Yvonne Kvalen mot TV 2

PFU-sak 205/99


SAMMENDRAG:
TV 2 dokumentarprogram » Rikets tilstand » hadde 30. september 1999 et innslag som i hovedsak var et portrett av «en av de mest fryktede mennene i Oslo underverden», Jan Kvalen. Det opplyses at det er første gang han lar seg intervjue i TV. Av programlederen introduseres mannen slik:
» Jan Kvalen har slått og lemlestet mennesker hele sitt liv, men hvorfor er det ingen som stanser ham? Jobber han for politiet? Peter Corneliussen ble nesten drept av Kvalen.
Kvalen er voldelig, han er kampsportekspert og torpedo. Og vi ble interessert i Kvalen etter at han var nær ved å drepe en familiefar, uten at politiet så ut til å bry seg. Og dette viser seg å ikke være så enestående. For da vi undersøkte saken, viste det seg at Kvalen har pådratt seg 19 anmeldelser for alt fra ran til vold, mens politiet henlegger alle saker nær sagt like fort som de kommer inn. Reporter Morten Møller Warmedal har undersøkt påstandene om at vi alle kan bli slått ned og mishandlet av en torpedo uten at politiet tar det alvorlig. Fordi torpedoen er en venn av politiet. »
Og reporteren tilføyer bl.a. om Kvalen:
» Ryktet og fryktet, en muskelmann som med bare nevene ryddet opp på Tveita-senteret over en 20-årsperiode. Som vaktmann betalt av de forretningsdrivende, renset han senteret for uønskede personer. For noen en redningsmann, for andre myteomspunnet terrorskikkelse.
Jan Kvalen har også operert som pengeinnkrever, megler og torpedo, og har utført brutale oppdrag i Oslos underverden. Kjent som en av sjefene i den sterkt belastede Tveita-gjengen. »
Reporteren viser et brev på engelsk som «Rikets tilstand» skal ha fått tilgang til, og som «bekrefter at Kvalen ha hatt et særdeles tett forhold til Oslo politikammer». » En rekke av landets fremste forsvarsadvokater er svært kritiske til politiets bruk av informanter. Henlagte saker og politiets beskyttelse av kriminelle reiser meget alvorlige retts-sikkerhetsspørsmål. »
Foruten intervjuet med Kvalen, inngår også intervjuer med den omtalte Peter Corneliussen, hans kone og en kirurg ved Ullevål sykehus, sistnevnte om skadene Corneliussen ble påført av Kvalen. Videre uttaler kriminalsjef Roger Andresen seg om henleggelsene av de mange anmeldelsene mot Kvalen. Også advokatene John Christian Elden og Harald Stabell framtår i innslaget.
Og programlederen avslutter slik:
» Vi understreker at Kvalen aldri er dømt. Det er på en måte poenget her. Alle anmeldelser mot Kvalen blir gjennomført henlagt. Ikke bare det – politiet skryter av Kvalen i en skriftlig attest, og interessant nok, politiet benytter den mannen som dere nå har sett, som troverdig vitne i flere store saker. »

KLAGEN:
Klager er Jan Kvalens datter, med samtykke fra faren. Hun hevder at «programmet var redigert helt annerledes enn hva som ble antatt etter TV2?s skriftlige skrytende forespørsel om intervju». Og klageren fortsetter:
«Helt riktig har min far gjentatte ganger vært i media, ryktene er mange, sakene er mange og han har fått en helterolle. Den spesielt omtalte saken i programmet med et offer, (for hvem), var spekulativt laget , idet den har vært etterforsket og var henlagt fra høyt nivå. At selektive deler av fars virksomhet vises uten balanse til det positive han har bidratt med, virker useriøst. Jeg og mange med meg kjenner far som en reflektert person, som gjerne hjelper personer som blir mobbet og trakassert.»
Klageren opplyser at faren «arbeidet i 20 år som vakt på Tveitasenteret fordi de der ikke var fornøyd med politiets hjelp». «Kampen for ro og orden på senteret gjør noe med den som skal ordne opp alene, og at han intervjues i en situasjon der han er arbeidsledig, sykemeldt og i konflikt med sin arbeidsgiver gjennom 20 år, burde kalle på ?vær varsom-plakatene? deres».
Og klageren skriver til slutt:
«Når politiet først ikke vil uttale seg om informanter i fjernsynet, for deretter å uttale i Aftenposten ?at Jan Kvalen ikke brukes mer?, stempler presse og politi han som informant og tyster. Far var vaktmann og samarbeidet åpent med politiet, bl.a. i Skriksaken. Programmet fungerte som ?rettsak? og var ?smart? satt sammen for å lage en antatt sannhet. Far klager ikke i media, men vi er mange andre som synes denne vrangforestillingen skal og bør irettegås. »

TILSVARSRUNDEN:
TV 2 viste allerede forut for igangsatt tilsvarsrunde til avtalen som ble inngått med Jan Kvalen allerede 16. juni 1999, etter intervjuopptakene med ham. Kvalen underskrev på at han «er innforstått med at de uttalelser som er avgitt og de bilder som er tatt fritt kan benyttes av TV 2 i sin programvirksomhet». (Kopi vedlagt).
I sitt tilsvar forutsetter TV 2 derfor at det er redigeringen av programmet klagen gjelder, og at forespørselen om intervju med Kvalen skulle ha «gitt grunnlag for å forvente noe annet enn det som faktisk ble sendt». » TV 2 bestrider at så er tilfellet . Det ble gjort to skriftlige henvendelser i sakens anledning og gjennom disse ble det ikke lagt skjul på at man ønsket et intervju med et kritisk anslag .» (Kopier vedlagt). » Det er således TV 2s oppfatning at premissene er gjort klare for Jan Kvalen .»
Videre heter det i tilsvaret:
«Jan Kvalen er en voksen mann med en omfattende virksomhet bak seg. Dette sammen med den forutgående kontakt, gjennomføringen av intervjuet og den inngåtte avtale dokumenterer slik TV 2 vurderer saken, at man heller ikke har opptrådt i strid med 3.9.» (Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om å vise hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser; sekr. anm.). «Det pekes videre på at Jan Kvalen selv valgte både tid og sted for gjennomføringen av intervjuet.»
TV 2 bestrider også at «klippingen» av innslaget er skjedd slik at ? selektive deler av ? Jan Kvalens virksomhet ? vises uten balanse til det positive han har bidratt med ?, og at dette skulle være useriøst. «TV 2 er i og for seg enig i deler av den beskrivelse klageren gir av Jan Kvalen og vi mener dette også begrunner visningen av intervjuet.»
Etter TV 2s mening er Jan Kvalens posisjon og aktivitet slik at den «helt naturlig kaller på oppmerksomhet fra medienes side». «Likeledes var hans posisjon i forhold til Oslo politikammer tilsynelatende slik at det – jfr VVP 1.2 og 1.4 – ville innebære at TV 2 fravek sin samfunnsoppgave dersom man unnlot å omtale forholdet . Etter vårt syn har saken også en side til VVP pkt. 1.5. Slik vi vurderer saken avdekker intervjuet klart forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.»
Videre opplyser TV 2 at redaksjonen, før man startet arbeidet med å få til et intervju med Jan Kvalen, gjennomførte en større undersøkelse blant forsvarsadvokatene knyttet til bruken av kriminelle informanter og deres forhold til politiet.» «Utgangspunktet for reportasjen var å sette lys på denne siden av politiets metoder.» «At problemstillingen var reell ble understøttet av at Jan Kvalen etter det opplyste hadde pådratt seg 19 anmeldelser siden 1993.»
TV 2 påpeker for øvrig at programmet førte til at «representanter for Stortingets Justiskomite tok saken opp med justisministeren. Riksadvokaten beordret full gjennomgang av alle anmeldelsene mot Jan Kvalen.»
Klageren skriver i sitt tilsvar:
«TV2?s program Rikets tilstand fremstiller Jan Kvalen som skyldig der rettsvesenet gav opp. Det er heller ikke slik at politiet ikke etterforsket, og at man går fri straff fordi man kjenner politiet. Dette tror jeg er uriktig også overfor politiet. Innslaget med far var en ting for seg, men sammenstilt med offeret blir det feil for alle parter, far, offeret, politiet og pressen.»

TV 2 sier i sine siste kommentarer at «i innslaget er det først og fremst Jan Kvalens egne uttalelser man bygger på og som skaper det inntrykk som gis av ham. Den redigering som er valgt endrer ikke dette.» «Slik vi vurderer det innklagede innslaget avspeiler det således også politiets vurdering av Jan Kvalen, på bakgrunn av det omfattende antall anmeldelser av ham.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innslag i TV 2s dokumentarserie «Rikets tilstand», der redaksjonen portretterte «en av de mest fryktede mennene i Oslos underverden». Selv om mannen frivillig stilte opp til intervju, klager hans datter ? med farens samtykke – over at innslaget var spekulativt, useriøst og ubalansert laget. Klageren reagerer spesielt på at positive sider ved farens virksomhet ikke framkom.
TV 2 viser til at klagerens far på forhånd fikk klar beskjed om at intervjuet med ham ville bli brukt i en sammenheng der det ble satt kritisk søkelys på politiets bruk av kriminelle informanter. TV 2 tilbakeviser påstandene om spekulativ redigering og ubalanse, og mener det først og fremst er uttalelsene klagerens far selv kommer med, som skaper det inntrykket som gis av ham.
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å sette søkelyset på de forhold som angikk klagerens far, og som han selv ble gitt mulighet til samtidig å kommentere. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»
Utvalget kan forstå at klageren subjektivt måtte oppleve det påklagede innslaget om faren som ensidig negativt. Likevel kan ikke utvalget se at redaksjonen skulle ha en forpliktelse til å bringe inn andre og positive elementer som ville ligge utenfor programmets tematiske ramme. Utvalget legger her vekt på at det er klagerens far som selv beskriver sin virksomhet.
TV 2 har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. mars 2000
Catharina Jacobsen,
Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Thomas Hylland Eriksen, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen