Autohuset Bærum AS v. disponent Hans-Petter Myrhaug mot TV 2
TV 2-nyhetene hadde 31. januar 2000 et reportasjeinnslag som ble introdusert med at man kunne » by på en skikkelig svindel «. Parallelt ble vist bilder fra Autohuset Bærum.
Programlederen sa deretter, som intro til selve nyhetsinnslaget, at » Bilforhandler solgte biler med gjeld, kundene visste ingenting «. Som tekstplakat ble samtidig vist: » Kjøpte bil – fikk gjeld på kjøpet «.
Programlederen fortsatte:
» – De fleste sjekker Brønnøysundregisteret når de kjøper bruktbil, men ikke når en handler hos en merkeforhandler. Autohuset Bærum fant en måte å utnytte dette på, og solgte rett og slett biler som var pantsatt til intetanende kunder. »
Deretter sier reporteren:
» – Du føler deg kanskje trygg når du kjøper bruktbil av merkeforhandler. Men denne historien viser noe anna. En av Norges største Opel-forhandlere solgte nesten nye bila til sine kunda, som var helt uvitandes om at Autohuset Bærum hadde pantsatt bila først. »
En kunde intervjues, og han uttaler:
» – Hadde dette vært et salg, eller kjøp, av en privartperson, så hadde jeg selvfølgelig sjekket Brønnøysund. Det er en helt naturlig ting å gjøre. Men ikke med et firma. »
Og reporteren fortsetter:
» – TV 2 har funnet 19 bileiere som helt uvitandes kjører med en bil som er stilt som sikkerhet for Autohusets lån. Bileieran vet ingen ting. Noen har til og med lånt penga på bilen, sånn at den er pantsatt to ganga. Autohuset påstår at pantet er sletta i dag, men vil ikke kommentere saken. »
Her viser innslaget et opptak med Autohuset Bærums disponent, Hans-Petter Myrhaug, som uttaler:
» – Ikke noe film her nå, altså, det er? det? det må være en misforståelse. »
Reporteren avslutter slik:
» – Men i ettermiddag hadde Kreditkassen fortsatt ikke fått bekreftet at pengan fra Autohuset var kommet. Dermed er 15 bila fortsatt pantsatt uten at eieran vet det. »
KLAGEN:
Klager er Autohuset Bærum, ved disponent Hans-Petter Myrhaug, som reagerer på at firmaet er uthengt for «svindel». Det opplyses at «faktaoppsummering» ble sendt redaksjonen dagen etter innslaget (kopier vedlagt), men » det har ikke kommet noen reaksjon fra TV2 på det oversendte, hvilket jeg hadde trodd at en seriøs nyhetsformidler ville ha gjort i henhold til vanlig folkeskikk .»
Vedlagt klagen er også kopi av oppslag i Asker & Bærums Budstikke etter TV 2-innslaget, og av tilsvar klageren deretter fikk på trykk i avisen. Og klageren skriver: «Her ser jeg stor forskjell i praksis fra aviser kontra TV og radio: avisene gir umiddelbart muligheter gjennom leser- og debattinnlegg til å komme med ytringer og korrigeringer, hvilket etermediene ikke gir mulighet til.»
Klageren viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om tilsvarsretten.
Videre mener klageren at TV 2 har brutt med VV-punkt 4.4 ved bruken av begrepet «svindel», som klageren ikke kan se at det er dekning for i selve innslaget. Her forklarer han for øvrig:
«Som det fremkommer av vedlagte faktaoppsummering, var det kommet frem ved årsavstemming i vårt samarbeidende selskap, Opel Bank, at fire av våre solgte biler fortsatt opererte med 1. prioritet pant hos K-finans. Dette skjedde uken før TV2s nyhetsinnslag. Med andre ord hadde Autohuset Bærum sammen med Opel Bank og K-finans kommet over svikt i interne rutiner i vårt selskap, feilen ble rettet opp uten at andre enn Autohuset Bærum selv var skadelidende. Dette presenteres av TV2 nyhetene etter at feilen er rettet opp som svindel . Ingen ting i saken, ei heller i TV2s videre presentasjon, indikerer at dette er en bevisst svindel fra Autohuset Bærums side.»
Klageren kan heller ikke se at TV 2 har dekning for påstanden om at » Autohuset Bærum fant en måte å utnytte dette på, og solgte rett og slett biler som var pantsatt til intetanende kunder .» «Reportasjen gir ingen opplysninger om hvordan og hvorfor Autohuset Bærum skulle ?utnytte dette? som egentlig allerede var en opprettet feil etter intern kontrollsvikt, beklagelig nok.»
Videre i klagen heter det:
«Autohuset Bærum henges svært så ufordelaktig ut i henhold til hvordan reportasjeteamet fra TV2 ble mottatt på ved besøket i bedriftens lokaler 31. januar. I TV2s innslag blir det sagt: ? Autohuset påstår at pantet er sletta i dag, men vil ikke kommentere saken .? (?) Jeg mener bestemt det ikke er å nekte uttalelse når man vitterlig bruker en og en halv time sammen med TV2s reporter for saklig å gjennomgå saken. At ingen av mine avgitte uttalelser blir sitert, men presenteres på denne måten og at jeg som leder direkte henges ut? finner jeg som klare brudd på god presseskikk. »
Her viser klageren til VV-punkt 3.7, om plikten til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser, og til punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.
Klageren viser også til VV-plakatens punkt 3.10, om bruk av skjult kamera/mikrofon, og han forklarer:
» Uten forvarsel og presentasjon fra noen av de som kommer inn i rommet, rettes kamera direkte mot undertegnede. I forfjamselsen kommer selvsagt noen underlige kommentarer. Dette er det bildet TV2 velger å bruke i sin presentasjon av firmaets daglige leder. I min forståelse av punkt 3.10 bryter dette med god presseskikk .»
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 opplyser at materialet som klageren oversendte 1. februar, «ble gjennomgått av vaktsjef og journalist, men ble kun oppfattet som en oppfølgende oversendelse av informasjon. TV 2s redaksjon mottar regelmessig slike fra omtalte og denne forsendelsen ble ikke vurdert som noe krav om beriktigelse. Man fant heller ikke grunn til å gå inn i en etterfølgende diskusjon på det grunnlag som ble oversendt. Dette blant annet på bakgrunn av at man jo tidligere hadde forsøkt å gå inn i saken gjennom et intervju direkte med bedriftens ledelse, noe denne altså avslo .»
Redaksjonen tilføyer at «man fant etter en nærmere vurdering heller ikke å ville følge saken opp på bakgrunn av det oversendte. Dersom det skulle foreligge en misforståelse her beklager vi det, men vi mener at TV 2 ikke kan klandres for denne. »
Det framgår videre av tilsvaret at det påklagede innslaget «baserte seg på opplysninger fra flere kilder i tillegg til egne undersøkelser». TV 2 skriver:
«Disse opplysningene viste at de angjeldende biler fortsatt var påheftet pant til selskapets kreditor etter salget. Det forelå også forhold som indikerte at dette kunne ha sin årsak i at selskapet var i en presset økonomisk situasjon. Dette ville jo skape en økt risiko for de aktuelle uvitende kundene. Våre kilder antydet også at selskapet var under press fra panthaverne som hadde oppdaget forholdene og at det var dette som hadde motivert selskapets aktivitet. Oppryddingen ble selvsagt ikke mindre viktig for selskapet etter at det ble klart at TV 2 kjente forholdene .»
Det vises til vedlagt dokumentasjon, bl.a. om heftelser i solgte biler og om kredittverdigheten i klagerens firma.
Etter TV 2s mening kunne det, ut fra egne undersøkelser og kildenes opplysninger, ikke utelukkes at det var » en bevisst handling ? å opprettholde en finansiering med pant i kundenes biler «. Redaksjonen trekker sterkt i tvil at det skulle dreie seg om et «hendelig uhell». «På utsendelsestidspunktet hevdet klageren også overfor TV 2 at heftelsene var innfridd og slettet, noe som ikke viste seg å stemme da man kontaktet panthaver.»
TV anfører videre at dersom bedriften ikke kan legge fram «en troverdig forklaring samtidig som de påstander som gis om at heftelsene er slettet viser seg å være ukorrekte, må aktiviteten kunne karakteriseres slik man gjorde innslaget, når de faktiske opplysninger man bygger på er korrekte .»
Om gjennomføringen av reportasjen, ved besøk i klagerens firma, heter det i tilsvaret:
«TV 2s redaksjon fant det naturlig å konfrontere ledelsen i bedriften med saken og kontaktet derfor bedriftens leder direkte gjennom oppmøte. Man benyttet helt ordinært opptaksutstyr og presenterte seg også klart og tydelig som reportasjeteam fra TV 2. Man gjorde det også klart at det dreide seg om et intervju for TV 2. Teamet ble bedt om å vente utenfor inntil bedriftsledelsen hadde snakket med en berørt kunde og ble så invitert inn på det aktuelle kontoret. Den beskrivelsen av situasjonen som gjøres av klageren er i beste fall unøyaktig .»
Og TV 2 fortsetter:
» Det er ikke korrekt at man diskuterte saken i over en time slik klageren hevder. Forsøket på å innhente en uttalelse varte i omlag en halv time. Klageren presiserte imidlertid hele tiden at ingenting av det som ble uttalt kunne brukes og nektet også slik vi dokumenterer i innslaget, alle opptak i tråd med dette. Dette respekterte TV 2s team og man gjenga da Autohusets sentrale påstand om at pantet skulle være slettet samme dag og at de ellers ikke ville kommentere saken .»
Klageren understreker i sitt tilsvar at hans hovedpoeng med klagen er å påpeke at firmaet «blir hengt ut av TV2 for svindel, mens det firmaet egentlig gjorde var opprydding av interne feil vi selv hadde avdekket?». Dessuten fastholder klageren at samtalen med TV 2s journalist varte i halvannen time. » At dette påny fremstilles fra TV2 som om bedriftens ledelse ikke ville uttale seg i saken, er uforståelig .»
Og klageren skriver videre:
«I denne samtalen ble det også henvist til K-finans som var part i den oppryddingen av den beklagelige feilbehandlingen som var skjedd ved disse pantene. Og denne oppryddingen skjedde altså uken før TV2 tok opp saken. Kopi av sjekken med det avtalte beløp mellom K-finans og Autohuset Bærum ble vist TV2s reporter. Denne sjekken var avtalt sendt postalt til K-finans. K-finans mottok sjekken på annen postrunde mandag 31. januar, slik at heftelsene faktisk var dekket før TV2 viste saken i sin nyhetssending.»
Klageren medgir at «enkelte biler er blitt dobbelt beheftet», men mener det viser «nettopp at dette ikke er en bevisst handling fra Autohuset Bærums side».
Når det gjelder TV 2-teamets filming, fastholder klageren sin versjon. «Uten varsel, mens jeg sitter i samtale med en kunde, dukker kamera opp bak min rygg. Det filmes først gjennom et vindu som er mellom mitt kontor og forværelset, deretter bringes både kamera og lydutstyr inn på mitt kontor uten at noen presenterer seg eller forteller hva dette skal benyttes til. Jeg ber om at opptaket stanses, likevel blir dette vist i den aktuelle sendingen uten min viten og godkjenning .»
TV 2 fastholder sin versjon på alle punkter. «Hovedproblemet var slik vårt team beskriver situasjonen, at man under samtalen stadig henviste til dokumentasjon som man hevdet forelå, men aldri ga teamet konkret tilgang til dette materialet. I tillegg ga klageren under samtalen opplysninger om de involverte selskaper som – der (og) da – på bakgrunn av teamets forutgående undersøkelser, viste seg positivt uriktige. Dette påvirket naturlig nok vurderingen av de øvrige påstander som fremkom .»
Og redaksjonen tilføyer:
» Typisk for situasjonen var det at klageren i samtalen gjentatte ganger henviste til den omtalte sjekken, men TV 2 fikk ikke se den, til tross for at teamet ba om det eksplisitt. Vår reporter ringte også etter møtet, og ba om å få tilfaxet sjekken idet våre kilder hevdet at sjekken ikke dekket det utestående beløpet. Dette ble også avvist fra disponenten ved Autohusets side .»
Når det gjelder klagerens anførsel om at opptaket ble sendt uten hans godkjennelse, heter det i TV 2s siste tilsvar: «Det er teamets oppfatning at man hadde gjort det klart at man kom til å lage reportasjen med eller uten hans medvirkning til intervju og at de bildene man allerede hadde tatt frem til han ba om at opptaket skulle stanses ville bli benyttet. Det vises i så henseende til VVP 4.14 ?? nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt ?.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsreportasje i TV 2, der redaksjonen satte søkelys på det forhold at et navngitt bilfirma hadde solgt biler som det heftet gjeld ved, uten å opplyse kundene om dette. Bilfirmaets disponent påklager at TV 2 i konstaterende form presenterte saken som «svindel», mens firmaet hevder at det i realiteten dreide seg om en svikt i interne rutiner. Klageren påpeker dessuten at TV 2 ikke har reagert på den «faktaoppsummering» som dagen etter ble sendt redaksjonen. I klagen inngår også opptredenen til TV 2s reportasjeteam, og at opptak gjort i bilfirmaets lokaler ble sendt mot klagerens vilje.
TV 2 tilbakeviser klagen, idet det vises til redaksjonens egne undersøkelser og kildenes opplysninger. Etter TV 2s mening kunne det ikke utelukkes at det var en bevisst handling fra bilfirmaets side å opprettholde finansiering med pant i kundenes biler. Når de faktiske opplysninger er korrekte, anser redaksjonen at aktiviteten måtte kunne karakteriseres slik det ble gjort. For øvrig har TV 2 en annen beskrivelse enn klageren av reportasjeteamets besøk hos bilfirmaet. Reporteren skal dessuten ha gjort det klart for klageren at opptak som allerede var gjort, ville bli sendt.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder partenes opplevelse av hva som fant sted da reportasjeteamet besøkte klagerens firma.
Utvalget mener TV 2 var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på de heftelser som fulgte de biler klagerens firma hadde solgt. Imidlertid finner utvalget at det i selve reportasjen ikke er sannsynliggjort eller dokumentert at bilfirmaet skulle ha bedrevet bevisst «svindel». Dessuten reagerer utvalget på formuleringen «fant en måte å utnytte på» i introduksjonen til reportasjen. Gjennom den konstaterende ordbruken, anser utvalget at TV 2 på en uakseptabel måte har skapt inntrykk av at bevisst ulovlige forhold er avdekket.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og ut- og innannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet».
TV 2 har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mai 2000
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Kari Saastad,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen
FOR OFFENTLIGGJØRING I NYHETSSENDING(ER):
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 2 brøt god presseskikk i en nyhetsreportasje om et navngitt bilfirma. Selv om utvalget mener TV 2 var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys at firmaet hadde solgt biler som det heftet gjeld ved, reagerer PFU på at TV 2 i konstaterende form presenterte saken som «svindel». Dette kan ikke utvalget se er sannsynliggjort eller dokumentert i reportasjen. Gjennom den konstaterende ordbruken, anser PFU at TV 2 på en uakseptabel måte har skapt inntrykk av at bevisst ulovlige forhold er avdekket.»