NN mot Adresseavisen
Adresseavisen brakte i perioden 15. august 1998 til 1. juni 1999 i alt syv avisoppslag om en rettssak vedrørende en politibetjents utførelse av en påtenkt kontroll av bil og fører. Betjenten var tiltalt for forseelse etter straffelovens bestemmelser om utilbørlig opptreden i offentlig tjeneste. Oppslagene ble publisert samtidig som saken verserte både for by-, lagmanns- og Høyesterett. Politibetjenten var anonymisert i alle avisoppslagene.
Reportasjene 15.08.98 og 25.11.98 ble publisert like før saken skulle opp i byretten. Det første oppslaget fokuserte på at dette var den eneste av vel 30 anmeldelser til SEFO som hadde endt med straffereaksjon mot politiet. Det neste omhandlet fornærmedes historie av saken. Politibetjenten fikk her anledning til å kommentere forholdet, men valgte imidlertid å forholde seg taus før rettsbehandlingen. Det gikk frem av reportasjen at hans advokat informerte avisen om at tiltalte nektet å vedta forelegget.
Reportasjen 02.12.98 omhandlet rettsforhandlingene i byretten dagen før. Her ble begge parters rettsforklaringer beskrevet. Politimesteren vitnet for retten, og også hans forklaring kom frem i oppslaget. Han nektet imidlertid å kommentere saken ytterligere til avisen. Det gikk frem av reportasjen at ett av de spørsmålene han nektet å besvare, var om politibetjenten kunne miste jobben om han skulle bli dømt for maktmisbruk.
Byretten frifant enstemmig tiltalte 02.12.98 .
På lederplass i avisen 05.12.98 ble premissene i byrettsdommen vurdert. Avisen uttrykte at den ikke aksepterte den frifinnende avgjørelsen, og begrunnet dette med at politiet ikke kan oppføre seg som de rene » cowboyer «. Deler av uttalelsene i dommen ble sitert. Avisen oppfordret statsadvokaten til å anke saken. I reportasjen inne i avisen gikk det frem at førstestatsadvokaten » Vurderer anke mot frifunnet politimann «.
18.12.98 skrev avisen at førstestatsadvokaten hadde anket saken til lagmannsretten. Her gikk det også frem at politimesteren flere ganger hadde avvist at det skulle være noen ukultur ved hans politidistrikt.
Ved lagmannsrettens dom av 16.02.99 ble politibetjenten under dissens domfelt til en bot på 3.000 kroner.
20.02.99 brakte avisen en reportasje om lagmannsrettens domfellelsen. Advokaten til politibetjenten uttalte til avisen i denne sammenheng at de ville anke saken til Høyesterett. Deler av domspremissene ble også her sitert.
25.05.99 opphevet Høyesterett enstemmig avgjørelsene fra by ? og lagmannsretten, fordi det etter domsgrunnene ikke var klart hvordan politibetjenten hadde oppfattet de faktiske forhold. Forsettkravet etter den konkrete straffebestemmelsen var med andre ord ikke tilstede.
I notisform 01.07.99 skrev avisen at Høyesterett hadde opphevet de tidligere dommene mot politibetjenten.
KLAGEN:
Klageren hevder at Adresseavisen har brutt flere presseetiske normer i denne saken. Generelt mener han oppslagene ikke var saklige og klart bar preg av ensidig fremstilling av fakta.
For det første mener han at avisen flere ganger har brutt Vær Varsom-plakaten punkt 4.13 om retting av feil, fordi oppslagene gikk lenger enn det var dekning for. Han viser i denne sammenheng til at avisen har fremstilt ham » som den reneste voldsforbryter «, for eksempel med overskriftene 15.08.98: » Politimann nekter bot etter voldelig arrestasjon «, 02.12.98:» Politimann voldstiltalt » og 20.02.99: » Politi dømt for maktmisbruk «. Klageren mener at begrepet » voldsovertredelse» etter juridisk terminologi er å anse som forbrytelse, og derfor ikke kan anvendes i sammenheng med forseelsen han var tiltalt for.
For det annet påpeker han brudd på Vær Varsom-plakaten punkt 4.5, fordi han mener avisen har forhåndsprosedert saken, og opptrådt » som selvoppnevnt rådgiver for statsadvokaten .» Klageren mener det også er forhåndsprosedering å stille spørsmål om ansettelsesforholdet før det foreligger en rettskraftig dom. I tilknytning til Vær Varsom-plakaten punkt 4.5 påpeker også klageren at lengden og innholdet i notisen 01.06.99 om Høyesteretts opphevelse av de tidligere avgjørelsene, ikke stod i forhold til de tidligere reportasjene i saken.
TILSVARSRUNDEN:
Adresseavisen mener de ikke har brutt Vær Varsom-plakaten punkt 4.13, og trekker frem at de innklagede oppslagene bygger på de anklager som lå til grunn for saken. Avisen viser også til at klageren en rekke ganger har fått anledning til å kommentere saken eller legge frem opplysninger som kunne ha betydning for fremstillingen av forholdet. Etter avisens oppfatning var likeledes presentasjonsformen nøktern og saklig. Vedrørende begrepet » voldsovertredelse «, påpeker avisen at retten benyttet uttrykkene » uberettiget bruk av fysisk makt «. Likeledes legger avisen til at slike begreper for folk flest betraktes som » politivold «.
Avisen hevder at den heller ikke har brutt Vær Varsom-plakaten punkt 4.5, og viser til at det ikke er uvanlig at aviser på lederplass vurderer premissene for en dom. Det presiseres at det ikke har vært gjort forsøk på å påvirke retten med lederartikkelen, men at avisen har forbeholdt seg retten til å ta stilling til dommens innhold. Spørsmålet om klagerens ansettelsesforhold ble, ifølge avisen, stilt av interesse for å klarlegge hvorvidt politiet selv vurderte tjenestemannens ansettelsesforhold. Adresseavisen mener også at Høyesteretts opphevelse av de tidligere rettsavgjørelsene, ikke ga grunnlag for særlig bred avisomtale.
Klageren innrømmer at avisens vinkling av saken skyldtes hans manglende vilje til samarbeid med avisen, men han fant det » dumt å kommentere en sak der [han] er under etterforskning. » » Å be om et intervju «i kjølvannet» av saken, oppfatter [han] som direkte frekt.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder syv avisoppslag i Adresseavisen om en rettssak der en anonymisert politibetjent var tiltalt for forseelse etter straffelovens bestemmelser om utilbørlig opptreden i offentlig tjeneste. Avisoppslagene ble publisert samtidig som saken verserte for domstolen. Politibetjenten ble frifunnet i byretten, dømt i lagmannsretten, mens Høyesterett på grunn av uklare domsgrunner opphevet de tidligere rettsavgjørelsene. Klageren, den omtalte politibetjenten, mener oppslagene generelt sett ikke var saklige og klart bar preg av ensidig fremstilling av saken. Han påstår at avisen ga feilaktige opplysninger, og viser blant annet til bruken av begrepene «voldelig arrestasjon» og «maktmisbruk». Videre mener klageren at avisen forhåndsprosederte forholdet ved på lederplass å oppfordre statsadvokaten til å anke byrettens avgjørelse. Han påpeker til slutt at lengden og innholdet i avisens sluttnotis om Høyesteretts opphevelse av de tidligere rettsavgjørelser, ikke sto i forhold til de tidligere reportasjene i saken.
Adresseavisen mener publiseringen var nøktern og saklig, og trekker frem at de innklagede oppslagene bygget på de anklager som lå til grunn for saken. Det presiseres likeledes at avisen på lederplass kun forbeholdt seg retten til å ta stilling til dommens innhold. Adresseavisen anfører at Høyesteretts opphevelse av de tidligere rettsavgjørelsene, ikke ga grunnlag for særlig bred avisomtale.
Pressens Faglige Utvalg mener Adresseavisen var i sin fulle rett til å sette søkelyset på den aktuelle rettssaken. Utvalget finner avisens begrepsbruk i tråd med de anklager som lå til grunn for tiltalen, og mener derfor den ikke har gått lengre enn det var dekning for.
Utvalget vil på generelt grunnlag vise til Vær Varsom-plakaten punkt 4.5, der det blant annet heter: «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasjer. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom.» Imidlertid mener utvalget at det ikke var presseetisk uakseptabelt av Adresseavisen på lederplass å vurdere og ta stilling til premissene i byrettsavgjørelsen. At avisen benyttet enkelte tilspissede formuleringer, må etter utvalgets mening tillates innenfor de vide rammer den offentlige debatt må ha. Utvalget finner det heller ikke sannsynliggjort at avisens øvrige reportasjer bar preg av forhåndsprosedering, og viser til at klageren en rekke ganger har avstått fra å kommentere saken.
Vær Varsom-plakaten punkt 4.5 avslutter med følgende setning: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.» Avisens lille notis om Høyesteretts opphevelse av de tidligere rettsavgjørelsene inneholdt ingen henvisninger til hvorfor retten kom frem til denne kjennelsen. Sett på bakgrunn av at avisen forut for denne avgjørelsen ofret saken stor oppmerksomhet, anser utvalget at omtalen av Høyesteretts avgjørelse ikke sto i forhold til de tidligere reportasjene.
På dette punkt har Adresseavisen opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 25. januar 2000
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen