Advokatfullmektig Gro Berge, Advokatfirmaet Schjødt AS, p.v.a. klient Hartti Kristola mot Rogalands Avis
SAMMENDRAG:
Rogalands Avis brakte onsdag 13.oktober 1999 en reportasje med førstesidetittelen » Hockey-Hartti råkjørte «, sammen med et lite bilde portrettbilde av den omtalte.
Bakgrunnen for oppslaget var at Hartti Kristola i Stavanger forhørsrett 08.10.1999 ble dømt for overtredelse av vegtrafikklovens bestemmelser om fartsoverskridelse.
Inne i avisen ble saken dekket over nesten en hel side, og her var overskriften: » Kristola dømt for råkjøring «. Avisoppslaget ble illustrert med et arkivbilde som dekket omtrent en tredjedel av siden, og som viste Kristola foran bilen sin.
Reportasjen ble innledet med følgende setning: » Med sin gedigne Mercedes 230 stasjonsvogn suste Hartti Kristola gjennom politiets laserkontroll i 128 kilometer i timen i en 80-sone. » Resten av reportasjen var i hovedsak skrevet i intervjuform, men journalisten siterte også enkelte steder deler av forhørsrettens avgjørelse. Oppslaget inneholdt opplysninger om hvor fartsoverskridelsen fant sted, straffen for denne og Kristolas reaksjon på rettsavgjørelsen. Til slutt hadde avisen laget en liten faktaramme med enkelte personopplysninger om Hartti Kristola.
Der ble det opplyst at Kristola er godt kjent i Stavanger på grunn av sitt store idrettsengasjement. Dette skyldes blant annet hans betydelige økonomiske hjelp til Stavanger?Viking Hockey. Til daglig er Kristola leder for et isoleringsfirma.
KLAGEN:
Klageren, advokatfullmektig Gro Berge i Advokatfirmaet Schjødt AS p.v.a. klient Hartti Kristola, hevder at reportasjen bryter med Vær Varsom-plakaten på flere punkter.
For det første vises det til brudd på VV?plakatens punkt 4.2, om feilaktig fremstilling av fakta og kommentar. Klageren mener at avisen uriktig har fremstilt avisoppslaget som et intervju. Det trekkes blant annet frem at avisen skrev: » forklarer Hartti Kristola overfor Rogalands Avis » . Klageren mener alle kommentarene er direkte gjengivelser av dommen, med unntak av øverste avsnitt i siste spalte. Oppslaget gir ifølge klager inntrykk av at Kristola villig ønsket å bli intervjuet, og dette » bidrar ytterligere til å stille ham i et ufordelaktig lys. Det ser ut som om han lar seg intervjue om en sak han egentlig ser på som svært uheldig og som han helst vil glemme.»
For det andre hevder klageren at avisoppslaget er et brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.7, om unødvendig identifisering. Dette begrunnes med at avisen ikke har » utvist den nødvendige varsomhet ved identifiseringen av Kristola. Ei heller kan en si at identifiseringen var påkrevd for å tilfredsstille allmennhetens informasjonskrav. (?) Oppslaget er utelukkende til skade for Kristola som privatperson og i egenskap av daglig leder. (?) PFU har videre sagt at momenter av betydning for om vedkommende bør identifiseres er strafferammen, samt karakteren av lovbruddet. Til dette er å bemerke at det gjelder en trafikkforseelse forbundet med en rekke formildende omstendigheter. »
For det tredje anfører klageren brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.10, om krenkende bildebruk. Klageren påpeker at: » Det nevnte bildet fokuserer på Kristola foran sin Mercedes, og er tatt i en helt annen sammenheng. Likevel har man unnlatt å fremheve at det dreier seg om et arkivbilde. Et slikt bilde gir et svært feil og uheldig inntrykk brukt i en slik forbindelse. Spesielt ille blir det når bildet sees i sammenheng med teksten. (?) Helhetsinntrykket oppfatter Kristola som meget krenkende(?).»
TILSVARSRUNDEN:
Rogalands Avis AS påstår at avisen ikke har brutt god presseskikk i denne saken, og hevder at avisoppslaget er en korrekt avveining mellom » pressens plikt til å informere og vår plikt til å ta hensyn til personvern. »
Vedrørende påstanden om brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.2, om feilaktig fremstilling av fakta og kommentar, mener Rogalands Avis at dette er en » grov og feilaktig påstand mot avisen (?). » Den trekker blant annet frem at selv om journalisten leste opp forhørsrettens avgjørelse til Kristola, så gjentok han selv opplysningene i samtalen med journalisten. » Dersom Kristola ikke ville prate med oss, hadde han neppe svart på disse spørsmålene» , anfører avisen.
Når det gjelder klagerens anmerkninger om brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.7, om unødvendig identifisering, hevder avisen at det hadde stor betydning for informasjons-verdien i denne saken at navnet ble offentliggjort og at leserne hadde et berettiget informasjonskrav i forhold til hvem som ble dømt. Avisen trekker frem som konkrete begrunnelser for sin identifisering at Kristola ikke er mindreårig, at han » er en person som til de grader har oppsøkt offentlighet «, og at publiseringen ikke var på et tidlig stadium av
saken. Avisen anfører videre at » [e]n dom er ingen privatsak, og Hartti Kristola ingen privatperson. »
Avisen innrømmer at bildebruken var en » glipp «. Dette beklages. Likevel hevdes det at dette ikke har betydning for et eventuelt brudd etter Vær Varsom?plakaten punkt 4.7, ettersom det ikke foreligger noen utilbørlig bruk av bildet. Det anføres at: » Det handler faktisk om den personen og den bilen som er avbildet. »
Klageren anfører i sammenheng med påstått brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.2, at Kristola gjentatte ganger hadde uttrykt at han ikke ønsket å kommentere saken overfor Rogalands Avis.
Vedrørende identifiseringsspørsmålet, etter Vær Varsom?plakaten punkt 4.7, påpeker klageren at avisen her burde tatt i betraktning at både Kristola og advokatfullmektig Grande uttrykkelig på forhånd hadde bedt om at Kristola ikke måtte bli «tilkjennegjort». Klageren fremhever likeledes at det her ikke er noen sammenheng mellom profileringen av Kristola og det han er dømt for.
Klageren anfører at vinklingen på fotografiet gjør at Kristola femstilles som en » bølle «, og at leserne av avisen får inntrykk av at Kristola selv har ringt avisen for å bli intervjuet og avfotografert. Med andre ord fastholdes påstanden om brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.10.
Rogalands Avis ber utvalget legge vekt på argumentene fra første tilsvar, og opprettholder sin påstand om at avisen her ikke har brutt god presseskikk.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Rogalands Avis, der en mann omtales og identifiseres med navn og bilde, etter å ha blitt dømt for råkjøring i forhørsretten. Klageren, bilføreren via advokat, mener avisen brøt god presseskikk da den identifiserte vedkommende, og mener identifiseringen ikke var påkrevd for å tilfredsstille allmennhetens informasjonskrav. Klageren hevder også at avisen uriktig har fremstilt avisoppslaget som et intervju med ham, og anfører at avisen har benyttet et arkivbilde uten å gjøre leserne oppmerksom på det, samt at sitatene som er tillagt ham, i hovedsak er hentet fra dommen.
Rogalands Avis viser til at klageren er en kjent og høyt profilert person i distriktet, og mener på den bakgrunn at det var et berettiget informasjonskrav å få vite hvem som var dømt. Avisen anfører at en dom ikke er en privatsak, og at klageren ikke er en «privatperson». Rogalands Avis avviser at klageren, som hadde en lengre samtale med journalisten, nektet å la seg intervjue, men beklager at bildet ikke var merket med «arkiv».
Rogalands Avis brakte onsdag 13.oktober 1999 en reportasje med førstesidetittelen » Hockey-Hartti råkjørte «, sammen med et lite bilde portrettbilde av den omtalte.
Bakgrunnen for oppslaget var at Hartti Kristola i Stavanger forhørsrett 08.10.1999 ble dømt for overtredelse av vegtrafikklovens bestemmelser om fartsoverskridelse.
Inne i avisen ble saken dekket over nesten en hel side, og her var overskriften: » Kristola dømt for råkjøring «. Avisoppslaget ble illustrert med et arkivbilde som dekket omtrent en tredjedel av siden, og som viste Kristola foran bilen sin.
Reportasjen ble innledet med følgende setning: » Med sin gedigne Mercedes 230 stasjonsvogn suste Hartti Kristola gjennom politiets laserkontroll i 128 kilometer i timen i en 80-sone. » Resten av reportasjen var i hovedsak skrevet i intervjuform, men journalisten siterte også enkelte steder deler av forhørsrettens avgjørelse. Oppslaget inneholdt opplysninger om hvor fartsoverskridelsen fant sted, straffen for denne og Kristolas reaksjon på rettsavgjørelsen. Til slutt hadde avisen laget en liten faktaramme med enkelte personopplysninger om Hartti Kristola.
Der ble det opplyst at Kristola er godt kjent i Stavanger på grunn av sitt store idrettsengasjement. Dette skyldes blant annet hans betydelige økonomiske hjelp til Stavanger?Viking Hockey. Til daglig er Kristola leder for et isoleringsfirma.
KLAGEN:
Klageren, advokatfullmektig Gro Berge i Advokatfirmaet Schjødt AS p.v.a. klient Hartti Kristola, hevder at reportasjen bryter med Vær Varsom-plakaten på flere punkter.
For det første vises det til brudd på VV?plakatens punkt 4.2, om feilaktig fremstilling av fakta og kommentar. Klageren mener at avisen uriktig har fremstilt avisoppslaget som et intervju. Det trekkes blant annet frem at avisen skrev: » forklarer Hartti Kristola overfor Rogalands Avis » . Klageren mener alle kommentarene er direkte gjengivelser av dommen, med unntak av øverste avsnitt i siste spalte. Oppslaget gir ifølge klager inntrykk av at Kristola villig ønsket å bli intervjuet, og dette » bidrar ytterligere til å stille ham i et ufordelaktig lys. Det ser ut som om han lar seg intervjue om en sak han egentlig ser på som svært uheldig og som han helst vil glemme.»
For det andre hevder klageren at avisoppslaget er et brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.7, om unødvendig identifisering. Dette begrunnes med at avisen ikke har » utvist den nødvendige varsomhet ved identifiseringen av Kristola. Ei heller kan en si at identifiseringen var påkrevd for å tilfredsstille allmennhetens informasjonskrav. (?) Oppslaget er utelukkende til skade for Kristola som privatperson og i egenskap av daglig leder. (?) PFU har videre sagt at momenter av betydning for om vedkommende bør identifiseres er strafferammen, samt karakteren av lovbruddet. Til dette er å bemerke at det gjelder en trafikkforseelse forbundet med en rekke formildende omstendigheter. »
For det tredje anfører klageren brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.10, om krenkende bildebruk. Klageren påpeker at: » Det nevnte bildet fokuserer på Kristola foran sin Mercedes, og er tatt i en helt annen sammenheng. Likevel har man unnlatt å fremheve at det dreier seg om et arkivbilde. Et slikt bilde gir et svært feil og uheldig inntrykk brukt i en slik forbindelse. Spesielt ille blir det når bildet sees i sammenheng med teksten. (?) Helhetsinntrykket oppfatter Kristola som meget krenkende(?).»
TILSVARSRUNDEN:
Rogalands Avis AS påstår at avisen ikke har brutt god presseskikk i denne saken, og hevder at avisoppslaget er en korrekt avveining mellom » pressens plikt til å informere og vår plikt til å ta hensyn til personvern. »
Vedrørende påstanden om brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.2, om feilaktig fremstilling av fakta og kommentar, mener Rogalands Avis at dette er en » grov og feilaktig påstand mot avisen (?). » Den trekker blant annet frem at selv om journalisten leste opp forhørsrettens avgjørelse til Kristola, så gjentok han selv opplysningene i samtalen med journalisten. » Dersom Kristola ikke ville prate med oss, hadde han neppe svart på disse spørsmålene» , anfører avisen.
Når det gjelder klagerens anmerkninger om brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.7, om unødvendig identifisering, hevder avisen at det hadde stor betydning for informasjons-verdien i denne saken at navnet ble offentliggjort og at leserne hadde et berettiget informasjonskrav i forhold til hvem som ble dømt. Avisen trekker frem som konkrete begrunnelser for sin identifisering at Kristola ikke er mindreårig, at han » er en person som til de grader har oppsøkt offentlighet «, og at publiseringen ikke var på et tidlig stadium av
saken. Avisen anfører videre at » [e]n dom er ingen privatsak, og Hartti Kristola ingen privatperson. »
Avisen innrømmer at bildebruken var en » glipp «. Dette beklages. Likevel hevdes det at dette ikke har betydning for et eventuelt brudd etter Vær Varsom?plakaten punkt 4.7, ettersom det ikke foreligger noen utilbørlig bruk av bildet. Det anføres at: » Det handler faktisk om den personen og den bilen som er avbildet. »
Klageren anfører i sammenheng med påstått brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.2, at Kristola gjentatte ganger hadde uttrykt at han ikke ønsket å kommentere saken overfor Rogalands Avis.
Vedrørende identifiseringsspørsmålet, etter Vær Varsom?plakaten punkt 4.7, påpeker klageren at avisen her burde tatt i betraktning at både Kristola og advokatfullmektig Grande uttrykkelig på forhånd hadde bedt om at Kristola ikke måtte bli «tilkjennegjort». Klageren fremhever likeledes at det her ikke er noen sammenheng mellom profileringen av Kristola og det han er dømt for.
Klageren anfører at vinklingen på fotografiet gjør at Kristola femstilles som en » bølle «, og at leserne av avisen får inntrykk av at Kristola selv har ringt avisen for å bli intervjuet og avfotografert. Med andre ord fastholdes påstanden om brudd på Vær Varsom?plakatens punkt 4.10.
Rogalands Avis ber utvalget legge vekt på argumentene fra første tilsvar, og opprettholder sin påstand om at avisen her ikke har brutt god presseskikk.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Rogalands Avis, der en mann omtales og identifiseres med navn og bilde, etter å ha blitt dømt for råkjøring i forhørsretten. Klageren, bilføreren via advokat, mener avisen brøt god presseskikk da den identifiserte vedkommende, og mener identifiseringen ikke var påkrevd for å tilfredsstille allmennhetens informasjonskrav. Klageren hevder også at avisen uriktig har fremstilt avisoppslaget som et intervju med ham, og anfører at avisen har benyttet et arkivbilde uten å gjøre leserne oppmerksom på det, samt at sitatene som er tillagt ham, i hovedsak er hentet fra dommen.
Rogalands Avis viser til at klageren er en kjent og høyt profilert person i distriktet, og mener på den bakgrunn at det var et berettiget informasjonskrav å få vite hvem som var dømt. Avisen anfører at en dom ikke er en privatsak, og at klageren ikke er en «privatperson». Rogalands Avis avviser at klageren, som hadde en lengre samtale med journalisten, nektet å la seg intervjue, men beklager at bildet ikke var merket med «arkiv».
Pressens Faglige Utvalg mener Rogalands Avis var i sin fulle rett til å omtale dommen fra forhørsretten, men konstaterer at klageren også i brevs form motsatte seg identifisering etter at han ble kontaktet av avisen.
Utvalget har tidligere uttalt at personer i betrodde offentlige eller private stillinger eller verv, må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er innblandet i straffbare forhold av betydning for utøvelsen av stillingen eller vervet. Selv om klageren er en kjent person i distriktet, foreligger det etter utvalgets mening ikke en slik grunn for identifisering i den påklagede artikkelen. Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav».
Etter utvalgets mening skaper avisen også, gjennom formuleringer og bildebruk, et feilaktig inntrykk av at klageren har stilt opp til intervju.
Rogalands Avis har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. januar 2000
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen