Advokat NN mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv hadde 12. november 1999 en nyhetsartikkel med den femspaltede tittelen » Får endelig oppgjør «. Ingressen lød:
» Etter fire års kamp får Alvern-gründeren Stein Alvern endelig tilbake en halv million kroner av de 26 millioner kronene han ga for en fasjonabel villa på Bygdøy i 1966. Krangelen med de tidligere eierne endte til slutt i retten og Alvern vant på alle punkter .»
Halvveis ute i artikkelen, under mellomtittelen » Advokat medansvarlig «, het det:
» Alverns depositum ble i 1996 satt inn på arvingens advokat NNs klientkonto. Det viste seg senere at NN uten Alverns vitende hadde utbetalt 150 000 kroner av disse pengene til arvingene. I dommen fra Oslo byrett heter det at ?advokat NN på ulikt vis har håndtert dette salgsoppdraget og den etterfølgende prosess på en svært uheldig måte?. Retten har derfor gjort NN medansvarlig for deler av erstatnings-kravet og Alverns saksomkostninger. »
I artikkelen siteres advokat NN: «- I den grad jeg er dømt til å betale, skal dette betales av min klient.»
Og avisen tilføyer:
» NN har allerede påkjært den del av dommen som gjelder saksomkostninger. Han regner med at resten av dommen vil bli anket på grunn av feil i både retts-anvendelsen, bevisbedømmelsen og saksbehandlingen. »
29. desember 1999 kom Dagens Næringsliv med en helsides reportasje med tittelen » Fyrer av ramsalt kritikk mot Notar «. Her lød ingressen:
» Den tidligere lederen for Notar Advokat as i Trondheim, advokat Bernt Østhus, opplever at Notar ikke er nådig mot dem som slutter for å starte for seg selv. I over et år har den tidligere arbeidsgiveren motarbeidet Østhus og andre eks-ansatte som nå jobber i XX Advokat. Det går trolig mot anmeldelse for tyveri og underslag og krav om erstatning, sier advokat Østhus. »
Midtveis i artikkelen het det i et avsnitt:
» Da Notar fikk vite at det nye firmaet til avhopperne var XXAdvokat og at e-postadressen var XX.no, fikk de klar beskjed: ?Dette fikser vi?. Like etterpå fikk Østhus brev fra advokatfirmaet NN i Oslo som kunne fortelle at han bruker XX-navnet for megling og inkasso (to sovende selskap). NN vil ha stoppet bruken av navnet. Både Notar-eier Morten Andersen og den nye sjefen for Notar Advokat, Leif Storvik, har tidligere arbeidet hos advokat NN. »
Artikkelen opplyser at «en kjennelse fra namsretten har gjort at e-posten er kommet på plass igjen, men mer enn en ukes korrespondanse er ennå ikke utlevert.» I den forbindelse uttaler XX-advokat Alf M. Andersen: » – Dette er ulovlig, bøllete og sjofelt. Dette er ikke et normalt forhold i norsk arbeidsliv. »
Det opplyses videre at «Østhus forhandlet med NN, men en avtale som løser konflikten ble i siste liten stoppet.» Ifølge avisen har den «tilgang på opplysninger som viser at det skjedde etter råd fra Notar.» «Etter flere runder fikk NN til slutt medhold av Næringsdepartementet. Østhus varsler at XX vil gå rettens vei for å endre vedtaket. Notar har hjulpet NN med en vedtektsendring som gjør at navnet nå også gjelder for advokatvirksomhet. »
Dagen etter, 30. desember 1999 , fulgte Dagens Næringsliv opp saken, under tittelen » Navnekrangelen avgjøres i retten «. Denne gang lød ingressen:
» En advokatstrid om hvem som eier retten til navnet XX og e-postadressen havner i Oslo byrett. XX Advokat tar ut stevning mot advokatfirmaet NN som hevder det eier navnet, og mot Næringsdepartementet som har gitt NN medhold. »
Artikkelen rekapitulerte saken fra dagen før, foruten ytterlige å skildre advokatfirmaet NNs befatning med at XXs e-postadresse i første omgang ble fjernet.
I en underartikkel med tittelen » Codex taus til kritikken » benekter Codex-sjef Leif A. Storvik at advokatfirmaet skulle ha mer enn vanlig klientinteresse i saken.
3. januar 2000 kom avisen med ytterligere en artikkel om navnestriden. Under den én-spaltede tittelen » Flere vil bruke XX-navnet » het det i ingressen:
» Advokatfirmaet NN i Oslo ønsker å ta i bruk XX-navnet, også for sin advokat-virksomhet. Det opplyser advokat NN i et brev til advokat Bernt Østhus i Trondheim. Østhus står bak selskapet XX Advokat as, som ligger i bitter navnestrid med NN. »
Også her rekapituleres omtalen av saken uken før, herunder det varslede rettsoppgjøret. I et avsnitt skriver avisen:
» Imens hagler det med beskyldninger og brev mellom partene. I et brev til Østhus datert 27. desember skriver NN at namsrettens kjennelse ?åpenbart er basert på mangelfulle og til dels uriktige opplysninger fra Deres side?. NN skriver at namsretten ved hjelp av Østhus har oversett departementets avgjørelse og at fortsatt bruk av XX-navnet således er ulovlig. »
Mot slutten tilføyer avisen:
» Dagens Næringsliv har dokumentasjon som viser at det er Codex-ledelsen (tidligere Notar; sekr. anm.) som har fått NN til å hente frem XX-navnet. »
KLAGEN:
Klager er advokat NN, som mener Dagens Næringsliv med sine artikler sverter ham og hans virksomhet. Om den første artikkelen (12.11.99) heter det:
«En kan av dette få inntrykk av at jeg skal ha disponert over Alverns midler uten hans vitende. Sitatet fra dommen tas til inntekt for en slik kritikkverdig opptreden fra min side, men kan ikke leses ut av denne og er en antagelse fra artikkelforfatterne som jeg ikke fikk anledning til å uttale meg om før det ble satt på trykk .»
Klageren viser spesielt til setningen » Det viste seg senere at NN uten Alverns vitende hadde utbetalt 150.000 kroner av disse pengene til arvingene .». Han skriver:
«Den siterte setning? gjengir faktum på en uriktig og for meg infamerende måte. Beløpet ble mottatt i sjekk 18/4-96. Det ble meddelt i brev 23. samme måned hvorledes midlene var disponert. Det ble videre drøftet med Stein Alvern i rettsmøte 30/5-96 for Oslo byrett, og også indirekte omtalt i brev til Alvern 28/6-96 uten at det fremkom noen reaksjon.» Klageren mener avisen her har brutt med VV-punktene 4.1 og 4.2.
Videre anfører klageren at de påfølgende setninger gir «inntrykk av at Byretten i sin dom mener at jeg i den anledning opptrådte på ? en svært uheldig måte ?, hvilket er en uriktig forståelse av domspremissene. Domspremissene gjelder ikke det siterte forhold . Henvisningen er et brudd på plakatens pkt 3.2. Det vises videre til samtale med meg. En kan derved få inntrykk av at jeg er forelagt den siterte uttalelse. Det var ikke tilfelle . Henvisningen til samtalen med meg innebærer et brudd på plakatens pkt 3.7».
Også når det gjelder artiklene 28.-30. desember reagerer klageren sterkt, og spesielt på at han «benevnes som en sjofel bølle, tyv, m.m.», uten at han fikk anledning til å uttale seg . Klageren mener artiklene inneholder «ondsinnet tøv» og «sjikane». Han skriver:
«Her fremstilles jeg som en brikke som lar meg bruke til fremme av Notar advokat AS skumle hensikter. Det faktiske forhold er at jeg engasjerte Notar advokat AS (nå Codex Advokat AS) til å ivareta mine interesser i anledning mitt innarbeidede varemerke XX og som også blir brukt som firma XX AS og XX Megling AS . Sistnevnte firma endret navn til XX Advokat AS 19/11-98 som et ledd i denne beskyttelse.»
Klageren gjør detaljert rede for sine forsøk på å få stanset advokat Bent Østhus? bruk av XX som domenenavn. «Til nå uten resultat.»
I tilknytning til artikkelen 30. desember skriver klageren dessuten: «Man fremstiller meg som et viljeløst redskap for Notars advokater. En sjofel bølle, tyv og underslager som det ikke var grunn til å stille noen spørsmål i sakens anledning. Imidlertid finner man det av interesse å intervjue advokat Leif Storvik i Codex advokat.»
Etter dette opplyser klageren at han tok kontakt med avisen » for å få et korrektiv til de to artiklene «. «Jeg sendte så en fax til DN med mitt brev av 27/12 f.å. til advokat Bernt Østhus som jeg ønsket at avisen skulle ta inn i anledning de misvisende skriverier (kopi av brev og fax vedlagt). Det ledet til et tredje inserat (artikkelen 3. januar; sekr. anm.)? som vanskelig kan sees som noe slikt korrektiv.»
Klageren mener avisen tvert imot «går videre med sin desinformasjon». «I stedet for å komme med et korrektiv fortsettes i det samme spor som i de to første artikler, endog ved å ty til de rene usannheter, og uten enhver interesse for å foreta undersøkelser om faktum.»
TILSVARSRUNDEN:
Avisen skriver i sitt tilsvar om artikkelen 12. november:
«For Dagens Næringsliv var artikkelen en sak fordi den handlet om gründer Stein Alvern, som er kjent for avisens lesere, og om en strid om innbetalt dokumentavgift som er et tema som interesserer aktører i boligmarkedet. (?) Ifølge rettens bemerkninger på side 12 (dommen er vedlagt) foretok advokat NN rettsstridige utbetalinger fra klientkontoen, på tilsammen 150.000 kroner. Stein Alvern var ikke gjort kjent med utbetalingen på forhånd, dette ble grundig sjekket av journalistene? DN har derfor dekning for å skrive at utbetalingen var gjort uten Alverns vitende og er ingen blanding av kommentarer og fakta.»
Og Dagens Næringsliv fortsetter:
«I domspremissene uttaler retten eksplisitt om NN på side 10 og 11: ? For hans vedkommende vil imidlertid retten bemerke at han ikke synes å ha hatt noen spesielt heldig hånd med denne saken .? Når retten finner grunn til å bemerke dette særskilt, er det relevant å ta det med i omtalen av rettssaken, også fordi NN er blant de saksøkte. På side 12 uttrykkes det at ? Retten finner at advokat NN på ulikt vis har håndtert dette salgsoppdraget og den etterfølgende prosess på en svært uheldig måte .? NN mener at domspremissene ikke gjelder det siterte forhold. Det står imidlertid i forlengelsen av domspremissene, og er avgjørende for at NN er blitt solidaransvarlig for saksomkosningene.» (Kopi av dommen følger vedlagt).
Avisen opplyser at en av journalistene tok kontakt med klageren da artikkelen om dommen skulle skrives . «NN var svært lite imøtekommende. Han ville ikke si mer om sin rolle enn at hans klient skulle betale hvis han ble dømt, og at deler av dommen var påkjært og at den trolig ville bli anket. Det forekom ikke avisen aktuelt å forelegge NN som er advokat, karakteristikkene fra byrettens dom. Det var aldri premisser for samtalen at NN skulle få seg forelagt sine uttalelser før artikkelen ble trykket. DN har gjengitt meningsinnholdet fra samtalen med NN presist .»
Avisen mener at «DNs artikkel hverken uttrykker eller insinuerer at NN selv har tatt pengene». «Det fremgår derimot klart at de ble utbetalt til hans klienter. Artikkelen er derfor ikke egnet til å skape spekulasjoner om at NN har forsynt seg med andres penger.»
Når det gjelder artiklene 29.12-03.01, finner avisen det vanskelig å imøtegå «en såpass generell beskyldning» som klagerens. «DN kan ikke se å ha brutt god presseskikk. Klageren bruker egne tolkninger og opplevelser av artiklene som en del av forklaringen på sin klage. Både journalist, reportasjeledelse og desk var selvsagt helt bevisste på at saken skulle behandles varsomt og korrekt. (?) Opplysninger i artiklene kan dokumenteres, og sitater fra personene som er intervjuet er godkjent av de som har uttalt seg.»
Ifølge avisen ble klageren forsøkt kontaktet tre ganger, uten at han ringte tilbake. At klageren hadde mottatt beskjeden, skal avisen ha fått bekreftet via Notar.
Videre heter det i tilsvaret:
«Uttrykkene ? ulovlig, bøllete og sjofel ? er sitater fra XX-advokatene og de går ikke på NN, men hvordan disse oppfatter angrepene fra sine tidligere Notar-sjefer. Alle såkalte angrep er godkjente sitater som partene fikk sjansen til å imøtegå.»
Og dessuten:
«I fax 39/12-1999, ber NN avisen ta inn et brev han har skrevet til Bernt Østhus. Avisen behandlet brevet på vanlig journalistisk måte og gjenga hovedinnholdet i en oppfølgende artikkel.» (03.01.00).
Som vedlegg følger oversikter over tidligere DN-artikler om Notar og advokat NN.
Klageren er ikke enig i at de avsnitt avisen har referert til i byrettsdommen, tilbakeviser de overtramp han har pekt på i sin klage, angående artikkelen 12. november. «Saken står nå for lagmannsrett og jeg regner med å få den nødvendige oppreisning der. (?) Etter min bedømmelse har en journalist en plikt til å øve et visst skjønn også overfor dommer, og spesielt underrettsdommer, hvilket jeg tillater meg å nevne.»
Når det gjelder artiklene 29.12-03.01, fastholder klageren at de «bobler av feil og insinuasjoner». «Det er en fullstendig sammenblanding av tid m.h.t. e-mailadresse og firmanavn. Det siste ba jeg stoppet allerede i nov. 98, e-mailadressen ble bedt stoppet i mai 99, begge deler uten medvirkning fra Notar.»
Klageren tilbakeviser at DNs journalist skulle ha ringt ham og bedt ham om å ringe tilbake. «Alle 3 artikler er skrevet uten noen form for kontakt med meg.»
For øvrig mener klageren at avisen burde ha sjekket nærmere om det fra advokat Østhus? side er blitt fremmet noe søksmål. Ifølge klageren er så ikke skjedd. «DN har ikke oppfylt sin rettsplikt og etiske plikt til å sjekke gehalten av egne forutsetninger.»
Dagens Næringsliv fastholder at journalisten flere ganger forsøkte å komme i kontakt med klageren. Dessuten tilføyer avisen: «At advokat Østhus opplyste om ?trolig anmeldelse? var [det] naturlig for DN å sitere ham på, da det ville være en mulig neste utvikling i saken, som DN følger videre.»
Klageren har under tilsvarsrunden ønsket å trekke klagen på artikkelen 12. november hvis avisen ikke vil anonymisere en uttalelse fra PFU.
Sekretariatet har pr. telefon gitt klageren løfte om at saksdokument og uttalelse vil bli anonymisert fra PFUs side.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere artikler i Dagens Næringsliv, der avisen brakte inn en navngitt advokat og hans angivelige befatning med ulike kontroversielle forhold. I det ene tilfellet dreide det seg om advokatens rolle i forbindelse med et rettsoppgjør om en eiendomshandel, og i det andre tilfellet gjaldt det striden om retten til et firmanavn. Advokaten påklager det han kaller avisens sverting av ham, og at han ikke i noen sammenheng har fått anledning til å uttale seg før artiklene kom på trykk. I klagen inngår også at avisen ikke har tatt inn et korrektiv han sendte redaksjonen, men i stedet har gjentatt sin desinformasjon.
Dagens Næringsliv tilbakeviser klagen på alle punkter, og anfører at samtlige artikler bygger på grundige undersøkelser og dokumenterbare opplysninger. Avisen påpeker at klageren ble kontaktet i forbindelse med eiendomssaken, men hevder at han var lite imøtekommende. Ifølge avisen ble det også i saken om firmanavnet gjort flere forsøk på å få kontakt med klageren, men han ga ingen tilbakemelding. Når det gjelder korrektivet klageren sendte Dagens Næringsliv, viser avisen til at hovedinnholdet ble gjengitt i en oppfølgende redaksjonell artikkel.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette søkelys på klagerens rolle såvel i eiendomssaken som i striden om firmanavnet. Selv om klagerens reaksjon på eksponeringen av ham er forståelig, må utvalget like fullt konstatere at de faktiske forhold i begge saker er av offentlig interesse.
Utvalget registrerer at påstand står mot påstand når det gjelder de reelle muligheter klageren ble gitt for å kunne komme samtidig til orde i begge saker. Selv om manglende samtidig imøtegåelse også inngår i klagen på eiendomssaken, legger utvalget til grunn at klageren tross alt fikk anledning til å uttale seg. Utvalget kan ikke se at klageren har bestridt at han motvillig lot seg intervjue.
Når det gjelder striden om firmanavnet, kan det etter utvalgets mening ikke herske tvil om at beskyldningene som rammer klageren, utløser så vel retten til samtidig imøtegåelse som tilsvarsretten. Det er imidlertid vanskelig å se at det korrigerende brevet klageren sendte redaksjonen, var egnet til publisering slik det forelå. Etter utvalgets mening må det derfor være akseptabelt at hovedinnholdet i klagerens korrektiv ble en del av en ny redaksjonell artikkel.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. juni 2000
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Harald Berntsen, Thomas Hylland Eriksen, Jan Vincents Johannessen