Kampen prestekontor v. sogneprest Kirsti Aasen og res. kap. Aud Sigurdsen mot Verdens Gang
«- Ikke slå meg! Skrek den tidligere nonnen Solange Denais (bildet) til den kvinnelige presten. Men da skal hun allerede ha fått flere slag. Både biskopen i Oslo og politiet er orientert om den høyst uortodokse krangelen like før gudstjenesten?».
Inne i avisen er tittelen «- Jeg ble slått av kvinnelig prest». Oppslaget er illustrert med et nytt bilde av den angivelig slåtte kvinnen. I billedteksten står det: «Med knyttet neve: Solange Denais hevder hun ble slått av en kvinnelig prest i Kampen kirke. Nå ber hun biskopen i Oslo om å ta affære». I ingressen står det:
«Rett før gudstjenesten skulle starte, skal den kvinnelig presten ha slått løs på Solange Denais (51) med knyttet hånd og bedt henne forlate kirken».
I teksten går det fram at kvinnen synger i et kor «som pleier å opptre i Kampen kirke. Den kvinnelige presten var ikke enig i at organisten skulle spille til gudstjenesten». «Da organisten nektet, ble det munnhuggeri mellom partene. Organisten trakk seg tilbake på galleriet, mens Solange ble igjen nede i kirkesalen. ? Da kom presten etter meg. Hun ønsket
å snakke med meg om en konflikt som pågår i kirken. Jeg sa flere ganger at jeg ikke ønsket å snakke med henne siden hun er sykmeldt, og derfor ikke har noe med arrangementet i
kirken å gjøre, forteller Denais». Dette skal ha ført til at presten mistet besinnelsen, og i et brev til Oslo politikammer, beskriver hun hendelsen slik: «- Så ble hun rasende og slo meg to ganger med knyttneven slik at jeg mistet balansen og gikk to-tre skritt bakover, løftet armen for å beskytte meg og sa tre ganger til henne: ?Ikke slå meg!? Da skjønte hun alvoret, og svarte: ?Jeg slår deg ikke, jeg skyver deg ut?. Denais forteller at hun fikk blåmerker på armen etter slagene».
Den kvinnelige presten avviser å ha slått Solange Denais. «- Dette er tull. Jeg slo ikke. Jeg tok henne i armen for å vise henne ut. Hun og mannen kom til kirken for å lage bråk, sier presten til VG. Hun hevder at hun var i kirken som privatperson denne ettermiddagen. ? Jeg var ikke der som prest, fremholder presten. Hun bekrefter likevel at hun leste en tekst under gudstjenesten som ble ledet av kapellan Rut Ugland fra Frogner kirke».
KLAGEN:
Klagerne , sogneprest Kirsti Aasen og res. kapellan Aud Sigurdsen i Kampen kirke i Oslo, mener pressen har latt seg bruke i en persons kampanje «for å ødelegge en arbeidsplass og medarbeiderne ved navns nevnelse, uten at journalistene har innhentet full informasjon. Dette gjelder bl.a. påstandene om håpløse arbeidsforhold, noe som er ukjent for den øvrige stab og menighetsråd».
Klagerne viser til at de ikke er kjent med noen anmeldelse, og hevder at ingen ble slått. «Forklaringene fra dem som var ansvarlige på gudstjenesten 8. juli og Aud Sigurdsen viser at eks-nonnen aldri er blitt slått».
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang viser til at avisen har referert en høyst oppsiktsvekkende påstand fra en åpen, navngitt kilde i menigheten. «Påstanden er fremsatt i et brev til Oslo politikammer og i en rapport til biskopen i Oslo. Beskyldningene fra en troende om en prests voldelige adferd er så usedvanlig og spesiell at den påkaller offentlighetens interesse. Men ikke på noe punkt fremstår omtalen som noe annet enn en påstand fra kildens side. VG har ikke vært til stede i kirken under opptrinnet, og kan ikke gå god for at den er riktig. Vi registrerer, og har uttrykkelig referert også dette, at påstanden avvises som uriktig av angjeldende prest».
Verdens Gang anfører at «fordi påstanden ikke så lett lar seg dokumentere, er presten ikke navngitt i teksten». «Imidlertid er det helt nødvendig å opplyse om at striden utspiller seg i Kampen menighet i Oslo, og vi er selvsagt klar over at den sykmeldte prest dermed indirekte lar seg identifisere for medlemmer av menigheten og den som ellers har innsyn i konflikten».
Avisen viser også til at klageren ble gitt anledning til samtidig imøtegåelse av påstandene, og mener opplysningene fra samtalen hadde allmenn interesse. Videre anfører VG at «det som skjer i kirken er kanskje det mest offentlige som finnes. Det som skjer her har vært
omtalt og debattert i minst to årtusen. Dette var en annonsert gudstjeneste. Når det oppstår slike kontroverser som her, med påstått voldelig adferd, i hvert fall holdning og under
høylydte protester korporlig forsøk på å få kirkegjengeren ut av Guds hus, er det åpenbart for oss at dette er en episode som påkaller offentlig interesse».
Klagerne opprettholder sin klage, og peker på at «det ikke finnes konflikter eller splittelser mellom de andre ansatte eller i forhold til menighetsrådet, og dette lå til grunn da organistens arbeidsgiver i nær et år arbeidet med å flytte organisten til annet arbeide innen sin etat. Det lokk på informasjon som alle i staben ble pålagt var altså fra Kirkelig Fellesråd og ikke forsøk på tildekning av saken fra de andre ansattes side. Medias dekning av konflikten i Kampen menighet er et tydelig tegne på at organisten ikke har overholdt påbudet fra sin arbeidsgiver. Og Solange Denais som er gift med organisten, er så nært knyttet opp til hans situasjon at heller ikke hun burde bringe saken ut i media, selv om den generelle konflikt i menigheten ikke er hovedsak i VGs oppslag».
Klagerne hevder at påstandene VG framsetter på sin førsteside, framstår som faktum. «Hvis en avis ser det som viktig at det skal komme frem at det er en påstand de skriver om må dette stå klart og utvetydig!». Videre mener klagerne at VG ikke har sjekket kildene godt nok, og viser til at ansvarlig prest Rut Ugland ikke har uttalt seg og at hun kjente til episoden. Etter klagerens syn, må den mangelfulle faktakontrollen «tolkes som at hvem som helst kan kontakte avisen med en påstand for å sverte andre mennesker uten at sannheten kommer frem. Den skade dette påfører en enkeltperson eller en arbeidsplass kan være uopprettelig».
Klagerne avviser at organisten eller hans kone ble «vist bort fra kirken som deltagende i gudstjenesten, men det ble et problem for alle involverte at organisten stilte opp for å spille på en gudstjeneste som det i over 6 måneder var planlagt at han ikke skulle spille på, – og som andre hadde forberedt. Den anklagede prest forsøkte å få Solange Denais til å gå ut på kirketrappen der hennes mann var på det refererte tidspunkt».
Verdens Gang fastholder «at en oppsiktsvekkende henvendelse om påstått voldsutøvelse til Oslo politikammer og til biskopen i Oslo var et tilstrekkelig grunnlag for å skrive om saken». Avisen viser til at den har «minst en kilde som bekrefter Denais fremstilling. Det er således ikke riktig som klageren hevder, at det ikke eksisterer andre kilder til den refererte hendelsen. Etter det VG vet var det personer tilstede i kirken som bekreftet opptrinnet. Dette er likevel ikke av sentral betydning for klagesaken, ettersom vi uansett mener krangelen og henvendelsen til sentrale myndigheter innen politi og Kirken har offentlig interesse».
Verdens Gang opplyser at biskop Gunnar Stålsett i ettertid har behandlet saken og erklært sin støtte til presten, og at Solange Denais etter dette har trukket sin anmeldelse. «Hun står imidlertid fast på at hun ble utsatt for vold». Avisen har fulgt opp saken med en egen reportasje.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Verdens Gang, der en angivelig voldelig episode mellom en prest og en eks-nonne i Kampen kirke i Oslo omtales. Klagerne, sognepresten og kapellanen i kirken, mener påstandene som VG framsetter på sin førsteside, framstår som faktum. Klagerne avviser at eks-nonnen skal ha blitt slått, og mener avisen ikke har sjekket kildene som kjente til episoden godt nok. Den mangelfulle faktakontrollen må etter klagernes mening tolkes som at hvem som helst kan kontakte avisen med en påstand for å sverte andre mennesker, uten at sannheten kommer frem.
Verdens Gang avviser at omtalen på noen punkt fremstår som noe annet enn en påstand fra eks-nonnens side. Avisen påpeker at påstanden er fremsatt i et brev til Oslo politikammer og i en rapport til biskopen i Oslo, og anfører at redaksjonen har minst én kilde som bekrefter eks-nonnens fremstilling . Etter redaksjonens mening er beskyldningene fra en troende om en prests voldelige adferd så usedvanlig at de påkaller offentlighetens interesse. Verdens Gang viser til at presten, som ikke er navngitt, fikk anledning til å imøtegå påstandene.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at redaksjoner må være varsomme i sin omtale av anmeldte forhold, fordi det kan dreie seg om saker hvor den anmeldte helt blir frifunnet for de beskyldninger som er anført i politianmeldelsen.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at en eks-nonne har innrapportert en prest for vold både til politiet og biskopen i Oslo i forbindelse med en gudstjeneste. Utvalget konstaterer også at presten avviser å ha slått, men bekrefter å ha tatt eks-nonnen i armen for å vise henne ut. Utvalget kan ikke ta stilling til de faktiske forhold, men mener Verdens Gang var i sin fulle rett til å sette søkelys på konflikten.
Når det gjelder VGs tittelbruk, kan utvalget forstå at klageren opplever påstandene fra eks-nonnen som belastende. Selv om avisen ikke har navngitt klageren og hun får anledning til å imøtegå påstandene, mener utvalget at VG på en tydeligere måte kunne ha gjort det klart at presten benekter eks-nonnens fremstilling. Spesielt gjelder dette på avisens førsteside, der VG ikke har tatt de nødvendige forbeholdene vedrørende hendelsforløpet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».
På dette punkt har Verdens Gang opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 19. desember 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth