Reinhard Rye mot Fædrelandsvennen
Fædrelandsvennen hadde 16. november 1999 en artikkel over fem spalter med tittelen «Mandals mest forhatte «. Ingressen lød:
«Uthengt, utskjelt og urettferdig behandlet. Slik opplever Sveinung Haaland hverdagen som byggesakssjef.»
Artikkelen er et intervju med byggesakssjefen, og det het i noen avsnitt:
«Kommunens byggesakssjef har framstått som Mandals mest forhatte mann i det siste. Utskjelt både på lederplass i lokalavisen og av folk flest.
Han beskriver spesielt det siste året som beinhardt. Daglige drypp med utskjelling i form av sinte telefoner og leserbrev i lokalavisen tar på.
Haaland forteller om ansatte som sykemeldes og bryter sammen etter at de har fått kjeft for jobben de har gjort. Enkelte dager har avisartikler slått dem fullstendig ut.
Han føler det er håpløst å komme med motsvar i lokalavisen Lindesnes, og mener journalistene er mer opptatt av sensasjon enn av informasjon. – Enkelte saker som
blir slått stort opp i lokalpressen er direkte misforståelse og feil. Som saksbehandler har du lite å stille opp med i media. Det er ikke lett å få spalteplass til saklig informasjon, sier han oppgitt.»
KLAGEN:
Klager er avisen Lindesnes ved ansvarlig redaktør Gunvald Justnæs. Klagen dreier seg om tre påstander i artikkelen (understrekninger gjort av klageren):
«Påstand 1. som synes framsatt som en faktaopplysning av avisens (Fædrelandsvennens) medarbeider: ?Kommunens byggesakssjef har framstått som Mandals mest forhatte mann i det siste. Utskjelt både på lederplass i lokalavisen og av folk flest.?
Påstand 2.
?Han føler det er håpløst å komme med motsvar i lokalavisen Lindesnes , og mener journalistene er mer opptatt av sensasjon enn av informasjon.?
Påstand 3.
?- Enkelte saker som blir slått stort opp i lokalpressen er direkte misforståelse og feil. Som saksbehandler har du lite å stille opp med i media. Det er ikke lett å få spalteplass til saklig informasjon , sier han oppgitt.?
Klageren viser til punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, og mener Fædrelandsvennen burde bedt om en kommentar fra ansvarlig hold i Lindesnes til de alvorlige påstandene.
Videre ber klageren PFU vurdere «om denne form for journalistikk i et sterkt konkurranseutsatt marked, der Fædrelandsvennen i Lindesnes er hovedaktører, følger de linjer for omgang kolleger imellom som vi i pressen bør etterstrebe».
TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen viser i sitt tilsvar til at artikkelen ikke er vinklet mot avisen Lindesnes, som kun er nevnt i noen få setninger. Videre skriver Fædrelandsvennens redaktør i tilsvaret:
«Dersom redaktør Justnæs føler seg touchert over et par bemerkninger i en artikkel som tar sikte på å beskrive hvordan Mandals byggesakssjef opplever sin hverdag, må det være tillatt å minne om at redaktør Justnæs kontrollerer Mandals største presseorgan. Han har alle sine spalter til disposisjon for å imøtegå det han måtte ønske og komme med sine synspunkter på vårt intervju med Haaland dersom han følte behov for det. Han er i så måte den mektigste medieperson i Mandal. Justnæs må ha glemt hvordan presseverdenen artet seg når det var vanlig med flere konkurrerende aviser i samme by. Artikkelen ble trykket på vår lokale mandalsside som henvender seg til de samme lesere som abonnerer på Lindesnes.»
Fædrelandsvennen viser dessuten til at Lindesnes’ redaktør fikk komme til orde i et intervju om klagen til PFU og bakgrunnen for den (nesten en måned etter at den innklagede artikkelen sto på trykk; sekr. anm.).
Lindesnes hevder i sitt tilsvar at artikkelen som er innklaget, framstår som et massivt angrep på den redaksjonelle linje og praksis i avisen. Og dessuten:
«Etter vårt syn burde Fædrelandsvennen latt oss komme til orde samtidig for å imøtegå påstander om at det er håpløst å slippe til i Lindesnes og at det ikke er lett å få spalteplass til saklig informasjon. Faktum er nemlig at den omtalte byggesakssjef – i likhet med alle andre – aldri er nektet spalteplass i vår avis.»
Som en kommentar til Fædrelandsvennens påstand om at Lindesnes kunne brukt egne spalter til å svare på kritikken, skriver klageren:
«Vi kunne selvsagt ha ført saken i egen avis. Men vi fant ingen grunn til å gå til angrep på byggesakssjefen for uttalelser han kom med til Fædrelandsvennen, og en sak om presseetiske spørsmål, som rett til samtidig imøtegåelse, ville være heller uinteressant for det store publikum. Derfor ønsket – og ønsker – vi en uttalelse fra PFU.»
Fædrelandsvennen peker i sitt siste tilsvar på at dette dreide seg om en artikkel om byggesakssjefen i Mandal. » Dersom vi skulle redigere vår artikkel om Haaland som en polemikk mellom Haaland og hans kritikere ville det blitt en sak av en helt annen karakter. Vi ville la en utskjelt person få komme til orde i våre spalter .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, avisen Lindesnes i Mandal, mener avisen Fædrelandsvennen brøt reglene for god presseskikk da den ikke innhentet samtidige kommentarer til kritikk av Lindesnes, slik denne framkom i et intervju med byggesakssjefen i Mandal. Klageren ber dessuten Pressens Faglige Utvalg vurdere om «denne formen for journalistikk» følger linjer for omgang kolleger imellom som bør etterstrebes.
Fædrelandsvennen anfører at artikkelen ikke er vinklet som kritikk av Lindesnes, idet kritikken av avisen bare utgjør en mindre del av innholdet. Fædrelandsvennen påpeker at Lindesnes er det dominerende medieorgan i Mandal, og har full mulighet til å forsvare seg i egne spalter.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
Utvalget vil understreke at det alltid vil være gjenstand for vurdering om påstander er sterke, og dette vil også måtte vurderes opp mot hvem beskyldningene rettes mot. I dette tilfelle gjelder det et dominerende medieorgan, og utvalget finner at påstandene, sett i sammenheng med artikkelens samlede innhold, ikke utløser krav til samtidig imøtegåelse.
Når det gjelder klagerens ønske om utvalgets vurdering av mediekollegers «omgang» med hverandre, mener utvalget på prinsipielt grunnlag at det er ønskelig med mer mediekritikk i norsk presse, og at det her må være en høyere terskel enn ellers for hva som er presseetisk akseptabelt.
Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 22. februar 2000
Catharina Jacobsen,
Thor Woje, Gro Holm,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen