Adv. Frode Sulland (p.v.a. Veronica og Per Orderud) mot Verdens Gang
Verdens Gang hadde torsdag 17. august 2000 som hovedoppslag på førstesiden:
Trippeldrapssiktede Grønnerød: – JEG VET hvem som DREPTE «Det er Per og Veronica Orderud.
Oppslaget var illustrert med et bilde av ekteparet Orderud og en portrettegning av Lars Grønnerød.
Inne i avisen (side 6 og 7) var titlene tilnærmet de samme, hovedpersonene igjen avbildet, og det het i hovedartikkelens ingress:
» Lars Grønnerød har fortalt at han vet hvem som står bak trippeldrapet. Dette skriver en narkotikaetterforsker i en oppsiktsvekkende egenrapport. »
Deretter blir følgende sitater gjengitt:
» – Jeg vet hvem som er drapsmenn i saken. Jeg selv, politiet og hele Norge vet dette. Drapsmennene er Per og Veronica Orderud. (?) – Hvis jeg forklarer meg, vil jeg få 15 år for medvirkning. »
Det framgår av artikkelen at «ifølge etterforskeren sa trippeldrapssiktede Lars Grønnerød dette etter et avhør på Politihuset i Oslo 26. april. Uttalelsene falt etter at han for tredje gang var avhørt i en narkotikasak han er siktet i. Etterforskeren har laget en egenrapport om hva som ble sagt på avhørsrommet. (?) Ifølge egenrapporten var det Grønnerød selv som begynte å snakke om Orderud-saken etter at han var ferdig avhørt i narkosaken?».
Grønnerøds forsvarer, advokat Steinar Wiik Sørvik, bekrefter i artikkelen at han er kjent med politimannens egenrapport, og uttaler:
» – Lars har vel sagt det som hele opinionen mener, men hvorvidt det finnes beviser gjenstår jo å se. Men samtidig må man se på uttalelsene til Lars Grønnerød som et utslag av hans form for underfundig humor .»
Også Veronica Orderuds advokat, Frode Sulland, uttaler seg og sier «opplysningene fra Grønnerød ikke representerer noe nytt». «- Dette er en egenrapport som så mange andre egenrapporter i saken. Jeg ser ikke at den endrer noe i forhold til Grønnerøds tidligere forklaringer.» Sulland legger til at «uttalelsene ikke på noen måte er underbygget». Forsvareren til Per Orderud, advokat Cato Schiøtz, «ønsker ikke å kommentere saken».
I en kort sideartikkel, med tittelen » Kan brukes i retten «, uttaler førsteamanuensis og jusekspert Svein Slettan: «- Hvis det blir reist tiltale i Orderud-saken, vil det i utgangspunktet ikke være noe i veien [for] å føre egenrapporten som bevis.»
KLAGEN:
Klager er advokat Frode Sulland, på vegne av Veronica og Per Orderud. Advokaten viser innledningsvis til sine tidligere PFU-klager med tilknytning til Orderud-saken. «Det redegjøres der for visse prinsipielle anførsler vedrørende pressedekningen av saken, som også anføres på foreliggende klage. Disse anførslene har langt på vei fått tilslutning i PFUs avgjørelser i de ulike sakene. Det vises til PFU-saker nr. 155/99 og nr. 156/99.»
Klageren viser også til PFUs avgjørelse i sak 174/99, angående «Aftenpostens oppslag hvor det refereres en vitneuttalelse om bl.a. at ? Veronica Orderud står bak drapene ? ble ansett å være brudd på Vær Varsom-plakaten pkt. 3.2, 4.1 og 4.5.»
I den aktuelle saken mener klageren at VGs førstesideoppslag og reportasje framstår som brudd på VV-punktene 4.1, 4.3, 4.5 og 4.14, «der bruddet på pkt 4.5 anses som det mest alvorlige». » Forsiden og oppslaget er etter vårt syn klart forhåndsdømmende når VG siterer fra en egenrapport hvor Lars Grønnerød utpeker Per og Veronica Orderud som gjerningsmenn. Beskyldningen er åpenbart ærekrenkende, og i forhold til en så alvorlig beskyldning kan det ikke frita VG at det refereres fra en politirapport. I tillegg kommer at det bare dreier seg om en egenrapport og ikke noe formelt politiavhør. »
Etter klagerens mening forsterkes «oppslagets karakter av overtramp? av at Grønnerøds beskyldninger er ubegrunnet og av at VG ikke ser ut til å ha vært kritisk til Grønnerøds motiv og dermed hans troverdighet «. Klageren viser til at også tidligere oppslag om Orderud-saken «har vært basert på politilekkasjer og dermed medvirket til en
forhåndsdom. Det gjelder særlig oppslagene i VG. Det vurderes på denne bakgrunn å innklage et større antall av avisens oppslag for å få vurdert i sammenheng om de representerer et brudd på pkt. 4.5.»
Når det gjelder klagens henvisning til VV-punktene 4.1 og 4.3, heter det: » Forsiden og oppslaget i sin helhet mangler den omtanke og respekt for enkeltmenneskers privatliv, som VVP er ment å beskytte. Som begrunnelse for dette anføres at VG viderebringer sterkt belastende anklager. »
Til slutt skriver klageren:
«PFU har i forbindelse med tidligere klagesaker vedrørende ?Orderud-saken? påpekt at ? definisjonen av hva som er berettiget informasjonskrav må være videre enn hva som er vanlig i mange andre kriminalsaker ? (se bl.a. sak 174/99). I dette tilfellet påfører imidlertid VG Per og Veronica Orderud en helt unødvendig sterk belastning. Oppslaget er derfor ett av de groveste brudd på god presseskikk i dekningen av Orderud-saken – så langt. »
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang innleder sitt tilsvar med å vise til at «ekteparet Orderud er siktet i en av Norges mest omtalte og oppsiktsvekkende drapssaker? Siktelsen er utferdiget av politiet og den er flere ganger vurdert av domstolene, som alle ganger har funnet skjellig grunn til å mistenke Veronica og Per Orderud for å ha begått drapene.»
Avisen finner «igjen» grunn til å advare PFU mot «å la seg bruke som arena for den troverdighetskamp som åpenbart utkjempes mellom de siktede parter og deres advokater? Troverdighetsspørsmålet ble satt på dagsorden av advokat Sulland selv allerede i forbindelse med den første varetektsfengslingen?».
Videre tilbakeviser VG at det skulle være noen parallell mellom den påklagede reportasjen og PFU-saken mot Aftenposten som klageren viser til. «Aftenpostens kilde er anonym og gjelder et helt perifert vitne uten spesiell kjennskap til saken. (?) Verdens Gang bygger sitt oppslag på den oppsiktsvekkende nyhet om at det foreligger en egenrapport fra en polititjenestemann og at dette dokument er tatt inn i straffesaken som bevis. »
Videre skriver avisen:
«Denne saken dreier seg altså om formidlingen av en nyhet som etter vår oppfatning klart ligger innenfor rammen av hva som er et berettiget informasjonskrav: Nyheten om et av bevismidlene i straffesaken. At en av de siktede i en så stor og alvorlig sak ytrer seg om skyldspørsmålet – endog til en polititjenestemann, formidlet i en egenrapport – har helt klart krav på offentlig innsyn. Det teller også for offentliggjøring at en så oppsiktsvekkende påstand fremkommer i en periode der de siktede har nektet å la seg avhøre, og etterforskningen tilsynelatende står i stampe.»
«VGs oppslag bringer ingen påstander om kriminelle handlinger utover de som for lengst er offentlig kjent gjennom siktelsen og domstolenes kjennelser om at det faktisk foreligger
sannsynlighetsovervekt for at de står bak drapshandlingene. Det nye er at påstanden nå ifølge politiet fremmes av en medsiktet .»
I tilsvaret vises det til rapport fra medarbeideren som skrev reportasjen. «VGs journalist har altså funnet ut hva som faktisk står i dette politidokumentet, som er et bevismiddel i straffesaken. Han har kritisk vurdert innholdet mot det faktum at kilden inkriminerer seg selv. Han har konstatert at tjenestemannen begår en straffbar handling om han nedtegner et uriktig referat. Han har forsikret seg om at ytterligere et politivitne var tilstede da uttalelsene falt. Han har sjekket at dokumentet faktisk vil følge straffesaken. I tillegg har han bedt begge ekteparet Orderuds forsvarere om en samtidig imøtegåelse av utsagnene. »
VG tilbakeviser klagerens påstand om «forhåndsdom» i dette tilfellet, men finner det ellers «riktig at alle medier opptrer slik at det ikke felles noen forhåndsdom mot de siktede i Orderud-saken».
Klageren anfører i sitt tilsvar at den aktuelle klagesaken ikke dreier seg om en «trovedighetskamp» mellom siktede og advokater, men om » hvor langt presseorganer skal kunne gå i å referere medsiktedes anklager i en situasjon hvor nettopp de siktedes troverdighet er svært omstridt . (?) Nettopp det forhold at det i nærværende sak dreier seg om en så sentral kilde som en medsiktet, tilsier? at avisen burde være enda mer tilbakeholden med å bringe beskyldningene videre.»
Videre går klageren i rette med VGs henvisning til «berettiget informasjonskrav», og han skriver:
«VG argumenterer i sin uttalelse på den ene side med at oppslaget ikke bringer påstander ? utover de som for lengst er offentlig kjent ?, men understreker på den annen side at uttalelsene har ? en meget dramatisk og oppsiktsvekkende karakter ?. Det er på denne bakgrunn usikkert hva som egentlig er avisens begrunnelse for at oppslaget ikke skal anses i strid med VVP. Fra klagernes side er uansett det avgjørende beskyldningens klare forhåndsdømmende karakter.»
Klageren tilbakeviser også VGs anførsel om den aktuelle politirapportens betydning som bevis i en eventuell straffesak. Ifølge advokaten er det » vel kjent at slike rapporter har liten bevisverdi «. «I denne forbindelse har det selvfølgelig heller ingen selvstendig betydning at ? polititjenestemannen begår en straffbar handling dersom det han skriver i notatet ikke er riktig ?. Dersom Lars Grønnerød senere skulle hevde at det som er referert ikke ble sagt, vil det likevel være umulig å føre noe holdbart bevis for hva som virkelig skjedde.»
For øvrig påpeker advokaten at henvisningen til VV-plakatens 4.14 kom med i klagen ved en inkurie.
Verdens Gang skriver i sine siste kommentarer:
«Såfremt Pressens Faglige Utvalg kommer til at VG i dette tilfelle har felt en forhåndsdom mot det siktede ekteparet Orderud, vil det i fremtiden kunne ramme formidlingen av nyheter fra utviklingen i alvorlige kriminalsaker. VG har omtalt et bevis som det er opp til domstolen å vurdere betydningen av. Nyheten om at dette beviset vitterlig eksisterer tilfredsstiller etter vår mening denne sakens ekstraordinære terskel for hva det er berettiget å informere allmennheten om. »
Angående egenrapportens bevisverdi vil VG «poengtere at advokat Sulland har intet grunnlag for noen formening om i hvilken grad retten vil legge liten eller stor vekt på rapporten i en eventuell rettssak. Dette er det som kjent utelukkende retten som skal ta stilling til – verken advokat Sulland, VG eller PFU».
For øvrig anfører avisen at «det er verd å merke seg at Lars Grønnerøds forsvarer, advokat Steinar Wiik Sørvik, langt på vei har bekreftet at uttalelsene falt slik de er referert.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Verdens Gang, der avisen siterte en av de siktede i trippeldrapssaken fra Sørum, Lars Grønnerød: «Jeg vet hvem som drepte. Det er Per og Veronica Orderud». Advokat Frode Sulland klager på ekteparet Orderuds vegne, idet han mener oppslaget er klart forhåndsdømmende. Klageren kan ikke se at avisens handlemåte rettferdiggjøres av at sitatet skal være hentet fra en polititjenestemanns egenrapport. Advokaten mener karakteren av overtramp forsterkes ved at Grønnerøds beskyldning er ubegrunnet og av at VG ikke har stilt seg kritisk til hans motiver.
Verdens Gang anfører at oppslaget bygger på den oppsiktsvekkende nyhet at det foreligger en egenrapport fra en polititjenestemann og at dette dokumentet er tatt inn i straffesaken som bevis. Etter avisens mening har det krav på offentlig innsyn at en av de siktede i en så stor og alvorlig sak har ytret seg om skyldspørsmålet i politifolks nærvær. For øvrig viser VG til at begge ekteparet Orderuds forsvarere fikk komme til orde med samtidig kommentar.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere påpekt Orderud-sakens spesielle karakter, et oppsiktsvekkende trippeldrap med fire siktede med motstridende interesser, der politiet synes å stå fast i etterforskningen. Utvalget aksepterer derfor at definisjonen av hva som er berettigede informasjonskrav, må være videre enn hva som er vanlig i mange andre kriminalsaker. I dette tilfellet kan ikke utvalget se at det ville være riktig å avskjære offentligheten fra innsyn i den omtalte politirapporten.
Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, om å unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at det av reportasjen klart framgår at det er en av de andre siktede som gir sin uttalelse om skyldspørsmålet. Artikkelen er balansert ved at de involvertes advokater er sluppet til med samtidige kommentarer.
Etter utvalgets mening går avisen i sin presentasjon likevel unødig langt i å framstille saken som om skyldspørsmålet er nærmere avklart. Utvalget legger vekt på at presentasjons-formen er et redaksjonelt virkemiddel som kan forsterke mulige skadevirkninger for de omtalte. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det stilles samme krav til saklighet og omtanke i presentasjon som i innhold.
På dette punkt har Verdens Gang opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 28. november 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Trygve Wyller