Norges Miljøvernforbund, v. Kurt Oddekalv mot Bergensavisen
Bergensavisen brakte mandag 19.juli 1999 et innlegg av spaltisten Erling Gjelsvik med tittelen «Køddekalvs utpressing» , på avisens leserbrev-og debattside. I innlegget kritiseres Kurt Oddekalv og hans miljøorganisasjon, Norges Miljøvernforbund (NMF).
Ifølge Gjelsvik sa Bergen kommune opp leieavtalen med NMFs «skraphandel» i 1997, og han skriver: «Fremfor å bøye seg for en helt udramatisk realitet, som forretningsdrivende møter hele tiden, haglet det med trusler og krav fra en tilsynelatende ubalansert Oddekalv. I Kurts forskrudde, selvrettferdige virkelighetsbilde fremsto behandlingen av bedriften hans som et overgrep på linje med å bygge ut Alta».
Gjelsvik «sperrer» derfor øynene opp når Oddekalvs Miljøvernforbund foræres et hus «til odel og eie» av kommunen, og samtidig dekker «flytteregningen hans på 200.000 kroner». » Terroriseringen fører frem. På vegne av oss skattebetalere belønner politikerne en pengegrisk bølle, som bevisst og systematisk misbruker miljøsaken til å mele sin egen kake, med en verdifull eiendom som faktisk tilhører fellesskapet».
Gjelsvik mener videre at enkelte forveksler støyen fra Oddekalv med en stor og viktig innsats for miljøet. «Under dekke av å være en idealistisk organisasjon prøver Miljøvernforbundet å bygge opp en forretningsvirksomhet som skal skumme fløten av
folks miljøbevissthet» .
I innlegget påpeker Gjelsvik videre at Oddekalv har gjort et levebrød av å «selge avlatsbrev til miljøsinker» som Hydro og Statoil. «Siste kjøper er Fremskrittspartiert, der de er så enkle i hodet at de tror de kan skaffe seg et miljøalibi ved å handle konsulenttjenester hos Kurt. Det sier alt om hvor møllspist troverdigheten hans er blitt i enhver seriøs sammenheng».
Etter Gjelsviks mening stinker «Fremskrittspartiets påfallende raushet overfor Oddekalv» til himmels. «Hva er den underliggende årsaken til generøsiteten? Hvilken begrunnelse kan Sortevik føre i marken, ved siden av at Oddekalvs visekorporal er bror av Frp-koryfeen Jan Simonsen?».
KLAGEN:
Klageren , Norsk Miljøvernforbund ved Kurt Oddekalv, reagerer på at Erling Gjelsvik i en årrekke har fått «spre mer eller mindre uetterrettelig sjikane og desinformasjon om NMF og dets leder Kurt Oddekalv (KO)» . Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, om å beskytte enkeltmennesker, og mener Bergensavisen har et ansvar for at » enkeltmennesker ikke lider unødvendig overlast. Et synspunkt som det omtalte er å betrakte som et verbalt overgrep overfor en organisasjon og en person som i første instans ikke har mulighet til å forsvare seg mot dette».
Klageren viser også til at Erling Gjelsvik har «direkte interesser i Kystkultursenteret som ble brukt som brekkstang for å kaste NMFs miljømarked ut av Sandviksbodene». Videre anføres det at det ikke er sant at NMF er blitt forært «en nyoppusset driftsbygning», og at dette går fram av «vilkårene fastsatt i avtalen».
I klagen pekes det også på at en rekke ord som «tilsynelatende ubalanserte», «Køddekalv», «forskrudde virkelighetsbilde», «terrorisering», «pengegrisk bølle», «plageånd», bryter med saklighetspunktet 4.1 i Vær Varsom-plakaten.
TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen mener at Oddekalv, som selv aktivt deltar i samfunnsdebatten , «må godta at han også selv møtes i åpen, offentlig debatt med skarpe argumenter og hard kritikk». Videre legger redaktøren til at det ikke er nødvendig å forsvare Gjelsviks meninger, bare hans rett til å gi uttrykk for «sine meninger om Kurt Oddekalv offentlig».
Bergensavisen forstår at Kurt Oddekalv misliker å bli kalt «Køddekalv», men mener at dette
er personkarakteristikker man må tåle i den offentlige debatten. Avisen mener at «for den som angripes med offentlige meningsytringer er det bare en fornuftig reaksjonsmåte. Det er å svare med argumenter, fakta og engasjement». Avisen legger til at eventuelle faktafeil vil bli beriktiget «viss Oddekalv kan dokumentere at det som ble skrevet 19. juli var galt».
Klageren anfører at det ikke kan forventes at «en personlighet som sistnevnte (Kurt Oddekalv, sekr. anm.) skal slippe unna kritikk», og legger til at «EG (Erling Gjelsvik) kan mene hva han vil om NMF og Oddekalv, og takhøyden bør være stor for formidling av disse også. Men det er viktig å ikke gå for langt, helst ikke over streken».
Klageren reagere også på at «vi må fremskaffe bevis for at vi ikke har mottatt penger fra Frp», og mener det er Bergensavisen «som har bevisbyrden i og med sine udokumenterte påstander».
Bergensavisen anfører i sitt siste tilsvar at Erling Gjelsvik er «en fri og uavhengig skribent som gir uttrykk for sine egne meninger på avisens leserbrev- og debattside. Han får honorar for sine leserinnlegg, i likhet med mange andre som legger betydelig arbeid i det de skriver». Bergensavisens redaktør påpeker at «det er forfeilet når Norges Miljøvernforbund i klagen og tilsvaret argumenterer som om Gjelsviks artikkel er uttrykk for avisens og mitt syn».
Det pekes på at Oddekalv har krav på å få imøtegå det han mener er faktafeil i Gjelsviks artikkel, men at han ikke har gjort krav på denne retten. Etter Bergensavisens mening er klagen en anklage mot BA «for at vi ikke har grepet inn mot Erling Gjelsviks ytrings-frihet. Kan det være behov for et langt svar på en slik klage?».
Bergensavisens redaktør kom, etter sitt siste tilsvar, med en korrigering . «Det ble gitt en feil opplysning i mitt tilsvar til Norges Miljøvernforbund. Så vidt jeg har klart å finne ut, har vi hatt på trykk to svar på Erling Gjelsviks innlegg «Køddekalv».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en innsendt kommentarartikkel i Bergensavisen under vignetten «Synspunkt», der spaltisten Erling Gjelsvik kritiserer Norsk Miljøvernforbund (NMF) og dets leder Kurt Oddekalv. Klageren, Miljøvernforbundet, mener innlegget inneholder uetterrettelig sjikane og desinformasjon om NMF og Kurt Oddekalv. Klageren anfører at omtalen er å betrakte som et verbalt overgrep overfor organisasjonen og lederen, og legger til at det ikke er sant at NMF er blitt forært en nyoppusset driftsbygning «til odel og eie».
Bergensavisen påpeker at Erling Gjelsvik er en fri og uavhengig skribent som gir uttrykk for sine egne meninger på avisens leserbrev- og debattside. Avisen anser at Oddekalv, som selv aktivt deltar i samfunnsdebatten, må godta skarpe argumenter og hard kritikk. Bergens-avisen ser det ikke som nødvendig å forsvare spaltistens meninger, bare hans rett til å gi uttrykk for disse offentlig, og legger til at klageren har fått komme til orde med motinnlegg.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at det må kunne anvendes et kraftigere språk og mer tilspissede formuleringer i kommentarer og debattinnlegg enn hva som er vanlig i andre journalistiske sammenhenger.
Selv om utvalget på generelt grunnlag vil advare mot sterke, konkrete og udokumenterbare beskyldninger også på kommentarplass, mener utvalget at den innklagede artikkelen må tillates innenfor de vide rammer den offentlige debatt må ha. Utvalget legger her særlig vekt på artikkelens harselerende og ironiserende form. Utvalget legger også til grunn at så vel Norges Miljøvernforbund som dets leder senere har hatt tilsvar på trykk.
Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk
Oslo, 16. desember 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Helen Bjørnøy, Grete Faremo