SøndagSøndag. v. ansv.red. Nils Olav F. Bruteig og daglig leder Veli Rnkovic mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv brakte lørdag 2. september 2000 en reportasje med følgende énspaltede henvisningstekst på førstesiden, under tittelen » Annonseforbud «:
» En ny lovbestemmelse forbyr annonser for prostitusjon. Avisen SøndagSøndag er avhengig av sex-annonsemarkedet for å overleve. »
Som illustrasjon brukte DN faksimile av en annonse med bilde av en halvnaken kvinne og teksten «Oslo – Drammen».
På «Etter børs»-siden inne i avisen hadde reportasjen tittelen » Sexsalg gir trøbbel «, og det het i ingressen:
» En ny lovbestemmelse gjør at utgivere som trykker prostitusjonsannonser risikerer fengselstraff og bøter. Avisen SøndagSøndag er avhengig av sex-annonsemarkedet for å overleve, men hevder lovforbudet ikke får konsekvenser for avisen. »
Her ble reportasjen illustrert med faksimiler av en rekke annonser, og illustrasjonsteksten lød:
» Rett på sak. Annonsørene i avisen SøndagSøndag og bladet Club kontakt legger ikke fingrene imellom. Men ifølge utgiverne er ikke annonsene reklame for prostitusjon. »
I artikkelen heter det at «SøndagSøndag står i fare for å miste inntektsgrunnlaget sitt». Avisen stiller spørsmål til og gjengir svar fra gruppeleder ved etterforskningsavdelingen ved Oslo politidistrikt, Eirik Jensen:
» – Hvilke blader vil det være aktuelt å anmelde først? SøndagSøndag?
– Det blir vel fra den kategorien, ja. Men det er jo også riksmedier som driver med dette, Dagbladet for eksempel. »
I et avsnitt het det videre:
» Annonsene i SøndagSøndag formidles av selskapet Fimas, som i 1999 omsatte annonser i avisen for 5,2 millioner kroner. Overskuddet var på 1,2 millioner kroner. Størstedelen av disse inntektene kommer fra sexannonser. »
Daglig leder i SøndagSøndag, Veli Rnkovic, intervjues, og han uttaler bl.a.:
» – Denne nye loven vil ikke få noen konsekvenser for oss. Vi annonserer hverken for sex eller prostitusjon.
Journalisten spør deretter:
» – Hva da med annonser som ?Live show. 2 unge lesber gir deg alt?, ?Lakk og lær. 6 frekke blondiner gjør hva du vil?? »
Til dette svarer Rnkovic at han ikke kommenterer enkeltannonser. Han vil heller ikke svare på hvor stor del av SøndagSøndags inntektsgrunnlag som kommer fra «disse annonsene». På spørsmål om hva som vil skje med SøndagSøndag «hvis disse annonsene blir forbudt», svarer Rnkovic: «- Det får vi ta hvis det kommer.»
I en kort underartikkel, med tittelen » Finansmann i sex-avis «, omtales Harald Ellefsen som «eier av utgiverrettighetene til sex-avisen SøndagSøndag».
KLAGEN:
Klagerne er ansvarlig redaktør og daglig leder i SøndagSøndag. De påpeker at Dagens Næringsliv «åpenbart» ønsket å «fokusere på det faktum at SøndagSøndag tillater annonsering for massasje og escorte-tjenester». «Selv om det er en rekke momenter i artikkelens tekst og presentasjon som kunne være interessant å diskutere nærmere, er det kun to punkter vi ønsker å bringe inn for Pressens Faglige Utvalg.»
Klagerne viser til DN-journalistens kontakt med daglig leder Veli Rnkovic. Ifølge klagerne ønsket journalisten å få vite SøndagSøndags holdning til den nye loven, foruten å få en kommentar til to konkrete annonser som nylig hadde stått på trykk. «Rnkovic kunne ikke
umiddelbart uttale seg om disse annonsene, men etter å ha funnet ut at det dreide seg om såkalte ?telesex-annonser?, ble Sandberg (DN-journalisten; sekr. anm.) oppringt og gjort oppmerksom på dette. Hun takket for presiseringen og svarte ?Det er greit?.»
Og klagerne fortsetter:
» I artikkelen har Dagens Næringsliv valgt å utelate dette faktum. Til overmål har spørsmålet som kom på trykk blitt omformulert og inkluderer plutselig to annonse-sitater som Rnkovic aldri har blitt bedt om å kommentere. De prinsipielle sidene ved en slik journalistisk praksis er etter vår mening helt klar. Ved å bruke snakke-strek gis det inntrykk av at journalisten har stilt et konkret spørsmål som man har fått et konkret svar på. Man kan da etter vår mening i ettertid ikke skriftlig forandre et muntlig spørsmål mer enn evt. å gjøre det grammatikalsk korrekt. »
Videre påpeker klagerne at Dagens Næringsliv i sin førstesidehenvisning kun har valgt å omtale SøndagSøndag, » men benytter en faksimile fra en annen publikasjon, med en annonse som aldri har stått på trykk i SøndagSøndag «. «Dette gir leseren et helt feilaktig inntrykk.»
Klagerne opplyser at de mandag 4. september tok kontakt med DN og snakket med journalisten som var medforfatter av den påklagede reportasjen. «Hun ?la seg helt flat? og aksepterte at det her hadde funnet sted en forveksling fra deskens side.» Journalisten skal samtidig ha blitt konfrontert med at Rnkovic «aldri har blitt bedt om å kommentere annonsene som artikkelen omtaler».
» Hun lovet å ta disse tingene opp med desksjefen for å bringe en presisering/beklagelse i kommende utgave. En slik presisering/beklagelse har så langt ikke kommet på trykk, og det er med bakgrunn i dette at vi ser oss nødt til å bringe saken inn for PFU. Ved tidligere anledninger har Dagens Næringsliv valgt å la være å rykke inn tilsvar etter feilaktige artikler om SøndagSøndag, og det er etter vår mening nødvendig at det blir slått ned på denne typen arrogant og bøllete oppførsel. »
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv kan ikke se at avisen har brakt feilaktige opplysninger om SøndagSøndag. Det bekreftes i tilsvaret at DNs journalist Sigri Sandberg hadde «en lengre samtale» med daglig leder Rnkovic.
» Sandberg konfronterte deretter Rnkovic med en rekke annonse-tekster i avisen, inkludert de to nevnte annonsene i artikkelen ?Live Show. 2 unge lesber gir deg alt?, ?Lakk og lær. 6 frekke blondiner gjør hva du vil? samt ?Lokale sextreff rett på sak der du bor? og ?Amatørsex ung og sprek jente venter på deg?. Rnkovic ringte senere tilbake og hevdet at de to sistnevnte var telesex-annonser som ikke rammes av ny lovgivning. Sandberg fjernet da disse fra spørsmålet. »
Når det gjelder faksimilebruken på førstesiden, kan ikke Dagens Næringsliv se at avisens presentasjon av saken gir et » helt feilaktig inntrykk «. «Førstesiden er først og fremst en
generell presentasjon av saken. Inne i avisen presenteres det en faksimile av annonser fra både SøndagSøndag og Club Kontakt. Annonse-faksimilen på førstesiden er i tillegg en type massasje-annonse som hyppig forekommer i SøndagSøndag. Vi kan med andre ord ikke se at koblingen av en massasje-annonse og at SøndagSøndag er nevnt i førsteside-ingressen, er egnet til å skade SøndagSøndags omdømme.»
Klagerne finner det «åpenbart» at Dagens Næringsliv «ikke har satt seg inn i sakens kjerne». De minner om DN-journalisten som i etterkant uttrykte forståelse for SøndagSøndags «indignasjon». «At Dagens Næringsliv i ettertid velger totalt å ignorere dette faktum kan bare forklares med at man ?for enhver pris? vil unngå en fellende dom i PFU.»
For øvrig fastholder klagerne at Rnkovic «aldri på noe tidspunkt ble konfrontert med de to annonsetekstene som er benyttet som eksempler i artikkelen». SøndagSøndag fastholder likeledes at presentasjonen av Club Kontakts annonse på førstesiden «bidrar til å gi et helt feilaktig inntrykk».
Dagens Næringsliv går i sine siste kommentarer igjen i rette med at Rnkovic ikke skulle ha blitt konfrontert med annonsetekstene i den påklagede artikkelen. «Dagens Næringsliv ser derimot ikke bort fra at det kan ha oppstått en misforståelse mellom journalist Sandberg og Rnkovic om hva som er telesex-annonse og ikke.» DN minner imidlertid om at Rnkovic?s svar under alle omstendigheter var: «- Jeg kan ikke kommentere enkeltannonser.»
Som vedlegg følger fem annonsesider fra SøndagSøndag, som eksempler på hva Dagens Næringsliv mener «unektelig» må framstå som «et tilbud om forskjellige sex-tjenester».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagens Næringsliv, der det ble satt søkelys på at avisen SøndagSøndag kunne bli rammet av en ny lovbestemmelse med forbud mot annonser for prostitusjon. Redaktør og daglig leder av SøndagSøndag mener Dagens Næringsliv har gitt leserne et feilaktig inntrykk ved på førstesiden å plassere en annonsefaksimile fra en annen publikasjon sammen med omtalen av deres avis. Klagerne påpeker også at daglig leder, da han på forhånd ble kontaktet av Dagens Næringsliv, ikke ble konfrontert med de samme annonsetekstene som det ble referert til i reportasjen. I tillegg etterlyser klagerne en presisering de senere ba om å få på trykk.
Dagens Næringsliv tilbakeviser klagen på alle punkter. Selv om det bekreftes at den påklagede annonsefaksimilen stammer fra et annet blad, viser Dagens Næringsliv til at annonser av samme type hyppig forekommer også i SøndagSøndag. Videre hevder DN at SøndagSøndags daglige leder ble forelagt en rekke annonsetekster, inkludert de to som omtales i artikkelen.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder hvilke annonsetekster SøndagSøndags daglige leder på forhånd ble konfrontert med. Utvalget registrerer imidlertid at daglig leder i den aktuelle reportasjen uttaler at han ikke kommenterer enkeltannonser.
Når det gjelder Dagens Næringslivs bruk av annonsefaksimilen fra en annen publikasjon på førstesiden, kan ikke utvalget se at illustrasjonen på avgjørende måte bryter med innholdet på SøndagSøndags normale annonsesider. Selv om Dagens Næringsliv med fordel kunne ha brakt en presisering angående annonsefaksimilens opphav, etter at klagerne kontaktet redaksjonen, anser ikke utvalget at avisen har gjort seg skyldig i noe presseetisk overtramp.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. november 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Gro Holm, Kari Saastad,
Trygve Wyller