NSB Kommunikasjon og Omdømme v. konserndirektør Kari Lorentz-Larssen mot Aftenposten
Aftenposten brakte tirsdag 26. september 2000 en førstesidehenvisning med tittelen «NSB fulgte ikke egne regler» . I henvisningsteksten står det:
«Koblet ut anlegget. Nesten-ulykken søndag skyldes at NSB ikke fulgte sine egne regler og prosedyrer for hvordan togene skal dirigeres når signalanlegget ikke er i drift. Ifølge Jernbaneverket gikk noe galt på Hamar, da anlegget mellom Hamar og Ottestad ble koblet ut».
Inne i avisen er tittelen «Jernbaneverket innrømmer: Brøt regler da tog nesten kolliderte» . I ingressen står det:
«Detaljerte regler for togstyring ble brutt ved nestenulykken søndag kveld, ifølge Jernbaneverket».
I brødteksten går det fram at signalanlegget mellom Hamar og Ottestad ble koblet ut, og at togene på strekningen skulle kjøres fram med manuell dirigering. «Ifølge Jernbaneverket finnes det et detaljert regelverk for hvordan dette skal gjøres. ? Det som har skjedd er et brudd på regelverket. Men eksakt hva som har skjedd og hvorfor, får vi ikke svar på før uhellskommisjonen har laget sin rapport, sier fungerende informasjonsdirektør Kjell
Bakken i Jernbaneverket. Bakken forteller blant annet at ruteboken til NSB skal følges. Dersom det er avvik fra ruteboken er det togleder som skal ta avgjørelsen om hvilke tog som skal kjøre. Søndag var det ikke avvik fra rutene og ifølge Jernbaneverket var det toget som sto på Ottestad som skulle ha grønt lys. ? Feilen har skjedd på Hamar. Det kan fastslås, men hvorfor det har skjedd vet vi ikke ennå, sier Bakken».
Det framgår at to tog var på vei mot hverandre under den manuelle dirigeringen, men at «katastrofen ble avverget av togleder på Hamar som fikk stanset toget som skulle kjøre fra Ottestad». Videre listes det opp en del strakstiltak som vil bli iverksatt. «-Med disse tiltakene mener vi det er trygt å kjøre, sier Bakken».
«?Vi mener det er trygt å kjøre tog på denne strekningen med de tiltak som Jernbaneverket nå har satt i gang, sier informasjonssjef Svein Ringstad i NSB».
Aftenposten brakte onsdag 29. november følgende presisering under tittelen «Jernbaneverket brøt regelverket»:
«Mangelfull oppfølging av prosedyrer fra to av Jernbaneverkets trafikkstyrere på Hamar stasjon var den primære årsak til at to tog søndag 24. september fikk grønt lys mot hverandre på strekningen Hamar ? Ottestad. Ved en svikt i Aftenpostens kontrollrutiner ble NSB feilaktig holdt ansvarlig da avisen 26. september skrev ?NSB fulgte ikke egne regler? og ?Nestenulykken søndag skyldes at NSB ikke fulgte sine egne prosedyrer for hvordan togene skal dirigeres når signalanlegget ikke er i drift?. I hovedartikkel på side 4 samme dag fremgår det klart at det er Jernbaneverket som utarbeider og administrerer regelverket for trafikkavviklingen, og at det er Jernbaneverket som innrømmer at eget regelverk ble brutt i dette tilfellet».
KLAGEN:
Klageren , NSBs konserndirektør for kommunikasjon og omdømme, Kari Lorentz-Larssen, reagerer på Aftenpostens førstesideoppslag med tittelen «NSB fulgte ikke egne regler».
«NSB vil peke på at artikkelen gjelder en spesiell hendelse, der avisens fremstilling gir inntrykk av at NSB gjennom sin opptreden skapte en situasjon der man risikerer en ny katastrofal Åstaulykke. Dette er meget belastende for NSB, og det må derfor kreves at slike fremstillinger klart bygger på korrekt faktum. NSB kan ikke se at dette er tilfelle med den aktuelle artikkel, og har derfor sett seg nødt til å ta denne konkrete saken opp med Pressens Faglige Utvalg». «Det presiseres i denne forbindelse at det for så vidt bare er overskriften og ingressen på førstesiden NSB mener er brudd på god presseskikk. NSB har ingen innvendinger mot selve artikkelen».
NSB viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om overskrifter og henvisninger, og påpeker at Aftenposten ikke har dekning for den påklagede tittel og ingress. NSB viser til at det er Jernbaneverket som er ansvarlig for rutinene, og at det ikke er holdepunkter for at NSB har brutt disse. «Dermed blir overskriften og ingressen på førstesiden misvisende og uten dekning i stoffet/artikkelen. NSB peker her for øvrig på at mange mennesker nettopp kun leser overskrifter og eventuelt ingresser, uten å gå i dybden på selve artiklene».
NSB viser også til Aftenposten Aftens artikkel om hendelsen mandag 25. september, og til Aftenpostens kronikk 27. september, der det klart framgår at Jernbaneverket er ansvarlig for episoden . «Også i lys av dette blir overskriften på førstesiden 26. september 2000 mer
uakseptabel, idet Aftenposten må ha formulert denne i strid med bedre vitende ? idet man to dager senere uttrykkelig uttaler at NSB ikke kan lastes for den siste nestenulykken».
Aftenposten viser til at avisen tok kontakt med NSB onsdag 23. november. I sitt tilsvar skriver Aftenposten følgende:
«Det var en ren glipp, svikt i kontrollrutinene, som førte til at NSB feilaktig ble nevnt i den påklagede 1. sidehenvisning. Feilen var så åpenbar sammenlignet med hovedoppslaget at vi ikke fant noen grunn til å rette den. Da NSB omsider gikk til PFU i stedet for å prøve en direkte kontakt med Aftenposten dagen etter den feilaktige henvisning, bestemte vi oss for å publisere en rettelse. Da vi ikke fikk noen tilbakemelding etter nesten en uke, valgte vi å publisere rettelsen uten å vente på et eventuelt forslag fra NSB».
Aftenposten har vedlagt mail-korrespondansen mellom partene, der det framgår at avisen har valgt å publisere en presisering etter PFU-klagen.
NSB er ikke fornøyd med Aftenpostens presisering, og ber PFU om å fortsette klagebehandlingen. «Aftenposten har anført at de feilaktige påstandene nærmest faller på sin egen urimelighet, ved at alle vet at Jernbaneverket og NSB ikke er samme bedrift. Vi vet at dette ikke er riktig ved å se på de presseklippene vi daglig mottar. Jeg vedlegger for dokumentasjonens skyld også et utdrag fra en spørreundersøkelse utført av MMI for NSB der ca. 1000 mennesker blir spurt om det er noen forskjell, og i tilfellet hvilken.»
Av den vedlagte statistikken går det blant annet fram at 71 % ?ikke vet? eller ikke ser noen forskjell mellom Jernbaneverket og NSB.
Aftenposten har ingen ytterligere kommentar.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en førstesidehenvisning i Aftenposten der det framgår at NSB skal ha brutt sine egne regler i forbindelse med en nestenulykke. Klageren, NSB, påpeker at Aftenposten ikke har dekning for sin tittel og ingress, og viser til at det er Jernbaneverket, og ikke NSB, som var ansvarlig for rutinene som sviktet. Etter klagerens syn gir henvisningsteksten et inntrykk av at NSB skapte en situasjon der man risikerte en ny katastrofal Åstaulykke. NSB mener at Aftenpostens senere presisering ikke retter opp feilen.
Aftenposten innrømmer at NSB ved en intern redaksjonell glipp feilaktig ble omtalt i sammenheng med nestenulykken i henvisningsteksten, men viser til at det klart går fram av hovedoppslaget inne i avisen at Jernbaneverket var ansvarlig for hendelsen. Aftenposten viser til at NSB ikke kontaktet avisen etter den feilaktige henvisningen, og at redaksjonen, da den ble kjent med PFU-klagen to måneder senere, publiserte en rettelse.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke se at den innklagede førstesidehenvisningen hadde en form og et innhold som skapte inntrykk av at NSB var i ferd med å forvolde en ny Åstaulykke. Utvalget legger her vekt på at det i Aftenpostens hovedoppslag og leder inne i avisen ? som det vises til i henvisningsteksten ? klart framgår at det var Jernbaneverket som sto ansvarlig for rutinesvikten som førte til nestenulykken.
Utvalget bemerker at NSB ikke tok kontakt med avisen for å få rettet forvekslingen mellom NSB og Jernbaneverket, og at Aftenposten, da redaksjonen ble kjent med klagen til PFU, straks publiserte en presisering. Likevel vil utvalget understreke at en åpenbar feil, som avisen selv har erkjent, skal rettes straks man blir klar over feilen. Det er ikke meningen at redaksjoner skal vente med rettelser til noen utenfra klager. Utvalget viser her til pkt. 4.13 i Vær Varsom-plakaten: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».
På dette punkt har Aftenposten opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 23. januar 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland,
Grete Faremo, Marvin Wiseth