NN mot Fædrelandsvennen
Fædrelandsvennen hadde 7. januar 2000 en én-spaltet førstesidehenvisning med tittelen » Tatt med dynamitt på bibelskolen «, og teksten lød i sin helhet:
» En 19 år gammel jente fra Songdalen oppbevarte dynamitt på internatrommet på en bibelskole ved Bergen. Sprengstoffet stammer fra et tyveri i Songdalen. »
Inne i avisen var den to-spaltede tittelen » Oppbevarte dynamitt på bibelskole «, og her het det i ingressen:
» En 19 år gammel jente fra Songdalen ble natt til i går pågrepet med dynamitt på rommet ved Bibelskolen Bildøy utenfor Bergen. »
Det framgikk av artikkelen at ytterligere to personer fra Songdalen, to gutter i slutten av tenårene, var pågrepet i saken. «Sprengstoffet jenta oppbevarte på bibelskolen stammer fra et tyveri av mellom 25 og 50 kilo dynamitt hos en entreprenør i Songdalen mellom jul og nyttår. – Hun har erkjent å ha vært med på tyveri av sprengstoff og tennere da hun var hjemme på ferie , opplyser lensmannsbetjent Torstein Skeie ved Fjell og Sund lensmannskontor utenfor Bergen.»
Avisen opplyser videre at «den 19 år gamle jenta oppbevarte en halv kilo dynamitt og 25 elektriske tennere i en bag på internatrommet. Jenta går på ettårig kurs ved Bibelskolen
Bildøy på Lille Sotra, rundt ti kilometer vest for Bergen. Dynamitten skal ha blitt for tung å bære da hun returnerte til skolen etter ferien. Samvittigheten sprengte hemmeligheten i fillebiter. – Hun tok selv kontakt med politi via skoleledelsen, forteller lensmannsbetjent Skeie. »
I et avsnitt het det dessuten:
» Jenta ville imidlertid ikke oppgi sine medsammensvorne på hjemstedet – trolig minst to personer til som oppbevarer sin del av byttet. Lensmannsfolkene foretok ransaking og beslagla mobiltelefon og adressebøker for å spore opp vennene hennes, og i går jobbet lensmannskontoret for Søgne og Songdalen på spreng med etterforskningen. »
Dagen etter, 8. januar , fulgte Fædrelandsvennen opp saken med en ny én-spaltet førstesidehenvisning, denne gang med tittelen » Gjemte dynamitt i skogen «. Inne i avisen ble den to-spaltede tittelen » Dynamitten var til nyttårssmell » brukt, og i artikkelen ble det referert til flere av opplysningene om den 19 år gamle jenta fra dagen før.
juli omtalte Fædrelandsvennen dommen i saken, under tittelen » Ungdommer dømt for
stort dynamitt-tyveri «. Det framgikk at «Kristiansand forhørsrett utviste velvilje overfor de to guttene og jenta, og idømte betinget fengsel for en forbrytelse som i utgangspunktet skulle gitt ubetinget fengsel for alle tre». I ett avsnitt het det:
» Den 19 år gamle gamle jenta, som var elev på en bibelskole på Vestlandet, ble dømt til 60 dagers betinget fengsel, mens de to guttene på henholdsvis 17 og 18 år fikk 90 dager betinget.»
Og dessuten i omtalen av bakgrunnen for saken:
» Politiet foretok grundig etterforskning og kom raskt på sporet av tyvene. Guttene ble tatt i hjembygda og jenta på internatet, der politiet fant 25 fenghetter og litt dynamitt. »
KLAGEN:
Klager er den 19 år gamle jenta, som reagerer på de detaljerte opplysningene om henne, særlig i den første artikkelen. Klageren mener omtalen etterlot «liten eller ingen tvil om hvem det dreide seg om, i og med at det ikke var noen andre 19 år gamle jenter fra Songdalen på Bildøy.»
Klageren skriver:
«En times tid før avisen kom ut ble mine foreldre underrettet om saken, og at jeg satt i fengsel i Bergen. De hadde enda ikke fått fordøyd sjokket da de hentet dagens avis, og der stod det på førstesiden. Det hadde ikke gått lange tiden før telefonene begynte å komme, det ringte folk fra hele Agder, og det var en forferdelig påkjenning for dem. »
Ifølge klageren skjønte ikke politiet hvordan så mange personopplysninger hadde «lekket ut». «Jeg fikk høre muntlig fra flere av dem at dette var uholdbart. Journalistene kunne likesågodt ha trykket navnet mitt.»
Videre påpeker klageren at det er feil når det i første artikkel heter at hun tok kontakt med politiet via skoleledelsen. «Jeg tok direkte kontakt med politiet.»
Når det gjelder den oppfølgende artikkelen 8. januar, mener klageren det var unødvendig på ny å bringe opplysningene om » en 19-årig jente fra Songdalen, som er bibelskoleelev utenfor Bergen «.
Også i omtalen av dommen 12. juli påviser klageren feil, bl.a. om tidspunktet for dynamittyveriet. Dessuten het det at klageren ble «tatt», mens hun altså selv meldte seg for politiet. » Folk som leste om saken i januar husker antakeligvis bare ? jente på bibelskole ? (som for øvrig igjen ble gjentatt) og ? dynamitt-tyveri ?, og i denne artikkelen leser de at jeg ble arrestert og ikke no mer. T.o.m. mine egne foreldre stokk litt, og lurte på om jeg hadde tatt en hvit løgn overfor dem og sagt at jeg meldte meg. »
Og klageren legger til:
«Jeg hadde endelig blitt ferdig med saken, fått dommen min og folk flest hadde glemt det hele, helt til denne artikkelen kom. Igjen var det et ganske hett samtaleemne. Jeg skjønner at dette var en alvorlig sak, og at allmennheten har krav på å vite hva som skjer rundt dem – det har jeg ingen problemer med å se, men når pressen begynner å henge ut folk ved å skrive veldig detaljerte personbeskrivelser da synes jeg at de begår et veldig alvorlig overtramp som bør slåes ned på.»
TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen anfører at den aktuelle saken ikke dreier seg om «uskyldig nasking, men om en relativt grov kriminell handling hvor klageren også har satt andres liv i fare ved den risiko hun tok ved å oppbevare sprengstoff og dynamitt på rommet sitt på et skoleinternat». » Saken har derfor vakt betydelig oppsikt i lokalsamfunnet . Forhørsretten har betegnet saken som meget alvorlig, fordi det både dreier seg om grovt tyveri av mye sprengstoff og risikofylt håndtering av sprengstoffet.»
Etter avisens mening er ikke klageren mer eksponert enn » til å omfatte den krets av bekjente som allikevel ville ha blitt kjent med klagerens identitet gjennom vår omtale av saken «. «Hadde vi skrevet ? internatskole på Vestlandet ? ville det i et lokalsamfunn med 5000 innbyggere vært like egnet til å identifisere henne for dem som kjenner henne, og dessuten inkriminerende for eventuelle andre 19-åringer fra Songdalen som gikk på internatskole på Vestlandet.»
For avisen var det også » et poeng at en bibelskoleelev deltar i et slikt sprengstofftyveri, som strider så fundamentalt med de forventninger man har til elever ved denne type utdanningsinstitusjoner . Det ville dessuten vært vanskelig å anonymisere de politikildene ved Fjell og Sund lensmannskontor som vi delvis baserer vår første nyhetssak på.»
Når det gjelder opplysningen om at » Hun tok selv kontakt med politiet via skoleledelsen «, viser Fædrelandsvennens redaktør til det stedlige politiet. «Artiklene er i sin helhet basert på opplysninger fra lensmannskontorene i Fjell og Sund og Søgne og Songdalen i tillegg til rettsprotokollene fra forhørsretten.»
Til slutt i tilsvaret påpekes det at «Fædrelandsvennen ikke har laget noe sensasjonsoppslag av saken, men omtalt den i tre tospaltere med to beskjedne førstesidehenvisninger – de to siste artiklene med et halvt års mellomrom».
Klageren presiserer at hun kun oppbevarte et mindre kvantum dynamitt på internatet, siden avisens redaktør i sitt tilsvar får det til å virke som om hun skulle ha oppbevart «alt». «Han påpeker også at Fædrelandsvennen ikke laget noen sensasjonsoppslag, men han sier selv indirekte at det er ganske sensasjonelt ? at en bibelskoleelev deltar i et slikt sprengstofftyveri, som strider så fundamentalt med de forventninger man har til elever ved denne type utdanningsinstitusjoner ?.»
Når det gjelder risikoen for identifisering, kan ikke klageren akseptere avisens resonnement. «Flere ganger tidligere har det blitt nevnt at Songdalen er ei lita bygd, men på tross av det er det personer i vårt eget byggefelt (alle de som var innblandet er naboer) som fremdeles lurer på hvem de to andre er. (?) Var det aldri et alternativ å omtale meg som ? 19-åring fra Kristiansandsområdet ??»
Angående omtalen av bibelskolen ved navn, viser klageren igjen til at «Fjell og Sund lensmannskontor forsikret meg flere ganger om at de hadde unnlatt å skrive navn på skolen og mitt bosted. Derfor har jeg mange ganger stilt meg spørsmålet: ?hvor hentet de all informasjon fra??».
For øvrig anfører klageren at det nettopp var på grunn av sitt livssyn at hun selv valgte å melde seg for politiet, «vel vitende om at det ville bli forferdelig tøft, men jeg visste også at jeg som kristen ikke kunne leve med denne saken uoppgjort». » Hadde jeg visst om alle ubehagelighetene fra mediene, og jeg hadde fått valget igjen i dag, så tror jeg ærlig talt ikke jeg hadde maktet å melde meg. »
Klageren har ellers merket seg at Fædrelandsvennen ikke har kommentert artikkelen 12. juli. Slik klageren ser det, skulle det ha framkommet «at saken ble raskt oppklart fordi jeg meldte meg».
Og klageren skriver mot slutten av tilsvaret: «Sist, men ikke minst er det trist at en redaktør i en stor regionalavis, som i stor grad har monopol i regionen, bruker all sin styrke i å tråkke på en som ønsker å gjøre opp for seg. At den 19-årige jenta på Bibelskolen Bildøy Bergen meldte seg for å prøve å rette opp en tabbe er i hvertfall ikke hovedbudskapet i noen av artiklene angående denne saken. »
Fædrelandsvennen har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Fædrelandsvennens omtale av et dynamittyveri, der det ble gitt detaljerte opplysninger om bosted og skolested for en av de involverte tenåringene. Den senere dømte jenta påklager at avisen dermed gjorde henne lett gjenkjennelig i hjembygda, og utsatte både henne og familien for en tilleggsbelastning. Klageren mener også at avisen burde fått fram at hun selv meldte seg for politiet, og på den måten bidro til oppklaring av saken.
Fædrelandsvennen påpeker at det dreier seg om en relativt grov kriminell handling, der klageren også har satt andres liv i fare. Ifølge avisen vakte sprengstofftyveriet betydelig oppsikt i lokalsamfunnet. Fædrelandsvennen tror imidlertid ikke at avisens omtale har bidratt til å eksponere klageren ut over den krets som allikevel ville ha kjennskap til saken.
Pressens Faglige Utvalg mener Fædrelandsvennen var i sin fulle rett til omtale dynamitt-tyveriet og klagerens tilknytning til saken. Selv om utvalget kan forstå det ubehag klagerens nærmeste familie måtte oppleve som følge av avisomtalen, mener utvalget likevel at de påklagede artiklene inneholder personinformasjon som må betraktes som journalistisk relevant.
For øvrig mener utvalget at redaksjonen vanskelig kan klandres for at den ikke satt inne med opplysningen om at klageren selv meldte seg for politiet.
Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 11. oktober 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Kari Saastad, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Ingebrigt Steen Jensen, Jan Vincents Johannessen