Petter Olsen mot Havbruk
Fagbladet Havbruk brakte i juli 2000 et «leserinnlegg» og en redaksjonell «hale» under fellestittelen » Havbruk og Cybersquatting «. Presentasjonen av «innlegget», undertegnet av Petter Olsen, Fiskeriforskning, ble innledet slik:
» Følgende mail er sendt til vår direktør, vår forskningssjef og til informasjons-konsulent Frank Gregersen. » (Artikkelen fortsetter, uten opphold). » Håper fortsatt at registreringen av domenenavn basert på vårt prosjektnavn er en misforståelse. I motsatt fall sendes mailen videre til Havbruks annonsører og abonnenter. Dette er ikke ment som en trussel eller et ultimatum, men adresse-okkupasjon basert på andres ideer, navn eller varemerker er klart uetisk og særdeles upraktisk for dem det rammer. Det kan bli interessant å se om Havbruks annonsører er enige i dette. At adresseokkupasjon ikke er ulovlig noe sted er direkte feilaktig, se f.eks. http://www.usatoday.com/life/cyber/tech/ctf785.htm, og masse andre steder. Loven ble vedtatt i USA i fjor sommer. »
Deretter følger en lengre redegjørelse, der undertegneren, Petter Olsen, ønsker å gjøre Havbruks annonsører og abonnenter «oppmerksom på et uheldig tilfelle av det som på engelsk heter ?cybersquatting?, på norsk kanskje best oversatt med adresseokkupasjon». Det framgår at det er Petter Olsens og Fiskeriforsknings prosjektnavn Tracefish som er tatt i bruk av Havbruk som domenenavn på internett.
Som svar direkte til Petter Olsens «innlegg», og undertegnet «Red.», het det bl.a.:
» Det er direkte uansvarlig av deg, EU og Fiskeriforskning å sparke i gang noe som helst uten å sikre sine opsjoner på Internett. Å grine i grauten fordi det ikke var gjort likedan. Dersom ikke EU og Fiskeriforskning har økonomisk anledning til å bruke et par tusenlapper på registrering av et domene, sier dette mer om hvordan de samme institusjoner ville ha betjent de som ønsker å flagge sin sporbarhet enn annet. »
Og til slutt:
» Norge har faktisk andre markeder enn EU, og de kan stille andre krav til sporbarhet. Poenget her er at Tidsskriftet Havbruk ikke er kjøpt og betalt av Herrene i Brüssel, og at Petter Olsen er en offentlig tjenestemann. »
KLAGEN:
Klager er Petter Olsen på vegne av Fiskeriforskning. Han mener bladet Havbruk og redaktøren har overtrådt Vær Varsom-plakaten på flere punkter.
Klageren viser innledningsvis til VV-punkt 2.4, om at redaksjonelle medarbeidere ikke må utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, og skriver:
«Den 23. juni registrerte Tor Moltu (redaktøren) etter egen innrømmelse et domenenavn basert på vår intellektuelle eiendom. Domenenavnet (Tracefish; sekr. anm.) er nå en del av bladet Havbruks ?elektroniske senter?, og linken fra domenenavnet til bladets egne sider vil gi ham og bladet oppslag fra personer som søker informasjon om vårt prosjekt . Han fikk tilgang til informasjonen om vårt prosjekt i kraft av å være redaktør i et fagblad i næringen, og som sådan mottaker av informasjon fra vår infoavdeling. Bladet Havbruks økonomiske interesser (økt verdi ved flere oppslag på internett) er i dette tilfellet totalt sammenfallende med redaktørens personlige interesser (han har vesentlige eierinteresser i bladet).»
Som dokumentasjon på at det ikke dreier seg om et engangstilfelle fra Havbruks side, har klageren vedlagt utskrift fra internett.
Videre viser klageren til VV-punkt 3.3, om å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. Her heter det i klagen:
» Det såkalte leserbrevet ble aldri forfattet som et leserbrev. Redaktøren har slått sammen en henvendelse direkte til sin egen person basert på en telefonsamtale med et utkast til en henvendelse til bladets abonnenter og annonsører, kalt det et leserbrev, og har satt mitt navn under. Jeg står selvfølgelig inne for alt jeg skrev, men hadde innlysende nok formulert meg annerledes dersom jeg skulle skrive et leserbrev. »
Klageren viser til at han bl.a. skriver til redaktøren » At adresseokkupasjon ikke er ulovlig noe sted er direkte feilaktig? «. Her forklarer klageren at setningen refererer seg direkte til en påstand redaktøren kom med på telefon. Og klageren skriver videre:
«Få timer etter at han (redaktøren) sendte mail om at han hadde til hensikt å ta det samrørte dokumentet inn som leserbrev så var det allerede gått i trykken, uten mulighet for korreksjon eller tilbaketrekking. Jeg ba i mitt svar samme dag om at et leserbrev i mitt navn enten skulle være uredigert og inkludere motsvar der hans feilaktige påstander ble tilbakevist, eller så måtte det droppes fullstendig. Dette ble ikke tatt til følge. Dette betyr at det såkalte leserbrevet ble sendt i trykken uten noen form for godkjennelse fra min side. »
Også VV-punkt 4.13, om at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig, trekkes inn. Her skriver klageren:
» Redaktørens polemiske svar på ?leserbrevet? inneholder påstander om at prosjektet er en ?ny byråkratisk enhet?, at det er ?styrt av forskere? og at jeg er ?offentlig tjenestemann?. Alle disse påstandene er faktiske feil, som dokumentert i mitt motsvar (som aldri kom på trykk). Redaktøren har nektet å rette opp disse feilene, og er heller ikke villig til å ta inn motsvaret. »
Når det gjelder klagerens henvisning til VV-punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, heter det:
«Å bli beskyldt for å være ? styrt fra Brüssel , ? kjøpt og betalt ? og å ha fått ? puttet sølvpenger i kassa ? oppfatter jeg som ganske sterkt. Vårt institutt har som formål å drive ?forskning og utvikling som skal gi konkurransedyktig (norsk) fiskeri- og havbruksnæring?. Redaktørens påstander innebærer at vi i denne saken representerer EUs interesser på bekostning av norske. Om dette hadde vært sant så hadde det vært en svært alvorlig sak. At dette ikke er tilfelle påviser jeg i mitt motsvar til redaktørens replikk, som altså ble og blir nektet tatt inn i bladet .»
Til slutt viser klageren til VV-punkt 4.15, om tilsvarsretten og at tilsvar ikke skal utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Klageren skriver her:
» Mener helt klart at redaktørens tilsvar? er i form av en redaksjonell og polemisk replikk. Opplever det generelt som frustrerende at redaktøren benytter sin totale kontroll over hvilken informasjon som når hans lesere på en urettmessig måte, egnet til å spre desinformasjon og faktiske feil i vår (både instituttets og prosjektets) disfavør, og er uvillig til å korrigere dette. »
Som vedlegg følger også kopier av e-postutvekslingen mellom klageren og Havbruks redaktør.
TILSVARSRUNDEN:
Havbruk s redaktør anfører at «dette handler om forretningsmessige disposisjoner hvor en bedrift, Fiskeriforskning, ønsker å overta et aktivum fra Tidsskriftet Havbruk AS. Blant de virkemidler som er tatt i bruk er sjikane og stigmatiserende midler for å få det som de vil. På denne bakgrunn kan saken ligge utenfor kompetanseområdet til Pressens Faglige Utvalg. Det at Fiskeriforskning gjennom forsker Petter Olsen, forfølger saken ved å kjøre en
e-mailkampanje mot Havbruks kundeportefølje, gjør saken desto mer graverende, og tilsier at den egentlig hører hjemme i rettsapparatet.»
Redaktøren påpeker at Havbruk blir beskyldt for cybersquatting, «på tross av at det å registrere et domene er fullt ut legalt». «Havbruk har registrert domenet www.tracefish.com , akkurat som vi har registrert en rekke andre domener. (?) Når Havbruk blir truet med at Petter Olsens oppfatning av virkeligheten vil ?? sendes videre til Havbruks annonsører og abonnenter ?, er dette noe mer enn en trussel. Det sier seg selv at et medium som Havbruk ikke kan bøye seg for den slags trusler. Derfor ble Olsens e-mail trykket i sin helhet. Vi gjør også oppmerksom på at det står ingen vignett ?leserbrev? på siden, slik vi pleier å gjøre når det gjelder leserbrev .»
Angående kommentarene i redaktørens påklagede tilsvar, «så innestår Havbruk for disse». «Internet handler om elektronisk makt, og dette er noe Olsen forstår. Han er, tross alt, utdannet i det. Han vil ha alle inn til sitt lille www.tracefish.com , men det får han ikke. Derfor er han furten. Olsen ser på www.tracefish.com som sin private intellektuelle kapital. Problemet er at han kom på det for sent, og nå forsøker han å true det til seg.»
Dessuten heter det i tilsvaret: «Når det gjelder redaktøren i Havbruk, så eier han 2 aksjer av 10 000, hvilket sier noe om Petter Olsen og hans evne til å gå i dybden og å forholde seg til sin omverden på en korrekt og ryddig måte.»
Vedlagt bladets tilsvar følger informasjon fra Fiskeriforskning og fra nettstedet tracefish.net.
Klageren mener Havbruks redaktør unnlater å forholde seg til de klagepunkter PFU er bedt om å vurdere. Likevel velger klageren å kommentere «de groveste» påstandene i bladets tilsvar.
Han tilbakeviser således påstanden om at Fiskeriforskning ønsker å overta «et aktivum» (domenenavnet Tracefish; sekr. anm.) fra Havbruk, og likeledes påstanden om en «e-mailkampanje mot Havbruks kundeportefølje». Dessuten kan ikke klageren se at redaktøren «på noe punkt har tilbakevist hva som faktisk har skjedd» når det gjelder det omtalte domenenavnet. Redaktørens påstander om det konkrete arbeidet i Tracefish-prosjektet betegnes av klageren som «mildest talt villedende».
Havbruk s redaktør kan ikke se annet enn at begreper som » ultimatum «, » basert på andres ideer «, » cybersquatting » og » klart uetisk » er stigmatiserende. «Verre er det med ?? i motsatt fall sendes mailen videre til Havbruks annonsører og abonnenter ?.»
Dessuten skriver redaktøren:
«At Havbruk har registrert www.tracefish.com er et forretningsmessig anliggende som, i sum, gir Havbruk et komparativt fortrinn i kampen om plassering i den elektroniske verden. Hva Petter Olsen måtte mene om denne disposisjonen, er oss uvedkommende. At Fiskeriforskning sine ansatte bakvasker Havbruk, er et klart overtramp.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder fagbladet Havbruks anvendelse av en e-postmelding som ble sendt redaktøren i forbindelse med strid om retten til et domenenavn på internett. Klageren, som sendte e-meldingen, anser at forskningsprosjektet han er engasjert i, har retten til navnet, og ikke Havbruk. Han mener bladet brøt god presseskikk ved å trykke e-meldingen som leserinnlegg, og i tillegg henge på en redaksjonell, polemisk «hale». Dessuten påpeker klageren at Havbruk ikke har villet ta inn et tilsvar han har sendt bladet. I klagen inngår også spørsmål om redaktøren, ved å ta i bruk det omstridte domenenavnet, har utnyttet sin stilling til å oppnå private fordeler.
Havbruks redaktør tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener den bunner i at klageren selv har forretningsmessige interesser knyttet til domenenavnet. Når Havbruk valgte å trykke klagerens e-melding, var det for å la leserne få kjennskap til trusler som angivelig framkom. Redaktøren innestår dessuten fullt og helt for den redaksjonelle «halen» til klagerens «innlegg». Når det gjelder klagepunktet om private fordeler, opplyser redaktøren at han kun har to aksjer i Havbruk.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til om, og i tilfelle på hvilken måte, Havbruks redaktør skulle ha personlige fordeler av å sikre seg det omstridte domenenavnet på bladets vegne.
Derimot finner utvalget det presseetisk uakseptabelt at Havbruk, uten å varsle klageren, velger å publisere tilsendt materiale som åpenbart ikke var ment som noe leserinnlegg. Utvalget finner det dessuten klanderverdig at redaksjonen utstyrer «innlegget» med en lengre redaksjonell «hale» med utfall mot klageren. I tillegg konstaterer utvalget at bladet ikke har villet ta inn et reelt innlegg klageren senere har sendt redaksjonen.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter at tilsvar ikke skal utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Etter utvalgets mening må intensjonen som ligger til grunn for plakatens formulering også gjøres gjeldende i det påklagede tilfellet, selv om redaksjonen kommenterer et førstegangs innlegg. Slik utvalget ser det har redaksjonen utnyttet sin maktposisjon i strid med de presseetiske regler.
Havbruk har brutt god presseskikk.
Oslo, 11. oktober 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Kari Saastad, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Ingebrigt Steen Jensen, Jan Vincents Johannessen