Nordlands Framtid, der en innsender kritiserte en navngitt journalist i Saltenposten. Journalisten påklager at Nordlands Framtid trykker et innlegg som inneholder påstander som går over streken og, etter hans mening, dermed bryter med god presseskikk. Som yrkesutøver kan ikke klageren godta å ha heftende ved seg en beskyldning om at han aldri sjekker gyldigheten av det han skriver. Dessuten mener klageren at avisen burde stilt seg kritisk til innsenderens vurderingsevne.

Nordlands Framtid mener klageren som journalist må tåle mer enn andre når det gjelder reaksjoner og kommentarer fra lesere. Slik avisen ser det, må takhøyden være så stor at den også kan inkludere usakligheter og overdrivelser. Nordlands Framtid anser også at en drøy påstand som i det aktuelle tilfellet, må kunne tåles av en profesjonell journalist. For øvrig anser avisen at klageren burde ha benyttet sin tilsvarsrett.

Pressens Faglige Utvalg vil påpeke at det alltid vil være gjenstand for vurdering om påstander er sterke, og at dette også må vurderes opp mot hvem beskyldningene rettes mot.

Etter utvalgets mening må pressefolk, som har et spesielt ansvar for å hevde og fremme ytringsfrihet, avfinne seg med at de utsettes for så vel sterk som usaklig kritikk fra publikum. På et prinsipielt grunnlag er det ønskelig med mer mediekritikk i pressen, og her må det også være en høyere terskel enn ellers for hva som er presseetisk uakseptabelt. Under alle omstendigheter vil pressefolk ha større mulighet enn andre til å ta til motmæle, enten det skjer gjennom tilsvar eller på annen måte, noe klageren i dette tilfellet ikke har benyttet seg av.

Nordlands Framtid har ikke brutt god presseskikk.

Bodø, 27. februar 2001
Catharina Jacobsen,
John Olav Egeland, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller