Odd Kalsnes mot Nordhordland
Lokalavisa Nordhordland hadde 11. mars 2000 en nyhetsreportasje med hovedtittelen » BARNEVERNET MELDT TIL POLITIET «, og det het i ingressen:
» LINDÅS: Besteforeldre blir nekta rettmessig samver med barnebarnet sitt, og har meldt barnevernet i Lindås til politiet for grov uforstand i tenesta. Dei meiner barnevernet motarbeidar fylkesnemnda sitt vedtak om samversrett. »
Artikkelen er i hovedsak basert på intervju med bestemoren og besteforeldrenes advokat. Det framgår at barnets mor døde for flere år siden, og «besteforeldra har heile tida sidan hatt god kontakt med barnebarnet». «Fram til for halvanna år sidan skjedde samvera heime hjå fosterforeldra. Men det overordna organet i barnevernssaker, fylkesnemnda, vedtok i 1998 at samveret skal skje heime hjå besteforeldra.»
Et stykke ute i artikkelen navngir avisen de to anmeldte medarbeiderne ved barnevernet i Lindås, den ene fungerende leder og den andre saksbehandler. Det vises til straffelovens paragraf 324 og 325 «for ikkje å oppfylla tenesteplikta og for grov uforstand i tenesta.»
I en underartikkel med tittelen » – Prøvd å finna ei løysing » er den anmeldte saksbehandleren intervjuet. Han tilbakeviser at han har vist grov uforstand i tjenesten, men «av omsyn til personvernet» vil han «ikkje kommentera kva årsaka er til at barnevernet ikkje har følgd opp vedtaket i fylkesnemnda.»
KLAGEN:
Klagerne er de to anmeldte barnevernansatte i Lindås kommune. «Avisen har altså navngitt oss to personer i en straffesak som er anmeldt og under etterforskning. Vi reagerer sterkt på at Nordhordland avis har offentliggjort våre navn, og da både i forhold til pressens egen Vær Varsom Plakat pkt. 4.6, samt konsekvensene for oss personlig. I et lite lokalsamfunn er denne offentlige stemplingen av oss som lovbrytere svært belastende for oss selv og våre familier. Profesjonelt vil det kunne føre til tap av tillit, og dette i et yrke der tillit er essensielt. Vi frykter også negative konsekvenser senere rent karriæremessig .»
Dessuten skriver klagerne:
«Til avisen forlanger vi at de avholder seg fra å eventuelt slå opp en beklagelse da dette bare vil gjøre skadevirkningene større. Vi ber derfor om at man avventer behandlingen i PFU og politiets etterforskning, og at Avisa Nordhordland etter dette tar kontakt med oss for å diskutere hvordan et eventuelt oppslag i avisen skal utformes.»
TILSVARSRUNDEN:
Nordhordland viser til at redaktøren 10. april hadde et møte med klagerne, for om mulig å komme fram til en minnelig løsning. Etter møtet ønsket klagerne å samtale seg imellom innen man ga tilbakemelding til avisen. Senere samme dag mottok redaktøren en telefaks, der det bl.a. het:
«Vi vil foreslå følgende som minnelig løsning, i denne omgang satt opp som stikkord. Dersom du er interessert må vi komme tilbake til de konkrete ordvalg og oppslaget sine andre detaljer: Oppslag på sentral plass. Overskrift om at BARNEVERNSARBEIDERE FRIKJENTE. Fremgå at anmeldelsen henlagt fordi intet straffbart bevist, hvilket er den mest ?frikjennende? henleggingsordlyd (kan hente konkret dok. fra lensmannen. Avisen skriver at det var betenkelig i forhold til god presseskikk å navngi anmeldte privatpersoner.»
Og redaktøren kommenterer klagernes forslag:
«Av meldinga går det fram at dei to ønskjer at avisa skal gjera det kjent at Hordaland politikammer har frikjent dei, noko som sjølvsagt er heilt uproblematisk for oss. Men når dei samtidig krev at avisa skal skriva at ? det var betenkelig i forhold til god presseskikk å navngi anmeldte privatpersoner ? kan vi ikkje lenger imøtekoma deira krav. »
Da redaktøren meldte dette tilbake til klagerne, ga de beskjed om at de ønsket klagen behandlet i PFU.
I sitt tilsvar til selve klagen opplyser redaktøren at hun og journalisten, dagen før den påklagede reportasjen sto på trykk, hadde «eit ope og konstruktivt møte» med en av klagerne, sammen med lederen i Nordhordland interkommunale barnevernsteam. «Under møtet vart det presisert at omsynet til tredjepart – barnet – var det altoverskyggende i saka. Vi vart innstendig bedne om å skåna barnet så langt det let seg gjera. Dette var vi heilt samd
i, og som det framgår av artikkelen, har vi verken brukt kjønn eller namn på barnet, eller namngitt besteforeldra.»
Ifølge tilsvaret skal klageren som deltok i det samme møtet ha gitt » uttrykk for at vi gjerne måtte bruka hans namn «. «? De må gjerne ta bilde av meg også. Det er heilt greit for meg?, sa han. Dette siste vart avslått av redaktøren .»
Avisen anfører at «sjølvsagt kunne vi latt vera å bruka namnet på dei to politimelde i barnevernet. Når vi likevel valde å gjere det, var det med bakgrunn i at dei begge har sentrale posisjonar i barnevernet i Lindås». Redaktøren viser her til at den ene klageren er fungerende leder i barnevernstjenesten, og at den andre inntil nylig har vært sosialleder i kommunen. «Han er også saksbehandlar i den aktuelle saka».
For øvrig tilføyer avisen:
» Ved å namngje dei, har vi også unngått å retta mistanke mot andre tilsette i barnevernstenesta i Lindås kommune. Samtidig meiner vi at vi har vist aktsemd ved å la vera å fokusera på dei namngitte personane i tittel, ingress og billedtekst. »
Klagerne bekrefter møtet med avisen dagen før den påklagede reportasjen ble publisert, men den av klagerne som deltok, er «ikke i stand til å huske hvordan samtalen forløp ordrett slik som avisen kan». » Avisen peker antagelig på denne samtalen for å vise at jeg har gitt samtykke til å offentliggjøre mitt navn som anmeldt person. Dersom avisen ønsket å gjøre noe så uvanlig som å slå navnet mitt opp, burde de ha sagt dette og bedt om tydelig samtykke. »
Det understrekes i tilsvaret at det som måtte ha blitt sagt under det nevnte møtet, uansett ikke kan gjelde den andre klageren, som ikke var til stede. Klagerne godtar ikke avisens argumentasjon når det gjelder hvilke stillinger de har og har hatt. «At offentliggjøringen av navnene også er gjort for å unngå mistanke mot andre og uskyldige i barnevernet, er i beste fall sjarmerende, men ikke særlig prinsipielt gjennomtenkt.»
Nordhordland fastholder tidligere synspunkter, og har ellers bare kommentarer til detaljer i klagernes tilsvar.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i lokalavisen Nordhordland, om et besteforeldrepars kamp for å få samværsrett til barnebarnet sitt. Nyheten i oppslaget er at paret har meldt barnevernet i hjemstedskommunen til politiet, og avisen navngir de to barnevernsansatte anmeldelsen gjelder. Klagerne er de anmeldte, som mener avisen har handlet i strid med god presseskikk ved offentlig å «stemple» dem som lovbrytere.
Nordhordland viser til et møte med en av klagerne forut for publiseringen, og at vedkommende i møtet skulle ha sagt at det var greit å bruke navn. Ved å navngi de to anmeldte, mener avisen å ha unngått å rette mistanke mot andre ansatte i den kommunale barneverntjenesten. Avisen påpeker dessuten at det ikke er fokusert på de anmeldte i tittel, ingress eller bildetekst.
Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning?».
I det påklagede tilfellet anser utvalget at avisen med fordel kunne ha unnlatt å identifisere de to kommunalt ansatte. På den annen side konstaterer utvalget at den ene av dem, saksbehandleren, på forhånd ikke motsatte seg navngivelse. Den andre navngitte, som er fungerende leder av barnevernstjenesten, må etter utvalgets mening kunne tåle en slik belastning, sett på bakgrunn av stillingens formelle ansvar. Utvalget registrerer for øvrig at den ene av klagerne har fått komme samtidig til orde med kommentar.
Nordhordland har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mai 2000
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Kari Saastad,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen