Kjell J. Vang (m. flere) mot Levanger-Avisa

PFU-sak 097/00


SAMMENDRAG:
Levanger-Avisa (LA) hadde torsdag 13. april 2000 en reportasje over to sider fra et budsjettmøte i Levanger kommunestyre. Møtet behandlet blant annet forslag om å legge ned en rekke skoler i kommunen.
Nederst på begge sidene, som en «kjeller», sto det en rekke bilder av kommunepolitikere, sammen med tittelen » 13 meldte forfall » og teksten:
«13 faste kommunestyrerepresentanter hadde meldt forfall til kommunestyremøtet i går. I deres fravær ble følgende vararepresentanter innkalt: (her følger navn på 13 vararepresentanter)»
Under hvert foto sto teksten: » MØTTE IKKE (og navn og partitilhørighet )»
På lederplass i samme dags avis, under tittelen » Misforstått politikerrolle » het det (i sin helhet):
» Tretten kommunestyrerepresentanter hadde varslet forfall før møtet i går kveld. Det tilsvarer en fjerdedel av kommunestyret på 53 medlemmer. Dette var et uvanlig stort frafall, og det er all grunn til å tro at det for en god del av disse har sammenheng med de saker som skulle behandles: Budsjett og forslag om nedlegging av skoler. De ville ikke være med å vedta kutt i tjenestetilbud og skolenedleggelser.
De årlige budsjett og økonomiplaner er de viktigste saker kommunestyre-representantene skal behandle. Det er da de legger rammene for kommunenes aktivitetsnivå og tjenestetilbud. Som folkevalgte representanter kan man ikke trekke seg unna det ansvaret som ligger i det. Det er også her de har mulighet til å argumentere for «sine» saker, både innad i partiene og i de folkevalgte organer. Viker man unna når det er vanskelige saker, har man misforstått sin rolle. Det bør man ta konsekvensene av ved første valg. Man kan ikke ha politikere som ikke tar ansvar for de oppgaver de er pålagt.
Det er også urealt å toe sine hender ved å skyve ansvaret over på vararepresen-tanter. De har ikke vært med i forbehandlingen av sakene på samme måte som de faste representantene, og har derfor et svakere grunnlag for å ta avgjørelser. Det tjener heller ikke politikkens anseelse å «lure seg unna» vanskelige saker.»

To dager etter, 15. april 2000 , brakte avisen følgende leserinnlegg over to spalter, undertegnet av seks av de omtalte kommunestyrerepresentantene. Innlegget hadde tittelen » Misforstått politikerrolle? «:
» LA presterer 13. april på lederplass å beskylde «en god del» av kommunestyre-representantene som meldte forfall til budsjettmøte, for å ha gjort det fordi vi vil trekke oss unna ansvaret.
Følgende sitat hentes fra lederen: «…det er all grunn til å tro at det for en god del av disse har sammenheng med de saker som skulle behandles. Budsjett og forslag om nedlegging av skoler» «Viker man unna når det er vanskelige saker, har man misforstått sin rolle.» «Man kan ikke ha politikere som ikke tar ansvar for de oppgaver de er pålagt.» «Det er også urealt å toe sine hender ved å skyve ansvaret over på vararepresentanter.» «Det tjener heller ikke politikkens anseelse å «lure seg unna» vanskelige saker.»
Undertegnede er blant de som meldte forfall. Ingen av oss er forespurt av LA om grunn til å utebli. Derimot ble noen av oss spurt av NRK som fikk oppgitt grunnene. Uten å ha forhørt seg kaster altså LA mistanken på oss om at vi bedriver ansvarsfraskriving. LAs redaktør avkreves med dette dokumentasjon for påstandene. Det kreves også at redaktøren offentliggjør hvem påstandene gjelder, og at han beklager overfor de kommunerepresentantene som har hatt andre grunner for å melde forfall.»

Samme dag, på samme side som leserinnlegget over, hadde avisen en lederartikkel med tittelen » Folkevalgte og møteplikt «. Lederen lød i sin helhet:
«Seks av de 13 representantene som hadde meldt forfall til kommunestyrets budsjettmøte onsdag, reagerer på LAs lederartikkel samme dag (Se innlegg på denne side). De krever bl.a. dokumentasjon for de påstandene som ble uttrykt i lederen og at avisa snarest gir en beklagelse overfor de representantene som har hatt «andre grunner» for å melde forfall, enn det de mener avisa påsto.

Det er en realitet at det var uvanlig mange som hadde meldt forfall. Vi fastholder at det er grunn til å tro at det har sammenheng med de sakene som skulle avgjøres.
En av de mest grunnleggende rettigheter og plikter man har som folkevalgt, er retten og plikten til å møte og delta i de organer man er valgt til. Det er fastslått i kommuneloven. Møteplikten kan naturlig nok ikke være ubetinget, den åpner også for at det kan meldes avbud til møter hvis det foreligger gyldig forfall. Her kommer det nok også skjønn inn i bildet.
I Oddvar Overå og Jan F. Bernts kommentarutgave av kommuneloven, utgitt av Kommuneforlaget, skriver de at som gyldig forfall etter bestemmelsen om møteplikt «regnes omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt». De advarer mot en praktisering som kan medføre uthuling av møteplikten. «Foruten å være direkte lovstridig vil dette selvsagt kunne medføre alvorlige problemer for organets saksbehandling og beslutningsdyktighet», sier de.
Folkevalgte har også lovhjemlet rett til fri fra arbeid for å kunne skjøtte sin møteplikt. Og de får kompensasjon for å dekke eventuelle økonomiske inntektstap i arbeid eller kostnader forbundet med folkevalgte møter. Sett i sammenheng med møteplikten, betyr det er det ut over sykdomsforfall er ganske begrensede muligheter til å la være å gjøre sin plikt som folkevalgt. I den aktuelle saken hører det også med å nevne at det avgjørende budsjettmøtet denne uka ble gjort kjent to måneder tidligere – i formannskapets møte 9. februar. Her har det vært god tid til å forberede hva man ville prioritere 12. april.
Så langt er vi blitt kjent med at KrFs representant Steinar Mikalsen lå på sykehus under onsdagens møte. Vi bringer også gjerne opplysninger om andre fraværsgrunner hvis de har behov for å fortelle hvorfor de meldte forfall.»

18. april 20000 brakte å avisen nok et leserbrev fra de seks representantene, med tittelen
«- Misforstått redaktørrolle», der det i sin helhet het :
«LAs redaktør fastholder at en god del av kommunestyrerepresentantene holdt seg borte fra budsjettbehandlinga fordi de ikke ville ta ansvar. Han dokumenterer fortsatt ikke påstanden, og vil heller ikke beklage overfor dem som hadde andre fraværsgrunner. Flere av oss har hyppig kontakt med større og viktigere aviser og media enn LA, bl.a. i yrkesmessig sammenheng. Ingen av dem har prestert å oppvise en så arrogant holdning som Las redaktør gjør i denne saka. Redaktørens udokumenterte påstander vil nå bli påklagd til Pressens Faglige Utvalg.»

KLAGEN:
Klager er en av de tretten kommunestyrerepresentantene som ikke møtte på det omtalte møtet, på vegne av seg selv og fire av de andre. Klager har selv oppsummert klagen på følgende måte:
«1. Ved å forsyne bildene 13.04.00 med tittelen «MØTTE IKKE» bidrar LA til å skape inntrykk av at forfalla hadde sin grunn i protest eller annen motvilje mot å møte.
2. Kombinasjonen av bilder, bildetekst og lederartikkel samme dag bidrar sterkt til mistenkeliggjøring/ forvrengning av navngitte politikeres motiver for å melde forfall til kommunestyremøtet.
3. I motsetning til NRK Nord-Trøndelag undersøkte ikke LA / redaktøren forholda før han framsatte sine påstander.
4. Følgende utsagn fra redaktøren (lederartikkelen; sekr. anm.) påklages særskilt:
a) «…det er all grunn til å tro at det for en god del av disse har sammenheng med de saker som skulle behandles.»
b) «Viker man unna når det er vanskelige saker, har man misforstått sin rolle.»
c) «Man kan ikke ha politikere som ikke tar ansvar for de oppgaver de er pålagt.
d) «Det er også urealt å toe sine hender ved å skyve ansvaret over på vararepresentanter.»
e) «Det tjener heller ikke politikkens anseelse å «lure seg unna» vanskelige saker.»
5. Redaktøren avviser å dokumentere påstandene
6. Redaktøren vil ikke beklage til tross for at påstandene blir tilbakevist og til tross for at det ikke finnes dokumentasjon for påstandene.
Klageren påpeker at selv om utsagnene (under pkt 4 over) i lederartikkelen er generelt formulert, så har de klar adresse til de 13 som er navngitt og avbildet i artikkelen.
I klagen vises det til følgende punkter i Vær Varsom-plakaten: 4.1, om saklighet og omtanke, 4.13, om at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages, og 4.15, om at tilsvar ikke skal utstyres med redaksjonell polemisk replikk. Klageren viser også til «Redaktørplakaten»s andre avsnitt, andre setning der det heter:
«Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for leseren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er avisens egne meninger og vurderinger.»

TILSVARSRUNDEN:
Levanger-Avisa avviser at den har opptrådt i strid med god presseskikk i den innklagede saken, så vel på reportasje- som på lederplass. Innledningsvis viser redaktøren til en betent politisk situasjon i kommunen over mange år som noe av bakgrunnen for at så mange meldte forfall til det omtalte møtet. Han skriver at dette var et politisk tema i forkant av møtet, og grunnen til at avisa laget en oversikt over hvem som ikke møtte. Han avviser også at kombinasjonen av reportasje og lederartikkel bidrar til mistenkeliggjøring av navngitte politikere . «Lederartikkelen var en ytring på bakgrunn av temaer som hadde preget debatten foran møtet .»
Til klagepunktet om at LA ikke undersøkte hvorfor representantene meldte forfall, svarer avisen at man i kommuneadministrasjonen fikk opplysninger om at det var et uvanlig stort
forfall til møtet. Avisen hevder ellers i sitt tilsvar at den hadde grunnlag for å skrive slik den gjorde, selv om ikke alle opplysninger kan dokumenteres, blant annet av hensyn til kilder.

Klagerne peker i sitt tilsvar på at det store engasjementet i lokalsamfunnet knyttet til de sakene som ble behandlet, ikke gir avisen anledning til å framføre udokumenterte påstander. I tilsvaret gjentas ellers argumentene fra klagen.

Levanger-Avisa anfører i sitt siste tilsvar at politikerne må finne seg i at de blir satt søkelys på, i en sak der folket var opptatt hvordan de ulike partiene og representantene ville stemme.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, fem kommunestyrerepresentanter i Levanger, mener Levanger-Avisa brøt god presseskikk da avisa offentliggjorde navn og bilde på de 13 kommunestyrerepresentantene som ikke møtte da kommunestyret skulle behandle budsjett, der det store stridstemaet var skolenedleggelser. Klagen gjelder både offentliggjøringen av navn og bilde, samt en lederartikkel i samme dags avis der avisen kritiserer de som ikke møtte, uten å navngi noen. Klagerne viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om redaksjonelle, polemiske replikker.
Levanger-Avisa mener både det å gjøre kjent hvem som ikke deltok på møtet, og det å kritisere forfall fra møtet, ikke innebærer noen etiske brudd. Avisen mener politikere må finne seg i at det blir satt søkelys på dem, i en sak der befolkningen var opptatt av hvordan de ulike partiene og representantene ville stemme.

Pressens Faglige Utvalg mener Levanger-Avisa var i sin fulle rett til å sette søkelys på hvem som ikke møtte til et viktig møte i kommunestyret, særlig sett på bakgrunn av den langvarige politiske debatten i forkant av møtet.
Utvalget konstaterer videre at de kommunestyrerepresentanter som ønsket det har fått komme med sitt syn på dette i umiddelbar etterkant. Så langt utvalget kan se inngår de innklagede artikler i en normal, om enn for noen ubehagelig, politisk dekning.
Tidligere har utvalget understreket at god presseskikk normalt tilsier at tilsvar til redaksjonelle artikler skal få stå uimotsagt i den utgave det trykkes. Annerledes vil det være når tilsvaret ikke først og fremst er polemisk, men ? som i dette tilfellet ? inneholder konkrete spørsmål til avisen.

Levanger-Avisa har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. august 2000
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth