A: Adv. Erik Bryn Tvedt (p.v.a. klient NN), B: XX mot Kapital

Kapital brakte i nr. 13/2000 en reportasje som på førstesiden hadde henvisningstittelen «Undertøysmodell i skittentøyvask», illustrert med bilde av en kvinne iført bh. Inne i bladet gikk reportasjen over tre sider, med den samme hovedtittelen under stikktittelen «Økokrims tvilsomme (…)-vitne». Det samme bildet av kvinnen i undertøy – merket «Foto: Faksimile fra Kapital» – ble her brukt i stort format og tilnærmet helfigur. Bildeteksten lød:

«INHABIL: Den tidligere undertøysmodellen (NN) er hovedvitnet til Økokrim i saken (…).»

Av ingressen framgikk det at «Mandag den 21. august går startskuddet for Økokrims maratonsak mot (tiltalte) (35). Økokrim har blåst støvet av ti års gammelt regnskapsrot og det er foreløpig satt av ti uker i retten.»

På motstående side brakte Kapital ytterligere et arkivbilde, og her het det i teksten:

«SEND IN THE CLOWNS: Her ser vi det nyforlovede paret (…) sammen [med] to klovner.»

Under mellomtittelen «Skattesvik» het det i artikkelen:

«Økokrim har innkalt over 50 vitner som skal bidra til å bygge opp under et bilde av (tiltalte) som en utspekulert finanshai. Kronvitnet til Økokrim er (tiltaltes) tidligere forlovede (…). Økokrim har funnet den tidligere undertøysmodellen så interessant at de har hatt henne inne til avhør hele åtte ganger. Hun må antageligvis være særdeles pirrende å prate med ettersom noen av avhørene har vart i over åtte timer.»

Og videre:

«Det store spørsmålet er om retten finner henne troverdig som hovedvitne. En ting er at de er tidligere samboende og har et felles barn hvor det har vært mye krangel rundt samværsrettigheter. En annen ting er at hun selv ikke har holdt sin sti ren med hensyn til hva som er god forretningsførsel. Den 23. september i fjor ble hun i Sandefjord forhørsrett dømt for til dels grove overtredelser av regnskapsloven, aksjeloven, straffeloven og ligningsloven.»

Det framgikk dessuten at «til tross for at mange av lovovertredelsene må karakteriseres som grove, hvor det normalt gis automatisk fengselsstraff, slapp (NN) unna med ett års betinget fengselsstraff. Noe av det groveste hun ble tiltalt og dømt for var at hun for inntektsåret 1994 i sin selvangivelse forlangte et uberettiget fradrag på hele 650 000 kroner.»

Og i et senere avsnitt:

«Påtalemyndighetene, det vil si Økokrim, hadde lagt ned påstand om et års fengsel for (NN), hvorav ni måneder skulle være betinget. Selv tre måneder ubetinget fengsel ville vært en mild straff. Men ettersom hun satt og gråt i retten og fortalte hvor fæl (…) hadde vært, ble det altså kun en betinget straff. Den milde straffen har selvsagt sammenheng med at hun har vært et usedvanlig ivrig vitne for Økokrim.»

Under mellomtittelen «Lurte Pre Fonds» fortsatte Kapital:

«(Tiltalte) og (NN) ble sammen i oktober 1990. Den 22 år gamle undertøysmodellen (…) ble fascinert av millionene som rullet nesten daglig over kontoen til (tiltalte). (NN) eide en liten klesforretning (…) sammen med sin søster (XX). Søsteren hadde 250 000 i sparepenger. De to søstrene ble enige om at de 250 000 kronene skulle settes i sirkulasjon gjennom aksjemarkedet og de overlot ansvaret til (tiltalte).»

Om denne aksjehandelen het det dessuten:

«I desember 1991 fikk de to søstrene en helt fantastisk julegave fra meglerfirmaet Pre Fonds A/S. Ved en feiltakelse hadde Pre Fonds satt inn 26 500 aksjer i Tomra inn på de to søstrenes VPS-konto. Normalt ville en ærlig person ha gitt melding om en slik feilføring og sørget for at aksjene ble ført tilbake. Den 12. desember samme år sørget imidlertid (NN) for at aksjene ble solgt. Ikke gjennom Pre Fonds, men gjennom Bergen Fonds. Salget innbrakte hele 630 000 kroner.»

Kapital skriver videre at «denne pikante lille historien har ikke (NN) funnet interessant å formidle til Økokrim». «Hun har heller likt å fremstille seg som et uskyldig lite pikebarn som knapt nok visste opp ned på en aksje. Hun har også ‘glemt’ å fortelle om store inntekter hun har hatt både fra utleievirksomhet og som konsulent/salgsagent for klesselskapet Bla-Bla.»

Og under mellomtittelen «Dum og deilig» tilføyde bladet:

«Av dommen i Sandefjord forhørsrett går det med all tydelighet frem at (NN) har vunnet frem nettopp med å spille dum og deilig. Dommeren, Jan Hellisen, slukte alle påstandene hennes rått og gjengav dem sågar i dommen. (…) Sannheten er at (NN) var, og er fremdeles, en meget oppegående ung forretningskvinne som hadde erfaring med å drive egen butikk og som senere fikk salgssjefjobber i ulike klesagenturer i Norge.»

KLAGE A:

Klager A er advokat Erik Bryn Tvedt, på vegne av klient (NN). Han opplyser at artikkelen er skrevet uten at journalisten har vært i kontakt med hans klient. Hun skal imidlertid ha besvart spørsmål fra samme journalist for flere år siden, men ingen av opplysningene hun den gang ga, er med i den påklagede artikkelen. «(NN) som selvstendig næringsdrivende innen området klær og promotion. Uthengningen av henne i bladet Kapital har derfor medført betydelige skadevirkninger.»

Videre skriver advokaten:

«(NN) gjør gjeldende at det ikke er grunnlag for å identifisere henne ved navn og billedbruk. Hun reagerer spesielt på at det både på forsiden og inne i bladet brukes et undertøysbilde. Dette har ikke relevans til den aktuelle sak. (NN) reagerer på at man har benyttet et bilde av henne fra 1990 hvor hun som den eneste gang i sitt liv har latt seg avbilde som modell for undertøy, et oppdrag som for øvrig ikke var betalt. Bildet ble bare benyttet én gang (…).»

Advokaten påpeker for øvrig at «når det på bildet på side 16 står ‘Foto: Faksimile fra Kapital’ er dette direkte feil. Det er fotograf Odd Roar Lange, Dagbladet som i sin tid tok bildet. Rettighetene til bildet er (NN).»

Når det gjelder bladets bruk av betegnelsen «undertøysmodell», mener advokaten den insinuerer at hans klient er «en tvilsom kvinne». Han viser også til at bladet, i stikktittelen over reportasjen, bruker nettopp ordet «tvilsom». «Insinuasjonene mot (NN) bygges videre ved at det på side 16… sies at det antagelig må ha vært særdeles ‘pirrende’ å prate med… (henne).» «Også overskriften ‘Dum og deilig’ (side 18) er insinuerende. At dommer Jan Helliesen ‘rått’ har ‘slukt’ hennes påstander i en dom ved Sandefjord forhørsrett er igjen med på fremstille (NN) som en tvilsom kvinne.»

Klageren peker også på omtalen av hans klient som et «usedvanlig ivrig vitne for Økokrim». Advokaten viser her til at det er klientens borgerplikt å avgi vitnemål i den aktuelle rettssaken. Dessuten mener klageren Kapital insinuerer at klienten «spiller en aktiv rolle for å få dømt (tiltalte) til en urimelig straff».

«I og med at artikkelen i detalj redegjør for hvor lenge (NN) har vært i politiavhør, må dette bygge på at journalisten har hatt tilgang på politidokumenter … Det er påfallende at Kapital tar standpunkt for (tiltalte) i en straffesak som ennå ikke har vært oppe for retten… Så vidt en skjønner må hovedhensikten med artikkelen i bladet Kapital være å forsvare (tiltalte), mens (NN) skal henges ut.»

Videre anser klageren at reportasjen bryter med VV-plakatens punkt 4.7, siden hans klient identifiseres. Advokaten finner det likeledes betenkelig at klientens navn knyttes til den omtalte dommen fra Sandefjord byrett. I tillegg påklager advokaten «røping av barns identitet», idet det gis «opplysninger om (NN) og (tiltaltes) felles barn».

KLAGE B:

Klager B skriver:

«Denne artikkelen omtaler i hovedsak min søster (…) Også jeg er nevnt i artikkelen sågar med hentydning om at jeg er en ‘luring’ i negativ forstand. Først og fremst vil jeg presisere at jeg har dokumenter som viser at fremstillingen i artikkelen om min befatning med den såkalte Prefonds-saken ikke er riktig. (…) Jeg har til dags dato ikke sett noe av pengene eller aksjene som er nevnt. (…) Jeg har absolutt ikke hatt noe som helst med denne saken å gjøre. Min VPS-konto ble misbrukt!!! Jeg håper dere skjønner hvordan denne omtalen ødelegger for meg.»

Klageren forteller om etableringen og driften av sin tekstilforretning. «Pr. dato er min forretning den nest eldste i sin bransje her på stedet. Dette er jeg faktisk ganske stolt av. (…) Kanskje Kapital i deres posisjon av makt og penger ikke bryr seg om dette ødelegger det jeg har slitt for og bygget opp, bare opplaget blir godt nok.»

TILSVARSRUNDEN:

Kapital mener at (NN) «må i sammenheng med Økokrims meget omtalte straffesak mot (…) tåle å bli identifisert med navn og bilde, idet hun selv har valgt å ta en helt sentral rolle…” Bladet viser også til at klager As klient «en rekke ganger» skal ha kontaktet den aktuelle journalisten, og «selv har fremstilt (tiltalte) i ‘et dårlig lys’ og seg selv i rollen som ‘stakkarslig ung kvinne’ som blir lurt av en ‘slem mann’.» «Konklusjonene i Kapitals artikler (…) har vært at (…) har drevet sine forskjellige virksomheter på en kritikkverdig måte.»

«Når Økokrim setter av 10 uker til en, etter Kapitals mening, bagatellmessig sak som …[den aktuelle] saken nu har blitt, må Kapital ha lov til å sette et kritisk søkelys på ressursbruken. I saken er også (NN) som (tiltaltes) tidligere forlovede et hovedvitne. Kapital må få lov til å sette spørsmålstegn ved den ‘tvilsomme’ og klart betenkelige dobbeltrolle (NN) innehar i saken. (…) Samtidig har hun selv vært tiltalt i en grov økonomisk straffesak og hvor hun etter Kapitals oppfatning har fått en ‘meget mild dom’ i forhørsretten.»

«Når en person stiller opp så mye for Økokrim som (NN) faktisk har gjort (41 timers avhør), overgår det alt som har med plikter å gjøre. Når det for øvrig gjelder vitneplikt, har tidligere samboere (…) ikke vitneplikt for retten. Tidligere forloveder kan bli fritatt for vitneplikt for retten. (…) Tidligere forloveder og andre har heller ingen forklaringsplikt for politiet.»

«Å betegne en person som ‘undertøymodell’ må være fullt legitimt og innebærer selvfølgelig ingen beskyldning om ‘tvilsom kvinne’. Det tvilsomme Kapital fremhever i relasjon til (NN) … er den sammenblanding av roller (NN) gjør, og som nettopp Kapitals artikkel er basert på i relasjon til (NN). ‘Tvilsom’ i Kapitals oppslag har ingen sammenheng med (NNs) tidligere oppdrag som ‘undertøysmodell’ evt. modell å gjøre.»

«Kapital fastholder at det var stor grunn til å nevne at (NN) fikk en usedvanlig mild dom i Sandefjord forhørsrett. Spesielt påfallende er det at hun får en mild dom når hun er Økokrims hovedvitne i saken mot (tiltalte). Denne taktikk har hun åpenbart lykkes med når man ser straffeutmålingen mot den meget alvorlige tiltalen.»

For øvrig tilbakeviser Kapital at man skulle ha røpet identiteten til (NNs) barn.

Når det gjelder klage B, finner Kapital det «noe vanskelig» å forholde seg til denne, men «går imidlertid ut fra at klagen er basert på at Kapitals artikkel i relasjon til klager inneholder feil». Bladet hevder at artikkelen er korrekt også når det gjelder omtalen av (XX), og «ser klagen til PFU som et ledd i et opplegg også nu fra søsteren ‘å skylde’ på (tiltalte) for det som eventuelt er gått galt for begge». «At Kapital i angjeldende artikkel forsøker å gi et noe mer balansert bilde av (…)-saken også i relasjon til søstrene (…), innebærer intet brudd på Vær Varsom-plakaten, nærmest tvert imot.»

Klager A fastholder at det var «helt utilbørlig» å identifisere hans klient. «Hun har ikke valgt en sentral rolle i (…)-saken. Hun har vært utsatt for straffeforfølgning og i denne forbindelse blitt avhørt av politiet.» Klageren går også i rette med Kapitals avvisning av klientens vitneplikt, siden hun under avhørene hadde «status som mistenkt/siktet og kunne ikke nekte å la seg avhøre…».

Videre bestrider klager A skulle ha kontaktet Kapitals journalist «en rekke ganger». Ifølge klageren skal det kun ha skjedd én gang, for halvannet år siden, og hun ga da et tips «om en helt annen sak».

«Påstandene om at (NN) har spilt en aktiv rolle savner enhver nærmere dokumentasjon. (…) Artikkelen gir heller ikke henvisning til kilder som gir henne en sentral rolle.» «Spesielt ille blir dette når (NN) fremstilles som en pådriver i den offentlige ressursbruken.»

Når det gjelder reportasjens illustrasjoner, viser klageren i sitt tilsvar til VV-plakatens punkt 4.10, om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

Klager B påpeker at det var feil når Kapital skrev at hennes søster var medeier i forretningen. «Det er videre feil når det fremgår av artikkelen at jeg hadde kr. 250 000,- i sparepenger. Det faktiske forhold var at (tiltalte) overtalte meg til å låne i bank kr 250 000,- for å investere i aksjemarkedet. Dette er min befatning med saken som i Kapitals artikkel har fått overskriften ‘Lurte Pre Fonds’. Jeg har ikke blitt kontaktet av Kapital for å få avklart fakta. Jeg har aldri vært tiltalt, siktet eller mistenkt for å ha lurt noen, og slettes ikke Pre Fonds.»

Kapital fastholder i sine siste kommentarer at (NN) har vært en pådriver og har hatt en dobbeltrolle i (…)-saken. Bladet viser dessuten til at (NN) i 1999 ble dømt til ett års betinget fengsel for bl.a. gjeldsforhold og uriktige opplysninger til ligningsmyndighetene.

Likeledes fastholder bladet at (NN) «flere ganger» kontaktet journalisten «for at Kapital skulle skrive om (…)-saken».

Angående klage B fastholder Kapital «at det som står i artikkelen om forholdet til Prefonds AS er korrekt». «(XX) er en biperson i Kapitals artikkel», og bladet kan ikke se «at hennes rolle betinger at hun skulle hatt krav på samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i bladet Kapital, forut for en rettssak der en tidligere fianansmann sto tiltalt for «uryddig» forretningsførsel. Omtalen av saken er imidlertid konsentrert om Økokrims kvinnelige hovedvitne, som med navn og gamle bilder blir presentert som «undertøysmodell». Kvinnen, som har vært samboer med og har barn med tiltalte, klager via advokat over Kapitals uthengning av henne, blant annet ved bruk av karakteristikker som «tvilsom» og «dum og deilig». Også kvinnens søster har for egen del sluttet seg til klagen, siden hun mener seg feilaktig framstilt i forbindelse med et aksjekjøp reportasjen omtaler. Begge klagere anser at de på forhånd burde vært kontaktet av bladet.

Kapital mener Økokrims hovedvitne må tåle å bli identifisert, siden hun selv har valgt å innta en sentral rolle i saken. Bladet mener det måtte ha rett til å sette spørsmålstegn ved den «tvilsomme og klart betenkelige dobbeltrolle» klageren har. Kapital viser også til at klageren selv har vært tiltalt i en grov økonomisk straffesak. Etter bladets mening kan det ikke være noe presseetisk brudd at man har forsøkt å relatere de omtalte søstrene til den forestående rettssaken.

Pressens Faglige Utvalg mener Kapital var i sin fulle rett til å sette søkelys på forholdet mellom tiltalte i den forestående rettssaken og rollen hans tidligere samboer spiller som Økokrims hovedvitne.

Utvalget mener imidlertid at bladet har gått svært langt i å gi et ensidig negativt bilde av kvinnen, gjennom presentasjon og karakteristikker. Ettersom fotoet av klageren som undertøysmodell er tatt mange år tidligere, og i en situasjon som ikke kan knyttes til den aktuelle rettssaken, finner utvalget bildebruken presseetisk uakseptabel. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og til punkt 4.10, der det heter: «Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.»

For øvrig konstaterer utvalget at de omtalte søstrene og bladet har ulike oppfatninger av realitetene i flere av de forhold som beskrives i reportasjen. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Slik utvalget ser det, framstilles klagernes forhold på en så belastende måte at begge burde vært gitt mulighet til samtidig å komme med sine versjoner.

Kapital har brutt god presseskikk.

Stavanger, 24. oktober 2000

Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Harald Berntsen, Grete Faremo