Adv. Trond S. Paulsen (p.v.a. klient) mot Kapital
Kapital hadde i nr. 19/1999 en lengre artikkel med tittelen «( Navnet): Skitt la gå «. Den korte ingressen lød:
» Som økonomisk rådgiver er han en katastrofe, og han er grådig som få.»
I brødteksten het det videre:
«(Navnet), bedre kjent under navnet (Navnet) har de tre siste årene vært sjef for fire fond som har investert i høyspekulative gråmarkeds-selskaper. Status pr. tredje kvartal i år viser at de 31 millionene som er investert, mer eller mindre er å anse som tapt. Den eneste som har tjent penger på disse fondene er (navnet), som gjennom egne selskaper så langt har tatt ut over fem millioner kroner i gebyrer og suksesshonorarer.»
Dessuten opplyste Kapital:
» Ledelsen i Norsk Finansanalyse hadde funnet ut om (navnet)s noe grumsete fortid og sa ham derfor opp. (navnet) ble nemlig i november 1992 dømt til 18 måneders ubetinget fengsel for grovt bedrageri og dokumentfalsk. »
I et senere avsnitt het det :
» Ettersom (navnet) er dømt for 18 tilfeller av dokumentfalsk, ett tilfelle av grovt bedrageri og 18 forsøk på grovt bedrageri, har det vært en viss betryggelse for aksjonærene at han ikke hadde tilgang til kassen alene. Hvis han hadde hatt planer om å robbe kassen, måtte han ha med seg ett styremedlem. Men med de omkostningene som (navnet) opererte med burde det jo være unødvendig å robbe kassen. En annen ting er at (navnet)s fatale investeringstips har ført til at kassene mer eller mindre er tomme. »
Mot slutten av artikkelen skriver Kapital:
» Det store spørsmålet er hvordan i all verden en tidligere bedrageridømt person klarer å lokke til seg så mange aksjonærer. »
Helt til slutt opplyses det at «Kapital har vært i kontakt med (navnet), men han ønsket ikke å gi noen form for kommentar til Kapital».
KLAGEN:
Klager er advokat Trond S. Paulsen, på vegne av (navnet). Advokaten betrakter Kapitals artikkel som » en grov uthenging » av hans klient. » Artikkelen skaper det inntrykk at (navnet) nå driver bedragersk virksomhet . Dette inntrykket skapes ved den fremstillingen og sammenstillingen som Kapital gir av en gammel straffesak og (navnet)s arbeid i dag. (?) De straffbare handlingene ligger 7 år tilbake i tiden . Presentasjonen av straffedommen er til dels gjort på en detaljert måte, men gir likevel en feilaktig og misvisende fremstilling av de faktiske forholdene.»
Klageren påpeker at straffesaken Kapital viser til, «ikke hadde en slik karakter at den var blitt omtalt i media i forbindelse med etterforskningen i 1992. Saken ble bare omtalt ved domstidspunktet i 1994 i en notis i en avis, men uten at noe navn ble nevnt. (?) Den straffbare handlingen ville ikke i noe tilfelle kunne ha påført (navnet)s arbeidsgiver noe tap. Videre har (navnet) verken hatt eller har i dag en slik posisjon at den gamle straffesaken skulle være en hovedpilar for en omtale av ham.»
Som vedlegg til klagen følger kopier av førstesideoppslag og nyhetsartikkel i Finansavisen 23. april 1997 om klagerens klient. Dagen etter hadde klienten et tilsvar på trykk i samme avis, «hvor han påpekte både urimeligheten og ulike faktiske feil i avisens presentasjon.»
Og klageren fortsetter:
«Kapitals oppslag om den gamle straffesaken kom ikke for å tilfredsstille et berettiget informasjonskrav . (?) Dersom det skulle ha vært noe grunnlag for å bygge en artikkel på den gamle saken, måtte fremstillingen i et hvert fall i hovedsak være faktisk korrekt og balansert. (?) Kapitals fremstilling av straffesaken er sterkt misvisende, både ved direkte feil fremstilling av faktum og ved unnlatelser. Ved sin fremstilling skapte Kapital det inntrykk at det straffbare forholdet var langt mer alvorlig enn i realiteten. »
Klageren viser her bl.a. til at bladet har » tredoblet lengden på den ubetingede fengsels-straffen». «Denne var på 6 måneder og ikke 18 måneder som anført av Kapital. (Den betingede delen av straffen var på 12 mnd.).»
Det vises også til at det i artikkelen «listes opp et større antall straffbare forhold». » Leseren må altså få det inntrykk at det her dreier seg om en notorisk forbryter. (?) Men det er ikke riktig. Tvert i mot ble alle de straffbare handlingene foretatt samme dag .»
Også bortsett fra omtalen av straffesaken mener klageren at «fremstillingen og enkelte karakteristikker av (navnet)» må være i strid med pressens etiske regler. Klageren anser også at bladets beskrivelse av selskapene hans klient administrerer, er «misvisende». «Allerede Kapitals benevnelse av selskapene som ?fond? er feil», og klageren opplyser at det dreier seg om aksjeselskaper. «(navnet) er ikke medlem av noen av styrene i de 4 selskapene.»
Klageren påpeker videre at den påklagede artikkelen, på uberettiget måte, omtaler en selskapsrapport for 3. kvartal 1999 som «tilsminket». Han reagerer likeledes på bruken av uttrykket «lobotomerte aksjonærer» og karakteriseringen av hans klient som «komplett udugelig og ubrukelig».
For øvrig tilbakeviser klageren at klienten ikke hadde vært villig til å gi samtidige kommentarer til bladet. Advokaten skriver:
«Kapital ringte en torsdag og ba om en saksopplysning (total aksjekapital) som journalisten fikk. Kapital ringte igjen fredag (formiddag), og da satt (navnet) i et møte. (navnet) spurte spesifikt om Kapital ville ha kommentarer til noe stoff, fordi (navnet) da ville sjekke dette med styrelederen. (navnet) fikk opplyst at Kapital ikke ønsket noen kommentar, men ville gjerne at (navnet) ringte tilbake så snart han fikk tid. Det ble ingen anledning til dette for (navnet) den fredagen, og Kapital kom ikke tilbake med noen konkrete påstander som (navnet) fikk anledning til å kommentere.»
Når det gjelder omtalen av den tidligere straffesaken, viser klageren til Vær Varsom-punktene 4.1 og 4.7. Også angående «ulike andre karakteristikker i artikkelen knyttet til (navnet)» peker kalgeren på VV-punkt 4.1. «Endelig ble (navnet) heller ikke gitt anledning til å komme med en samtidig imøtegåelse av de faktiske opplysningene i artikkelen, jfr plakatens pkt. 4.14.»
TILSVARSRUNDEN:
Kapital , ved advokat Jon Tenden, tilbakeviser at bladet skulle ha overtrådt de presseetiske reglene.
For å kunne vurdere realitetene som ligger til grunn for den innklagede artikkelen, mener Kapital at det må tas utgangspunkt i Finansavisens oppslag 23.04.97. «Finansavisen hadde her en meget kritisk artikkel om de investeringsselskaper (navnet) gjennom Spax Management AS tok initiativet til, både som følge av de meget høye forvaltnings-honorarer (navnet) betinget seg (sitt selskap) og også pga. den høyrisikable venture-satsing Norsk SMB Invest-selskapene engasjerte seg i og som almenheten ble invitert til å delta i.»
Ifølge tilsvaret kom den påklagede artikkelen som et resultat av «flere henvendelser til Kapital fra investorer som hadde tapt penger på selskapene som var administrert av (navnet)». Kapital mener klageren har en » feil fortolkning » av artikkelen når han mener den gir inntrykk av at (navnet) » nu bedriver bedriver bedragersk virksomhet». » Kapitals meget kritiske artikkel rettet mot (navnet fokuserer på slett økonomisk rådgivning fra (navnet)s side i kombinasjon med at det settes søkelys på at han tar seg meget grådig betalt for sine dårlige økonomiske råd. »
Bladets advokat anser det likeledes som feil at straffesaken mot (navnet) «er lagt inn som en ?bærebjelke? for Kapitals angrep på ham». Likevel påpeker advokaten at «en bedrageridom på 18 måneders fengsel hvor riktignok 12 måneder er betinget? er etter norske forhold for en førstegangsforbryter en meget streng og alvorlig dom. (?) (Navnet) er vitterlig dømt for 18 tilfeller av dokumentfalsk, 1 tilfelle av grovt bedrageri og 18 forsøk på grovt bedrageri.»
Kapital kan heller ikke se at klageren «overhode har grunnlag i artikkelen for å hevde at (navnet) er uthengt ? på en grovt sjikanerende måte i artikkelen ?.» Bladet konstaterer tvert imot at klageren «kun i helt uvesentlig grad imøtegår kritikken i Kapitals artikkel, men kun bygger klagen på feilaktige slutninger.»
Videre skriver bladets advokat:
«Kapital er for så vidt enig i prinsippet om at pressen som utgangspunkt ikke skal henge ut folk som har sonet sin straff dersom ny virksomhet ikke har noe med den tidligere bedragerivirksomheten vedkommende er dømt for å gjøre. Hadde (navnet) valgt en noe mindre fremskutt posisjon, ville det ikke vært snakk om å lage noen artikkel om ham i Kapital . Han har imidlertd valgt en rolle hvor han er administrerende direktør for fire porteføljeselskaper som har innbudt almenheten til å investere sine sparepenger i gråmarkedet.»
Etter advokatens mening ville Kapital ha sviktet sin oppgave som presseorgan om bladet hadde utelatt opplysningene om tidligere bedrageri/dokumentfalsk.
Bladet tilbakeviser for øvrig at klagerens klient ikke har fått uttales seg. » Kapital kontaktet (navnet) en rekke ganger i anledning artikkelen, men han ville ikke la seg intervjue. (Navnet) lovet også å komme tilbake til Kapital, men gjorde det aldri. Beskrivelsen av dette i klagen er både uriktig og misvisende .»
Klageren kommenterer i sitt tilsvar klagerens anførsel om «at det må være pressens oppgave å omtale tidligere straffedom som ledd i en kritikk av klagerens arbeid i dag». «Til dette må det pekes på at klageren ikke har bedt PFU på prinsipielt grunnlag å vurdere om en tidligere straffedom bør kunne omtales. Klageren har gått i mot Kapitals artikkel helt konkret. Forholdene berettiget ikke en slik fremstilling av den tidligere straffesaken som gjort av Kapital.»
Dommen i den omtalte straffesaken er vedlagt tilsvaret.
Kapital «fastholder sin meget sterke kritikk av (navnet)s investerings-virksomhet både med hensyn til honorering og ikke minst med hensyn til kvaliteten på investeringsrådene». «Det fastholdes at Kapital ville svikte sin oppgave som ?vakthund? på investeringsmarkedet om det i forbindelse med en kritisk oppfølgingsartikkel om (navnet)s virksomhet ikke også ble trukket frem den tidligere bedrageridom.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Kapital, der søkelyset ble satt på en navngitt finansmanns tidligere og nåværende aktiviteter. Mannen klager, via advokat, over at bladet også trekker fram en syv år gammel fengselsstraff for dokumentfalsk og grovt bedrageri. Advokaten mener Kapital skaper et inntrykk av at mannen fortsatt driver bedragersk virksomhet, og at bladet dermed foretar en grov uthengning av hans klient. Klageren mener også at bladet har gått for langt i bruken av karakteristikker, og viser dessuten til faktiske feil i reportasjen. I tillegg påpekes det at klageren ikke har fått anledning til samtidig imøtegåelse.
Kapital tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener klageren har en feilaktig fortolkning av artikkelen. Bladet mener å ha satt et berettiget kritisk søkelys på «slett økonomisk rådgivning» fra klagerens side, i kombinasjon med at han «tar seg meget grådig betalt». Etter Kapitals mening ville det i denne sammenheng være å svikte sin oppgave som presseorgan hvis bladet hadde utelatt opplysningene om bedrageri og dokumentfalsk. For øvrig anfører Kapital at klageren på forhånd ble kontaktet en rekke ganger, men at han ikke ville la seg intervjue.
Pressens Faglige Utvalg mener Kapital var i sin fulle rett til å sette søkelyset på klagerens aktiviteter, og at det var journalistisk naturlig også å bringe inn opplysningene om de alvorlige forhold han tidligere var dømt for. Etter utvalgets mening må saken sees i lys av at klageren er en høyt profilert person i finansmiljøet, og derfor i større grad enn andre må tåle å bli utsatt for kritisk granskning fra pressens side. Utvalget kan ikke se at det er påvist faktiske feil av en art som skulle tilsi at artikkelen gir et skjevt helhetsbilde av klageren og hans virksomhet.
Kapital har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. april 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen