A) John Skåland (m. flere); B) Norge-Israel foreningen for Haugesund og omland v. Johannes Melkevik mot TV 2
SAMMENDRAG:
TV 2 sendte i «Magasinet» lørdag 28. oktober 2000 en nyhetsreportasje med bakgrunn i det palestinske opprøret i Midtøsten. Dagen før og samme dag ble reportasjen forhånds-annonsert med en promo, der det ble sagt: « De er færre enn før, men standpunktene er like sterke: Møt de som mener det er nødvendig å skyte små barn i Midtøsten ». Promoen var bildelagt med opptak fra intervjuer med norske Israel-venner.
Som intro fra studio til selve reportasjen lørdag, leste programlederen:
« I høst har vi vært vitne til nye blodsutgytelser i Midtøsten, og etter hvert er vi blitt vant til å se steinkastende ungdommer bli beskutt av israelske soldater. Israel har alltid hatt sterke støttespillere i Norge. De er blitt færre etter hvert, men de religiøse standpunktene er like sterke. Magasinet oppsøkte en del av dem og lot dem snakke fritt. Vi advarer mot sterke scener i dette innslaget. »
I reportasjen var sammenstøt mellom unge palestinere og israelske soldater klippet inn mellom intervjuene med norske Israel-venner. Blant klippene inngikk også en scene der en mindreårig palestinsk gutt blir drept mens han sammen med faren forsøker å søke skjul fra kuleregnet.
Reportasjen innledes med besøk i et norsk hjem, der det serveres bløtkake med det israelske flagget som marsipanlokk. Reporteren sier:
« Vi er hjemme hos styremedlem John Skåland i Karmel-instituttet på Moi i Rogaland. Instituttet gir ut egen avis med nyheter fra det hellige land. John Skåland og hans venner er rystet over norske mediers dekning av Midtøsten. »
Og Skåland uttaler:
« – Ja, etter mitt syn så blir folk ført bak lyset, systematisk. Blant annet ved bruk av direkte løgn, halvsannheter og at ikke helheten kommer frem. Vi er helt oppgitt, for det er en sånn enorm urettferdighet mot Israel som nå blir begått. »
I reportasjen inngår også et separat intervju med Harald Halvorsen, som av reporteren presenteres slik:
« På Karmøy utenfor Haugesund har foreningen Norge-Israel sitt hovedsete. Leder Harald Halvorsen sier at norske journalister er besatt. »
Halvorsen uttaler senere i innslaget:
« – Hvis en, for eksempel i et hvilket som helst land der som det er pøbler og ungdomsgjenger som for eksempel driver pøbel, og så skal? så kommer politiet inn og skal rydde opp. Da må jo politiet få lov til å gjøre det de skal. De vil ha FN-styrke til å passe på israelsk politi. For at når de skal rydde opp i arabiske pøbelstreker. Det er helt vanvittig. »
Reporteren spør:
« – Og du ser på det som om det er rett og slett nødvendig å skyte barn? »
Halvorsen:
« – Ja, det er absolutt nødvendig. Sånn som de misbruker unger. Arabere misbruker ungene, sine egne unger. »
Også en tredje deltager hjemme hos Skåland, Willy Mæland, uttaler seg om palestinerne:
« -Når du tenker på denne mobben som kommer med sånne stein. Altså, de hadde ikke stoppet før de hadde steinet de andre til død. Hva er alternativet? De må ta igjen. Det må stoppes, ellers så tar de, sånn som og er strategien, så tar de landet bit for bit. »
Innslaget ble avsluttet med en bønn fra Mæland:
« – Be og for alle de folk som er rundt Israel – arabere, jordanere, libanesere. Alle de som vil gå i mot ditt utvalgte folk. Amen. »
KLAGE A:
Klager er John Skåland («på vegne av fire frustrerte programdeltagere»). Han skriver:
«Det som er særdeles alvorlig, etter vårt syn, er at TV 2 fremstod overfor oss på falske premisser. Sakens forløp – med råopptak, introduksjon av programmet og selve programmet – indikerer at TV 2 aldri hadde til hensikt å gjøre det som de forespeilte oss: Nemlig at vi skulle fritt få fremstå med vårt syn, uklippet og med god tid til å fullføre våre resonnement. Dette som en motvekt mot den kritikk TV 2 hadde mottatt for skjev dekning av konflikten i Midt-Østen. »
«Introduksjonen av programmet gikk både fredag og lørdag. Denne er så grotesk at vi vanskelig finner ord. Her har vi brukt mye tid på å forklare at for oss er det like ille når barn blir drept, uavhengig av rase og eller nasjonalitet osv. Så blir vi av TV 2 satt i bås hvor vi fremstår som fanatikere som synes det er OK at barn blir drept! Dette er et ALVORLIG OVERGREP! (?) Vi blir her offentlig uthengt som representanter for et syn vi ikke har og ikke har uttalt.»
«Videre var altså løftene fra TV 2 om at vi skulle få fremstå med vårt syn uten manipulasjon helt uten verdi og kun egnet som lokkemat for i det hele tatt å få oss med i programmet. Programinnslaget er til de grader manipulert og klippet for å sette oss i et svært uheldig lys. »
«Når TV 2 på en slik måte får fri adgang til et privat hjem, filmer private, familiære bilder og gjenstander, er grunnlaget nettopp at de på forhånd har inngitt tillit. Når så denne hjemlige, koselige atmosfære blir et middel til å sverte hjemmets egne folk, til tross for løfter om det motsatte, da snakker vi virkelig om overgrep.»
Vedlagt klagen er kopi av brev til TV-stasjonen. «Vi forventer en beklagelse fra TV 2. Til d.d. har vi ikke fått noe svar fra TV 2.»
KLAGE B:
Klager er Johannes Melkevik, på vegne av Norge-Israel foreningen for Haugesund og omland, og dens leder Harald Halvorsen. Klageren skriver:
«Vi er vel alle kjent med faren for ved å gå ut i media. En kan lett bli misforstått, og journalistene kan – bevisst eller ubevisst – påvirke innslaget. Det var derfor med en viss spenning Harald Halvorsen, formannen i foreningen, stilte opp i Magasinet. Han stilte imidlertid opp fordi TV 2 ville presentere konflikten fra israelvenners ståsted. Han fikk et krystallklart inntrykk av at dette skulle være et israelvennlig program. Slik ble det ikke.»
«Vi som så programmet, forventet selvfølgelig at TV 2 ville fokusere på den vanskelige situasjonen Israel står overfor. Et naturlig utgangspunkt ville ha vært den kyniske bruken av barn i krig. Et annet det voldsomme hatet som en del arabere viser overfor Israel. En kunne og burde ha vist til stadige terroraksjoner, til tortureringen og lynsjingen av israelske soldater, til angrep mot israelske busser (også skolebusser), til ?palestinsk politi? som skyter osv. Det å få med litt bakgrunnsinformasjon i et slikt program, som for eksempel at Israel er det eneste demokratiet i området, og at de er omgitt av diktaturer, hadde også vært på sin plass.»
« I stedet for å komme med en slik vinkling – noe vi tok som selvfølge – presenteres vår formann og forening som noen som ?synes det er OK å skyte barn? . I tillegg, som for å understreke galskapen, klipper de inn det arabiske barnet i korte glimt på 3 sekund. Vi får følge prosessen helt til den stakkars gutten er død. Gutten døde forresten i en situasjon der det ble skutt med skarpt fra mange kanter, og israelske undersøkelser viser at gutten ikke ble drept av israelske soldater.»
« Vi er mektig fortvilet over at TV 2 gir et inntrykk av at Israels venner er noen fanatikere som synes det er greit å skyte barn. Vi synes ikke det er greit . Det er bare slik at i krig er det spesielt viktig å passe på barna. Hvis ikke skjer det nødvendigvis uhell. De fleste av oss kan vel forstå dette?»
«Vi vil til slutt kort nevne at antisemittismen øker, både i Europa og resten av verden. Antall angrep og aksjoner mot jøder og jødiske mål har økt mye. Også i Norge merker jødene dettet, og flere av dem føler en viss frykt. Vi vil selvsagt ikke legge ansvaret for dette over på TV 2 alene, men det er liten tvil om at innslag av den art som ble vist i Magasinet er med på å øke forakten for både Israel, det jødiske folk og Israels venner.»
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 valgte i første omgang, som følge av klage A , å tilskrive klageren. Brevet er samtidig å betrakte som redaksjonens tilsvar til PFU. TV 2 framhever særlig følgende punkter:
« – at det ikke ble inngått noen avtale med slikt forbehold som påstått av klageren.
– at de intervjuede representerer organiserte grupper som driver utadvendt virksomhet. Dette gjelder også John Skåland som etter det opplyste har fått publisert flere innlegg om spørsmålene, blant annet i Dagbladet. De intervjuede fremmer således aktivt standpunkter i en kontroversiell konflikt og må således tåle medienes lys når det fremkommer synspunkter som i denne reportasjen.
– at intervjusituasjonen ble valgt av Skåland og kretsen rundt ham
og
– at det er dekning i intervjuet for det som ble publisert. »
I brevet til klageren utdyper TV 2 punktene:
«TV 2 har naturligvis ikke gitt noen forhåndstilsagn om at alle opptak fra en intervjusituasjon som den foreliggende skulle sendes i sin helhet og uklippet. Det er heller ikke gitt noe forhåndstilsagn om en spesiell vinkling av reportasjen. Etter det opplyste var vår henvendelse bygget på at det skulle lages en ordinær magasinreportasje.» « Det teamet ga uttrykk for og aksepterte var imidlertid at de tilstedeværende skulle få snakke fritt uten å bli bombardert med kritiske spørsmål fra reporteren, hvilket også skjedde. »
«Vi vil imidlertid sterkt understreke at vårt team aldri har gitt tilsagn om at konkrete uttalelser eller opplysninger skulle tas inn i reportasjen. Det man la som premiss var at de tilstedeværende skulle få komme frem med sitt syn. (?) Når man ser på intervjuet som helhet, dekker det også etter vårt syn de viktigste elementene som ble omtalt. »
Når det gjelder den påklagede formuleringen i forhåndstraileren til reportasjen, skriver TV 2:
« Dette utsagnet bygger som man ser i innslaget på et direkte sitat fra opptakene. I tillegg er det jo nettopp dette temaet alle intervjuene dreier seg om: nemlig forsvaret for at de israelske soldatene går fram som de gjør. TV 2 kan vanskelig se at det er i strid med god presseskikk å gjengi dette helt sentrale og vel også kontroversielle synspunktet, når det faktisk fremkom i intervjuet. I det utsendte fremgår det også klart hvem som avgir dette. »
«Det er også vanskelig å se det klanderverdige i å knytte de uttalelsene som fremkommer til de faktiske og dels svært brutale hendelser som er rapportert fra området. Dette er jo bakgrunnen for intervjuet og den spørsmålsstilling som de fleste er opptatt av.»
«Etter TV 2s oppfatning er synspunktene fra de intervjuede dekket lojalt og i slikt omfang som formatet gir muligheter for. Vi beklager selvsagt hvis de intervjuede føler seg forulempet ved gjengivelsen av standpunktene. Det er imidlertid ikke grunnlag for å hevde at vårt team eller vår redaksjon har opptrådt kritikkverdig i denne saken.»
Når det gjelder klage B skriver TV 2:
«Vi har i og for seg forståelse for at klagerne gjerne ville sett at man hadde laget et helt annet innslag som fokuserte på ? den vanskelige situasjonen Israel står ovenfor ? på den måten som beskrives i klagen. TV 2 må imidlertid stå fritt til å velge de temaer som skal behandles. I den sammenheng er det TV 2s oppfatning at intervjuavtaler, redigering og publisering ikke kan hevdes å være i strid med god skikk. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektenes uttalelser, og det mener vi er oppfylt i dette innslaget. »
Klager A påpeker i sitt tilsvar at TV 2 tar det ut av «løse lufta» når det hevdes at han representerer en krets knyttet til «det såkalte» Karmel-instituttet. Klageren understreker at han deltok i det påklagede innslaget som privatperson.
Videre fastholder klageren at «det ble gitt løfter fra TV 2 sin side forut for programmet og opptakene». «Vi skulle få snakke fritt uten å bli klippet – og vi ville få bedre tid enn ellers i TV 2.» Klageren tilbakeviser at de medvirkende «driver utadrettet virksomhet», og viser til at tre av dem «aldri før [har] fremstått verken i TV eller andre medier». «Undertegnede har heller aldri før vært på TV med tanke på Midt-Østen.» «Intervjustedet, mitt eget hjem, ble valgt av meg på bakgrunn av de løfter som ble gitt fra TV 2 sin side.»
«Det er et alvorlig overgrep når en profesjonell mediebedrift som TV 2 selektivt tar kontakt med mennesker og ?lokker? dem til å stå frem i TV på falske premisser.» «Det er et alvorlig overgrep når TV 2 i sin intro av programmet sier ? ?møt dem som mener det er nødvendig å skyte små barn i Midt-Østen ?.
« Det er et svik når TV 2 ved hjelp av usannheter opparbeider seg tillit som fører til at mennesker utleverer seg selv og sin private sfære. » « Innslaget var kryssklippet på en ondsinnet måte .»
Som vedlegg følger presseklipp og kopi av brev sendt TV 2s reporter.
Klager B skriver i sitt tilsvar:
«TV 2 hevder at de ikke skulle lage et ? israelsvennlig ? program, men at de ville få frem synspunktene til en del av de som støtter Israel. Det er jo en viss forskjell på disse to utsagnene, men det er i hvert fall klart at både Skåland og Harald Halvorsen fikk et klart inntrykk av at det skulle vinkles fra et israelsvennlig synspunkt.» « Det bør være en soleklar plikt for en seriøs, riksdekkende TV-kanal å behandle uerfarne deltakere på en noenlunde fair måte.»
TV 2 fastholder i sine siste kommentarer til klager A at redaksjonen «aldri har gitt noe løfte om at de intervjuede skulle få fremlegge sitt syn ?fritt og uklippet?». «Innholdet i det ferdige innslag vil jo helt avhenge av hva som kommer frem under opptakene, og dette styres i mindre grad av reporteren når en slik intervjuteknikk benyttes.» « TV 2 er ikke enig i at man har misbrukt klagerens tillit i programmet. »
« TV 2s oppfatning er at det ikke er foretatt noen manipulering. Man viser helt riktig de oppsiktsvekkende bildene som har gått verden rundt, hvor en arabisk gutt blir skutt til død. Disse bildene og innholdet i slike rapporter er nettopp det grunnleggende motiv og bakgrunn for intervjuet.»
« Som nevnt tidligere fremgår det helt klart av innslaget at det var et helt annet intervjuobjekt enn klageren som uttalte at det var nødvendig å skyte barn. At det ble fokusert på denne oppsiktsvekkende sterke uttalelsen kan vi ikke se er i strid med god presseskikk. Det ville vel snarere være et brudd på grunnleggende journalistiske prinsipper å underslå dette. »
I sine siste kommentarer til klager B skriver TV 2:
«Vi registrerer at klageren tilsynelatende mener at innslagets innhold ikke er dekkende for israelvenners synspunkter generelt. Vi kan vanskelig ta stilling til dette, men peker på at man dersom man gjennomgår utskriften av programmet, ser at de sentrale elementer i de intervjuedes synspunkter og kritikk er gjengitt på en lojal måte.»
«TV 2 vil sterkt ta avstand fra påstandene om at lederen av Norge-Israel foreningen ikke skulle være behandlet på en ? noenlunde fair måte ?. Tvert om er det vår oppfatning at premissene for innslaget, opptakssituasjonen og redigeringen er i tråd med god presseskikk.»
BEHANDLINGEN UTSATT:
Sekretariatet forela saken for PFU i møte 23.01.2001, med forslag til uttalelse. Utvalget vedtok imidlertid å utsette behandlingen, idet det fra TV 2 forelå en anmodning om å få kommentere promoen spesielt, hvis denne skulle reise egne spørsmål. (Opptak av promoen forelå så sent som dagen før utvalgets møte; sekr. anm.).
EKSTRA TILSVARSRUNDE:
TV 2 sier i sine tilleggskommentarer at utsagnet i promoen « bygger som man ser i innslaget på et direkte sitat fra opptakene ». «I tillegg er det jo nettopp dette temaet alle intervjuene dreier seg om: nemlig forsvaret for at de israelske soldatene går fram som de gjør. TV 2 kan vanskelig se at det er i strid med god presseskikk å gjengi dette helt sentrale og vel også kontroversielle synspunktet, når det faktisk fremkom i intervjuet. I det utsendte fremgår det også klart hvem som avgir dette. »
Etter TV 2s mening er det imidlertid «ikke tvilsomt» at også klagerne som står bak klage A «uttalte seg til støtte for de handlinger som jo dannet selve bakgrunnen for intervjuet, nemlig den israelske hærens harde fremferd og skuddløsning mot mindreårige, slik det beskrives i promoen».
«Vi vil også fremheve at den klare premiss forut for intervjuene var at mens alle andre la skylden bare på den ene parten, ville klagerne forsvare og forklare de israelske soldatenes framgangsmåte. Herunder at det var nødvendig å skyte skarpt mot steinkastende barn og ungdommer. At begge grupper mener det er ? nødvendig å skyte små barn ? mener vi således er en presis sammenfatning av uttalelsene som kommer fram i reportasjen, og i stoffet som ble innhentet under produksjonen av den. »
Klager A anser at TV 2s tilleggssvar er for polemikk å regne, og viser til at «sakens kjerne» nøye er beskrevet i selve klagebrevet. «Det kan ikke finnes tvil om at TV 2 kynisk og ondsinnet ønsket å fremstille oss på en useriøs måte.»
Klager B mener også at TV 2 driver «en form for ordkløveri». « Det er for så vidt riktig når det i introduksjonen sies at en skal møte de som mener det er nødvendig å skyte små barn. Poenget er imidlertid at når dette sies i en setning, uten å forklare hvorfor det nødvendigvis må skje av og til, så er ikke utsagnet representativt for deltakerne . Slik introduksjonen av programmet ble, er det klart at mange vil tolke dette som om deltakerne synes det er ?OK? eller ?greit? å skyte små barn.»
TV 2 betrakter klager Bs tilsvar som en bekreftelse på TV-stasjonens syn. Dessuten heter det i TV 2s siste kommentarer:
«Man må nødvendigvis gjøre et utvalg ved redigeringen. Det utvalg som er gjort av uttalelsene fra de intervjuede og den presentasjonsform man valgte er etter TV 2s oppfatning ikke i strid med god presseskikk. Det er også TV 2s oppfatning at også den siste skriftveksling viser at man ikke har gått lengre enn det er dekning for i stoffet.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i TV 2s «Magasinet», der representanter for to grupper Israel-venner fikk uttale seg kritisk om pressedekningen av konflikten i Midtøsten. Begge gruppene hevder i sine atskilte klager at TV 2 på forhånd ga dem løfte om at de skulle få uttale seg fritt og uklippet, og med god tid til å fullføre sine resonnementer. Etter klagernes mening ble innslaget i stedet manipulert og kryssklippet med sterke scener fra striden i Midtøsten, for å sette dem i et svært uheldig lys. Den ene gruppen klagere reagerer særlig på at de i forhåndsannonsering av reportasjen ble framstilt som fanatikere som synes det er OK å skyte barn.
TV 2 tilbakeviser klagen på alle punkter, og understreker at det aldri ble inngått noen avtale med de forbehold klagerne påstår. Ifølge redaksjonen aksepterte TV-teamet at klagerne skulle få snakke fritt, uten å bli bombardert med kritiske spørsmål fra reporteren, noe TV 2 påpeker heller ikke skjedde. Når det gjelder den påklagede formuleringen i forhånds-annonseringen, mener TV 2 å ha dekning i et direkte sitat fra opptakene.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til hva som på forhånd ble avtalt mellom TV 2-teamet og klagerne, siden påstand her står mot påstand. Utvalget viser imidlertid på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»
Selv om utvalget kan forstå at klagerne i etterkant reagerer på innslagets form og innhold, må den redigering som ble gjort, med innskutte filmkutt fra Midtøsten, aksepteres ut fra reportasjens hovedtema.
Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og ut- og innannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»
Når det gjelder den påklagede forhåndsannonseringen, konstaterer utvalget at redaksjonen har gått langt i sin spissformulering. Utvalget kan likevel ikke se at meningsinnholdet bryter med utsagn som vitterlig framkommer i reportasjen. For den ene gruppen klagere finner utvalget at det også er dekning for ordbruken i forhåndsinnslaget.
For den andre klagergruppens del, anser utvalget at påstanden om at det er «nødvendig å skyte små barn», på en uakseptabel måte blir knyttet bildemessig til andre personer enn dem som klart har uttrykt en slik mening.
På dette punkt har TV 2 brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mars 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland,
Harald Berntsen, Grethe Faremo, Marvin Wiseth
TV 2 sendte i «Magasinet» lørdag 28. oktober 2000 en nyhetsreportasje med bakgrunn i det palestinske opprøret i Midtøsten. Dagen før og samme dag ble reportasjen forhånds-annonsert med en promo, der det ble sagt: « De er færre enn før, men standpunktene er like sterke: Møt de som mener det er nødvendig å skyte små barn i Midtøsten ». Promoen var bildelagt med opptak fra intervjuer med norske Israel-venner.
Som intro fra studio til selve reportasjen lørdag, leste programlederen:
« I høst har vi vært vitne til nye blodsutgytelser i Midtøsten, og etter hvert er vi blitt vant til å se steinkastende ungdommer bli beskutt av israelske soldater. Israel har alltid hatt sterke støttespillere i Norge. De er blitt færre etter hvert, men de religiøse standpunktene er like sterke. Magasinet oppsøkte en del av dem og lot dem snakke fritt. Vi advarer mot sterke scener i dette innslaget. »
I reportasjen var sammenstøt mellom unge palestinere og israelske soldater klippet inn mellom intervjuene med norske Israel-venner. Blant klippene inngikk også en scene der en mindreårig palestinsk gutt blir drept mens han sammen med faren forsøker å søke skjul fra kuleregnet.
Reportasjen innledes med besøk i et norsk hjem, der det serveres bløtkake med det israelske flagget som marsipanlokk. Reporteren sier:
« Vi er hjemme hos styremedlem John Skåland i Karmel-instituttet på Moi i Rogaland. Instituttet gir ut egen avis med nyheter fra det hellige land. John Skåland og hans venner er rystet over norske mediers dekning av Midtøsten. »
Og Skåland uttaler:
« – Ja, etter mitt syn så blir folk ført bak lyset, systematisk. Blant annet ved bruk av direkte løgn, halvsannheter og at ikke helheten kommer frem. Vi er helt oppgitt, for det er en sånn enorm urettferdighet mot Israel som nå blir begått. »
I reportasjen inngår også et separat intervju med Harald Halvorsen, som av reporteren presenteres slik:
« På Karmøy utenfor Haugesund har foreningen Norge-Israel sitt hovedsete. Leder Harald Halvorsen sier at norske journalister er besatt. »
Halvorsen uttaler senere i innslaget:
« – Hvis en, for eksempel i et hvilket som helst land der som det er pøbler og ungdomsgjenger som for eksempel driver pøbel, og så skal? så kommer politiet inn og skal rydde opp. Da må jo politiet få lov til å gjøre det de skal. De vil ha FN-styrke til å passe på israelsk politi. For at når de skal rydde opp i arabiske pøbelstreker. Det er helt vanvittig. »
Reporteren spør:
« – Og du ser på det som om det er rett og slett nødvendig å skyte barn? »
Halvorsen:
« – Ja, det er absolutt nødvendig. Sånn som de misbruker unger. Arabere misbruker ungene, sine egne unger. »
Også en tredje deltager hjemme hos Skåland, Willy Mæland, uttaler seg om palestinerne:
« -Når du tenker på denne mobben som kommer med sånne stein. Altså, de hadde ikke stoppet før de hadde steinet de andre til død. Hva er alternativet? De må ta igjen. Det må stoppes, ellers så tar de, sånn som og er strategien, så tar de landet bit for bit. »
Innslaget ble avsluttet med en bønn fra Mæland:
« – Be og for alle de folk som er rundt Israel – arabere, jordanere, libanesere. Alle de som vil gå i mot ditt utvalgte folk. Amen. »
KLAGE A:
Klager er John Skåland («på vegne av fire frustrerte programdeltagere»). Han skriver:
«Det som er særdeles alvorlig, etter vårt syn, er at TV 2 fremstod overfor oss på falske premisser. Sakens forløp – med råopptak, introduksjon av programmet og selve programmet – indikerer at TV 2 aldri hadde til hensikt å gjøre det som de forespeilte oss: Nemlig at vi skulle fritt få fremstå med vårt syn, uklippet og med god tid til å fullføre våre resonnement. Dette som en motvekt mot den kritikk TV 2 hadde mottatt for skjev dekning av konflikten i Midt-Østen. »
«Introduksjonen av programmet gikk både fredag og lørdag. Denne er så grotesk at vi vanskelig finner ord. Her har vi brukt mye tid på å forklare at for oss er det like ille når barn blir drept, uavhengig av rase og eller nasjonalitet osv. Så blir vi av TV 2 satt i bås hvor vi fremstår som fanatikere som synes det er OK at barn blir drept! Dette er et ALVORLIG OVERGREP! (?) Vi blir her offentlig uthengt som representanter for et syn vi ikke har og ikke har uttalt.»
«Videre var altså løftene fra TV 2 om at vi skulle få fremstå med vårt syn uten manipulasjon helt uten verdi og kun egnet som lokkemat for i det hele tatt å få oss med i programmet. Programinnslaget er til de grader manipulert og klippet for å sette oss i et svært uheldig lys. »
«Når TV 2 på en slik måte får fri adgang til et privat hjem, filmer private, familiære bilder og gjenstander, er grunnlaget nettopp at de på forhånd har inngitt tillit. Når så denne hjemlige, koselige atmosfære blir et middel til å sverte hjemmets egne folk, til tross for løfter om det motsatte, da snakker vi virkelig om overgrep.»
Vedlagt klagen er kopi av brev til TV-stasjonen. «Vi forventer en beklagelse fra TV 2. Til d.d. har vi ikke fått noe svar fra TV 2.»
KLAGE B:
Klager er Johannes Melkevik, på vegne av Norge-Israel foreningen for Haugesund og omland, og dens leder Harald Halvorsen. Klageren skriver:
«Vi er vel alle kjent med faren for ved å gå ut i media. En kan lett bli misforstått, og journalistene kan – bevisst eller ubevisst – påvirke innslaget. Det var derfor med en viss spenning Harald Halvorsen, formannen i foreningen, stilte opp i Magasinet. Han stilte imidlertid opp fordi TV 2 ville presentere konflikten fra israelvenners ståsted. Han fikk et krystallklart inntrykk av at dette skulle være et israelvennlig program. Slik ble det ikke.»
«Vi som så programmet, forventet selvfølgelig at TV 2 ville fokusere på den vanskelige situasjonen Israel står overfor. Et naturlig utgangspunkt ville ha vært den kyniske bruken av barn i krig. Et annet det voldsomme hatet som en del arabere viser overfor Israel. En kunne og burde ha vist til stadige terroraksjoner, til tortureringen og lynsjingen av israelske soldater, til angrep mot israelske busser (også skolebusser), til ?palestinsk politi? som skyter osv. Det å få med litt bakgrunnsinformasjon i et slikt program, som for eksempel at Israel er det eneste demokratiet i området, og at de er omgitt av diktaturer, hadde også vært på sin plass.»
« I stedet for å komme med en slik vinkling – noe vi tok som selvfølge – presenteres vår formann og forening som noen som ?synes det er OK å skyte barn? . I tillegg, som for å understreke galskapen, klipper de inn det arabiske barnet i korte glimt på 3 sekund. Vi får følge prosessen helt til den stakkars gutten er død. Gutten døde forresten i en situasjon der det ble skutt med skarpt fra mange kanter, og israelske undersøkelser viser at gutten ikke ble drept av israelske soldater.»
« Vi er mektig fortvilet over at TV 2 gir et inntrykk av at Israels venner er noen fanatikere som synes det er greit å skyte barn. Vi synes ikke det er greit . Det er bare slik at i krig er det spesielt viktig å passe på barna. Hvis ikke skjer det nødvendigvis uhell. De fleste av oss kan vel forstå dette?»
«Vi vil til slutt kort nevne at antisemittismen øker, både i Europa og resten av verden. Antall angrep og aksjoner mot jøder og jødiske mål har økt mye. Også i Norge merker jødene dettet, og flere av dem føler en viss frykt. Vi vil selvsagt ikke legge ansvaret for dette over på TV 2 alene, men det er liten tvil om at innslag av den art som ble vist i Magasinet er med på å øke forakten for både Israel, det jødiske folk og Israels venner.»
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 valgte i første omgang, som følge av klage A , å tilskrive klageren. Brevet er samtidig å betrakte som redaksjonens tilsvar til PFU. TV 2 framhever særlig følgende punkter:
« – at det ikke ble inngått noen avtale med slikt forbehold som påstått av klageren.
– at de intervjuede representerer organiserte grupper som driver utadvendt virksomhet. Dette gjelder også John Skåland som etter det opplyste har fått publisert flere innlegg om spørsmålene, blant annet i Dagbladet. De intervjuede fremmer således aktivt standpunkter i en kontroversiell konflikt og må således tåle medienes lys når det fremkommer synspunkter som i denne reportasjen.
– at intervjusituasjonen ble valgt av Skåland og kretsen rundt ham
og
– at det er dekning i intervjuet for det som ble publisert. »
I brevet til klageren utdyper TV 2 punktene:
«TV 2 har naturligvis ikke gitt noen forhåndstilsagn om at alle opptak fra en intervjusituasjon som den foreliggende skulle sendes i sin helhet og uklippet. Det er heller ikke gitt noe forhåndstilsagn om en spesiell vinkling av reportasjen. Etter det opplyste var vår henvendelse bygget på at det skulle lages en ordinær magasinreportasje.» « Det teamet ga uttrykk for og aksepterte var imidlertid at de tilstedeværende skulle få snakke fritt uten å bli bombardert med kritiske spørsmål fra reporteren, hvilket også skjedde. »
«Vi vil imidlertid sterkt understreke at vårt team aldri har gitt tilsagn om at konkrete uttalelser eller opplysninger skulle tas inn i reportasjen. Det man la som premiss var at de tilstedeværende skulle få komme frem med sitt syn. (?) Når man ser på intervjuet som helhet, dekker det også etter vårt syn de viktigste elementene som ble omtalt. »
Når det gjelder den påklagede formuleringen i forhåndstraileren til reportasjen, skriver TV 2:
« Dette utsagnet bygger som man ser i innslaget på et direkte sitat fra opptakene. I tillegg er det jo nettopp dette temaet alle intervjuene dreier seg om: nemlig forsvaret for at de israelske soldatene går fram som de gjør. TV 2 kan vanskelig se at det er i strid med god presseskikk å gjengi dette helt sentrale og vel også kontroversielle synspunktet, når det faktisk fremkom i intervjuet. I det utsendte fremgår det også klart hvem som avgir dette. »
«Det er også vanskelig å se det klanderverdige i å knytte de uttalelsene som fremkommer til de faktiske og dels svært brutale hendelser som er rapportert fra området. Dette er jo bakgrunnen for intervjuet og den spørsmålsstilling som de fleste er opptatt av.»
«Etter TV 2s oppfatning er synspunktene fra de intervjuede dekket lojalt og i slikt omfang som formatet gir muligheter for. Vi beklager selvsagt hvis de intervjuede føler seg forulempet ved gjengivelsen av standpunktene. Det er imidlertid ikke grunnlag for å hevde at vårt team eller vår redaksjon har opptrådt kritikkverdig i denne saken.»
Når det gjelder klage B skriver TV 2:
«Vi har i og for seg forståelse for at klagerne gjerne ville sett at man hadde laget et helt annet innslag som fokuserte på ? den vanskelige situasjonen Israel står ovenfor ? på den måten som beskrives i klagen. TV 2 må imidlertid stå fritt til å velge de temaer som skal behandles. I den sammenheng er det TV 2s oppfatning at intervjuavtaler, redigering og publisering ikke kan hevdes å være i strid med god skikk. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektenes uttalelser, og det mener vi er oppfylt i dette innslaget. »
Klager A påpeker i sitt tilsvar at TV 2 tar det ut av «løse lufta» når det hevdes at han representerer en krets knyttet til «det såkalte» Karmel-instituttet. Klageren understreker at han deltok i det påklagede innslaget som privatperson.
Videre fastholder klageren at «det ble gitt løfter fra TV 2 sin side forut for programmet og opptakene». «Vi skulle få snakke fritt uten å bli klippet – og vi ville få bedre tid enn ellers i TV 2.» Klageren tilbakeviser at de medvirkende «driver utadrettet virksomhet», og viser til at tre av dem «aldri før [har] fremstått verken i TV eller andre medier». «Undertegnede har heller aldri før vært på TV med tanke på Midt-Østen.» «Intervjustedet, mitt eget hjem, ble valgt av meg på bakgrunn av de løfter som ble gitt fra TV 2 sin side.»
«Det er et alvorlig overgrep når en profesjonell mediebedrift som TV 2 selektivt tar kontakt med mennesker og ?lokker? dem til å stå frem i TV på falske premisser.» «Det er et alvorlig overgrep når TV 2 i sin intro av programmet sier ? ?møt dem som mener det er nødvendig å skyte små barn i Midt-Østen ?.
« Det er et svik når TV 2 ved hjelp av usannheter opparbeider seg tillit som fører til at mennesker utleverer seg selv og sin private sfære. » « Innslaget var kryssklippet på en ondsinnet måte .»
Som vedlegg følger presseklipp og kopi av brev sendt TV 2s reporter.
Klager B skriver i sitt tilsvar:
«TV 2 hevder at de ikke skulle lage et ? israelsvennlig ? program, men at de ville få frem synspunktene til en del av de som støtter Israel. Det er jo en viss forskjell på disse to utsagnene, men det er i hvert fall klart at både Skåland og Harald Halvorsen fikk et klart inntrykk av at det skulle vinkles fra et israelsvennlig synspunkt.» « Det bør være en soleklar plikt for en seriøs, riksdekkende TV-kanal å behandle uerfarne deltakere på en noenlunde fair måte.»
TV 2 fastholder i sine siste kommentarer til klager A at redaksjonen «aldri har gitt noe løfte om at de intervjuede skulle få fremlegge sitt syn ?fritt og uklippet?». «Innholdet i det ferdige innslag vil jo helt avhenge av hva som kommer frem under opptakene, og dette styres i mindre grad av reporteren når en slik intervjuteknikk benyttes.» « TV 2 er ikke enig i at man har misbrukt klagerens tillit i programmet. »
« TV 2s oppfatning er at det ikke er foretatt noen manipulering. Man viser helt riktig de oppsiktsvekkende bildene som har gått verden rundt, hvor en arabisk gutt blir skutt til død. Disse bildene og innholdet i slike rapporter er nettopp det grunnleggende motiv og bakgrunn for intervjuet.»
« Som nevnt tidligere fremgår det helt klart av innslaget at det var et helt annet intervjuobjekt enn klageren som uttalte at det var nødvendig å skyte barn. At det ble fokusert på denne oppsiktsvekkende sterke uttalelsen kan vi ikke se er i strid med god presseskikk. Det ville vel snarere være et brudd på grunnleggende journalistiske prinsipper å underslå dette. »
I sine siste kommentarer til klager B skriver TV 2:
«Vi registrerer at klageren tilsynelatende mener at innslagets innhold ikke er dekkende for israelvenners synspunkter generelt. Vi kan vanskelig ta stilling til dette, men peker på at man dersom man gjennomgår utskriften av programmet, ser at de sentrale elementer i de intervjuedes synspunkter og kritikk er gjengitt på en lojal måte.»
«TV 2 vil sterkt ta avstand fra påstandene om at lederen av Norge-Israel foreningen ikke skulle være behandlet på en ? noenlunde fair måte ?. Tvert om er det vår oppfatning at premissene for innslaget, opptakssituasjonen og redigeringen er i tråd med god presseskikk.»
BEHANDLINGEN UTSATT:
Sekretariatet forela saken for PFU i møte 23.01.2001, med forslag til uttalelse. Utvalget vedtok imidlertid å utsette behandlingen, idet det fra TV 2 forelå en anmodning om å få kommentere promoen spesielt, hvis denne skulle reise egne spørsmål. (Opptak av promoen forelå så sent som dagen før utvalgets møte; sekr. anm.).
EKSTRA TILSVARSRUNDE:
TV 2 sier i sine tilleggskommentarer at utsagnet i promoen « bygger som man ser i innslaget på et direkte sitat fra opptakene ». «I tillegg er det jo nettopp dette temaet alle intervjuene dreier seg om: nemlig forsvaret for at de israelske soldatene går fram som de gjør. TV 2 kan vanskelig se at det er i strid med god presseskikk å gjengi dette helt sentrale og vel også kontroversielle synspunktet, når det faktisk fremkom i intervjuet. I det utsendte fremgår det også klart hvem som avgir dette. »
Etter TV 2s mening er det imidlertid «ikke tvilsomt» at også klagerne som står bak klage A «uttalte seg til støtte for de handlinger som jo dannet selve bakgrunnen for intervjuet, nemlig den israelske hærens harde fremferd og skuddløsning mot mindreårige, slik det beskrives i promoen».
«Vi vil også fremheve at den klare premiss forut for intervjuene var at mens alle andre la skylden bare på den ene parten, ville klagerne forsvare og forklare de israelske soldatenes framgangsmåte. Herunder at det var nødvendig å skyte skarpt mot steinkastende barn og ungdommer. At begge grupper mener det er ? nødvendig å skyte små barn ? mener vi således er en presis sammenfatning av uttalelsene som kommer fram i reportasjen, og i stoffet som ble innhentet under produksjonen av den. »
Klager A anser at TV 2s tilleggssvar er for polemikk å regne, og viser til at «sakens kjerne» nøye er beskrevet i selve klagebrevet. «Det kan ikke finnes tvil om at TV 2 kynisk og ondsinnet ønsket å fremstille oss på en useriøs måte.»
Klager B mener også at TV 2 driver «en form for ordkløveri». « Det er for så vidt riktig når det i introduksjonen sies at en skal møte de som mener det er nødvendig å skyte små barn. Poenget er imidlertid at når dette sies i en setning, uten å forklare hvorfor det nødvendigvis må skje av og til, så er ikke utsagnet representativt for deltakerne . Slik introduksjonen av programmet ble, er det klart at mange vil tolke dette som om deltakerne synes det er ?OK? eller ?greit? å skyte små barn.»
TV 2 betrakter klager Bs tilsvar som en bekreftelse på TV-stasjonens syn. Dessuten heter det i TV 2s siste kommentarer:
«Man må nødvendigvis gjøre et utvalg ved redigeringen. Det utvalg som er gjort av uttalelsene fra de intervjuede og den presentasjonsform man valgte er etter TV 2s oppfatning ikke i strid med god presseskikk. Det er også TV 2s oppfatning at også den siste skriftveksling viser at man ikke har gått lengre enn det er dekning for i stoffet.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i TV 2s «Magasinet», der representanter for to grupper Israel-venner fikk uttale seg kritisk om pressedekningen av konflikten i Midtøsten. Begge gruppene hevder i sine atskilte klager at TV 2 på forhånd ga dem løfte om at de skulle få uttale seg fritt og uklippet, og med god tid til å fullføre sine resonnementer. Etter klagernes mening ble innslaget i stedet manipulert og kryssklippet med sterke scener fra striden i Midtøsten, for å sette dem i et svært uheldig lys. Den ene gruppen klagere reagerer særlig på at de i forhåndsannonsering av reportasjen ble framstilt som fanatikere som synes det er OK å skyte barn.
TV 2 tilbakeviser klagen på alle punkter, og understreker at det aldri ble inngått noen avtale med de forbehold klagerne påstår. Ifølge redaksjonen aksepterte TV-teamet at klagerne skulle få snakke fritt, uten å bli bombardert med kritiske spørsmål fra reporteren, noe TV 2 påpeker heller ikke skjedde. Når det gjelder den påklagede formuleringen i forhånds-annonseringen, mener TV 2 å ha dekning i et direkte sitat fra opptakene.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til hva som på forhånd ble avtalt mellom TV 2-teamet og klagerne, siden påstand her står mot påstand. Utvalget viser imidlertid på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.»
Selv om utvalget kan forstå at klagerne i etterkant reagerer på innslagets form og innhold, må den redigering som ble gjort, med innskutte filmkutt fra Midtøsten, aksepteres ut fra reportasjens hovedtema.
Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og ut- og innannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»
Når det gjelder den påklagede forhåndsannonseringen, konstaterer utvalget at redaksjonen har gått langt i sin spissformulering. Utvalget kan likevel ikke se at meningsinnholdet bryter med utsagn som vitterlig framkommer i reportasjen. For den ene gruppen klagere finner utvalget at det også er dekning for ordbruken i forhåndsinnslaget.
For den andre klagergruppens del, anser utvalget at påstanden om at det er «nødvendig å skyte små barn», på en uakseptabel måte blir knyttet bildemessig til andre personer enn dem som klart har uttrykt en slik mening.
På dette punkt har TV 2 brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mars 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland,
Harald Berntsen, Grethe Faremo, Marvin Wiseth
FOR OFFENTLIGGJØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, har behandlet klagene fra to grupper Israel-venner etter et innslag i TV 2s ?Magasinet?. Gruppene forutsatte at de uklippet skulle få komme med kritiske synspunkter på pressedekningen av konflikten i Midtøsten. Utvalget mener imidlertid at den redigering som ble gjort, med innskutte scener fra striden i Midtøsten, må aksepteres ut fra reportasjens hovedtema. Bare på ett punkt finner PFU at TV 2 har brutt god presseskikk, nemlig ved å forhåndsannonsere reportasjen på en slik måte at seerne kunne få inntrykk av at samtlige av klagerne sto inne for en påstand om at det er ?nødvendig å skyte små barn .?»