["142"] mot Dagbladet
Dagbladet hadde fredag 21. juli 2000 som hovedoppslag på førstesiden: » Her gir Mette-Marit Haakon bursdags-Kysset «. Under fargebildet av de to unge under en parasoll, tydelig tatt på stor avstand, lød den kombinerte bilde- og henvisningsteksten:
» Kronprins Haakon feiret i går sin 27-års dag sammen med kjæresten Mette-Marit Tjessem Høiby og sin nære familie. Bildene fra feiringen viser at kristiansandsjenta nå er inne i den innerste kretsen i kongefamilien. »
På sidene 10 og 11 inne i avisen var «kyssebildet» fra førstesiden blåst ytterligere opp, under tittelen » Hete kyss under parasollen » og med undertittelen » Mette-Marit hyllet Haakon på 27-årsdagen «. Bildeteksten lød:
» TURTELDUER: Haakon og Mette-Marit la ikke skjul på sin kjærlighet. Ved flere anledninger ga Mette-Marit kjæresten burdagskyss. »
I reportasjeingressen het det videre:
» MÅGERØ (Dagbladet): Bare de aller nærmeste var med på å feire kronprins Haakons 27-årsdag i går. Og blant dem var selvfølgelig bursdagsbarnets kjæreste, Mette-Marit Tjessem Høiby (26) og hennes sønn Marius (3). »
Det framgår av artikkelen at avisen har fulgt fødselsdagsfeiringen på det kongelige landsted nøye utover ettermiddagen dagen før. Og avisen konstaterer: «Mette-Marit er nå for alvor tatt inn i varmen hos dronning Sonja og kong Harald.» «Og Haakon og Mette-Marit så ut til å kose seg ekstra godt. Ved flere anledninger ga hun sin kjæreste burdagskyss. Deres kjærlighet ble ikke skjult for noen i kongefamiliens nærmeste krets.»
Et én-spaltet bilde fra feiringen på Mågerø var også brukt som illustrasjon, med følgende tekst:
» GODE VENNINNER: Her blir Mette-Marit og prinsesse Märtha Louise foreviget av en av de andre bursdagsgjestene. »
I en to-spaltet rammeartikkel i sammen oppslag, under tittelen » Den synlige forelskelsen «, kommenterer Dagbladets fungerende sjefredaktør den kongelige sammenkomsten. I et avsnitt het det: «Bildene fra kronprins Haakons fødselsdag på Mågerøy på Tjøme bekrefter hvorfor skillet mellom det personlige og det offentlige når det gjelder kongehuset i lengden blir umulig å opprettholde.»
KLAGEN:
Klager er Norsk Presseforbunds generalsekretær, som bruker sin initiativrett, med samtykke fra Slottet. Han ber PFU drøfte «de prinsipielle og presseetiske sider ved det bilde Dagbladet brakte på side 1 og på sidene 10 og 11 fredag 21. juli 2000″. Generalsekretæren understreker » at det ikke er bildet som sådan jeg ber PFU forholde seg til. Det er verken oppsiktvekkende sett med allmennhetens øyne, eller krenkende for de det gjelder, at en avis viser bilder av et kyssende kjærestepar.»
Videre skriver klageren:
«Kongen og hans familie er offentlige personer. Kongefamilien er avhengig av synlighet og offentlighet. Uten flomlys fra mediene ville monarkiet dø. Kongen og hans hus er offentlig eiendom når de beveger seg i det offentlige. Det norske folk har samtidig rett til – mange vil også si krav på – informasjon om kvinnen som kan bli Norges neste dronning. Men selv de kongelige har et privat rom som ingen har rett til å invadere. Det er dette rommet – denne intimsfære – jeg mener Dagbladet ikke har respektert. »
Generalsekretæren mener «Kronprinsen og hans kjæreste må finne seg i å bli fulgt av pressens argusøyne når de befinner seg på offentlig sted, men på en privat terrasse i et privat selskap har de krav på å få være i fred . Det dreier seg i virkeligheten ikke bare om deres integritet, men om vår – pressens – anstendighet og troverdighet.»
Videre påpeker klageren at Vær Varsom-plakaten ikke har noen bestemmelser som spesifikt tar for seg pressens forhold til kongehuset. «Men i forarbeidene til plakaten er det blant annet fastslått at det ikke er akseptabelt å bruke telelinse eller på annen måte snikfotografere inn på kongefamiliens private område . Det er det Dagbladet her har gjort. »
Generalsekretæren anser at dette ikke bare er i strid med formuleringene i forarbeidene, men også i strid med de generelle bestemmelsene i Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, punkt 4.3, som maner til respekt for menneskers privatliv, og punkt 3.10, hvor det heter at skjult kamera bare skal brukes i unntakstilfeller: «Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»
Slik klageren ser det, er det ingen nyhet at kronprinsen har en kjæreste. «Nyheten har kronprinsen selv for lengst ?avdekket?, i beste sendetid på fjernsyn. At han får et bursdagskyss av kjæresten, er intet forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. »
Generalsekretæren avslutter med å vise til Dagblad-redaktørens samtidige kommentarartikkel, om at bildene fra kronprinsens fødselsdag » bekrefter hvorfor skillet mellom det personlige og det offentlige når det gjelder kongehuset i lengden blir umulig å opprettholde «. » Jeg er dypt uenig. Bildene Dagbladet publiserte? viser først og fremst at avisen selv ikke har klart å opprettholde det helt avgjørende skillet mellom det offentlige og det private. »
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet konstaterer at reportasjen har «skapt bred offentlig debatt om presseetiske grenser og forholdet mellom mediene og kongehuset». «Klagen fra generalsekretæren er imidlertid uklar i sin form og sin begrunnelse. Det kan virke som om klagegrunnlaget bevisst er innsnevret til å gjelde det ene bildet som er gjengitt på Dagbladets førsteside og på avisens innsider . Samtidig trekker klageren opp et bredere lerret idet han hevder dette dreier seg om pressens anstendighet og troverdighet.» » Det er Dagbladets oppfatning at det vil være meningsløst å innsnevre det presseetiske spørsmålet til berettigelsen av å trykke det omstridte bildet .»
Etter Dagbladets mening er det «slett ikke gitt hva som kan ansees som ?anstendig? eller ?troverdig?». «Det er f. eks. grunn til å tro at oppfatningen av hva som er anstendig – også i presseetisk forstand – er nokså forskjellig i Dagbladet, Stavanger Aftenblad eller i Vårt Land.» Slik Dagbladet forstår klagen – og sakens prinsipielle sider – » dreier dette [seg] først og fremst om hvor grensen går mellom det som er offentlig og det som skal forbli privat «.
Dagbladet vil derfor «advare mot føringer eller resonnementer som bygger på antakelser om avisens motiver eller som legger til grunn en overdreven respekt for en opphøyet institusjon som kongehuset.»
Om bakgrunnen for den aktuelle reportasjen heter det videre:
«Dagbladet har – i likhet med en rekke andre aviser og deler av ukepresssen – dekket kongelige fødselsdager på Mågerø (Tjøme) gjennom flere år. Den aktuelle dagen (20. juli) ble det besluttet at vi skulle dekke kronprinsens fødselsdag på samme måte som tidligere. I forbindelse med oppdraget tok Dagbladets reporter kontakt med Slottet? for å få avklart hvor feiringen skulle finne sted og hvem som skulle delta. Kabinettsekretæren opplyste at
kun den nærmeste familie og noen venner skulle feire fødselsdagen på kongefamiliens landsted på Tjøme.»
Ifølge tilsvaret skal reporteren deretter ha opplyst at Dagbladet ønsket å dekke hendelsen, og at han og en fotograf ville reise til stedet, mest sannsynlig i båt. Kabinettsekretæren «bekreftet mottakelse av denne opplysningen med et kort ?javel?, uten ytterligere kommentarer .»
Videre hendelsesforløp beskrives slik:
«Ca. klokka 17.00 samme dag passerte Dagbladets reportasjeteam det kongelige sommerstedet i båt. Like etter passerte eskortetjenesten, som alltid ligger i sundet under kongefamiliens opphold på Mågerø. Ifølge journalist og fotograf så ekskortetjenesten straks reportasjeteamet og kjørte videre . Kort tid etter gikk Dagbladets team i land på en holme tvers over sundet for kongefamiliens hytte. Ute i sundet var det på dette tidspunkt to andre båter med pressefolk. To av disse pressefolkene gikk seinere i land på samme holme som Dagbladet.»
Det framgår av tilsvaret at «Dagbladet oppholdt seg på holmen i ca. tre timer. Stedet er for øvrig identisk med den plass hvor flere presseorganer befant seg under dekningen av dronningens 63 års-dag . Underveis kunne reportasjeteamet observere at dronningen betraktet aktiviteten på holmen i kikkert (se vedlegg).»
Dessuten påpeker avisen: «I debatten om det såkalte ?kyssebildet? har fotoets manglende skarphet blitt gjort til et slags bevis for at det dreier seg om snikfotografering. Forklaringen er imidlertid en annen. Det publiserte bildet er et tett utsnitt av originalbildet . Fordi Dagbladet ikke [har] brukt en spesielt kraftig telelinse, ble kvaliteten som kom på trykk noe redusert (se vedlegg).»
Når det gjelder vurderingene som ble lagt til grunn for publiseringen, viser Dagbladet til tre hovedpunkter:
1. «Utviklingen av forholdet mellom kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby er et spørsmål av stor offentlig interesse. Kjærestens deltakelse på fødselsdagen var et nytt signal om formaliseringen av dette forholdet.»
2. «Dagbladet opptrådte ikke fordekt eller i skjul. Tvert imot var Slottet varslet om våre intensjoner på forhånd. Reporterne gjorde intet forsøk på å skjule seg på stedet, og mener de ble observert både av eskortetjenesten og gjester i selskapet.»
3. «Det er lang tradisjon for å fotografere fra kongelige fødselsdager fra det området hvor Dagbladet befant seg, noe det kongelige hoff har akseptert i en årrekke. Kongelige fødselsdager har offisiell status i Norge, bl.a. skal det flagges fra offentlige bygninger.»
Dagbladet viser her til vedlagt dokumentasjon, «som bl.a. viser pressens dekning av kongelige fødselsdager».
Videre i tilsvaret utdyper Dagbladet de tre hovedpunktene. I tilknytning til det første punktet viser avisen også til ikke-publiserte bilder som «viser en typisk norsk familiesammekomst: Mette-Marits tre år gamle sønn i lek med kronprinsen, dronning Sonja som tar bilder av sønnens kjæreste osv.». » Deler av dette materialet ble ikke brukt i avisen, først og fremst av hensyn til den tre år gamle sønnen som må ha krav på større beskyttelse enn moren .»
Angående punkt 2 heter det bl.a.: «Det er Dagbladets bestemte oppfatning at avisen ikke brøt bestemmelsene som gjelder bruk av skjult kamera eller mikrofon. Avisen har en klar policy når det gjelder såkalt paparazzi-virksomhet. (?) For Dagbladet var det en klar forutsetning for at reportasjen kunne publiseres, at avisens medarbeidere hadde jobbet helt åpent.»
Og til punkt 3: «Dagbladet har aldri drevet noen aktiv eller vedvarende reportasjevirksomhet om sider ved kongefamiliens liv som ikke har tilknytning til de offisielle oppgavene eller institusjonens utvikling. Kongefamilien har fått være i fred de aller fleste av årets dager, uten nærgående reportere eller fotografer .»
Dessuten heter det i tilsvaret:
«Dagbladet bestrider ikke kongefamiliens rett til å ha private områder i sine liv, enten dette dreier seg om fysiske steder eller private og personlige sider ved livet. Alle mennesker har slike rettigheter, også de som i kraft av sin stilling må forvente stor offentlig oppmerksomhet. I den offentlige debatt er det bl.a. det ene bildets intime innhold (kysset) som åpenbart har ført til at mange har reagert. I forhold til klagesaken må dette allikevel være uten betydning. Som klageren selv påpeker er bildet ikke krenkende og det er ikke oppsiktsvekkende i seg selv at et kjærestepar kysser hverandre. »
Avisen mener derfor det ene hovedspørsmålet må våre » om Dagbladet trengte inn i et privat rom og fotograferte de aktuelle personene på en ? privat terrasse i et privat selskap ? . Det må også vurderes om Dagbladet hadde en aktverdig grunn for å trykke bildene og reportasjen for øvrig. Dagbladets oppfatning er at kronprinsens fødselsdag og feiringen av denne på familiens landsted, ikke uten videre kan oppfattes som en privat begivenhet på et privat sted .»
Mot slutten av tilsvaret tar Dagbladet for seg de Vær Varsom-punkter som berøres i klagen. Angående VV-punkt 4.3 skriver avisen bl.a.: «Punktets annet ledd pålegger pressen å ikke fremheve personlige eller private forhold når dette er saken uvedkommende. Det kan knapt tenkes noen annen sak hvor et personlig forhold er mer relevant for saken enn denne. Kronprinsens personlige forhold til Mette-Marit er et spørsmål som i sin konsekvens direkte berører konstitusjonelle spørsmål.»
Dagbladet konkluderer med at avisen ikke har brutt god presseskikk, og avslutter tilsvaret slik:
» Samtidig ser vi behovet for en mer generell avklaring av hvor grensene skal gå mellom det private og det offentlige – både når det gjelder kongehuset og andre i offentlige posisjoner. Norsk presse er ikke tjent med at slike spørsmål avgjøres av politiske
konjunkturer eller følelsesmessige reaksjoner blant publikum. Det er derfor Dagbladets ønske at saken foranlediger en grundig gjennomgang av disse spørsmålene .»
Klageren føler «et sterkt behov for å avklare ett avgjørende, prinsipielt forhold Dagbladet berører, når det i tilsvaret ? advare(s) mot føringer eller resonnementer som bygger på antakelser om avisens motiver eller som legger til grunn en overdreven respekt for en opphøyet institusjon som kongehuset ?». » Jeg har ingen synspunkter, og etterlyser heller ingen synspunkter fra PFU, når det gjelder avisens motiver for å bringe det innklagede bildet. Og det er bestemt ikke et ønske om at pressen skal vise ? overdreven respekt for en opphøyet institusjon ? som gjør at denne saken er brakt inn for utvalget.»
I sitt tilsvar understreker generalsekretæren igjen «at kongen og hans hus må finne seg i det meste». » De må ikke bare kunne ?følges? når de utøver sine offisielle plikter, men ?forfølges? (slik de selv vil måtte oppfatte det) når de befinner seg på offentlig sted . Ingen kan forvente at pressen – eller hele pressen – skal late som ingenting når kronprinsen og hans kjæreste for eksempel går hånd i hånd på Karl Johan. Ønsker kongefamilien å være privat, må den holde seg til det private rom. »
Klageren viser til innskjerpelsen i britisk presses Vær Varsom-plakat (The Code of Practice) etter prinsesse Dianas død, og skriver: «Jeg er i tvil om berettigelsen av en slik skjerping, men jeg er ikke i tvil om at en høyst privat handling under en privat feiring på en privat terrasse, tilhører – og må tilhøre – privatsfæren. »
Selv om klageren mener bildet av kronprinsen og hans kjæreste hverken er krenkende eller oppsiktvekkende, » betyr [det] ikke at publiseringen av bildet automatisk går fri i forhold til Vær Varsom-plakatens krav om omtanke og respekt for privatliv (Punktene 4.1 og 4.3). Noen handlinger er private og intime, og ikke tiltenkt offentligheten, uavhengig av krenkelse.»
Videre skriver generalsekretæren:
«Det er Dagbladets oppfatning at ? kronprinsens fødselsdag og feiringen av denne på familiens landsted, ikke uten videre kan oppfattes som en privat begivenhet på et privat sted. Selve fødselsdagen markeres offisielt i Norge og er flaggdag? , skriver avisen i sitt tilsvar. Til Dagbladets anførsler vil jeg fremholde at privatlivet også må ha et vern på flaggdager. En kongelig persons private handlinger blir ikke offentlige fordi hans fødselsdag også markeres offentlig. »
Klageren er overrasket over at avisen «vektlegger det faktum at verken ?eskortetjenesten? eller andre grep inn mot Dagbladets reportasjeteam da teamet passerte det kongelige sommersted i båt, eller da avisens medarbeidere gikk i land på ? en holme tvers over sundet for kongefamiliens sommersted ?». Jeg vil mene at Dagbladet ville hatt atskillig større grunn til å reagere dersom noen hadde grepet inn!».
Ellers anser generalsekretæren at «skjult kamera» neppe kan tolkes «så snevert at så lenge kameraet er synlig – for eksempel gjennom dronningens kikkert – så kan man fotografere etter forgodtbefinnende. Det må være riktig å anta at ?skjult kamera? foreligger når premissene for fotografering ikke er klare, når objektet selv – direkte eller indirekte – ikke er
gjort oppmerksom på at det filmes med tanke på publisering. At fotografen ble sett og ikke stoppet, kan ikke oppfattes som invitasjon til eller aksept for å fotografere. »
Etter klagerens mening kan manglende inngripen tvert imot » betraktes som tillit til pressens egen anstendighet og evne til å vurdere relevansen av det man fotograferer – og til å ta de riktige etiske valg med hensyn til hva man skal publisere. »
Og generalsekretæren skriver videre:
«Jeg vet ikke hva de kongelige mener. Men når Dagbladet først bringer Slottets synspunkter på bane, vil jeg sitere fra NTBs reportasje fra kongeparets besøk på Island i slutten av juli: ?Kongeparet fikk spørsmål om bruken av dette bildet (det innklagede) under et kort møte med pressen på Vestmannaeyjar søndag. – Jeg synes ikke særlig om slike bilder, og det spiller ingen rolle hvem som er på dem, sa kong Harald på direkte spørsmål om hva han synes om bildet. Dronning Sonja innskjøt: – At det i det hele tatt er mulig å ta slik bilder på privat grunn. – Det er ikke så hyggelig for dem som er på slike bilder heller, mente kongen?».
Klageren registrerer ellers at Dagbladet «legger stor vekt på at Mette-Marit Tjessem Høibys deltakelse på fødselsdagen på Mågerø var ? et klart signal om at forholdet til kronprinsen var i ferd med å komme inn i en fase hvor det var akseptert og godtatt av den øvrige kongefamilie ?, og at dette, så langt Dagbladet kjenner til, var første gang hun ble ? tatt inn i den innerste krets av den kongelige familie ?. Det er mulig det er slik, men jeg ser ikke sammenhengen mellom denne mulige nyhet, og den invasjon i privatsfæren Dagbladet samtidig gjorde seg skyldig i. »
Dagbladet skriver i sine siste kommentarer at klagerens tilnærming til saken «reduserer den egenverdi selve klagebehandlingen kan ha – og bør ha – for den fremtidige praksis på det området som tvisten gjelder. Det er vår oppfatning at partene i en klage ikke utelukkende bør konsentrere seg om å få rett, men også om å skape ?rett? .»
Avisen er enig med klageren i «at kongehuset ? og andre ? må ha private rom som er respektert av hele norsk presse». Men Dagbladet «skiller lag» med klageren når han viser til «at det utelukkende dreier seg om ? en høyst privat handling under en privat feiring på en privat terrasse .» Avisen konstaterer at klageren ikke helt avviser at reportasjen ga informasjon om status og utvikling i Mette-Marit Tjessem Høibys forhold til kronprinsen, men «han ser imidlertid ingen sammenheng mellom ? denne mulige nyhet, og den invasjon i privatsfæren Dagbladet samtidig gjorde seg skyldig i .»
Etter avisens mening må derfor det sentrale spørsmål bli » om det kongelige selskap på Mågerø under enhver omstendighet skulle vært unntatt fra offentlig innsyn «.
For øvrig anfører Dagbladet at avisen «selvfølgelig aldri har ment at alt som foregår på en kongelig fødselsdag automatisk kan gjengis offentlig. Vi tror ikke at det faktum at kronprinsens fødselsdag er flaggdag, gir uhemmet adgang til å rapportere fra private rom. » «Vårt poeng er? at arrangementer disse dagene har hatt en særskilt status når det gjelder pressedekning. Vi prøver ikke å skjule oss bak flagget, men å få fram en sedvane.»
Når det gjelder medarbeidernes arbeidsmetode, oppfatter ikke Dagbladet eskortetjenestens manglende inngripen «som noen aksept for at det var anledning til å fotografere på stedet». » Selvfølgelig er det pressens egen oppgave å vurdere oppdragets relevans og de etiske valg som må tas. » «Det prinsipielt sentrale i denne saken, er allikevel forståelse av hva som er ?skjult kamera?. Heller ikke vi mener at det er tilstrekkelig at kameraet er synlig. »
Avisen mener klageren går langt i å utvide forståelsen av ?skjult kamera? i forhold til «journalistiske handlinger som i årevis har vært akseptert».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Norsk Presseforbunds generalsekretær bruker sin initiativrett, og ber Pressens Faglige Utvalg vurdere Dagbladets handlemåte i forbindelse med det såkalte «kyssebildet» av kronprins Haakon og hans kjæreste Mette-Marit Tjessem Høiby. Slottet har gitt sitt samtykke til klagebehandlingen.
Generalsekretæren innklager ikke bildet som sådan, siden det ikke er oppsiktvekkende i allmennhetens øyne, eller krenkende for de det gjelder, at en avis viser bilder av et kyssende kjærestepar. Derimot mener klageren at Dagbladet har unnlatt å respektere at selv de kongelige har en intimsfære som ingen har rett til å invadere, ved å fotografere inn på de kongeliges landsted under den private feiringen av kronprinsens fødselsdag. Klageren kan ikke se at bursdagskysset fra kjæresten er et forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
Dagbladet avviser klagen på alle punkter, og mener bruken av «kyssebildet» må sees i sammenheng med reportasjen det er en del av. For avisen virker det som om klagegrunnlaget er innsnevret til kun å gjelde det ene bildet. Slik Dagbladet ser det, dreier saken seg først og fremst om hvor grensen skal gå mellom det som er offentlig og det som skal forbli privat. Avisen påpeker at Slottet og eskortetjenesten var klar over reporternes nærvær, og viser til mangeårig sedvane når det gjelder pressens dekning av kongelige fødselsdager. For øvrig legger Dagbladet vekt på at utviklingen av forholdet mellom kronprinsen og hans kjæreste er av stor offentlig interesse.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt understreke at den kongelige familie i større grad enn andre offentlige personer må akseptere en nærgående presse, så fremt dette skjer mens de befinner seg på offentlig sted, eller i offisielle sammenhenger. Kongefamiliens spesielle status gjør at de må forvente at pressen fotograferer både dem selv og gjester som er på vei til og fra private tilstelninger.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at det dreide seg om kongefamiliens private feiring av kronprinsens fødselsdag, på deres private landsted. Dette er en begivenhet som flere presseorganer i en årrekke har dekket på en måte som har utfordret grensene for hva som anses presseetisk forsvarlig. I så måte skiller ikke Dagbladets reportasje seg grunnleggende fra tidligere rapportering fra kongefamiliens fødselsdager.
Tidligere eventuelle overtramp begått av andre presseorganer betyr likevel ikke at det er fritt fram for å publisere bilder tatt av de kongelige på deres private landsted. Slik utvalget ser det måtte avisen forstå at den situasjonen kjæresteparet befant seg i ? en helt privat handling under en privat feiring på en privat terrasse ? ikke var ment for offentlig oppmerksomhet. Selv om bildet i seg selv ikke anses krenkende, understreker utvalget at også kongelige personer må ha rett til et privatliv, selv om de ikke befinner seg bak lukkede dører. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om å vise respekt for menneskers privatliv.
Utvalget legger vekt på at det i enkelte tilfeller kan være rett å publisere bilder som er tatt i den private sfære, uten de berørtes samtykke. Forutsetningen er at bildet dokumenterer
10.
forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Siden kronprinsens kjærlighetsforhold allerede var godt kjent og offisielt bekreftet, anses ikke denne forutsetningen oppfylt i dette tilfellet.
Dagbladet har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. september 2000
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Kari Saastad,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth