Omar Jacobsen mot Lindesnes
Lindesnes brakte onsdag 2. august 2000 en nyhetsartikkel med tittelen «ventet 12 timer med å beslaglegge gevær». I ingressen står det:
«Først 12 timer etter en skyteepisode som fant sted natt til tirsdag på Vigeland, beslagla politiet haglegeværet som ble brukt. Politimester Tor Backe-Hansen synes ikke situasjonen er spesiell, på tross av at politiet rådet naboene til ikke å la barna sove i rom som vendte ned mot skytedesperadoens hus».
I brødteksten går det fram at episoden skal ha skjedd på en 60-års fest, der laget endte i slåsskamp. «Mannen bestemte seg for å hente hagla da han ble slått ned av sin nabo, som da forlot festen og gikk de vel 40 meterne til sin egen bolig. Vitner forteller at gjerningsmannen da siktet på huset til naboen og fyrte av et skudd. Festen endte kort tid etter». I avhør skal haglemannen ha hevdet at han skjøt i lufta.
KLAGEN:
Klageren er den omtalte naboen «som bor 40 meter fra haglemannen som skjøt i lufta». Klageren hevder at han verken så eller hørte skuddet, » idet jeg var inne i mitt hus. Jeg er en venn av mannen, og har aldri slått ham eller noen andre. Avisen hevder jeg slo ham ned, og dette er løgn fra ende til annen. Jeg mener at Lindesnes avis har vært direkte ondsinnet mot meg, og det er klart at den etiske grensen for god presseskikk er overtrådt. Hvorfor mannen skjøt skyldes fyll og dumskap. Det er riktig at det var tumulter mellom øvrige i selskapet, men ingen ble slått ned. I alle fall ikke av meg».
Klageren føler seg uthengt. » Jeg har skrevet et avisinnlegg der jeg hevder uskyld. Avisen har blankt nektet ta dette inn».
Sekretariatet ba klageren om å få tilsendt den aktuelle artikkelen og avisinnlegget. Samtidig gjorde sekretariatet oppmerksom på at både klageren og «haglemannen» var anonymisert i artikkelen. På den bakgrunn ble det bedt om en ytterligere presisering av klagegrunnlaget.
Klageren kom tilbake, og hevder at «300 medlemmer i Filadelfia Mandal kjenner til historien. Derfra ringer det i ett sett. Begge våre familier er medlemmer der». Klageren hevder at «kvinnen som anmeldte skuddet løy til avisen om at jeg slo ned haglemannen. Avisen hevder nå at det var en «annen» i selskapet jeg slo ned. Dette bør dere granske, da det er reinspikka tøv».
Klageren ønsker å få publisert følgende:
«Jeg er identisk med den naboen som på Vigeland 1/8 angivelig skal ha slått ned naboen, hvorpå denne skal ha løsnet skudd med sitt gevær. Jeg kan bare avkrefte dette, og si at jeg hverken har slått ned ham eller noen andre den angivlige natt. Da skuddet ble løsnet var jeg trygt inne i mitt eget hus, og jeg hverken så eller hørte skuddet. Hilsen naboen».
Sekretariatet ba avisen om en tilbakemelding på hvordan den stilte seg til en slik rettelse.
Lindesnes begrunner avslaget som følger: «I ettertid har både han som skjøt, og altså naboen som nå har klaget til PFU, henvendt seg muntlig til oss for å gi sine versjoner av det som skjedde denne sene kvelden. Vi fant ingen grunn til å la dem slippe til. Aller minst naboen. Anonyme beskyldninger om hvem som slo hvem, hvem som la an på kona til hvem, osv, fant vi ikke hadde noe i spaltene å gjøre».
Sekretariatet mente det fortsatt var en del uklarheter vedrørende identifiseringen og klagers svar, og ordinær tilsvarsrunde ble derfor innledet.
TILSVARSRUNDEN:
Lindesnes anfører at det under festen skal ha «kommet til uoverensstemmelser og håndgemeng mellom flere personer, og det hele skal ha kulminert med at verten skjøt skudd ut i natten. Vårt anliggende har vært å bringe meldingen om at det ble skutt uten at politiet fant grunn til å rykke ut».
Avisen viser til at klageren og haglemannen i ettertid har gitt avisen motstridende beskrivelser av det de har oppfattet som faktiske forhold i saken » Vi holder fast ved at det er umulig for oss å viderebringe partsinnlegg om hva som hendte på en fuktig fest på Vigeland».
Klageren opprettholder sin klage, og understreker «at så lenge avisen skrev at det var 40 meter mellom våre hus, så er det klart at jeg ble identifisert. Alle i bygda er rystet over historien, og det har skjedd stor skade for meg og mitt rykte. Jeg fastholder kravet om at jeg bør få rykke inn et dementi i Lindesnes avis».
Lidesnes anfører i sitt siste tilsvar at redaksjonen ikke har «bidratt til identifikasjon av klageren. At en skyteepisode skaper rykter i lokalmiljøet om hva som har skjedd og hvem som deltok, er hva man kan vente seg. At det kan føles ubehagelig for deltakerne, forstår vi også. Men det berettiger ikke til noe anonymt dementi fra festdeltakers side om hva som foregikk».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Lindesnes, om at en mann skulle ha fyrt av et skudd etter angivelig å ha blitt slått ned av sin nabo. Klageren, den nevnte naboen, mener seg identifisert, og hevder at han aldri har slått noen. Han hevder at avisens artikkel er direkte ondsinnet, og reagerer på at han nektes å få et leserinnlegg på trykk.
Lindesnes anfører at avisens anliggende har vært å bringe meldingen om at det ble skutt uten at politiet fant grunn til å rykke ut. Når det gjelder leserinnlegget, hevder avisen at klageren og ?haglemannen? i ettertid har gitt avisen motstridende beskrivelser av de faktiske forhold. Dette var en av årsakene til at Lindesnes ikke ønsket å viderebringe partsinnlegg om hendelsen.
Pressens Faglige Utvalg mener Lindesnes var i sin fulle rett til å sette søkelyset på skyteepisoden, og viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte».
Utvalget konstaterer at artikkelen i hovedsak omhandler politiets håndtering av skyteepisoden. Hvorvidt klageren slo ned ?haglemannen? forut for skyteepisoden, kan ikke utvalget ta stilling til, men minner om at redaksjoner i slike saker må være varsom i sine konklusjoner om hendelsforløpet. Etter utvalgets mening kunne Lindesnes med fordel tatt et tydeligere forbehold om det angivelige slagsmålet.
Når det gjelder spørsmålet om identifisering, kan ikke utvalget se at klageren er gjort gjenkjennelig ut over den krets som ellers måtte ventes å kjenne til hendelsen. Utvalget mener også at avisen måtte kunne avvise klagerens anonyme leserinnlegg, og legger til grunn Lindesnes´ anførsel om at klageren og ?haglemannen? har motstridende versjoner av hendelsesforløpet.
Lindesnes har ikke brutt god presseskikk.
Stavanger, 24. oktober 2000
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Harald Berntsen, Grete Faremo