Norsk Folkehjelp, v. gen. sekr. Halle Jørn Hanssen mot NRK

SAMMENDRAG:
NRK Brennpunkt brakte onsdag 17. november 1999 andre del av sin dokumentarserie «Et sminket folkemord», med tittelen «Et sminket folkemord II – Våpensmuglerne i Sudan». I forkant av denne dokumentaren sendte NRK flere promoinnslag for programmet. I den ene versjonen vises det bilder både fra militæraktivitet og fra nødhjelpsarbeid, ledsaget av følgende tekst:
«Borgerkrigen i Sudan har krevd 2 millioner menneskeliv. For landets militærdiktatur er Norsk Folkehjelp blitt et viktig våpen ? for fortsatt krig».
I den andre promoen vises blant annet Norsk Folkehjelps generalsekretær, Halle Jørn Hansen, sammen med en farget mann i dress under et møte. Denne gangen er teksten:
«I årevis har geriljaen i Sudan samarbeidet med Norsk Folkehjelp. Brennpunkt avslører hvordan Norsk Folkehjelp er blitt brukt til våpensmugling».
«Hallo-damens» introduksjon til programmet er følgende:
«Vi skal nå bli med Brennpunkt tilbake til Sør-Sudan, der Norsk Folkehjelps aktiviteter trekkes i tvil».
Brennpunkt-redaktør Alf R. Jacobsens introduksjon til selve dokumentaren lyder som følger:
«I 16 år har det rast en blodig borgerkrig i Sudan. Nødhjelp for mer enn tolv milliarder er brukt uten at krigen har latt seg stoppe. Norge har vært blant de mest aktive, men arbeidet for fred har møtt en skarp anklage: Norsk Folkehjelp går for langt i sin støtte til den ene part i striden. I del 2 av vår serie om Sudan spør vi: Har Norsk Folkehjelp også smuglet våpen inn i krigsområdet ?».
Først i dokumentaren svarer generalsekretær Halle Jørn Hanssen følgende på spørsmålet fra programlederens introduksjon: «For Norsk Folkehjelp som organisasjon ville det være, vil en slik tanke være, ville være helt absurd. For det ville ødelegge fullstendig vår troverdighet».
Dokumentarens første del er viet en presentasjon av Arbeiderbevegelsens Norsk Folkehjelp og deres kontakt med frigjøringsarmeen SPLA, samt intervju med den daværende norske bistandsministeren. Her forklares også noe av bakgrunnen for engasjementet i Sør-Sudan.
Noe senere omtales lekteren som Norsk Folkehjelps representant Egil Hagen brukte for å kunne frakte nødhjelp inn i Sudan under regntiden. Norsk Folkehjelp leide båten av Røde Kors i 1991, som hadde fått forbud av Khartoum-regjeringen mot å bruke den. Reporteren i dokumentaren uttaler at «Nettopp denne manøveren skulle forsterke det tette samarbeidet mellom Norsk Folkehjelp og SPLA». Videre hevdes det fra reporteren at Norsk Folkehjelp fikk båten i drift, men at de bare hadde det operative ansvaret i navnet. Geriljaen brukte lekteren «til egne behov». Dette ble også omtalt i Sunday Times.
Halle Jørn Hanssen avkrefter i intervju at Norsk Folkehjelp kjente til at «våpen eller soldater» ble fraktet med båten mens de hadde ansvaret for lekteren. Det vises videre til at Norsk Folkehjelp i 1995 leide en norsk flyger til å frakte 3 tonn drivstoff til lekteren. Ifølge flyveren var dette for å frakte militært mannskap over Nilen. Først benekter Hanssen kjennskap til denne operasjonen, senere opplyser reporteren at Norsk Folkehjelp den gang valgte å tro på geriljaens forsikringer om at dieselen ikke skulle brukes til militære formål.
Halle Jørn Hanssen blir også konfrontert med påstander om Egil Hagens virke og metoder i Sudan.
Videre framgår det av dokumentaren at Norsk Folkehjelp påtok seg å organisere alle flygninger til Nuba, «og administrerte alt dette fra sitt kontor i Nairobi». Halle Jørn Hanssen forklarer at «geriljaen i sør har behov for å flytte våpen fra frontavsnitt til frontavsnitt hele tiden, og de kan ikke gå. Det tar dager og uker. Og da er det slik at frigjøringsarmeen bruker flyselskaper som er stasjonert i Uganda, i Kenya og Etiopia til hemmelig våpenforflytning inn i Sudan».
En norsk flyger bekrefter at et selskap han fløy for, fraktet våpen. Reporteren opplyser at et sted mellom 80 og 100 tonn våpen og ammunisjon er blitt fraktet inn til Nuba og andre steder i Sudan med fly chartret for nødhjelp. Halle Jørn Hanssen sier: «Hvorfor skulle jeg fordømme det. Det måtte jo da være å fornekte den virkelighet som hører med i enhver krig som er vond og jævlig. Og man kan ikke kjempe frigjøringskrig mot en undertrykker uten våpen».
Halle Jørn Hanssen konfronteres med at Skyways har fraktet våpen inn i Sudan, samtidig som flyselskapet ble brukt av Norsk Folkehjelp. Hanssen svarer blant annet at de ikke visste om forholdet, og at «det er umulig for oss å vite hva kommersielle parter holder på med».

KLAGEN:
Klageren , Norsk Folkehjelp ved Halle Jørn Hanssen, reagerer på dokumentaren «Et sminket folkemord II – Våpensmuglerne i Sudan», og på forhåndsomtalen av programmet.
Norsk Folkehjelp mener teksten i den ene traileren, «I årevis har geriljaen i Sudan samarbeidet med Norsk Folkehjelp. Brennpunkt avslører hvordan Norsk Folkehjelp er blitt brukt til våpensmugling» , må tolkes som at det er «hevet over tvil at Norsk Folkehjelp de facto er blitt brukt til våpensmugling». Klageren viser også til programtittelen, «Våpensmuglere i Sudan», og anfører at tittelen framstår som en påstand. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om ikke å gå lengre enn det er dekning for i stoffet.
Klageren hevder at kildebruken til Brennpunkt er kritikkverdig, og viser til bruken av anonyme kilder og de krav VVP setter til bruk av slike kilder. Det påpekes at det er særlig to kilder, «X» og «Tore», «som brukes til å underbygge inntrykket av våpensmugling» . Flyger «X» ønsket ifølge Norsk Folkehjelp ikke «å medvirke til programmet fordi han mente vinklingen om Norsk Folkehjelp som våpensmuglere var feil», og at «»Tores» versjon om Norsk Folkehjelps medvirkning til våpensmugling ikke var riktig». Klageren legger til at «X» har fløyet i Sudan i tre år, mens den andre kilden, «Tore», kun fløy i seks uker med «X» som sin overordnede.
Klageren hevder at det i programmet framgår at Røde Kors-sekker kan ha blitt brukt til å skjule våpenfrakt sammen med nødhjelpsforsyninger til Nuba. Klageren viser til en av dokumentarens øvrige aktører, Svein Christiansen, og hevder at hans medvirkning «etablerer det klare inntrykk at det var Norsk Folkehjelp som var ansvarlig for flyvningen ? og ikke minst at Norsk Folkehjelp fraktet våpen med viten og vilje» .
Klageren anfører også at dokumentaren «gjør et stort poeng ut av det faktum at Norsk Folkehjelp i en relativt kort periode brukte det kenyanske flyselskapet Skyways for nødhjelpstransporter inn til Sør-Sudan». » Norsk Folkehjelp blir ikke medansvarlig for våpenfrakt , verken moralsk eller reelt , uansett hvor mange våpenfrakter Skyways måtte ha utført for andre kunder».
Klageren hevder at omtalen av den tidligere stedlige representanten i Nairobi, nå avdøde Egil Hagen, er «injurierende og krenkende».
Klageren bekrefter at Norsk Folkehjelp fikk de fleste spørsmålene på forhånd, og at det ble avholdt et møte i forkant av intervjuet. Under intervjuet ble et spørsmål, knyttet til en kopi av et brev, forelagt Halle Jørn Hanssen. «Brevet dreide seg om en sak Hanssen ikke kjente til, og som han følgelig ikke svarte tilstrekkelig informert og riktig på «. Klageren reagerer på at det ikke ble gitt mulighet til å svare på dette spørsmålet på nytt, eller kutte det ut fra saken, da han i ettertid brakte saksforholdene «på det rene».

TILSVARSRUNDEN:
NRK Brennpunkt avviser i et 41 siders langt tilsvar at de har brutt Vær Varsom-plakatens bestemmelser. Redaksjonen viser til at Norsk Folkehjelp (NF) har gitt sin uforbeholdne støtte til Sudan People´s Movement (SPLM), og kritisert det muslimske militærregimet i Khartoum. Dette har ført til at NF har blitt oppfattet som nært tilknyttet «SPLMs militære og politiske mål».
NRK påpeker at «feidene i Norsk Folkehjelps Sudan-organisasjon har vært en gjenganger i avisene (jfr. vedlegg 2), og førte på nittitallet til store utskiftninger av personell». Det vises til en UD-rapport der Norsk Folkehjelp ble anklaget for «misbruk av nødhjelpsmidler, manglende styring samt for å holde liv i krigen med sin aktive støtte til SPLA-geriljaen». (vedlegg 5, NTB-melding).
NRK Brennpunkt anfører at ovennevnte er bakgrunnen for redaksjonens søkelys på Norsk Folkehjelp, og den påpeker at det «er en av pressens fremste oppgaver å etterprøve om det er samsvar mellom organisasjonens ideelle mål og organisasjonens praksis ute i felten». Videre anføres det at «denne problemstillingen blir naturligvis ytterligere satt på spissen når man beveger seg fra spørsmålet om ordinær nødhjelp kan bidra til å forlenge en krig og derfor sivilbefolkningens lidelser, og til spørsmålet om det i ly av nødhjelpen også er smuglet våpen inn i krigsområdet».
NRK Brennpunkt viser til at påstandene om våpensmugling inn i Sør-Sudan ikke er av ny dato. Redaksjonen hevder de er tallrike over mange år. Det vises til presten og nødhjelpsarbeideren Robert Vass? rapport, og en uttalelse om Egil Hagens militære involvering. «There is evidence available from unimpeachable sources that he smuggled arms into Sudan with relief aid». Videre pekes det på Sudans utenriksministers uttalelse fra 1998, om at «Norsk Folkehjelp drev våpensmugling i Sør-Sudan». Det henvises også til en kronikk fra Halle Jørn Hansen, der han imøtegår de mange påstandene, og hevder at slike uttalelser «i de siste ti årene har vært en tilnærmet årlig foreteelse».
NRK Brennpunkt hevder at de i sin dokumentar ønsket å finne ut om Halle Jørn Hanssens kategoriske avvisning var korrekt, og «at det ikke fantes «fnugg av sannhet» i påstandene». Samtidig avviser redaksjonen at den har påstått at «Norsk Folkehjelp har smuglet våpen i Sør-Sudan».
Når det gjelder Alf R. Jacobsens intro til dokumentaren, anføres det at den «er ment å gi seerne en kvintessens av det kommende programmets innhold». «Poenget er ikke formulert som en påstand, tvert imot: Det er formulert som et spørsmål, («Har Norsk Folkehjelp også smuglet våpen inn i krigsområdet ?») . Det signaliserer at det som kommer i de følgende 28 minuttene, vil være en drøfting av spørsmålet, basert på det materialet Brennpunkt har samlet inn».
Kildekritikken:
NRK Brennpunkt viser til at «programmene hviler på et enorm skriftlig og muntlig kildemateriale innhentet over flere måneder», og anfører at det opptrer ni muntlige kilder i dokumentaren. «Det er således absolutt uriktig at Brennpunkt kun har basert seg på to kilder som klagen gir inntrykk av».
Når det gjelder «Tore», anføres det at han ikke sier «med en eneste stavelse ? verken at Norsk Folkehjelp har medvirket til å smugle våpen, eller at Norsk Folkehjelp har smuglet våpen. «Tore» forteller i stedet om hvordan han selv som pilot fløy våpen inn i krigsområdet for flyselskapet Skyways, og om hva slags våpen disse flylastene inneholdt, blant annet landminer». Redaksjonen anfører at «X» ikke ville stille til intervju, men at den har «lyttet meget nøye til det «X» har fortalt».
NRK Brennpunkt oppsummerer at de «ved å sammenholde opplysningene om antall turer og destinasjoner fra flyverne» kan slå fast at det i perioden 1996 til 1997 ble smuglet inn i alt 80 til 100 tonn våpen og ammunisjon. Lastene inneholdt også landminer. «Smuglingen ble for en stor del utført av norske flyvere» som arbeidet for Skyways. «Flyene som ble brukt til våpentransport ble normalt benyttet til frakt av nødhjelp inn i Nubafjellene over den luftbro som Norsk Folkehjelp frontet utad». «For første gang hadde det lyktes noe presseorgan å fastslå at det faktisk ble smuglet våpen inn i Sør-Sudan med fly som deltok i luftbroen som Norsk Folkehjelp frontet utad. De mange påstandene om våpensmugling hadde altså rot i virkeligheten. De var ikke grepet ut av luften».
Redaksjonen understreker at Halle Jørn Hanssen får imøtegå påstandene. «Intervjuet med Hanssen utgjør derfor en hoveddel av dokumentaren» . «Sekvensen med Hanssen og andre personer med bakgrunn fra Norsk Folkehjelp utgjør i alt cirka ni minutter». Når det gjelder intervjusituasjonen bemerker NRK at «det generelle temaet for intervjuet ble på forhånd kommunisert til Folkehjelpen. De konkrete problemstillingene ble deretter nøye drøftet i et tre timer langt møte dagen før intervjuet mellom våre to produsenter og i alt fem ? 5 -representanter fra Norsk Folkehjelp, inkludert Halle Jørn Hanssen selv. Under intervjuet fikk Hanssen all den nødvendige tid til å besvare alle spørsmål grundig og uten avbrytelser».
Diesel og lekteren på Nilen:
NRK Brennpunkt skisserer bakgrunnen for lekteren, og påpeker at Norsk Folkehjelp fant det nødvendig ved to anledninger å refse sine venner i SPLA «for transporting non-humanitarian items» . (Brev fra Norsk Folkehjelp til SPLA 1991, vedlegg 22).
Videre anføres det at flygeren Svein Kristiansen ble engasjert av «Norsk Folkehjelps daværende leder i Nairobi» for å fly en last diesel inn i krigsområdet, «slik at SPLA kunne frakte en bataljon soldater over Nilen». Dette skal ha skjedd tre år etter at Norsk Folkehjelp frasa seg ansvaret for lekteren, «og var i strid med organisasjonens eget vedtak, slik det ble formulert i et brev til John Garang (SPLA) 20. november 1991. I brevet het det at «no relief item ? including fule» ville bli levert før SPLA stoppet å bruke lekteren til militære formål».
Hanssen svarte i dokumentaren: «Det kjenner jeg ikke til, og det får du i tilfelle spørre daværende stedlige representant om».
Redaksjonen anfører at det ikke ble lagt fram noe brev for Hanssen under dette spørsmålet, og den viser til at Hanssen ikke var uenig i realitetene da han kom tilbake «noen dager etter intervjuet «. «Det man ønsket var i virkeligheten å gi en tilleggsopplysning, nemlig at Norsk Folkehjelp hadde akseptert transporten på grunnlag av muntlige forsikringer fra SPLA om at lekteren kun skulle bringes i sikkerhet ? ikke brukes til transport av soldater».
I stedet for et nytt intervju, ble følgende lagt inn i kommentaren: «Generalsekretæren fraskriver seg ethvert ansvar også for denne operasjonen. For heller ikke dette visste han om. Men noen dager etter intervjuet vil han endre sitt svar. Nå bekrefter han vår avsløring, men forklarer at de den gangen valgte å tro på geriljaen om at dieselen ikke skulle brukes til militære formål».
Oppsummering:
NRK Brennpunkt hevder at deres funn avslører at «det ble smuglet våpen inn til SPLA-geriljaen i Sør-Sudan. Disse funnene reiser umiddelbart en rekke nye spørsmål: Hva var Norsk Folkehjelps forhold til våpensmuglingen? Kan man si at Norsk Folkehjelp var involvert? Kan man si at Norsk Folkehjelp ble brukt av de impliserte ? flyverne, Skyways og SPLA-geriljaen? Hvem visste hva som foregikk?».
Redaksjonen spør retorisk hvorfor SPLA ikke chartret egne fly til våpentransport, «slik at man unngikk å eksponere luftbroen for den ekstra risikoen som våpenfrakt innebar? Forklaringen er åpenbart enkel: Ved å bruke de samme flyene og de samme pilotene som vanligvis fløy nødhjelp over en kjent og respektert luftbro, fant man den perfekte kamuflasjen» . SPLA fikk tilgang til Skyways og til «en eksisterende infrastruktur».
Ut av dette slutter NRK Brennpunkt at det er «dekning for å hevde at Norsk Folkehjelp og konsortiet ble brukt av SPLA-geriljaen til å smugle våpen».

Når det gjelder forhåndsannonseringen, anfører redaktøren følgende: «Norsk Folkehjelp mener Vær Varsomplakatens pkt 4.4 er brutt ved at studiovertinnen sier at Norsk Folkehjelps aktiviteter «trekkes i tvil». Ut fra min argumentasjon i tilsvaret er det solid dekning for utsagnet». «Norsk Folkehjelp mener at samme paragraf er brutt ved at det i traileren heter at Norsk Folkehjelp «er blitt brukt» til våpensmugling. Ut fra analysen i det foregående er det solid dekning for utsagnet. Det kan ikke herske tvil om at Norsk Folkehjelp ble brukt av SPLA, Skyways og pilotene».

Norsk Folkehjelp anfører at Brennpunkts tilsvar ikke rokker ved » våre opprinnelige klagepunkter». Klageren avviser at Norsk Folkehjelp er en «offentlig finansiert organisasjon», og hevder at den skaffer «betydelige egne inntekter».
Når det gjelder Egil Hagen, vises det til to brev med en rapport fra Rober Vass, som omhandler Hagens kontakt med det militære SPLA. Den ene rapporten som Brennpunkt refererer fra, datert 14. februar 1992 , hevder Norsk Folkehjelp at de aldri mottatt. I den rapporten framgår det, som tidligere sitert, blant annet: «There is evidence available from unimpeachable sources that he (Egil Hagen. sekr. anm.) smuggled arms into Sudan with relief aid». Norsk Folkehjelp viser til den andre rapporten fra Robert Vass, datert 18. februar . Nå er ordlyden og kritikken mer dempet, og det står blant annet: «Unfortunately, though it has to be faced that Egil Hagen also involved himself in the affairs of the military. There is not a single agency working in the Sudan that belives otherwise». » Setningen som det er referert fra 14. februar, er altså tatt ut».
«Vi har ingen sikker forklaring på hvorfor Robert Vass skrev en versjon som han sendte Norsk Folkehjelp, mens han seks år senere ga til Brennpunktredaksjonen en rapport med en helt annen og farligere anklage mot Egil Hagen som han i 1992 angivelig skrev fire dager tidligere». Norsk Folkehjelp antar at Vass har komme til at hans kilder «slett ikke var troverdige». På den bakgrunn «forsterker» Norsk Folkehjelp sin klage på krenkelsen av Egil Hagen.
Klageren avviser videre bruken og sitatene fra en hovedoppgave fra Anne Groths som «fullstendig usann og helt misvisende framstilling» av de faktiske forhold.
I sitt vedlegg til tilsvaret, går klageren gjennom Brennpunkts tilsvar punkt for punkt. Brennpunkts påstand om at «det finnes et overveldende antall norske og internasjonale utsagn og rapporter som stiller seg grunnleggende kritisk til Norsk Folkehjelps opptreden i Sør-Sudan, inkludert en rekke påstander om våpensmugling», avvises som usant. Klageren legger til at «det finnes derimot en del utsagn og rapporter som omtaler Norsk Folkehjelp på en meget kritisk måte og som oftest har sitt utspring i det propaganda-nettverk som Khartoum-regimet har bygget opp internasjonalt med bl.a. senter i London og New York, og som hele tiden i ulike former og i ulike publikasjoner formidler de samme usannheter om Norsk Folkehjelp».
Klageren avviser også kildene «Tore» og Svein Kristiansen som troverdige kilder, og viser til enkeltepisoder.
Når det gjelder påstanden i Brennpunkts tilsvar , «vi hadde for første gang dokumentert at det faktisk ble smuglet våpen inn til SPLA-geriljaen», anfører Norsk Folkehjelp at dette er «faktisk helt galt». Klageren viser til at dette er «transport av våpen fra ett sted i Sudan og til et annet sted i Sudan». «Dersom det var tale om våpensmugling, så betyr det at man deltar i eller medvirker til smugling av våpen fra ett land og over en grense til et annet».
Klageren «er ute av stand til å bli moralsk opprørt over» at geriljaen brukte samme fly som fløy mat og medisiner, til å fly våpen og ammunisjoner. Når det gjelder de «svakt narkotiske stoffene», miraa og khatt, anses det som «meget sannsynlig og totalt uinteressant for vår klage at «Skyways» er en av de ti-talls flyselskaper som daglig transporterer miraa i Øst-Afrika».
Norsk Folkehjelp anfører at alt NRK- Brennpunkt «har dokumentert er at SPLA-geriljaen i Sudan flytter våpen fra et sted til et annet, nemlig fra byen Chukudum og til Nuba-fjellene. Det er ingen nyhet, ingen sensasjon, det er ingenting utover det faktiske at kommersielle småflyselskaper i Kenya, Uganda, Sudan, Etiopia osv. i denne krigen som i andre kriger, for eksempel i Øst-Afrika, også transporterer våpen innenfor land der to parter er i krig med hverandre».
NRK Brennpunkt svarer punktvis på klagerens anførsler i sitt tilsvar.
Punkt 4, Robert Vass rapport:
NRK anfører at Norsk Folkehjelp og Halle Jørn Hanssen avslo «kategorisk å utlevere de to aktuelle dokumentene ? Vass? hovedoppgave av februar 1992 med den hemmelige
tilleggsrapporten (vedlegg 9 i vårt opprinnelige tilsvar). Han fulgte deretter opp i Dagsavisen 30.11.98 med å hevde at ?det finnes ingen slik rapport hos oss?, (vedlegg 8, 4.
avsnitt).Hanssen bebreider oss altså for angivelig ikke å ha tatt hensyn til en hovedrapport som han avslo å gi oss innsyn i».
NRK skaffet seg rapporten fra annet hold, og framholder at begge rapportene er kritiske til Norsk Folkehjelps virksomhet i Sør-Sudan. «Det er således tatt hensyn til begge rapporter i programmet».
NRK har en kopi av Robert Vass? originalversjon, datert 14. februar 1992, og innrømmer at Norsk Folkehjelps rapport, datert 18. februar 1992, «på et par punkter er forskjellige». «Setningene om våpensmugling og marijuana er tatt ut». ( NB: I tilsvaret står det 14. april, men sekretariatet antar at NRK mener 14. februar. sekr. anm .).
NRK antyder at Norsk Folkehjelps rapport kan være forfalsket. NRK har sjekket med Vass om han skrev to rapporter. «Vass kan ikke gi noe forklaring på forskjellene. Han sier at han leverte hele sitt materiale, inkludert disketter med hovedrapporten og tillegget, til sin oppdragsgiver i Norsk Folkehjelp» . Robert Vass «fastholder i sine intervjuer med oss at innholdet i hans rapport («vår» versjon av 14. februar 1992) er dekkende for det han fant gjennom sine undersøkelser».
Punkt 6 e, om kildebruk :
NRK understreker igjen at «programmet bygger på et stort antall muntlige og skriftlige kilder. Når det gjelder de muntlige kildene, deltar ni av dem i programmet. Det finnes i tillegg ti-talls andre, som gjennom hundrevis av samtaler har gitt analyser og informasjoner ? blant annet en rekke nåværende og tidligere ansatte i Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner».
Punkt 6 f, om smuglingen:
NRK imøtegår Norsk Folkehjelps avvisning av begrepet «smugling» som dekkende for våpentransporten inn i Nubafjellene. «For det første dreier det seg helt entydig om grenseoverskridende operasjoner, da flyene ble dirigert fra Nairobi i Kenya og mellomlandet for hvile, restituering og vedlikehold i Lokichoggio på den kenyanske siden av grensen, hvor den logiske planleggingen lå ? inkludert de helt vitale kommunikasjonssentralene». «Hele operasjonens karakter var klandestin, omgitt som den var av et hemmelighold så dyp, at selv SPLAs nærmeste venner i Norsk Folkehjelp angivelig ikke fikk vite noe før Hanssen satte i gang undersøkelser høsten 1998».
NRK legger til at SPLA valgte å bruke nødhjelpsflyene, «fordi det var den perfekte kamuflasjen for en høyrisikabel smuglervirksomhet som SPLA for all del ville unngå skulle bli offentlig kjent».
NRK anfører at det i mange år har vært reist kritikk mot Norsk Folkehjelps opptreden i Sør-Sudan ? «både generelt, men også spesifikt med påstander om at organisasjonen var involvert i våpensmugling». «Til tross for at Norsk Folkehjelp kjente til beskyldingene, synes ikke organisasjonen å ha gjort noe for å klarlegge hva som eventuelt kunne ligge bak anklagene ? før de ble klar over NRK Brennpunkts arbeid i 1998».
NRK mener det er dokumentert at «det ble smuglet våpen, basert på en avtale mellom SPLA, flyselskapet og pilotene», og hevder at programmet er balansert og fair.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en dokumentar i NRK Brennpunkt som stiller spørsmål ved Norsk Folkehjelps aktiviteter i Sør-Sudan, og om organisasjonen er blitt brukt til våpensmugling. Klageren, Norsk Folkehjelp, mener at Brennpunkts forhåndsannonsering av dokumentaren etablerer et klart inntrykk av at Norsk Folkehjelp var ansvarlig for frakt av våpen. Klageren mener redaksjonen har gått lengre enn det er dekning for i stoffet, og at programmet ikke tar tilstrekkelig hensyn til pressens krav til dokumentasjon og etterrettelighet. Klageren hevder også at omtalen av en avdød, stedlig representant i Nairobi framstår som krenkende.
NRK Brennpunkt anfører at påstandene om våpensmugling inn i Sør-Sudan ikke er av ny dato, og at en rapport avslører militær involvering fra en tidligere stedlig representant. Redaksjonen viser til en omfattende dokumentasjon, og stiller på den bakgrunn spørsmålet om det i ly av nødhjelpen også ble smuglet våpen inn i krigsområdet. NRK mener at det er en av pressens fremste oppgaver å etterprøve om det er samsvar mellom organisasjoners ideelle mål og organisasjonens praksis ute i feltet. Redaksjonen avviser at den har påstått at «Norsk Folkehjelp har smuglet våpen i Sør-Sudan».

Pressens Faglige Utvalg mener NRK Brennpunkt var i sin fulle rett til å sette søkelyset på Norsk Folkehjelps engasjement i Sør-Sudan, og hvorvidt organisasjonen kan ha blitt brukt til våpensmugling. Utvalget viser særlig til den kritikk og de påstander som over lang tid har vært reist mot hjelpeorganisasjonen, som følge av den nære kontakten med frigjøringsarmeen SPLA.
Når det gjelder påstandene om våpensmugling, er det på det rene, ifølge begge parter, at SPLA har transportert våpen med fly til blant annet Nuba-fjellene i Sudan. Utvalget konstaterer at deler av denne aktiviteten ble utført med fly og piloter som på samme tidspunkt var chartret og fløy nødhjelp for Norsk Folkehjelp til Nuba-fjellene. Utvalget registrerer også at en lekter under Norsk Folkehjelps administrasjon skal ha blitt misbrukt av SPLA i 1991, og at Norsk Folkehjelp i 1995 kan ha bidratt til forflytning av militært personell etter å ha flydd inn bensin til lekteren i annet ærend. Dette må det etter utvalgets mening være pressens rett å bringe videre. Utvalget konstaterer at NRK Brennpunkt ikke påstår at Norsk Folkehjelp har et medansvar for, eller har deltatt i, våpenforflytningene.
Utvalget konstaterer videre at kritikken som reises mot en avdød tidligere stedlig representant kommer fra et dokument som finnes i to versjoner, gjort på oppdrag for Norsk Folkehjelp. Utvalget kan ikke se at NRK Brennpunkt kan klandres for å ha viderebrakt uttalelser fra sin versjon, sett på bakgrunn av at Norsk Folkehjelp ikke ville frigi sitt dokument. Kritikken som framsettes mot representanten i rapporten, blir avvist av Norsk Folkehjelp.
Når det gjelder forhåndsomtalen og innannonseringen til dokumentaren, mener utvalget at NRK Brennpunkt går langt i å skape et inntrykk av at Norsk Folkehjelp har et medansvar for våpensmuglingen. Utvalget mener redaksjonen med fordel kunne tonet ned inntrykket, særlig sett på bakgrunn av at spørsmålet «Har Norsk Folkehjelp også smuglet våpen?» blir stående ubesvart. Utvalget legger imidlertid vekt på at utsagnene ikke framstår i en konstaterende form, og at Norsk Folkehjelp får rik anledning til å imøtegå og avvise spekulasjonene i programmet.
NRK Brennpunkt har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. mai 2000
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen