Adv. Sven Morten Torsnes p.v.a. klient mot Varden
Varden brakte lørdag 19. februar 2000 en nyhetsartikkel med tittelen «Smart trekk avverget cateringkonkurs». I ingressen heter det:
«Tross bidrag fra Vekst i Grenland holdt det bare i noen måneder for et nytt cateringfirma i Skien. I forrige (uke. sekr. anm) ) avslo skifteretten å slå firmaet konkurs på ansattes krav, men det blir i stedet trolig arbeidsrettssak».
I teksten går det fram at det offentlige»ikke har tapt all verden på prosjektet», men at det er verre med de ansatte, «som verken har fått lønn de har krav på eller sykepenger/dagpenger fordi de ikke har vært tilmeldt trygdesystemet som betinger innbetaling av arbeidsgiveravgift». De ansatte har på den bakgrunn fremmet «krav om konkurs».
Ifølge avisen la den kvinnelige innehaveren 23.000 kroner på bordet under retts-forhandlingene, og det var nok til at «konkurskravet ble avslått». Den ansatte som skal ha de 23.000 kronene, nekter å ta imot pengene fordi hun hevder å ha 44.000 kroner utestående. Hun sier også at flere andre har lønn og feriepenger til gode. «Jeg har selv vært selvstendig næringsdrivende og vet hvor kjappe skattemyndighetene kunne være på pletten om avgiftene ikke ble betalt i tide. Men jeg skjønner jo nå at hun ikke har oppgitt til myndighetene å ha ansatte» . Avisen opplyser om at «20 – 25 mennesker var innom for kortere eller lengre perioder».
Det framgår videre at det omtalte firmaet ble opprettet i fjor, og at kvinnen bak ble slått konkurs året før med et annet firma. «Hun fortsetter imidlertid ufortrødent, og hun har
allerede registrert et nytt firma i samme bransje» . Varden kan opplyse at kvinnen skylder det offentlige 238.000 kroner i skatter, moms og arbeidsgiveravgift.
Virksomheten skal ha blitt drevet i leide lokaler på Nenset, og en tidligere ansatt uttaler at det forbauser henne hvordan det er mulig å pine et selskap ned som i dette tilfellet. «Ikke minst fordi kvinnen i skifteretten opplyste at hun var arbeidsledig og bare gikk på dagpenger. Hvordan kan hun da skaffe penger til aksjekapital? spør Jane Simonsen».
KLAGEN:
Klageren, innehaveren av firmaet representert ved advokat, hevder at artikkelen inneholder «en rekke faktiske feil, og er tendensiøs i sin fremstilling av saksøktes virksomhet». Klageren reagerer på at Vardens journalist ikke kontaktet saksøkte eller hennes prosessfullmektig for å få kontrollert at de påstander som ble fremsatt, var korrekte.
Overskriften indikerer, ifølge klager, «at man har opptrådt på en måte som er egnet til å overrumple motparten eller at man har kommet med, for motparten, uventede og lure utspill». Dette inntrykket forsterkes i ingressen, mener klageren, og viser til at det var retten som fant at begjæringen om konkurs ikke kunne tas til følge.
Klageren hevder at de ansatte «som har vært ansatt i et slikt omfang at det foranlediger registrering er innmeldt i arbeidstagerregisteret». Dessuten skal det totale antall ansatte være 14 og ikke 20 -25, «hvor av 6 var registrert i arbeidstagerregisteret». Klageren avviser at kvinnen er blitt slått konkurs tidligere, og hevder at kvinnen skylder 111 602 kroner til det offentlige, ikke 238 000 kroner.
Klageren anfører at kvinnen identifiseres gjennom de opplysningene som kommer fram.
TILSVARSRUNDEN:
Varden anfører at avisen forsøke å komme til en minnelig ordning, men at forsøket ikke har ført fram. Avisen beklager at klageren ikke «slapp til med samtidig imøtegåelse», men legger til at klageren «i henhold til vanlig praksis og så rask som det kunne la seg gjøre tilbød oss å rette opp faktiske feil i saken. Tilsvarende gjelder imøtegåelse av framsatte påstander som jeg i likhet med Jenssen (advokatfullmektigen til klageren, sekr. anm.) mener vi burde ha åpnet for før saken ble trykket».
Når det gjelder identifiseringen, anfører avisen at verken innehaveren eller «hennes virksomhet er omtalt ved navn. Nenset er også et større forretningsområde i Grenland med en rekke ulike virksomheter. Grenland har rundt 100.000 innbyggere og er langt fra så oversiktlig som advokatfullmektig Jenssen antyder. Catering er et fellesbegrep for en hel bransje, og jeg kan vanskelig se at Hardys virksomhet skal kunne gjenkjennes utover den krets av lesere som kjente saken i forkant av rettsforhandlingene».
Klageren anfører at innehaveren ikke ønsket ytterligere presseomtale, og av den grunn ikke ønsket Vardens foreslåtte oppfølging (vedlagt). «Det påpekes også at jeg har unnlatt å
kommentere enkelte av påstandene i oppslaget. Til det vil jeg kort bemerke at jeg har konsentrert meg om det tendensiøse i fremstillingen og de faktiske feil i oppslaget».
Varden anfører i sitt siste tilsvar at klageren ble «gitt full anledning til å rette opp feil, imøtegå påstander og gi lovnader om å gjøre opp for seg». Avisen mener det er vanskelig å forstå at klageren ikke ville benytte seg av anledningen til å gi «sin versjon og sine synspunkter til kjenne for leserne».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Varden der et catering-firma omtales etter et møte i skifteretten. Klageren, innehaveren av selskapet representert ved advokat, hevder at oppslaget er tendensiøst og inneholder en rekke faktiske feil. Det anføres at hverken innehaveren eller hennes prosessfullmektig ble kontaktet for imøtegåelse og faktakontroll, og at kvinnen og firmaet er identifisert gjennom de opplysningene som kommer fram.
Varden beklager at klageren ikke slapp til med samtidig imøtegåelse, men legger til at avisen så raskt som mulig tilbød klageren å rette opp faktiske feil i saken, uten at det ble akseptert. Når det gjelder identifiseringen, anfører avisen at verken innehaveren eller hennes virksomhet er omtalt ved navn. Redaksjonen kan vanskelig se at innehaveren kan gjenkjennes ut over den krets som kjente saken i forkant av rettsforhandlingene.
Pressens Faglige Utvalg mener Varden var i sin fulle rett til å sette søkelyset på forhandlingene i skifteretten, men viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk til valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte».
Utvalget konstaterer, som partene, at artikkelen inneholder flere faktiske feil, og bemerker at avisen i ettertid har tilbudt klageren å rette opp disse. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt klageren er identifisert, understreker utvalget at identifiseringsforholdet uansett ikke senker kravet til kildekontroll.
Imidlertid mener utvalget at klageren, gjennom identifiserende opplysninger i artikkelen, må ventes å være gjenkjent i en større krets enn de som allerede kjenner saken. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
Utvalget minner også om redaksjoners plikt til å rette opp faktiske feil, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».
Varden har brutt god presseskikk
Oslo, 20. juni 2000
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Harald Berntsen, Thomas Hylland Eriksen, Jan Vincents Johannessen