Jane Lindborg mot Bergensavisen
Bergensavisen brakte 27. juli 2000 en større reportasje i tilknytning til en båtulykke i Masfjorden i Hordaland, med hovedtittelen » ?Hele bygden kjempet for å redde vennene. Men de måtte gi opp.? » Det framgikk at to menn mistet livet i ulykken. Som en av flere illustrasjoner brukte avisen et fem-spaltet bilde som viste hjelpemannskaper i arbeid med en av de ulykkesrammede på bryggekanten. Bildeteksten lød:
» TRAGEDIE: Først forsøkte lokalbefolkningen å få liv i sine døde venner, så overtok legen fra Luftambulansen. Men det var for sent. Livet til 33-åringen fra Solheim og 40-åringen fra Os sto ikke til å redde. »
KLAGEN:
Klageren , Jane Lindborg, er enken etter en av de omkomne. Hun finner Bergensavisens bildebruk krenkende både for den avdøde og familien , og mener det er tydelig at hennes mann er død på bildet. «Jeg finner det helt uholdbart at hans barn og jeg etter 23 års samliv skal få se han en siste gang på denne måten. Vi var ikke tilstede i Masfjorden da ulykken skjedde og kan ikke akseptere at avisen kan tillate seg å trykke et slikt bilde . Jeg viser til punkt 4.12 i pressens ?vær varsom? plakat og forlanger en unnskyldning fra avisen.»
«Etter nærmere undersøkelser har jeg funnet ut at bildet er tatt av Atle Våge i avisen Nordhordland og deretter solgt til BA (feil tekst under bildet i avisen). Våge var ansvarlig redaktør for avisen i det aktuelle tidsrommet da redaktøren var på ferie. Avisen Nordhordland er ikke dagsavis og de pårørende til den andre forulykkede klarte å forhindre at bildet kom på trykk i denne avisen. Lokalbefolkningen i Masfjorden reagerte med avsky på pressens oppførsel på ulykkesstedet og på bildet som kom på trykk i BA .»
Og klageren tilføyer: «Ellers ønsker jeg å henvise til FNs erklæring om de dødes rettigheter, se vedlagte skriv.»
TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisens redaktør, Olav Bergo, opplyser at klageren ringte ham samme dag som han kom tilbake fra ferie. «Jeg hadde ikke satt meg inn i saken, men vi hadde en lang samtale der jeg forklarte den rådende presseetikken og beklaget på avisens vegne, dersom det var slik at vi fra BAs side hadde handlet i strid med den .»
BA bekrefter at «det bildet vi har brukt på trykk er ikke tatt av avisens fotograf, men kjøpt fra avisen Nordhordland. Det viser redningsmannskaper som er i ferd med å gi opp å redde livet til den forulykkede. En av redningsmannskapene holder den ene av de to forulykkede i hånden, og bildet formidler respektfullt dramaet i ulykken. Den forulykkede er delvis tildekket av et teppe.» Avisens redaktør er ikke enig med klageren i at bildet er krenkende for hennes avdøde mann og hans gjenlevende familie.
Redaktøren «er klar over de gjeldende etiske reglene, som forbyr publisering av døde. Det er en regel BA normalt praktiserer. Men en for bokstavelig tolkning av den rådende presse-etikken fører til et fremmedgjort, kunstig forhold til døden. Jeg er derfor kommet til at jeg vil forsvare billedbruken i denne saken.»
» Det er en naturlig sorgreaksjon å bli rasende og fortvilet etter å ha mistet en av sine nærmeste i en ulykke. Det er en normal sorgreaksjon å reagere sterkt mot medieomtale av ulykken, i første omgang. Men jeg håper klageren vil se på saken en gang til, med nye øyne, når ulykken har kommet på avstand. Det er min erfaring at holdningen til medieomtalen av dødsulykker endrer seg etter en tid, og at pårørende som først reagerte med sinne på BAs omtale, etter en tid ser at BAs tekst og bilder viser stor respekt for avdøde. Jeg håper og tror på en slik holdningsendring fra klageren.»
Og BA-redaktøren tilføyer:
«I møte med stor sorg og fortvilelse etter en ulykke, er det viktig å holde fast på begrunnelsen for å publisere tekst og bilder fra slike hendelser: Det skal fortelle leseren at dette også kunne ha skjedd ham, og formidle med innlevelse og respekt hva som skjedde og hva en ulykke innebærer . For BA er det ikke noe alternativ å formidle nyheten om en alvorlig ulykke kjølig og nøkternt, uten følelser, engasjement og menneskelig innlevelse.»
«Ulykkesreportasjer er praktisk samfunnskunnskap, som skal lære leserne hva de må gjøre for å unngå at de skal rammes av en slik ulykke. Det skaper samtidig en opinion for samfunnets satsing på ulykkesforebyggende tiltak og prioritering av ambulanse- og redningstjeneste.»
Klageren merker seg at redaktøren skriver: » Redningsmannskapet er ferd med å gi opp å redde livet til den forulykkede. «. Hun mener imidlertid «fakta er» at hennes mann «er død på dette bildet». «Jeg har fått tilbakemeldinger fra andre som mener at bildet vekket avsky, men slik Bergo fremstiller det virker det som om jeg overreagerer i min sorg og fortvilelse. Han skriver også at bildet er respektfullt, men etter mitt syn har bildet ingenting med respekt å gjøre .»
«Jeg vil gjerne presisere at jeg overhodet ikke har reagert på teksten i reportasjen om ulykken, hverken i BA eller andre aviser. Det er bildet jeg reagerer på, og jeg føler Bergo prøver å bortforklare billedbruken ved å bruke mange fine ord og floskler. Dette finner jeg meget nedverdigende og krenkende. »
Klageren kommenterer også redaktørens anførsel om at bildet skal vise andre mennesker hva en ulykke innebærer. «Dette er å undervurdere folk, som nok skjønner alvoret i en båtulykke uten et slikt bilde. Døden blir ikke fremmedgjort fordi om man hadde brukt et nøytralt bilde slik Bergo hevder. Mennesker i sorg er ikke en homogen gruppe og jeg er fortsatt ved ?mine fulle fem? fordi om jeg er i sorg. Jeg opprettholder derfor min klage overfor Bergensavisen.»
Avisen s redaktør skriver i sine siste kommentarer:
«Jeg skrev et respektfullt og hensynsfullt svar på klagen, fordi Jane Lindborg nylig har mistet sin mann i en drukningsulykke. Det er unfair å utlegge dette som ? mange fine ord og floskler ?. Slik skriver et menneske som vegrer seg mot å lytte til forsvaret fra den avisen hun selv har rettet meget grove anklager mot.»
«Det er ikke det minste overraskende at alle klageren snakker med er enig med henne. Alle vil være opptatt av å vise hensyn, respekt og ettergivenhet i forhold til en kvinne i sorg. Men det er ikke slik BAs bilde og reportasje ble oppfattet av lesere som ikke ble fortalt av klageren hvordan bildet og motivene bak bruken av bildet skulle oppfattes. »
«I disse dager kan det være på sin plass å henvise til de dramatiske reportasjene fra drepte og sårede mennesker i Midtøsten. Ingen har kommet på den absurde tanken at det var nedverdigende å vise bilder av en far og en sønn som ble skutt av israelske soldater foran åpent kamera, gjengitt som billedserie i en rekke aviser.»
Redaktøren understreker til slutt at han «aldri har skrevet at klageren ikke er ? ved sine fulle fem ? fordi hun er i sorg? Tvert imot har jeg fremholdt at det er en naturlig og normal sorgreaksjon å reagere med sinne, raseri eller fortvilelse.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et bilde Bergensavisen brakte etter en båtulykke. Bildet var tatt mens hjelpe-mannskaper ennå var i arbeid på ulykkestedet. Enken etter en av de omkomne anser at avisen brøt god presseskikk ved å publisere et bilde der hun mener å se sin mann etter at han var død. Klageren finner avisens handlemåte krenkende både for den avdøde og familien.
Bergensavisen mener bildet på en respektfull måte formidlet dramaet i ulykken. Avisen forsvarer det påklagede bildet, og mener at den rådende presseetikken ikke må tolkes så strengt at det fører til et fremmedgjort, kunstig forhold til døden. Skulle avisen likevel ha brutt med presseetiske normer, beklager den det.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»
I det påklagede tilfellet mener utvalget at Bergensavisen måtte forstå at et så nærgående bilde ville gjøre et sterkt inntrykk på de etterlatte og påføre dem en tilleggsbelastning. Selv om bildet skulle være tatt mens hjelpemannskapene ennå forsøkte å redde liv, var det på trykketidspunktet klart at de ulykkesrammede var døde. På et område som dette er det særlig viktig å skille mellom det private og det som har offentlig interesse, fordi mennesker i sorg er langt mer utsatte enn andre.
Bergensavisen har brutt god presseskikk.
Stavanger, 24. oktober 2000
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Harald Berntsen, Grete Faremo