Kjell Sahl mot TV 2

PFU-sak 217/99


SAMMENDRAG:
TV 2 brakte fredag 11. november 1999 et nyhetsinnslag der lensmann Kjell Sahl ble intervjuet. I innannonseringen fra studio i 2100-nyhetene, heter det:
«Politiet sitt særskilte etterforskningsorgan, SEFO, har starta etterforsking av lensmannskontoret i Meløy for å avdekke mogleg grov uforstand i tenesta etter drapet på 16 år gamle Linn Charlotte Nesblom. I dag blei lensmann Kjell Sahl kalla heim frå ferie i Spania. Og vi møtte han før han drog heim.»
I reportasjen som følger, ser man at TV 2s journalist møter Kjell Sahl i hotellresepsjonen. I dette møtet uttaler Sahl blant annet at «Nå ønsker jeg ikke å gi uttalelser. Nå har jeg engasjert folk som gir uttalelse på vegne av meg, og det er Markus Andresen?ved Bodø som gjør. Uansett hva jeg sier, så blir det mistolket hjemme.
TV 2:
Hvorfor det da?
Kjell Sahl:
Det, det er bare sånn i en slik situasjon»
Samtalen mellom journalisten og Sahl fortsetter en liten stund. Deretter kommer reporteren med en «off-speak», og sier: «Via telefon og norske aviser har Sahl blitt informert om opprøret mot ham hjemme i Norge. Nå er lensmannen tydelig presset».
Etter det utbryter Kjell Sahl : «Du filmer ikke nå altså!.
TV 2: «Jo, kamera går hele tiden.
Kjell Sahl : «Nei, det må du ikke finne på altså. Du har ikke spurt om tillatelse til å filme.
TV 2: «Nei, men jeg sa jeg kom fra TV 2».
TV 2: «Til slutt tilkaller lensmannen hotellets vakter, og vi blir kastet på dør. Fra sitt feriested i Spania gir lensmann Kjell Sahl media skylden for å ha pisket opp stemningen i Meløy, og gjort ham til syndebukk. Ifølge Kjell Sahls egen advokat er dette noe lensmannen skal tåle».
Advokaten uttaler : «Medias panikk har vært nokså nådesløs, men det er sånt både polititjenestemenn, og advokater for den saks skyld, må finne seg i. Det ligger i , kan du si, i sakens natur. Og innenfor det området av arbeidet, så må en også regne med at det går hardt for seg».

KLAGEN: Klageren , lensmann Kjell Sahl, anfører at han ble møtt «inne i resepsjonen av en mann med TV-kamera». Journalisten skal ha oppgitt sitt navn og forklart at han kom fra TV 2. «Kameraet holdt han på høyre hofte, idet han kom mot meg, og tok meg i hånda. Det var ikke rødt lys på kameraet og journalisten hadde ikke headsettet på seg. Jeg oppfattet det slik at han ikke filmet eller tok opp lyd».
Klageren understreker at han klart ga uttrykk for at han ikke ønsket å gi noe intervju. «Journalisten ba meg tenke over det, han ville kontakte meg senere. Jeg oppdaget da at journalisten svingte kamera etter meg fra høyre hofte. Jeg holdt da hånden foran linsen og utbrøt: «Du filmer vel ikke nå». Journalisten bekreftet at han hadde filmet hele tiden».

TILSVARSRUNDEN: TV 2 anfører at saken har en stor og allmenn interesse. «Politiets håndtering av slike typer henvendelser er også en svært viktig problemstilling, knyttet til den posisjon og de oppgaver som tillegger politiet». Etter TV 2s mening var det «medienes oppgave å forsøke å komme i kontakt med den aktuelle ansvarlige offentlige tjenestemann. TV 2 sendte på denne bakgrunn en enkelt reporter til hans oppholdssted på Gran Canaria».
Når det gjelder intervjusituasjonen, påpeker TV 2 at Sahl ble møtt i vestibylen på hotellet. «Situasjonen var således helt å sammenligne med den situasjon hvor journalister i trykte medier henvender seg til et potensielt intervjuobjekt på et alminnelig tilgjengelig sted, stiller spørsmål, fotograferer vedkommende og på trykk gjengir samtalen og trykker et bilde til illustrasjon eller dokumentasjon. Dette er ordinær journalistisk virksomhet».
TV 2 viser til Verdens Gangs dekning av saken. «Også i denne dekningen uttalte lensmann Sahl at han ikke hadde noen kommentar til noe som har med saken å gjøre, noe som også ble gjengitt. Avisen gjenga imidlertid også den samtale som gikk forut for dette». (Kopi følger vedlagt, sekr. anm.).
TV 2 anfører også at journalisten opplyste at han var der i et journalistisk oppdrag, og mener lensmann Sahl var klar over, «eller i høyeste grad burde være klar over ? at han ble intervjuet. Slik sett har premissene vært klare. Det må etter vårt syn, fremstå som rimelig forutsigbart at en offentlig person i lensmann Sahls situasjon, må forstå at det også tas bilder når en journalist meddeler at han kommer fra en fjernsynsstasjon og også stiller med kamera pekende mot ham». TV 2 legger til at intervjuet ikke er krenkende i sitt innhold.
Klageren gjentar at han ikke var klar over at TV 2 gjorde opptak av samtalen, og at han hadde gjort journalisten oppmerksom på at han ikke ønsket å bli intervjuet. «Jeg kunne ikke tenke meg at journalisten lot kamera gå, mens vi snakket. Jeg kunne heller ikke tenke meg at han ville bruke dette som et intervju senere».
TV 2 anfører at «lensmann Sahl måtte være klar over at han ble intervjuet i den foreliggende situasjon. Det var heller ikke inngått noen avtale om å holde samtalen hemmelig eller gitt lignende tilsagn fra reporters side. De kommentarer lensmann Sahl ga måtte han således regne med ble publisert».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder et nyhetsinnslag på TV 2 der en lensmann, fra sitt ferieopphold i Spania, blir intervjuet i forbindelse med en drapssak i hans distrikt. Lensmannen reagerer på at han aldri ble gjort oppmerksom på at samtalen med journalisten var et intervju, eller at han ble filmet. Klageren anfører at han tydelig ga beskjed om at han ikke ønsket å la seg intervjue, og at han først la merke til filmingen da han så at kameraet «fulgte etter» ham.
TV 2 anfører at saken har en allmenn og stor interesse, og påpeker at møtet med lensmannen skjedde på et alminnelig tilgjengelig sted. TV 2 hevder journalisten opplyste at han var der i et journalistisk oppdrag, og at lensmannen var klar over «eller i høyeste grad burde være klar over ? at han ble intervjuet». TV 2 mener premissene var klare, og at lensmannen måtte forstå at det også tas bilder når en journalist meddeler at han kommer fra en fjernsyns-stasjon og peker et kamera mot ham. TV 2 legger til at intervjuet ikke er krenkende i sitt innhold.
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å oppsøke lensmannen for kommentar, men viser til punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter».
Utvalget er enig med TV 2 i at man må kunne betrakte klageren som en offentlig person som bør tåle sterk mediefokusering, men påpeker at det ikke opphever de presseetiske grenser. Utvalget anser at det i det påklagede tilfellet ikke kunne herske tvil om at klageren ikke ønsket å la seg intervjue, og at han under samtalen var uvitende om filmingen. Etter utvalgets mening var det TV 2s plikt å gjøre det klart før samtalen at det pågikk et filmopptak som var ment for offentliggjøring. Utvalget understreker at det er dette som ligger i begrepet «gjøre premissene klare».
TV 2 har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. mars 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Thomas Hylland Eriksen, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen

FOR OFFENTLIGGJØRING I NYHETSSENDING(ER): Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, har behandlet en klage mot TV 2.. Klagen gjaldt et møte med lensmann Kjell Sahl, der TV 2 gjorde opptak og sendte samtalen i en nyhetssending uten klagerens viten og samtykke. Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 brøt god presseskikk da redaksjonen ikke gjorde det klart før samtalen at det pågikk et filmopptak som var ment for offentliggjøring. Utvalget understreker at det er dette som ligger i begrepet «gjøre premissene klare i intervjusituasjoner».