NN mot Nye Troms

PFU-sak 107/00


SAMMENDRAG:
» Nye Troms » hadde 15. april 2000 et minneord over tre spalter på side tre, med tittelen » En balsfjording til minne «. Minneordet gjaldt en person som ville vært 100 år, men som har vært død siden 1962. Minneordet var skrevet av den omtaltes sønn. Mot slutten av minne-ordet sto følgende:
«Av redsel for kommunismen gikk han inn i partiet Nasjonal Samling. Dette kom til å koste han dyrt, men han kom ut av elendigheta med en verdenspatent på en låseanordning for gitar.»
Noen uker senere, 27. mai 2000 brakte avisen, på side fire, en usignert redaksjonell beklagelse med tittelen » Sannheten om en balsfjording «. Artikkelen lød i sin helhet:
» For noen uker sia bragte Nye Troms noen minneord om en mann som døde for mange år sia, forfattet av hans sønn. En annen balsfjording har reagert sterkt på at en tidligere nazist har fått ufortjent positiv omtale, og at hans angiveri av naboer og medløping med tyskerne ikke var nevnt.
Men vi synes ikke at Nye Troms kan trykke et leserinnlegg om en mann som har ligget under torva i mange år, og som dessuten fikk sin straff for det han gjorde under krigen. Hadde redaktøren kjent til mannens bakgrunn, ville vi ikke tatt inn den rosenrøde omtalen av hans 100 års-minne heller.
Nye Troms beklager at vi med å ta inn minneordet har støtt de balsfjordingene som led under okkupasjonen .»

KLAGEN:
Klager er den minneomtalte personens sønn (ikke den samme sønnen som skrev minneordet), og klagen gjelder den usignerte beklagelsen. I hovedsak mener klageren at redaktøren har sjikanert ham og hans familie ved å hevde at hans far drev med angiveri under okkupasjonen. Klageren hevder tvert imot at faren hjalp folk ut av Gestapos klør. Han ber redaktøren dokumentere påstandene, og hevder at redaktøren er blitt påvirket av en navngitt person. I det svært omfattende klagematerialet kommer for øvrig klageren med både direkte og indirekte trusler mot avisens redaktør.
Klageren har vedlagt kopi av et tre sider langt brev han har sendt den personen han hevder er avisens kilde for den innklagede beklagelsen.

TILSVARSRUNDEN:
Nye Troms ‘ redaktør opplyser i sitt tilsvar at det er svært uvanlig å bringe minneord mange år etter at vedkommende er død, men at han likevel valgte å gjøre det. Videre i tilsvaret skriver han:
«Etter noen dager kom en reaksjon på minneordet i form av et leserinnlegg. Overskrifta var «Sannheten om en balsfjording». Og det var mildt sagt en helt annen framstilling av avdøde som her ble gitt. Her ble det fokusert på det som skjedde under krigen, og som minneordet ikke fortalte. Naturligvis kunne jeg ikke tillate en debatt om en person som har vært død i nesten 40 år, og dette prøvde jeg å forklare brevskriveren. (…..) Jeg valgte da å skrive den korte artikkelen som det seinere er klagd over. Denne sto på trykk halvannen måned etter minneordet (…) uten å identifisere vedkommende.»
Redaktøren skriver videre at det ikke hadde kostet Nye Troms noe å beklage eller korrigere punktet om angiveri, men at klageren så sterkt har antydet at saken vil bli kjørt for retten, og at beklagelse eller korrigering derfor ikke har vært aktuelt. Redaktøren antyder også at saken ville bli løst best ved ikke å rote mer i den.

Klageren ber i sitt tilsvar om at redaktøren i Nye Troms legger fram dokumentasjon av påstanden i den innklagede artikkelen (om angiveri), og oppgir selv i sitt tilsvar en rekke kilder som kan hevde det motsatte.

Nye Troms gjentar i sitt siste tilsvar at hvis avisen hadde kjent til bakgrunnen for minneordene hadde de ikke blitt trykt. Derfor mener redaktøren at den innklagede beklagelsen var på sin plass.

Klageren har etter avsluttet tilsvarsrunde sendt sekretariatet ytterligere tre telefakser. Disse er vedlagt saken. I den siste av disse gjengir han et avsnitt fra landssvikdommen mot hans far:
«I sin stilling har han ikke brakt noen landsmann i ulykke og han har en rekke ganger på forskjellig vis søkt å hjelpe nordmenn som var arrestert av eller i søkelyset hos det tyske sikkerhets-politi.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Nye Troms brøt med reglene for god presseskikk da avisen i en beklagelse etter et minneord om hans far skrev at han under siste krig anga sine naboer og var en medløper med tyskerne.
Nye Troms mener minneordet aldri burde stått på trykk, men anfører at så lenge det hadde skjedd, var det nødvendig med en beklagelse i etterhånd. Avisen påpeker at avdøde ikke ble identifisert på ny.

Pressens Faglige Utvalg viser til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget vil understreke behovet for kildekritikk, ikke minst når det dreier seg om omtaler der sterke følelser er inne i bildet.
I den innklagede beklagelsen har avisen etter utvalgets mening gått altfor langt i karakteristikker av avdøde, og på denne måten skadet hans ettermæle. Så langt utvalget kan se har klageren i tilstrekkelig grad dokumentert at påstanden om angiveri ikke var korrekt.

Nye Troms har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 2000
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth