Nordlands Framtid, v. nyhetsredaktør Jan Erik Hanssen mot Nordlandsposten
Nordlandsposten brakte fredag 10.mars 2000 en større artikkel under vignetten «Friluftsliv». I ingressen, under tittelen «Saltstraumen vinterstid: Mye fisk ? lite folk» , står det:
«Bodø: Fisken lever rimelig trygt i Saltstraumen om vinteren. Men den er der. Stor sei og torsk av ypperlig kvalitet gasser seg i naturens spisekammer også på denne tiden av året».
I artikkelen blir formannen i Sportfiskerutvalget i Bodø Jeger- og Fiskerforening intervjuet. Han bekrefter at fisken er i Saltstraumen hele året. «Kjenner man de riktige plassene er det mulig å dra både stor torsk og sei».
Videre framgår det at også Tor Olsen prøver fiskelykken. «Han arbeider til daglig hos Løvold i Bodø, men er i dag ute og tester silikonmakksluker han produserer selv på fritida». I en enspalter, under vignetten «Nytt og nyttig», finner man tre notiser. En inneholder fakta om Saltstraumen, en annen har en oppskrift på en fiskerett av sei. Under den tredje notisen, med tittelen «Sei», står det blant annet: «Vanligste fiskeredskap er kastesluk, men dorging er også svært utbredt. Det brukes da flere blanke skjeer og gummi-/silikonmakk. Seien biter også villig på flue. Fiske med enhåndsstang byr på spennende og utfordrende sport. Store, lyse fluer med litt rødt på blir ofte benyttet med godt resultat».
Nederst på siden er det en annonse for «Byens fiske- og fritidssenter» Løvold. Annonsen er utarbeidet av Dialog reklame. Artikkelen er skrevet av Kjetil Strand, og under vignetten «Tips oss» , står journalistens telefonnummer og e-post-adresse.
Lørdag 11. mars brakte Nordlandsposten en opplevelsesreportasje med tittelen «Safari inn i snøriket «. Over to sider omtales «Løvolds årlige scootersafari» . «Kunder som har investert i ny snøscooter på sesongens snø, inviteres sammen med importører, guider og Løvolds egne folk til en helg i Sverige. Snøscooteren står i fokus. 15 mann til sammen. Pluss to» . (En av de to, er artikkelens journalist, Kjetil Strand».
Fredag 24. mars står en ny artikkel under vignetten «Friluftsliv». I ingressen, under tittelen «Sentrumsnære Soløyvannet: Isfiskerens paradis» , står det:
«Bodø: Soløyvannet er et yndet mål for sol- og badeglade bodøværinger om sommeren. Når det er frosset og isen ligger over som et metertykt lokk, er det imidlertid få som benytter seg av mulighetene vannet gir».
I artikkelen beskrives Soløyvannet som et paradis, og to isfiskere intervjues om fangsten og teknikken. I en undersak med tittelen «Minimalt utstyrsbehov» , står det i ingressen:
«Isfiske trenger ikke være kostbart. Men har du ikke tilgang til isbor, kan det bli fryktelig slitsomt» .
I teksten går det fram, at du i tillegg til isbor bør ha «snøre med en lokkeskje, krok og agn under. Men selvfølgelig finnes det produkter som gjør fiskingen enklere og kanskje mer effektivt» . Det nevnes isøse for under femti-lappen. Pilkestikke med nylon, isskje og krok for hundrelappen, og en boks levende maggot (fluelarver) til 45 kroner. «Varme klær og fottøy er en selvfølge under isfiske. Det finnes vanntette støvler med vinterfôr som holder deg både varm og tørr. En kjeledress egner seg også til stillesittende timer på kald is, mens man venter på at fisken skal bite».
Under «Nytt og nyttig» kan du i tre notiser lese mer om ispigger, som omtales som en fornuftig investering, stekt røye og innlandsrøye.
Nederst på siden er det en annonse for «Byens fiske- og fritidssenter» Løvold. Annonsen er utarbeidet av Dialog reklame. Artikkelen er skrevet av Kjetil Strand, og under vignetten «Tips oss» , står journalistens telefonnummer og e-post-adresse.
KLAGEN:
Klageren , Nordlands Framtids nyhetsredaktør, viser til en dummy den ble presentert for av Løvold AS under den årlige forhandlingen med annonsørene . Dummyen har vignetten «Friluftsliv» med to tenkte reportasjer uten tekst og spalten «Nytt og nyttig» med tre notiser. Nederst på siden er Løvolds annonse plassert. Første reportasje har tittelen «Gode fangstmuligheter med stang i Salten: Fiske fra land» . Den andre har tittelen «Test av fiskestenger: Populære komplette pakker». Dialog Reklame står, ifølge klager, for utarbeidelse og produksjon av Løvolds reklamekampanjer og annonser. «Firmaet eies og drives av Kjetil Strand som tidligere arbeidet med samme oppgave i Løvold, men som senere etablerte seg med eget reklamefirma. Oppdraget for Løvold er beholdt».
Fra Nordlands Framtids side «ble en redaksjonell side knyttet til en annonseavtale umiddelbart avvist». KLageren anfører at Løvold etter dette valgte å bruke «utelukkende Nordlandsposten for annonsering inneværende år». Klageren reagerer på at Nordlandsposten trykker «noe som framstår som ordinært redaksjonelt materiale, men som er initiert av en annonsør og dennes reklamebyrå, og som dertil er skrevet av innehaveren av samme reklamebyrå. Avisen framstiller en reklamebyrå-ansatt som ordinær redaksjonell medarbeider i avisen, gjennom byline og oppgitt adresse for tips» . Klageren viser til at dette bryter med flere av Vær Varsom-plakatens punkter.
TILSVARSRUNDEN:
Nordlandsposten avviser klagers beskyldninger om at de har kjøpt tekstreklame «av en tidligere ansatt hos Løvold. Annonseavtalen mellom oss og Løvold står på egne ben. Det samme gjør vår avtale med Kjetil Strand og hans firma når det gjelder kjøp av friluftsstoff. Av alle firmaer som daglig får omtale i de to Bodø-avisene, er Løvold et firma som sjelden blir omtalt».
Nordlandsposten understreker at det er avisen som bestemmer hva Kjetil Strand skal skrive, og at det er den som betaler honoraret.
Når det gjelder Løvolds scootersafari, viser redaksjonen til at dette er et årlig arrangement Nordlandsposten har omtalt flere ganger opp gjennom årene, «fordi arrangementene har nyhetsverdi for våre lesere».
Nordlands Framtid mener at Nordlandspostens påstand om at «annonseavtalen og avtalen om stoffleveranse står på egne ben, uavhengig av hverandre», ikke framstår som troverdig. «Det er grenser for hva som kan være tilfeldig sammenfallende også i avissammenheng». Klageren konstaterer også at friluftssiden «var et nytt innslag i avisen», og har ikke registrert Kjetil Strand som jevnlig brukt frilanser i Nordlandsposten. «Om så skulle være tilfelle, er vi forundret over at redaktøren ikke ser noen betenkeligheter ved å bruke en frilanser til å skrive om noe som angår en annonsekunde, som samme frilanser i profesjonell sammenheng har reklameoppdrag for. Mer klassisk dobbeltrolle kan vi vanskelig se». Klageren viser også til at friluftssiden nå er borte «etter at det i byens journalistmiljø ble noe diskusjon om saken».
Nordlandspostens redaktør stiller spørsmål ved om Nordlands Framtid kjenner dummyen som Nordlandsposten ble presentert for. «Jeg gjør det ikke. Heller ikke min salgssjef». Nordlandsposten innrømmer at Kjetil Strand «hadde en kort karriere» i redaksjonen, «men det er viktig å merke seg at Løvold fortsatt annonserer like mye som før. Annonseavtalen med Løvold og Kjetil Strands frilansvirksomhet hadde ingen sammenheng».
Nordlandsposten viser til at når friluftssiden kommer tilbake igjen «en gang etter sommerferien», vil Løvold garantert annonsere på bunnen av siden. På lik linje med Intersport som legger sine annonser på bunnen av NFs sportssider».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Nordlandspostens friluftssider, hvor det i tillegg til redaksjonelt stoff også annonseres for en butikk med fritidsutstyr. Klageren, Nordlands Framtids nyhetsredaktør, mener sidene er et bestillingsverk fra annonsøren, og viser til at det er innehaveren av annonsørens reklame-byrå som både har skrevet det redaksjonelle innholdet og utformet annonsen. Klageren anfører også at redaksjonen mottok en dummy på en friluftsside, utarbeidet av reklamebyrået, da avisen forhandlet om en annonsekontrakt med butikken. Da forslaget ble avvist av Nordlands Framtid, fikk Nordlandsposten avtalen.
Nordlandsposten avviser klagerens beskyldninger om tekstreklame, og understreker at det er redaksjonen som betaler og bestemmer hva innehaveren av reklamebyrået skal skrive.
Nordlandsposten hevder at annonseavtalen mellom avisen og butikken står på egne ben, og at det samme gjelder for avtalen med reklamebyråets innehaver. Avisens redaktør avviser at han kjenner til annonsørens dummy.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 2.6, der det blant annet heter: «Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold».
Utvalget konstaterer at det redaksjonelle innholdet på Nordlandspostens friluftsside er skrevet av reklamebyråets innehaver, og at denne er annonsørens samarbeidspartner og tidligere ansatt. Utvalget bemerker også at Nordlandspostens friluftssider har påfallende mange likhetstrekk med reklamebyråets eget dummyforslag.
Utvalget kan ikke ta stilling til hvorvidt den nære kontakten mellom skribent, annonsør og reklamebyrå har påvirket friluftssidenes redaksjonelle innhold, men påpeker at Nordlandsposten uansett ikke skulle benyttet en redaksjonell medarbeider med forretningsnære bindinger til annonsøren. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, der det heter: «Redaksjonelle medarbeidere må ikke påta seg oppdrag eller verv som skaper interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet».
Nordlandsposten har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 2000
Catharina Jacobsen,
John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth