NSB BA, v. informasjonssjef Svein Ringstad mot Verdens Gang
Verdens Gang brakte tirsdag 5. september 2000 en lederartikkel med tittelen «Skandalen NSB» . Det framgår at artikkelen bygger på Aftenpostens avsløringer dagen før, og VG skriver at «det blir stadig klarere at omstendighetene omkring NSBs anskaffelse av Flytoget og Signatur-toget er en ufattelig skandale». «På grunn av krav til hastighet og leveringsfrister fravek man kravene til sikkerhet på en måte som kunne ha medført alvorlige ulykker. Og resultatet er i alle fall blitt et dårligere tilbud til passasjerene. NSB fravek sine egne krav til kvalitet på Flytogets akslinger. Det ble gjort for at toget skulle klare reisetiden mellom Oslo og Gardermoen på 19 minutter. Da NSB i 1997 bestilte de nye Signatur-togene, forelå det et utkast til europeisk standard for ståltyper i akslingene. Men også dette valgte jernbaneselskapene å overse. Og som ikke dette var nok: helt siden Signaturtoget havarerte med brukket aksling på Nelaug stasjon 17. juni, har ledelsen i NSB valgt å holde opplysningene ovenfor hemmelig». «Skandaler som denne bør føre til at både toppledelse og styre i vedkommende selskap får sparken på dagen».
KLAGEN:
Klageren, NSB BA ved informasjonssjef Svein Ringstad, viser til at Verdens Gang har brukt Aftenpostens artikler som bakgrunn for lederartikkelen. «De hadde ingen selvstendig journalistisk dekning av saken og bygger helt og fullt på artiklene i Aftenposten. De kontaktet heller ikke NSB på forhånd for å kontrollere de opplysninger/påstander fra
Aftenposten de bygde sin egen kritikk på». NSB viser til at de i en pressemelding 5. september tilbakeviser påstandene fra Aftenpostens artikler, og reagerer på at Verdens Gang ikke har korrigert eller beklaget påstandene i tråd med den utsendte meldingen.
Sekretariatet kontaktet klageren for å få en presisering av klagegrunnlaget opp mot de enkelte punkter i Vær Varsom-plakaten, for å få tydeliggjort på hvilke måte NSB BA mener Verdens Gang og Aftenposten har brutt med de presseetiske kravene i plakaten.
Klageren kom etter dette tilbake med en presisering av klagegrunnlaget, og gjentar i denne de ovennevnte ankepunkter mot VG.
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang ved politisk redaktør Olav Versto viser til Aftenpostens redegjørelse, men bemerker at «det går frem av NSBs eget brev til PFU av 14.11.00 med vedlegg at Aftenpostens artikler i hovedsak og i mange enkeltheter faktisk var korrekt. Om det er ?kjøretid? eller ?vekt og fremdrift? som er årsaken til valg av akslinger, går vel omtrent ut på det samme. Hovedsaken er den sviktende sikkerheten og de valg som forårsaket den».
VG anfører at de fester stor lit til Aftenpostens artikler, og viser til at innholdet i disse «samsvarer med det avisen fra før visste om omstendighetene omkring anskaffelsen av de nye togene. Dersom det skulle være brudd på god presseskikk av VG ikke å oppsøke Aftenpostens kilder i dette tilfellet, ville det i virkeligheten være et sterkt bånd på VGs mulighet til å delta i debatten om denne samfunnsviktige saken».
Videre påpeker avisen at NSBs pressemelding ikke påviste at innholdet i Aftenpostens artikler var feilaktige. «Det sies at ?NSB har valgt en spesialløsning som avviker fra kontraktens generelle henvisning til standard?. Og så søkes skylden for svikten i togene og dermed i sikkerheten overført på Adtranz. Pressemeldingen ga ikke VG noen foranledning til å dempe den kritikken som fremkommer i lederen». Imidlertid påpeker VG at NSB hadde full anledning til å komme med et tilsvar, uten å benytte seg av det.
NSB avviser at NSB har «bestilt en lettere, svakere aksling til fordel for ?vekt og fremdrift? eller for ?kjøretid?!». NSB anfører at når ADtranz ikke kunne levere tog med de avtalte driftsegenskaper, valgte de å ta i bruk akslinger som var laget av en annen legering. «NSB har aldri akseptert at dette skulle gå på bekostning av sikkerheten. Jeg tror heller ikke Adtranz vil kunne leve med en påstand om at de satte hensynet til kjøretid eller vekt og fremdrift foran sikkerhet».
Videre påpekes det at «VG går på lederplass til frontalangrep uten å sjekke fakta! De æreskjeller konsernets administrative og faglige ledelse på det groveste, tillegger dem vikarierende motiver, faglig udugelighet og kriminell oppførsel. Når avisen på en rolig og behersket måte blir gjort oppmerksom på at det de skriver er feil, later de som ingenting fordi vi ikke tok opp saken på riktig måte! Jeg tror mye kunne vært unngått om Versto selv hadde tatt en telefon. VG valgte imidlertid å gå videre som om ingenting har skjedd».
NSB innrømmer imidlertid at de kunne vært tydeligere «i forhold til å formulere et eget tilsvarskrav i forbindelse med pressemeldingen etter Aftenpostens og VGs oppslag», men mener at VG uansett burde fulgt opp saken og ikke ventet på et initiativ fra NSB.
Verdens Gang mener at Aftenpostens tilsvar framstår som «en bekreftelse på at avisens artikler i det alt vesentlige var korrekte og helt i tråd med pressens etiske standarder. Det forunderlige er at NSB helt synes å overse at direktør Tom Ingulstad åpent har bekreftet vesentlige deler av de påklagede artiklene. Det samme har administrerende direktør Berit Kjøll. Etter dette mener jeg at VG i denne saken var på trygg grunn da avisen valgte å bygge på Aftenposten som en god og pålitelig kilde. I arbeidet med lederartikler må man kunne bygge på opplysninger fra anerkjente publikasjoner uten å risikere å bli dømt av PFU».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en lederartikkel i Verdens Gang, der NSBs valg av ustandardiserte akslinger på sine Fly- og Signatur-tog omtales. Klageren, NSB ved informasjonssjefen, viser til at Verdens Gang har brukt Aftenpostens artikler som bakgrunn for sin kommentar. Klageren reagerer på at Verdens Gang ikke kontaktet NSB for kontroll av opplysningene, og viser til at Aftenpostens artikler er feilaktige. Videre påpeker klageren at Verdens Gang heller ikke har korrigert eller beklaget noe etter at NSB sendte ut en pressemelding der Aftenpostens påstander tilbakevises.
Verdens Gang mener Aftenpostens artikler, som VG støttet seg til, i det alt vesentlige var korrekte og helt i tråd med pressens etiske standarder. Videre anfører VG at lederartikler må kunne bygge på opplysninger fra anerkjente publikasjoner, uten at avisen skal risikere å bli ?dømt? av PFU. VG kan ikke se at NSBs pressemelding ga avisen noen foranledning til å dempe den kritikken som framkom i lederen, og påpeker at NSB hadde full anledning til å komme med et tilsvar.
Pressens Faglige Utvalg har en rekke ganger understreket at det i kommentar- og lederartikler må kunne anvendes et kraftigere språk og mer tilspissede formuleringer enn hva som er vanlig i andre journalistiske sammenhenger.
Når det gjelder den påklagede lederartikkelen, finner utvalget at denne i hovedsak hviler på Aftenpostens reportasje. Selv om det også på leder- og kommentarplass må stilles krav om at opplysninger som gis er korrekte, kan ikke utvalget se at Verdens Gangs kommentator har brukt formuleringer som det ikke var dekning for i de faktiske forhold. Etter utvalgets mening faller lederartikkelen innenfor rammen av hva en offentlig instans som NSB må tåle.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 26. april 2001
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller