Mediaklassen v. Bryne videregåande skule v. lærer Hildegunn Vold Austrheim mot Stavanger Aftenblad

Stavanger Aftenblad brakte onsdag 2. august 2000 en ulykkesreportasje med den seksspaltede tittelen « To døydde i frontkollisjon ». I ingressen het det:

« Eit tysk foreldrepar mista si 11 år gamle datter og ein nærbømann omkom under ein dramatisk frontkollisjon på Riksveg 44 nær Varhaug i går ettermiddag. »

Deretter opplyste avisen:

« Nærbømannen, 55 år gamle Lars Line, kjørte ifølgje politiet på feil side av vegen da ulykka inntraff ved 16.45-tida. Ved ein bakketopp på Lerbrekk vest for Varhaug raste den eldre Mercedes 300 D?en inn i fronten på ein tysk bubil med tre personar og ein hund i. Bilane blei kasta til kvar si side av vegen og blei liggande i grøftekantene som totalvrak. »

Videre framgikk det at «ein ambulansesjåfør som hadde fri kom til staden like etter kollisjonen. Da var 55-åringen framleis i live. Men eit gjenopplivingsforsøk viste seg snart å vera nyttelaust. Nærbømannen døydde etter to-tre minutt. Han var aleine i bilen.» Senere i artikkelen refereres det til lensmannsbetjent Geir Aase ved Hå lensmannskontor:

« Politiet veit ennå ikkje noe sikkert om korleis nærbømannen kjørte den kvite Mercedesen like før han kolliderte. Sikkert er det, ifølge politiet, at 55-åringens bil var i feil kjørebane.
– Vitneobservasjonar kan tyde på at han kjørte sjanglete. Nærbømannen hadde sukkersjuke og kan ha fått føling før kollisjonen. Obduksjonen vil gi svar på kva tilstand han var i da han kjørte, seier Aase.»

Og avisen tilføyer: « Noen trafikanter som var i området da ulykka skjedde, meiner også å vita at nærbømannen kjørte svært fort, men det er ikkje stadfesta .»

Til slutt ble det opplyst at «Lars Line var opprinnelig fra Orre, men busett på Nærbø. Han var seljar av yrke. I mange år var han fotballspelar og tillitsvald i Nærbø IL. Han etterlet seg kone og tre barn.»

Foruten et firespaltet bilde fra ulykkesstedet var reportasjen illustrert med et halvspaltet portrettbilde av forulykkede Lars Line.

KLAGEN:

Klagere er Mediaklassen ved Bryne videregåande skule i Rogaland, med samtykke fra Lars Lines etterlatte datter. Klassen mener Stavanger Aftenblad med denne ulykkesreportasjen har brutt med flere punkter i Vær Varsom-plakaten, Den viser til punktene 3.2, om kildekritikk, 4.1, om å legge vekt å saklighet og omtanke, 4.3, om ikke å fremheve personlige og private forhold, 4.5, om å unngå forhåndsdømming, 4.7, om varsomhet med bruk av navn og bilde i kriminal- og rettsreportasje, og 4.10, om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

Under henvisningen til VV-punkt 3.2 siterer klagerne fra artikkelen, og tilføyer sine kommentarer:

· « Politiet forteller at Lars Line kjørte på feil side av veien da ulykken inntraff. » Dette er ikke bevist. Politiet som institusjon blir sitert som en halvveis anonym kilde.
· « Vitneobservasjoner kan tyde på at han kjørte sjanglete. » Dette er ikke bevist, samtidig som vitnene er anonyme. Vi reagerer på bruken av ordet « kan » – dette viser at vitneobservasjonene er rykter som ikke har noe å gjøre i en saklig reportasje.
· « Noen trafikanter som var i området da ulykka skjedde, meiner også å vite at nærbømannen kjørte svært fort, men det er ikkje stadfesta. » Igjen, rykter, anonyme kilder, og Berentsen (journalisten; sekr. anm.) selv opplyser at informasjonen ikke er bekreftet, noe som gjør at den ikke skulle vært med i det hele tatt.
· « Nærbømannen hadde sukkersjuke og kan ha fått føling før kollisjonen. » Vitnet, lensmannsbetjent Geir Aase, spekulerer bare, og har ikke grunnlag til å komme med medisinske vurderinger. « Obduksjonen vil gi svar på kva tilstand han var i da han kjørte, seier Aase. » Berentsen burde valgt å vente til en slik rapport forelå før han kom med spekulasjonene nevnt i punktet ovenfor.

Under henvisningen til VV-punkt 4.1 påpeker klagerne at artikkelen «dveler over unødvendige og dramatiske detaljer». « Artikkelen er preget av lite omtanke for de
pårørende. » Angående punkt 4.5 heter det: «Hele artikkelen forhåndsdømmer en mann som ikke har mulighet til å forsvare seg selv, uten at noen etterforskning har kommet til en konklusjon. Lars Line blir utpekt til å være ansvarlig for sin egen og en annen persons død uten at slike bevis foreligger, noe som går ut over hans familie og hans ettermæle .»

Til slutt, med henvisning til VV-punkt 4.10, anfører klagerne: «Avdøde er avbildet og navngitt. Dette er ikke relevant for reportasjen. Bildet er åpenbart tatt i en helt annen sammenheng enn den som beskrives i artikkelen.»

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad opplyser innledningsvis at den påklagede artikkelen, sammen med et par andre, «har gitt støtet til en omfattende intern diskusjon om vår ulykkesdekning, fordi artiklene av leserne og flere medarbeidere ble oppfattet som et brudd med den linje Aftenbladet har fulgt i slike saker, om enn ikke nødvendigvis med Vær Varsom-plakaten. Vi har på allmøte og på intermail skjerpet inn at vi skal holde en nøktern tone i våre skildringer fra ulykkesstedet, vi skal unngå dramaturgiske språklige grep, og vi skal være svært forsiktige med spekulasjoner om årsakene . Dette vil bli ført videre i et igangsatt arbeid med revisjon av husreglene og skolering i disse.»

«På den andre siden er det en del av pressens samfunnsrolle å drive oppsøkende journalistikk i forbindelse med ulykker, for å gi leserne et mest mulig klart og korrekt bilde av omstendighetene og årsaksforholdet. Ved innhenting av informasjon og publisering må hensynet til ofrene og de pårørende veie tungt. Samtidig kan dette hensynet av og til komme i konflikt med behovet for å gi klar beskjed. Vi kan risikere å ta så mye hensyn til de pårørende at vi tilslører hvilke konsekvenser bestemte typer trafikkatferd faktisk kan få .»

«Dessuten er det i de fleste trafikkulykker minst to parter involvert. Dersom vi dekker over de reelle årsaksforholdene kan vi gi inntrykk av en ?skylddeling? som vil være urettferdig overfor den helt uskyldige part .»

«Vi vil videre legge til at leserspaltene våre har vært åpne for kritikk av vår dekning av denne og andre ulykker. Til orientering legger vi ved utskrift av leserbrev fra lærer for medieklassen ved Bryne videregåande skule, Hildegunn Vold Austrheim, på trykk 9. august 2000. Vår nyhetsredaktør.. har også hatt samtaler med omkomne Lars Lines pårørende etter ulykken. De har ikke overfor ham ytret ønske om noen beklagelse av vår dekning.»

Avisen kommenterer i sitt tilsvar de enkelte punkter i klagen. Angående VV-punkt 3.2 heter det bl.a.:

«Det første utsagnet, at politiet forteller at Lars Line kjørte på feil side av veien da ulykken inntraff, er etter vårt syn uproblematisk. Politiet kan i denne sammenheng ikke oppfattes som en anonym kilde, å sitere politiet som etat på opplysninger om ulykker er vanlig praksis i norske medier. Det er for øvrig annet sted i reportasjen vist til lensmannsbetjent Geir Aase.»

«Derimot kan det diskuteres om det blir for spekulativt når vi siterer vitner på at han kjørte svært fort og sjanglete, og at han hadde sukkersjuke og kan ha fått føling før kollisjonen. Vi synes imidlertid det er meget strengt å kreve at vi skal avstå fra å drive undersøkende journalistikk omkring årsaksforholdet før endelig etterforskningsrapport foreligger, og klagerne kan ikke gå ut fra at vi ikke har forholdt oss kritisk til vitneutsagnene før de ble brakt videre .»

Tilsvaret viser her til senere rapport om ulykken, omtalt i avisen 19. august (kopi vedlagt). «Den fastslår at L.L. fikk et illebefinnende og kjørte i minst 102 km/t i feil kjørebane, altså helt i samsvar med de opplysningene som ble gitt i vår artikkel.»

«Vi kan ellers enig i at uttrykket ? sjanglete ? kan være uheldig valgt, fordi det vekker assosiasjoner til rus. Når vi tok med opplysningen om at L.L. hadde sukkersjuke, var det først og fremst for å rydde bort mistanken, som også raskt kunne ha bredt seg i lokalmiljøet ut fra de vitneobservasjoner som eksisterte, om at han kunne ha kjørt med promille .»

For øvrig anser avisen at «de refererte opplysningene er nøkternt biografiske og skiller seg ut fra det som er vanlig praksis i tilsvarende tilfeller». «Det er vanlig at Stavanger Aftenblad og andre aviser bringer bilder av omkomne ved ulykker. Bildet er et nøytralt portrett. Argumentet om at det er tatt i en annen sammenheng enn den som beskrives i artikkelen er meningsløst.»

Klagerne beskriver i sitt tilsvar hvordan mediaklassen har arbeidet med den aktuelle saken og klagen til PFU. Elevene ble gjort oppmerksom på at klassens lærer hadde sendt et leserinnlegg til avisen i sakens anledning.

I tilsvaret kommenteres det ellers at «Lars Lines pårørende ikke har ytret ønske om noen beklagelse av avisens dekning». «Det kan godt hende at det forholder seg slik. Men dette behøver slett ikke bety at familien ikke følte seg alvorlig tråkket på i den aktuelle saken? Vi sitter inne med flere uttalelser og skriftlige utsagn som tyder på det motsatte, og fra ulike kilder. I tillegg har Lars Lines datter skrevet under på at medieklassen sørger for å få saken behandlet i PFU.»

Stavanger Aftenblad har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en ulykkesreportasje i Stavanger Aftenblad, der avisen gjenga politiets og vitners utsagn om en omkommet bilførers kjøring før en frontkollisjon, der også et barn i den møtende bilen mistet livet. Blant annet het det at bilføreren, som var avbildet og navngitt, skulle ha holdt stor fart på feil side av veien og kjørt «sjanglete». En skoleklasse klager, med samtykke fra bilførerens etterlatte, over at avisen formidlet politiets spekulasjoner og rykter fra anonyme kilder. Klagerne anser at avisen har brutt med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, ved å bringe en reportasje preget av lite omtanke for de pårørende. Slik klagerne ser det, forhåndsdømmer avisen en mann som ikke har mulighet til å forsvare seg.

Stavanger Aftenblad opplyser at den innklagede og andre ulykkesreportasjer har ført til intern diskusjon i redaksjonen, med større varsomhet med spekulasjoner om ulykkesårsaker som konklusjon. Men avisen medgir likevel ikke at presseetiske overtramp er gjort i den aktuelle saken. Selv om hensynet til ofre og pårørende må veie tungt, mener avisen at dette ikke må tilsløre hvilke konsekvenser bestemte typer trafikkatferd kan få. For øvrig anfører avisen at politiet ikke kan regnes som en anonym kilde, og påpeker at det i pressen er helt vanlig praksis å sitere politiets opplysninger etter ulykker.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at politiets opplysninger i hovedsak bygger på utsagn fra vitner som for leserne framstår som anonyme. Selv om det er normalt for pressen å gjengi utsagn fra politiet etter alvorlige hendelser, vil utvalget generelt understreke redaksjoners selvstendige ansvar når det gjelder formidling av usikre vitneobservasjoner som ytterligere kan såre mennesker i sorg eller krenke dødes ettermæle.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen, når den valgte å identifisere, har gått for langt i å bringe opplysninger og antydninger om skyld som redaksjonen måtte forstå ville innebære en sterk tilleggsbelastning for de etterlatte. Slik utvalget ser det, forelå det ikke noe informasjonskrav som skulle tilsi bruk av bilde og navn på den omkomne bilføreren.

Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.» Utvalget viser også til punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende».

Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. januar 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland,
Grete Faremo, Marvin Wiseth, Trygve Wyller