Adv.flm. Olav Pedersen (p.v.a. klient), Adv.-firmaet Harris, mot Bergensavisen
Bergensavisen brakte 12. april 2000 et to-spaltet rettsreferat med tittelen » Gift med bestemor – tiltalt for utukt «. Ingressen lød:
» Den 25-årige tyrkeren fikk komme til Norge etter å ha giftet seg med en 58 år gammel bestemor. I retten i går sto han tiltalt for utukt mot en ung kvinne. »
Og i et senere avsnitt:
«Overgrepet skal ha skjedd i Haukedalen i Åsane natt til søndag 6. desember 1998. Bergenskvinnen var 19 år på tidspunktet. Tyrkeren var 23 år. Han hadde kommet til Norge få år tidligere da han giftet seg med en norsk bestemor som han traff da hun var på ferie i hjemlandet hans .»
I forbindelse med fornærmedes forklaring i retten, het det:
» Kvinnen er fremdeles sterkt preget av det anmeldte overgrepet. Gråtkvalt fortalte hun i retten i går at hun fremdeles er redd for å gå alene utendørs, og at hun knapt våger å ta bussen av redsel for å treffe tiltalte eller kameratene hans. Redselen er ikke blitt bedre av at tiltalte og hans kone dukket opp utenfor butikken 21-åringen jobber i noen måneder etter at anmeldelsen var innlevert. – Konen stod og pekte på meg, han stod bak og flirte, sa 21-åringen. »
Og i tilknytning til tiltaltes forklaring:
» Han nektet også for at konen og han hadde oppsøkt butikken for fornærmede jobber i. Ifølge tiltalte hadde de bare gått forbi ved en tilfeldighet. »
KLAGEN:
Klageren er tiltaltes kone, via en advokatfullmektig, som skriver:
» Klager er innforstått med at en sak av denne art kan tiltrekke seg medias oppmerksomhet og bli omtalt der. Det er Bergensavisens fokus på aldersforskjellen mellom ektefellene, og klagers rolle som bestemor, satt i sammenheng med tiltaltes nasjonale opphav, som anses klanderverdig, og representerer et brudd på grunnleggende presseetiske saklighetsnormer .»
Advokatfullmektigen viser her til Vær Varsom-punktene 4.1, om saklighet og omtanke, 4.3, om respekt for bl.a. privatliv og nasjonalitet, 4.6, om virkning for ofre og pårørende i kriminalsaker, og 4.7, om bl.a. klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje.
Det påpekes videre at «det er første gang klagers ektefelle er tiltalt for overtredelse av norsk lov». «Pressen har et særlig ansvar i sin omtale av saken overfor førstegangs lovovertredere. Det er fastslått gjennom langvarig PFU-praksis at der gjelder en skjerpet aktsomhetsnorm i disse tilfeller. Etter klagers syn trekker artikkelen frem personlige detaljer/personlige forhold som går langt utover rammen for hva som er relevant for dekningen av straffesaken, og overstiger det som må karakteriseres som berettiget informasjonskrav i den aktuelle sak. »
Videre anfører advokatfullmektigen at «Bergensavisens fokus på aldersforskjellen mellom ektefellene, den tiltaltes nasjonalitet, samt stedsangivelsene i artikkelen er i tillegg utvilsomt egnet til å identifisere den tiltalte og hans ektefelle, som bor i et lite lokalsamfunn ?». «Etter at artikkelen i Bergensavisen sto på trykk, vet ?alle? hvem det er, noe som har påført ekteparet betydelige mer-belastninger. Uten Bergensavisens artikkel, er sjansen meget stor for at klagers tilknytning til den aktuelle sak ikke ville blitt kjent. »
Advokatfullmektigen mener dessuten at det trekker «i skjerpende retning? at de klanderverdige opplysninger fremgår av artikkelens overskrift og ingress, og dermed er artikkelens ?blikkfang? og hovedvinkling på saken. »
Vedlagt klagen er Bergensavisens omtale dagen etter av aktors påstand i saken, foruten av Bergens Tidendes dekning.
TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen anfører i sitt tilsvar at klagerens ektefelle senere er dømt til seks måneders fengsel, og må betale erstatning og oppreisning til den fornærmede kvinnen.
Videre viser avisen til at tiltaltes forklaring i retten stilte fornærmede «i et meget dårlig lys, og det ville være galt å renske saken så fullstendig for fakta at leserne ikke fikk mulighet for å bedømme tiltaltes opp mot offerets troverdighet. Anonymiseringen av tiltalte og dermed av klageren er derfor ikke fullstendig .»
Avisen mener «klagerens kritikk mot mangelfull anonymisering bygger på en misforståelse». «Vi skrev at overfallet skjedde i Haukedalen, der den 19 år gamle kvinnen bor. Men vi skrev ikke hvor tiltalte og klageren bor, slik det hevdes i klagen. I bydelen Åsane bor det ca. 25 000 innbyggere, i Haukedalen knapt 900 husstander. Selv om andre lesere enn klageren tror tiltalte var på vei hjem, til tross for at dette ikke står i saken, er anonymiseringen likevel tilfredsstillende, men altså ikke fullstendig .»
Og videre i avisens tilsvar:
«I saken skrev vi at tiltalte er 25 år gammel, fra Tyrkia og gift med en 58 år gammel bestemor. Klageren mener at disse opplysningene er brudd på presse-etikken. Men det var nødvendig å forklare leserne hvordan og hvorfor tyrkeren var kommet til landet . Viss ikke, ville mange lesere antatt at han er asylsøker. BAs tittelpoeng er at tiltalte er gift med en bestemor og tiltalt for utukt. Aldersforskjellen fremgår av saken, men er ikke noe hovedpoeng. Ved moderat anonymisering oppgir vi normalt relevante fakta, slik vi har gjort .»
Avisen påpeker at klageren ikke er hovedpersonen i den påklagede artikkelen. «Men det er oppgitt at hun er tiltaltes ektefelle, 58 år og bestemor. Hun er involvert i saken på flere måter, og det er saklig og relevant å nevne henne . Opplysningene i artikkelen er relevante for at leseren skal kunne bedømme saken, tiltaltes og offerets forklaring, og innebærer en tilfredsstillende anonymisering.»
Etter avisens mening har redaksjonen «balansert hensynet til tiltalte, tiltaltes ektefelle og offeret på en fornuftig måte mot behovet for å forklare leserne hva saken gjelder.»
Bergensavisen finner det ikke overraskende at straffesaken har vært en belastning for klageren og ektefellen. «Medieomtalen er selvsagt belastende. Verken for påtalemyndigheten, domstolen eller avisen er det noe mål å unngå at en straffesak føles belastende for den som tiltales. For avisen er hensikten å fortelle leserne hva som foregår. Dersom BAs moderate anonymisering har ført til at noen flere i klagerens nærmiljø har forstått at det er henne BA omtaler i saken, er dette ikke i strid med god presseskikk .»
Klageren s advokatfullmektig viser til at byrettens dom i utuktsaken et påanket til lagmannsrett, og fastholder at artikkelen «fremhever personlige og private forhold som er saken uvedkommende». «Vi kan ikke se at Bergensavisen gir noen tilfredsstillende begrunnelse for hvorfor de aktuelle opplysninger er brukt.» «Klager er av den bestemte oppfatning at artikkelen er egnet for identifisering av henne og hennes ektefelle.»
Bergensavisen anser klageren for å være involvert i saken på flere måter, og nevner at det var på hennes initiativ ektefellen kom til landet. Avisen fastholder at anonymiseringen var
«veloverveid og korrekt». «Viss BAs framstilling har bidratt til at klageren er blitt litt bedre kjent i sitt nærmeste nabolag, kan dette ikke være i strid med presseetikken, men må anses å være en fordel.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Bergensavisens omtale av en straffesak, der en ung mann av utenlandsk opprinnelse sto tiltalt for utuktige tilnærmelser mot en ung kvinne. Samtidig ga avisen detaljerte opplysninger om hvordan mannen var kommet til Norge, og hvilke familiære relasjoner han hadde til en annen norsk kvinne. Via advokat klager den sistnevnte kvinnen over at avisen har blandet inn hennes private forhold, samtidig som bruken av stedsnavn har øket sjansene for å bli gjenkjent i lokalmiljøet.
Bergensavisen tilbakeviser klagen på alle punkter, og hevder at redaksjonen bevisst unnlot å gjøre anonymiseringen av tiltalte og klageren fullstendig. Avisen understreker imidlertid at stedsnavn brukt i artikkelen, ikke er sammenfallende med tiltaltes og klagers bosted. For øvrig mener avisen at det var relevant å omtale klageren i sammenheng med straffesaken.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»
I det påklagede tilfellet mener utvalget at Bergensavisen har gått svært langt i å trekke inn forhold som gjelder klagerens private sfære, og som synes irrelevante i forhold til den omtalte straffesaken. Redaksjonen burde forstått at omtalen av klageren i denne sammenheng ville påføre henne en unødig merbelastning. Utvalget legger dette til grunn, selv om tiltalte og klageren ikke skulle være identifisert ut over kretsen av dem som allerede ville ha kjennskap til forholdene.
Bergensavisen har brutt god presseskikk.
Oslo, 11. oktober 2000
Thor Woje,
Liv Ekeberg, Kari Saastad, Odd Isungset,
Harald Berntsen, Ingebrigt Steen Jensen, Jan Vincents Johannessen