A/S Freia, v. informasjonskonsulent Irene Gulbransen mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv brakte mandag 20. september 1999 en nyhetsreportasje om at » Freia kan få ny eier «. I en kort henvisningstekst på førstesiden, under tittelen » Lei av sjokolade «, het det:
» Tobakk- og næringsmiddelgiganten Philip Morris vurderer å kvitte seg med sjokolade-divisjonen. Freia Marabou er endel av denne divisjonen , og de ansatte i Norge går en usikker tid i møte. »
Av reportasjen inne i avisen framgikk det dessuten at «Syv år etter det kontroversielle oppkjøpet har den amerikanske tobakks- og næringsmiddelgiganten, kjent for sine Marlboro-sigaretter, gått lei av sjokolade. Philip Morris er innstilt på å kvitte seg med hele den enorme søtsakdivisjonen, Jacob Suchard, som blant annet inkluderer Freia Marabou.» Og i et avsnitt het det dessuten:
» – Philip Morris er ikke interessert i å være i bransjer hvor potensialet for å øke marginene ikke er tilstede, sier en New York-basert analytiker til The Sunday Telegraph .»
Ifølge artikkelen regnes det britiske sjokolade- og drikkevarekonsernet Cadbury Schweppes som «en av favorittene til å overta Jacob Suchard». Dagens Næringsliv viser også til at «Antall arbeidsplasser i Norge er betydelig redusert i årenes løp og den opprinnelige ledelsen er forlengst skiftet ut.»
Dagen etter, tirsdag 21. september , fulgte avisen opp saken. Under tittelen » Vil ikke selge Freia «, het det i ingressen:
» Freia-sjef Mikael Aru tilbakeviser ryktene om at Philip Morris skal kvitte seg med sjokoladedivisjonen Jacob Suchard, og dermed også Freia. Nærings- og handels-departementet kan bli hjelpeløse tilskuere ved et eventuelt salg .»
Det framgikk videre at Freia-sjefen tidlig dagen før hadde ringt Nærings- og handels-departementet «for å tilbakevise spekulasjonene om at Freia kunne få ny eier. Deretter gikk han runden med tillitsvalgte og ansatte i Freia.» Og Freia-sjef Mikael Aru, som også er avbildet, uttaler bl.a.:
» – Vi ser dette som rene spekulasjoner. I forrige måned skrev The Sunday Telegraph at Jacob Suchard ville kjøpe Cadbury, det motsatte av hva som ble skrevet i helgen. Bransjen er preget av mye bevegelser og rykter, sier Aru .»
KLAGEN:
Klager er A/S Freia, ved senior informasjonskonsulent Irene Gulbransen, som mener avisen har brutt god presseskikk på flere punkter. Det vises først til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger. » Kilden oppgis å være en ? New York-basert analytiker ? og dennes kommentarer i den engelske avisen The Sunday Telegraph. Dette er den eneste kilden som oppgis .» (Kopi av artikkel vedlagt).
Og klageren fortsetter:
«Mulighetene for eierskifter, lønnsomhet, ekspansjonsmuligheter og nedleggelser i vår bransje blir kontinuerlig vurdert av et utall analytikere og børsmiljøer verden over. Med slike interesser som anonym, annengenerasjons- og eneste kilde mener vi det ikke er god presseskikk å publisere den type artikkel Dagens Næringsliv gjør. Vi synes heller ikke det er rimelig å bruke The Sunday Telegraphs etterrettelighet som grunnlag for egne redaksjonelle vurderinger om forhold som angår A/S Freia direkte .»
Klageren viser videre til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om rett til samtidig imøtegåelse, og anfører: » Dagens Næringsliv kontaktet hverken Freia eller Freias eiere før publisering . Freia har døgnbemannet telefonvakt med direkte videreformidling til fungerende talsperson i medeiesaker. Vi ville selvfølgelig stått til Dagens Næringslivs disposisjon i denne sammenheng.»
I tillegg mener klageren at avisen har brutt VV-plakatens punkt 4.15, der det bl.a. heter: » Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk .» Klageren sikter her til den oppfølgende artikkelen 21. september, der Freia-direktøren tilbakeviser «spekulasjonene» fra dagen før. Ifølge klageren kom intervjuet med direktøren i stand «på initiativ fra Freia selv, og hun skriver:
» Imidlertid utstyrer Dagens Næringsliv artikkelen med den dobbeltbunnede overskriften ? Vil ikke selge Freia ?, rett over bildet av Freias adm. dir. Overskriften i tilsvarsartikkelen gir demed fortsatt det inntrykk at Freia i realiteten skal selges, men at adm. dir. ikke vil at dette skal skje. »
Likeledes mener klageren at ingressen også viderefører spekulasjonene, ved å hevde at » Nærings- og handelsdepartementet kan bli hjelpeløse tilskuere til et eventuelt salg .» » Dagens Næringsliv opprettholder dermed usikkerheten rundt de faktiske forhold og trekker intervjuobjektets uttalelser i tvil ved hjelp av polemiske grep .»
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv anfører at den siterte artikkelen i The Sunday Telegraph 19. september var å anse som «en stor internasjonal næringslivsnyhet, og blir naturligvis ikke mindre interessant av at norske Freia er en del av selskapet som omtales.» «I en slik sammenheng regner vi Sunday Telegraph, en velrenommert britisk kvalitetsavis, som en troverdig kilde. (…) Av konkurransehensyn ville det etter vår oppfatning vært uforsvarlig å vente med saken. Vi fant det forsvarlig å vente med å innhente kommentar fra Freia til dagen etter, idet ingen blir angrepet eller utsatt for sterke beskyldninger i artikkelen .»
Videre gjør DN oppmerksom på at redaksjonen selv, på morgenmøte 20. september, «besluttet å følge opp saken med kommentarer fra Freia A/S og Nærings- og Handelsdepartementet.» » At det resulterende intervju med Freias administrerende direktør kom i stand på initiativ fra Freia selv, er derfor en sannhet med betydelige modifikasjoner . Dog skal det anføres at Freias informasjonsavdeling var hjelpsom med å arrangere intervjuet, og at senior informasjonskonsulent Irene Gulbransen tok kontakt med oss før vi tok kontakt med Freia.»
For øvrig stiller avisen seg «helt uforstående til» at tittelen » Vil ikke selge Freia » skulle være dobbeltbunnet eller polemisk. «At flere sekvenser i en artikkel hentes opp i ingressen er et helt normalt journalistisk grep. Når det i siste del av ingressen heter at ? Nærings- og handelsdepartementet kan bli hjelpeløse tilskuere ved eventuelt salg ? er dette gjort for at ingressen skal gi en presentasjon av hele artikkelens innhold, ikke bare den delen som er intervju med Freia-sjefen.»
Til slutt i tilsvaret heter det: «Etter at intervjuet med Freias administrerende sto på trykk 21. september har vi ikke hørt mer før historien dukker opp som PFU-sak. Freias folk har for eksempel ikke kontaktet avisen med krav om å trykke innlegg e.l. »
Klageren konstaterer at DN regner Sunday Telegraph som en troverdig kilde, men mener dette ikke kan frita avisen fra «å gjøre selvstendige redaksjonelle vurderinger, sjekke fakta og overholde samtidig tilsvarsrett i de sakene Dagens Næringsliv velger å presentere om Freia i Norge. Spesielt i dette tilfellet, hvor den anonyme originalkildens motiver for å oppgi uriktige opplysninger er umulig å gjennomskue for leserne og antagelig også for redaksjonen i Dagens Næringsliv .»
Når det gjelder avisens motiver for å bringe reportasjen, uten å kontakte Freia, tror klageren at «opplysninger fra oss eller våre eiere, som entydig ville avvist disse spekulasjonene, ville gitt saken en annen redaksjonell prioritering. Tanken ligger snublende nær at slike vurderinger også preget den redaksjonelle prosessen i Dagens Næringsliv søndag 19. september 1999 «.
Om den oppfølgende artikkelen 21. september skriver klageren dessuten: «Kritikken går på at Dagens Næringsliv her, sammen med overskriften ønsker å videreføre spekulasjonene, og ikke tilbakevise dem slik vårt klare og entydige budskap var. At dette er løftet opp i ingressen oppleves kun som en forsterking av denne ambisjonen.
For øvrig heter det i tilsvaret:
«Vi vet ikke hvilken nærkontakt Dagens Næringsliv har med sine lesere, men på Freia merker vi godt den usikkerhet dette oppslaget har skapt hos våre ansatte og forretningsforbindelser. Dagens Næringsliv har ingen grunn til å undervurdere sin gjennomslagskraft, spesielt i forhold til budskap de formidler gjennom sin presentasjons-journalistikk.»
Avisen ønsker ikke å kommentere klagerens «diverse teorier og ?s nublende nære tanker ? om de redaksjonelle prosesser i Dagens Næringsliv.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Dagens Næringsliv, med tittelen «Freia kan få ny eier». Freia mener avisen har brutt god presseskikk på flere punkter, og viser spesielt til manglende kildekritikk, idet artikkelen bygger på en anonym «New York-basert analytiker» og dennes kommentarer i den britiske avisen The Sunday Telegraph. Klageren påpeker videre at hverken Freia eller Freias eiere ble kontaktet forut for artikkelen. I klagen inngår også at en oppfølgende artikkel dagen etter, der Freias direktør tilbakeviser ryktene om eierskifte, er gitt en presentasjon som ikke ivaretar tilsvarsretten.
Dagens Næringsliv anfører at den siterte artikkelen i Sunday Telegraph var å anse som en stor internasjonal næringslivsnyhet, og at den velrenommerte britiske avisen måtte regnes som en troverdig kilde. Av konkurransehensyn ville det, etter Dagens Næringslivs oppfatning, vært uforsvarlig å vente med saken. Avisen fant det akseptabelt å vente til dagen etter med å innhente kommentar fra Freia, siden ingen ble angrepet eller utsatt for sterke beskyldninger i artikkelen. For øvrig stiller Dagens Næringsliv seg fullstendig uforstående til klagerens reaksjon på avisens oppfølgning dagen etter.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke se at den oppfølgende artikkelen, dagen etter det påklagede oppslaget, bryter med presseetiske normer, siden Freias direktør til fulle kommer til orde med sin tilbakevisning av påstandene fra Sunday Telegraph?s kilde. I tillegg konstaterer utvalget at klageren senere ikke har bedt om å få et eget motinnlegg på trykk.
Når det gjelder den første artikkelen, viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.»
Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.» I den første påklagede artikkelen har ingressen fått en konstaterende form, som det ikke er dekning for. Utvalget finner det uakseptabelt at avisen, uten egne undersøkelser, valgte å bringe det påklagede oppslaget i den form det fikk.
På dette punkt har Dagens Næringsliv brutt god presseskikk.
Oslo, 16. desember 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Helen Bjørnøy, Grete Faremo