Marit T. Carlsen (m. flere) mot Finansforum / Finansfokus

SAMMENDRAG:
Klagen har sitt utgangspunkt i et møtereferat i Finansforbundets tidligere medlemsblad Finansforum nr. 10/1999. Referatet var fra det «gamle» Finansforbundets avviklings-årsmøte, og det framgikk at «forbundets ledelse måtte tåle skarp kritikk fra enkelte delegater da plasseringen av fondets midler i perioden ble lagt frem for årsmøtet». I et avsnitt het det at forbundsleder Dag Arne Kristensen under møtet grep tak i «den mediefokusering som har vært rundt denne saken». Han ble deretter sitert:
» – Det er dessverre enkelte som ynder å fremføre at det bare er rot med medlemmenes midler og at det skal ha foregått en bevisst svindel. Dette har ingen rot i virkeligheten. Det er en håndfull personer som har egeninteresse eller ønsker å skade forbundet som bruker sine kontakter så godt de kan. Det er lite vi kan gjøre med dette. Det vi kan er å ta avstand fra den feilinformasjon disse driver. »

KLAGEN:
Klagerne, fire i alt, hevder at det er dem forbundslederen og Finansforum omtaler. «Selv om navn ikke er spesielt nevnt i artikkelen, som dessuten er en blanding av referat og intervju, er det ingen tvil om at leserne vet hvem han sikter til. Vi mener oss berettiget til et tilsvar, men nåværende redaktør har nektet oss dette . (?) Om vi ikke skal kunne forsvare oss mot usann og sterkt krenkende omtale i samme organ som har hengt oss ut, vil det undergrave de åpne kilders vern».
Slik klagerne ser det, brøt bladet med VV-plakatens punkt 4.14, ved ikke å la dem forsvare seg i samme utgave. «Aktsomhet i forhold til denne regelen er ekstra viktig i en publikasjon som utkommer sjelden, slik at krenkende uttalelser får tid til å feste seg før imøtegåelse.» Videre viser klagerne til VV-punkt 4.15, om tilsvarsretten.
Dessuten heter det: «Medlemsbladet har ikke søkt å føre sannhetsbevis for de krenkende utsagnene. Derfor kan det også foreligge et brudd på Vær-varsom-plakatens pkt. 4.13 når bladet ikke har vist noe ønske om å beklage utsagnene.»

Sekretariatet var, gjennom behandlingen av tilsvarende klage mot Finansfokus (sak 020/00), kjent med redaktørens begrunnelse for ikke å ta inn tilsvar til den opprinnelige artikkelen i forgjengeren Finansforum. Likevel ba sekretariatet redaktøren om å vurdere saken på ny, siden «Finansfokus, med god vilje, ville kunne betraktes som det naturlige sted å henvende seg for å komme til orde med tilsvar til artikkelen i siste utgave av Finansforum.»

Finansfokus ? redaktør skriver i sitt svarbrev:
«Innklager krever tilsvarsrett til ett avsnitt i en reportasje i et tidligere blad: FinansForum. Dette bladet eksisterer ikke lenger og heller ikke dets utgiver Finansforbundet. Både forbundet og bladet opphørte ved fusjonen ved nyttårsskiftet. Fra 1. januar 2000 er det etablert en ny fagforening som utgir et nytt fagblad Finansfokus. Jeg er ansatt som redaktør av det nye bladet fra 1. januar 2000 og understreker at Finansfokus ikke er en fortsettelse av det gamle fagbladet FinansForum , og det samme er forholdet for utgiveren.»
Ut fra dette kan ikke redaktøren se at Finansfokus «er forpliktet til å ta inn innlegg som gjelder et forhold fra et annet blad og en annen utgiver».

SPØRSMÅL OM BEHANDLING:
Sekretariatet legger spørsmålet om behandling av klagen åpent fram for utvalget.

Klagerne kom, innen PFUs møte 27.04.00, med kommentarer til brevet fra Finansfokus? redaktør. Her het det bl.a.: «Fra å være en isolert klage på tilsvarsretten, gjør red. Buviks brev klagen til et meget prinsipielt tema. Skal medier, som eneste type virksomhet i vårt samfunn, kunne løpe fra sitt ansvar i forbindelse med fusjoner?»

PFU-VEDTAK 27.04.2000:
Klagen behandles.

TILSVARSRUNDEN:
Finansfokus? redaktør tilskrev klagerne, med henblikk på å finne en minnelig løsning. I brevet sa redaktøren seg villig til å trykke «en uttalelse» fra klagerne, forutsatt at «tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form». «Jeg har den oppfatning at tilsvaret (datert 6. januar 2000) ikke oppfyller disse kravene. Et eventuelt tilsvar i Finansfokus må derfor forkortes betydelig og holde seg til den aktuelle saken.»

Klagerne meddelte etter noen uker at klagen ble opprettholdt.

Finansfokus avga etter dette ordinært tilsvar. Der fastholdes det at det nye bladet ikke kan være rette adressat for kritikken mot det tidligere Finansforum. Redaktøren redegjør igjen for at Finansfokus er en ny og selvstendig publikasjon, etter at de tidligere bladene Finansforum, Assurandøren og Din Forsikring ble nedlagt som følge av fusjonen mellom tre selvstendige forbund.
Ikke under noen omstendigheter kan redaktøren se at klagernes henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, kan ha noen «aktuell interesse eller betydning» i forhold til Finansfokus. Når det gjelder tilsvarsretten, i henhold til VV-punkt 4.15, mener redaktøren denne » forutsetter at det dreier seg om den samme publikasjon og ansvarlige utgiver. Dette er som nevnt ikke tilfelle her «.
Videre skriver redaktøren:
«Når uttalelsen i artikkelen hadde en anonym form som var åpen med hensyn til hvem og hvor mange det eventuelt gjaldt, var det verken naturlig eller rimelig for redaktøren å rette henvendelse til enkeltpersoner med informasjon om hva som kom til å stå i artikkelen og med adgang for den eller dem til å komme med et ?tilsvar?. (?) Under enhver omstendighet kan klagerne ikke få medhold, av den grunn at de ikke er utsatt for ?angrep? som er et grunnleggende krav for tilsvarsrett etter punkt 4.15 . Det er ikke riktig at de fire klagerne er identifisert i den aktuelle artikkelen.
Og redaktøren fortsetter:
«Det innlegget som klagerne ville ha inn i Finansfokus, tilfredsstilte ikke kravene til rimelig omfang og til å holde seg til saken, som beskrevet i punkt 4.15 siste setning. Innlegget inneholdt en rekke beskyldninger som det ville være nødvendig å gi anledning til å forsvare seg mot eller til å tilbakevise. Innlegget inneholdt beskyldninger som var uberettigede og som gjennom tilsvar ville åpne for en ytterligere diskusjon om temaer som ville ligge klart utenfor det tema artikkelen opprinnelig omhandlet.»
Redaktøren minner til slutt om at klagerne har fått tilbud om å komme med «et endret tilsvar». «Denne adgangen har de foreløpig ikke villet benytte.»

Klagerne påpeker i sitt tilsvar til PFU at «fusjoner skjer alltid mellom tidligere uavhengige parter». «Spørsmålet PFU må ta stilling til er om man kan fusjonere bort det ansvar som heftet ved hver av fusjonspartnerne før fusjonen. Jussen følger med i en fusjonsprosess. Da
mener vi at etikken, som står over jussen, også må følge med .» For øvrig anfører klagerne at det gamle bladets lesere utgjør ca. 75 prosent av leserne til Finansfokus.
Og videre i tilsvaret:
«Når forbundslederen benytter uttrykket en ?håndfull? om opponenter som utgjør nøyaktig fem personer, og som i interne skriv og møter er identifisert til fulle, er det kuriøst å hevde at leserne av bladet ikke vet hvem han sikter til. Uttrykk som egeninteresse, skadehensikt og feilinformasjon er særdeles grove, fordi en leser vil oppfatte dette som at vi begår bevisst feilinformasjon, dvs. fremmer falske eller løgnaktige utsagn mot bedre vitende. Grovere går det ikke an å krenke mennesker i pressen. Om dette ikke utløser tilsvarsretten, vil den reelle tilsvarsrett bli terminert i norsk presse. » Klagerne anfører også at forbundslederen avga sine uttalelser som nyvalgt leder av det fusjonerte forbundet.
Angående redaktørens begrunnelse for ikke å ta inn klagernes tilsvar, dvs. innleggets innhold , heter det:
«Når hun bruker ordet ?uberettigede?, så er det i seg selv et presseetisk overtramp. Da mener hun, uten å kontrollere kildene, at de svake automatisk har feil i forhold til maktmiljøene. Det er jo nettopp slike oppfatninger pressen er satt til å bekjempe. Det var intet i det opprinnelige innlegget som ikke kunne dokumenteres, eller som lå utenfor det forbundslederen faktisk uttalte seg om? «.
Klagerne opplyser for øvrig at de, «på grunn av tiden som er gått», har etterkommet redaktørens ønske om å omarbeide innlegget.

Finansfokus ? redaktør korrigerer klagerne når de hevder at forbundslederen avga sine uttalelser » som nyvalgt leder av det fusjonerte forbundet «. «Uttalelsen ble gitt, som det fremgår av artikkelen i FinansForum, av forbundslederen i det gamle Finansforbundet, på det gamle Finansforbundets avviklingslandsmøte den 10. november 1999.»
For øvrig anser redaktøren at heller ikke det reviderte innlegget fra klagerne oppfyller forutsetningene i VV-punkt 4.15. «I tillegg inneholder tilsvaret en rekke spørsmål som etter min oppfatning ikke er et tilsvar til det omtalte avsnittet. Det virker faktisk også som om klagerne krever svar på sine spørsmål, og at Finansfokus skal være debattarena.»

Klagerne har, etter avsluttet tilsvarsrunde, sendt PFU ytterligere et brev. Der reageres det på at redaktøren ikke tidligere har gitt beskjed om at heller ikke det forkortede og endrede tilsvaret blir tatt inn i Finansfokus.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder det forhold at bladet Finansfokus, som utgis av Finansforbundet, ikke vil ta inn et tilsvar fra fire tidligere medlemmer som mente seg utilbørlig angrepet i bladets «forgjenger» FinansForum. Selv om de fire ikke ble navngitt, er det etter deres mening ikke tvil om at leserne vet hvem det siktes til. Klagerne anser at Finansfokus har et presseetisk ansvar for å ta inn tilsvaret deres, siden det nye bladet er resultat av en forbundsfusjon.
Finansfokus har motstrebende gått med på klagebehandling, idet redaktøren mener det nye bladet ikke kan klandres for eventuelle forsømmelser i FinansForums tid. Det understrekes at det nye bladet ikke har noe med det gamle å gjøre, og at det er på prinsipielt grunnlag redaksjonen har motsatt seg å ivareta klagernes eventuelle tilsvarsrett. Under alle omstendigheter mener redaktøren at klagernes innlegg går ut over rammene for et tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg kan i utgangspunktet forstå Finansfokus? prinsipielle vegring i forhold til å overta det presseetiske ansvaret på vegne av redaksjonen i tidligere FinansForum.
På den annen side mener utvalget at den forbundsfusjon som er foretatt, og som har ført til nyutgivelsen Finansfokus, gjør bladet til det eneste naturlige sted for klagerne å henvende seg. Etter utvalgets mening burde den nye redaksjonen derfor ha utvist større vilje til å imøtekomme klagerne.
Utvalget viser imidlertid til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om tilsvarsretten, der det blant annet heter: «Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form». Slik utvalget ser det, står klagernes innlegg ikke i rimelig forhold til det korte avsnittet de følte seg berørt av i FinansForum, der ingen av dem var navngitt. Finansfokus? redaktør var derfor i sin fulle rett til å ha innsigelser mot tilsvarets lengde og innhold.

Finansfokus har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. august 2000
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth