Adv. Are Johnsen p.v.a. klient mot Nordlys
Nordlys brakte lørdag 18.desember 1999 en tosiders reportasje med tittelen «Sånn serverer svenskene oss ribba!». Reportasjen er illustrert med flere bilder, derav to som viser hvordan juleribba er blitt transportert og stablet. I den ene billedteksten står det: «Vær så god, her er juleribba fra Sverige. Stablet som bjørkeved direkte på pallen ankommer den Abisko». I ingressen står det:
«Abisko: I en kassebil kommer svensk ribbe, stablet rett på pallen som bjørkeved, i strid med alle lover og regler, med bare et tynt lag plast rundt. ? Det her kan jo nordmennene få. De kjøper jo alt likevel! Flirer svenskene som kjører bilen. Butikkeier Klas Ekdahl er alt annet enn blid. ? Sånn kan jeg faen ta meg ikke servere, sier han».
I brødteksten framgår det at Nordlys var vitne til hvordan kjøttet kom til butikken, «midt i den svenske villmarka. Direkte på en palle og kjørt inn i en kassebil sammen med colabokser og alskens andre dagligvarer som skulle leveres ICA-Lapporten. Den frosne ribba skulle i utgangspunktet vært fraktet i frysebil». Det framgår at butikkeieren reagerer på forsendelsen. «- Hva skal jeg gjøre med dette? Dette kan jeg ikke selge! Sett det der, sier en tydelig brydd butikkinnehaver». Butikkeieren har » sluppet Nordlys inn bak disken på butikken for å vise frem lokalitetene».
Butikkeieren uttaler at han aldri har opplevd noe lignende de 14 årene han har vært kjøpmann på stedet.
Avisen legger for egne regning til at «det kan være noe i det svenskene sier, at nordmenn kjøper alt. I løpet av ett år har ICA-Lapporten hatt en vanvittig økning i omsetning, fra 39,5 millioner til 60 millioner kroner i år. Nordmennene står for rundt 58 millioner kroner».
I reportasjen blir også et kjøpeglad ektepar fra Norge intervjuet, og det blir satt fokus på økningen i smugling av kjøtt, sprit, sigaretter og hasj.
KLAGEN:
Klageren , den omtalte butikkeieren representert ved advokat, mener Nordlys presenterer «en historie som stiller ICA Lapporten i et feilaktig dårlig lys». Klageren viser særlig til tittelen «Sånn serverer svenskene oss ribba» , og uttalelsen «Og det kan være noe i det svenskene sier, at nordmenn kjøper alt».
Klageren hevder vinklingen på saken «gir et inntrykk av at dårlige varer selges fra ICA-Lapporten», og mener inntrykket som gis er at » ICA Lapporten virkelig ville selge denne ribba og at ICA-Lapporten virkelig har tjent gode penger på å selge varer som ikke er forsvarlig innpakket. Dette er en feilaktig negativ faktisk opplysning som det ikke er dekning for å insinuere».
Klageren anfører at selv om butikkens innehaver kommenterer leveransen, framstår uttalelsen som om han «gjør dette til ære for journalisten».
TILSVARSRUNDEN:
Nordlys anfører at journalisten henvendte seg «formelt til Klas Ekdahl og presenterte seg som journalist og fortalte hva hans hensikt var: Å lage en reportasje om svenskehandel. Alt som er beskrevet i artikkelen skjedde faktisk. Kjøttet kom inn på paller ? dårlig pakket og stablet som ved. Nordlys beskrev hvordan innehaveren Klas Ekdahl reagerte». Videre anfører avisen at den ikke har påstått at dette er en dagligdags hendelse, og viser til Ekdahls uttrykk «noe slikt har jeg aldri opplevd i løpet av mine 14 år som kjøpmann her».
Etter Nordlys? syn er sitatene korrekte. Avisen viser til at Klas Ekdahl er intervjuet og at han dermed «har fått komme til orde med sine samtidige kommentarer».
Når det gjelder sitatet, «Og det kan være noe i det svenskene sier, at nordmenn kjøper alt», anfører avisen at dette er et språklig virkemiddel. «Spøkende kommentarer fra hjelpesmenn blir knyttet til en meget stor økning i omsetning, og et slikt levende språk i en tekst er intet presseetisk overtramp».
Klageren viser igjen til tittelen «Sånn serverer svenskene oss ribba» og til utsagnet «Og det kan være noe i det svenskene sier, at nordmenn kjøper alt». Klageren anfører at det ikke kan være «formildende for pressen at en benytter seg av «språklige virkemiddel» for dermed nærmest å bli «dobbel kommuniserende». Etter min oppfatning er dette bare ett uttrykk for noe enda verre. En slik form for insinuasjoner er like gal som å komme med direkte påstander».
Etter klagerens syn er ikke kravet til samtidighet oppfylt, fordi uttalelsene ikke ble gitt til journalisten, men til de butikkinnehaveren ringte på mobilen. «Det kan ikke være tilstrekkelig å hevde at kravet til samtidighet er oppfylt ved at journalisten siterer en person som uttaler seg om saken til andre».
Nordlys anfører at butikkeier Klas Ekdahl ba journalisten med til trailerne som var kommet med varer. Butikksjefen skal ha spurt om «om det var greit at Ekdahl og journalisten snakket mens han jobbet på lageret». Journalisten ba samtidig om tillatelse til å fotografere på lageret, «noe han fikk».
Nordlys avviser at det er grunn til å tro at reportasjen får leserne til å spekulere på om ICA Lapporten virkelig ville ha solgt det dårlig pakkede kjøttet. «Klas Ekdahl er ikke angrepet i artikkelen, og det går klart frem at Ekdahl verken ville eller kunne selge slike varer som han mottok denne dagen. Synspunktene som fremkommer i reportasjen om varenes beskaffenhet er Ekdahls egne».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Nordlys, der en innkommet last med juleribbe til en ICA-butikk, «stablet som bjørkeved», omtales. Klageren, eieren av butikken representert ved advokat, mener saken gir et ubegrunnet inntrykk av at butikken selger dårlige varer.
Klageren kritiserer også de språklige virkemidlene, og hevder at kravet til samtidighet ikke er oppfylt da uttalelsene fra klageren ikke ble gitt til journalisten, men til de han snakket med i mobiltelefonen.
Nordlys anfører at journalisten henvendte seg butikkeieren for å lage en reportasje om svenskehandel, og ble invitert med til varelageret der journalisten fikk tillatelse til å fotografere. Nordlys påpeker at de gjenga hvordan innehaveren reagerte, og viser til at han er intervjuet og har fått komme samtidig til orde. Avisen avviser at de språklige virkemidlene skulle være noe presseetisk overtramp.
Pressens Faglige Utvalg mener Nordlys var i sin fulle rett til å sette søkelyset på måten ribbene ble transportert og levert på, og konstaterer at det var klageren selv som inviterte journalisten med til varelageret og som ga tillatelse til fotografering.
Utvalget viser på generelt grunnlag til Vær Varsomplakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldinger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger». Utvalget legger til grunn at klageren får komme samtidig til orde med sin mening om ribbeleveransen, der han gir uttrykk for at han aldri tidligere har opplevd tilsvarende. Hvorvidt klagerens ytringer om leveransen ble gitt direkte til journalisten eller ikke, blir i denne sammenhengen av mindre betydning.
Utvalget konstaterer videre at klageren ikke blir beskyldt for å være ansvarlig for leveransen, og at det klart framgår at de ankomne ribbene ikke ville bli videresolgt. Utvalget kan heller ikke se at reportasjens språkbruk, herunder sitatene fra transportørene, bryter med de presseetiske normer.
Nordlys har ikke brutt god presseskikk
Oslo, 27. april 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen