Adv. Thomas Randby pva. klient mot Verdens Gang
Verdens Gang brakte onsdag 19. april 2000 en rettsreportasje med overskriften
«- UNDERSLO 3,2 mill.» Bakgrunnen for oppslaget var at en regnskapskonsulent i Oslo kommune var siktet for grovt underslag av 3,2 millioner kroner. Reportasjen omhandlet varetektsfengslingen av mannen og politiets etterforskning av forholdet. Det gikk frem av avisoppslaget at han hadde erkjent straffeskyld for et pengebeløp «langt lavere » enn det siktelsen omhandlet, og at kun 600 000 kroner skulle være «sporet opp » .
Den siktede ble i reportasjen identifisert med fullt navn, og oppslaget ble illustrert med en tegning av mannen fra fengslingsmøtet i Oslo forhørsrett. Av hensyn til etterforskningen ble rettsmøtet holdt for lukkede dører. Rettstegningen ble imidlertid laget før beslutningen om å lukke rettssalen ble tatt.
Saken ble på tilsvarende måte lagt ut på Verdens Gang sin internettside.
KLAGEN:
Klageren , advokaten til den omtalte mannen, påklager Verdens Gang sin dekning av saken. Han mener avisens identifisering av hans klient strider med Vær Varsom-plakaten punkt 4.7 og 4.8, idet det ikke forelå samfunnsmessig interesse i å identifisere mannen.
Advokaten understreker at hans klient har hatt en underordnet stilling, er helt ukjent i offentlig sammenheng og har » betydelige helseplager, så vel av fysisk som mental art .»
Klageren hevder at det presseetiske bruddet forsterkes av at saken ble lagt ut på avisens internettside. Han trekker også frem at Aftenposten, ved dekning av saken i aftenutgaven 19. april 2000, valgte å unnlate å identifisere hans klient.
Advokaten viser også til at saken er » en personlig tragedie » for siktedes nærmeste familie, herunder to mindreårige barn (7 og 10 år). Det er lagt ved kopi av et brev fra siktedes kone, datert 01.05.2000, hvor det redegjøres for hvorledes hun og barna opplevde avisens reportasje.
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang har forståelse for at saken er » en stor tragedie » for regnskapskonsulenten og hans familie, og at » hans helsesituasjon må tas alvorlig «. Den mener likevel det var riktig å identifisere den underslagssiktede mannen, og viser innledningsvis til Vær Varsom-plakaten punkt 1.4, om pressens samfunnsrolle, og prinsippet om offentlighet i rettspleien.
Avisen understreker at siktede » er en erfaren offentlig tjenestemann «, og at han har hatt «et viktig arbeid med økonomiske kontrollfunksjoner (?) over betydelige fellesskapsverdier. » VG hevder at mannens » spesielle arbeidsoppgave i kommunen gjør også at manglende identifisering ville kaste mistanke mot en begrenset gruppe andre arbeidstagere i kommunen, » og at gjerningens » utspekulerte karakter » taler for identifikasjon. Avisen presiserer videre at fengslingsmøtet ikke ble holdt for lukkede dører på grunn av personvernhensynet, men av hensyn til etterforskningen.
Det at redaksjonen la ut saken på sin internettside, og at Aftenposten unnlot å identifisere vedkommende, mener VG ikke kan anses » som betydningsfullt for den presseetiske vurdering av identifikasjonsspørsmålet. »
Avisen avslutter med å påpeke at regnskapskonsulentens barn ikke er omtalt i reportasjen » og som sådan ikke identifisert «.
Klageren avviser at siktedes barn ikke er identifisert, og hevder at disse » de facto » er gjenkjent.
Advokaten peker også på at avisen i de senere oppfølgningsreportasjene 21. og 22. juli 2000, velger å ikke identifisere regnskapskonsulenten, » hvilket klart indikerer at man har skjønt og aksepterer at identifiseringen i første omgang var et overtramp. Det skal bemerkes at også øvrige media har omtalt saken i seneste dager. Ingen av disse har identifisert min klient. »
Klageren legger ved kopi av en artikkel med overskriften » Blir tegning og fotografi samme sak i rettssalen? «, inntatt i Advokatbladet nr. 6 for 2000. Faksimile av nettopp Verdens Gang sin rettstegning av den siktede regnskapskonsulenten illustrerer artikkelen.
Verden Gang mener det er » helt misforstått » å henvise til Vær Varsom-plakaten punkt 4.8 i en klagesak hvor avisen ikke har omtalt siktedes barn, og anfører at punkt 4.1 eller 4.6 i så henseende ville ha vært mer korrekt.
Avisen har imidlertid » ingen forståelse for klagerens forsøk på å skyve ansvaret for den uhyrlige belastning som siktede selv har påført sine nærmeste over på mediet. Det er helt uakseptabelt å legge til grunn at enhver kriminell som har barn pr. definisjon skal være unntatt fra navngitt offentlig omtale. »
Redaksjonen tilbakeviser også at dens avståelse fra bruk av navn og tegning i oppfølgningsreportasjene, » innebærer noen innrømmelse av at det var ukorrekt eller et overtramp å identifisere siktede i forbindelse med fengslingen. (?) Et moment som kan ha hatt betydning for den senere vurdering av spørsmålet er bl.a. klagerens opplysning i brev av 22. mai om at den siktede nå var tvangsinnlagt på Aker sykehus p.g.a. suicidalfare. Det samme gjelder for øvrig de senere opplysninger om barnas skolesituasjon.»
Avisen fremhever videre at » saken ser ut til å vokse i omfang «, og at en foreløpig intern revisjonsrapport i Oslo kommune viser at det kan dreie seg om underslag av rundt 11 millioner kroner. » Rapporten skal nå være oversendt til kommunens kontrollutvalg, og saken blir dermed gjenstand for offentlig behandling også i de politiske organer i Oslo kommune. » Etter redaksjonens oppfatning » forsterker disse forhold argumentasjonen for full identifikasjon i saken. »
Avisen skriver til slutt i sitt tilsvar at artikkelen i Advokatbladet » ikke har betydning for vurderingen av denne klagesak «, idet saken handler » ikke om bruk av tegning eller fotografi, men om identifikasjon av siktede. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en rettsreportasje i Verdens Gang, der en underslagssiktet kommuneansatt regnskapskonsulent ble identifisert med fullt navn og en rettstegning. Saken ble på tilsvarende måte lagt ut på avisens internettside. Klageren, advokaten til den omtalte mannen, mener avisen brøt god presseskikk da den identifiserte vedkommende, idet navn og tegning ikke var påkrevd for å tilfredsstille allmennhetens informasjonskrav. Ifølge klageren er klienten og hans nærmeste påført en stor tilleggsbelastning.
Verdens Gang mener å ha utøvd godt skjønn, og viser til at siktede er en erfaren offentlig tjenestemann, og at han har hatt kontrollansvaret for betydelige fellesskapsverdier. Avisen mener også at gjerningens utspekulerte karakter og foreliggende fare for forveksling av siktede, talte for identifisering.
Pressens Faglige Utvalg mener Verdens Gang var i sin fulle rett til å omtale saken. Når det gjelder bruk av navn og tegning vil utvalget vise til Vær Varsom-plakaten punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering i retts- og kriminalreportasje, og der det dessuten heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.» Den enkelte redaksjon plikter på publiseringstidspunktet, uavhengig av andre mediers strategier og i hvilken publiseringsform den velger, å foreta en skjønnsmessig avveining av hvilke aktverdige hensyn som taler for og imot identifisering i den konkrete sak.
Utvalget konstaterer at det er ulike oppfatninger i redaksjonene om hvor grensen skal gå for identifisering, og at dette også har med mediets redaksjonelle profil å gjøre. I det påklagede tilfellet var omfanget av saken uklart på publiseringstidspunktet, noe som taler mot identifisering. Utvalget kan heller ikke se at siktede har innehatt en stilling av en art som rettferdiggjør identifisering på dette stadiet.
Utvalget mener derfor at det ikke forelå et berettiget informasjonskrav når det gjelder den omtaltes identitet. Informasjonskravet er etter utvalgets mening tilstrekkelig ivaretatt gjennom den generelle omtalen av sakens fakta. Uklarheten om sakens omfang, og den belastning en identifisering kan innebære, må i dette tilfellet telle mest. Her vektlegger utvalget i særlig grad den tilleggsbelastning en detaljert rettstegning kan innebære.
Verdens Gang har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 2000
Thor Woje,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth